2.2 Den amerikanske revolusjonen

Trass mot et imperium

I 1776 gjorde 13 britiske kolonier i Nord-Amerika noe som sjokkerte verden: de erklærte seg uavhengige fra det mektige britiske imperiet. Kolonistene mente de hadde rett til å styre seg selv -- en idé de hadde hentet rett fra opplysningstidens filosofer.

Dette ble den første vellykkede frigjøringskrigen mot en kolonimakt i moderne tid, og den skapte verdens første moderne demokratiske republikk. Det som skjedde i Amerika, ble en gnist som tente revolusjoner over hele verden -- også den franske bare noen år senere. Men historien rommer også en motsetning: idealene om frihet gjaldt ikke alle som levde i det nye landet.

Skatter uten en stemme

Langs østkysten av Nord-Amerika hadde britene grunnlagt 13 kolonier på 1600- og 1700-tallet. Kolonistene var stort sett briter som hadde reist over for religiøs frihet, økonomiske muligheter eller eventyr. Koloniene hadde egne folkevalgte forsamlinger for lokale saker, men kongen og parlamentet i London hadde den overordnede makten. Lenge fungerte dette greit, fordi britene lot koloniene styre seg selv i stor grad.

Så kom konflikten. Etter Sjuårskrigen (1756--1763) satt Storbritannia med stor krigsgjeld, og parlamentet bestemte at kolonistene skulle betale mer skatt. Stempelavgiften la skatt på alle trykte dokumenter, Townshend-avgiftene på glass, bly, maling og te, og en egen teavgift kom i 1773. Det provoserende var ikke bare skattene, men at kolonistene måtte betale dem uten å ha representanter i parlamentet i London. Slagordet deres ble derfor: "No taxation without representation" -- ingen skatt uten representasjon.

Sinnet kokte over i 1773. I protest mot teavgiften klatret kolonister om bord på britiske skip i Boston havn -- forkledd som urfolk -- og kastet 342 kasser med te i sjøen. Hendelsen kalles Boston Tea Party. Storbritannia svarte med strenge straffetiltak, som bare gjorde kolonistene enda sintere. Samtidig ga opplysningsfilosofene opprøret et intellektuelt grunnlag: Lockes ideer om naturlige rettigheter, Rousseaus tanker om folkestyre, og Thomas Paines pamflett "Common Sense" som åpent argumenterte for uavhengighet.

En erklæring og en krig

Den 4. juli 1776 vedtok den andre Kontinentalkongressen Uavhengighetserklæringen, forfattet av Thomas Jefferson. Den inneholder en av historiens mest berømte setninger: at "alle mennesker er skapt like" og utstyrt med "visse umistelige rettigheter, blant dem retten til liv, frihet og streben etter lykke." For første gang slo et offisielt dokument fast at alle mennesker har naturlige rettigheter, og at regjeringens makt kommer fra folkets samtykke. Men ordene "alle mennesker" betød i praksis frie, hvite menn -- slaver, kvinner og urfolk ble ikke inkludert. Denne motsetningen mellom ideal og virkelighet har preget USA helt fram til i dag.

Erklæringen var ord; krigen var virkelighet. Uavhengighetskrigen varte fra 1775 til 1783 og var lang og hard. Kolonistene kjempet på hjemmebane, kjente terrenget og hadde sterk motivasjon og en dyktig leder i George Washington. Britene hadde verdens mektigste hær og marine, profesjonelle soldater og store økonomiske ressurser. Vendepunktet kom ved slaget ved Saratoga i 1777, som overbeviste Frankrike om å støtte kolonistene militært. Den franske støtten ble avgjørende. Til slutt overga britene seg ved Yorktown i 1781, og freden ble formelt inngått med Paris-traktaten i 1783.

En grunnlov for ettertiden

Da krigen var vunnet, sto de 13 statene overfor en ny utfordring: hvordan skulle de styre seg selv sammen? Resultatet ble USAs grunnlov fra 1787 -- verdens eldste nasjonale grunnlov som fortsatt er i bruk. Den var bygd direkte på opplysningstidens ideer.

Fra Montesquieu kom maktfordelingen: Kongressen vedtar lover, presidenten utøver dem, og domstolene dømmer. Fra tanken om folkesuverenitet kom de berømte åpningsordene "We the People" -- makten kommer fra folket. Et system av checks and balances lot de tre maktene kontrollere hverandre, slik at ingen kunne ta over alene. I 1791 kom Bill of Rights, ti tillegg som sikret ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet og andre rettigheter.

Grunnloven var progressiv for sin tid, men hadde store begrensninger. Slaveriet ble ikke avskaffet. Bare hvite menn med eiendom hadde stemmerett. Urfolk ble ikke anerkjent som borgere. Likevel viste den amerikanske revolusjonen verden at opplysningstidens ideer kunne omsettes til et faktisk styresett -- og den inspirerte frihetskamper over hele kloden i tiårene som fulgte.

Oppsummering

De 13 britiske koloniene gjorde opprør mot skatter de måtte betale uten å være representert i parlamentet. Boston Tea Party og slagordet "No taxation without representation" ble symboler på motstanden. Uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776 bygde på Lockes ideer om naturlige rettigheter.

Krigen varte fra 1775 til 1783 og ble vunnet med avgjørende fransk støtte. Etterpå innførte USAs grunnlov av 1787 maktfordeling, folkesuverenitet og borgerrettigheter. Men idealene om frihet gjaldt i praksis bare hvite menn -- slaveriet fortsatte. Den amerikanske revolusjonen viste likevel at opplysningstidens ideer kunne bli virkelighet, og inspirerte frihetskamper over hele verden.