4.8 Forvitring, erosjon og avsetning

Forvitring, erosjon og avsetjing

Medan platetektonikken byggjer opp fjell og landformer, jobbar andre krefter med å bryte dei ned att. Forvitring, erosjon og avsetjing er tre samanhengjande prosessar som formar landskapet rundt oss kvar einaste dag.

Fjordane i Vestland, U-dalane i Jotunheimen, sandstrendene på Jæren og moreneryggane i Østfold - alle er resultat av desse prosessane over tusenvis og millionar av år. For å forstå det norske landskapet må vi forstå korleis naturen bryt ned, flyttar og legg frå seg stein og jord.

Mekanisk forvitring

Mekanisk forvitring (òg kalla fysisk forvitring) er når bergartar blir brotne ned i mindre bitar utan at den kjemiske samansetjinga endrar seg. Det er som å knuse ein sukkerbit - du har framleis sukker, berre i mindre bitar.

Frostforvitring (frostsprenging)

Dette er den viktigaste typen mekanisk forvitring i Noreg. Vatn trengjer inn i sprekker i berget. Når vatnet frys, utvidar det seg med ca. 9 %. Isen pressar sprekken opnare. Når isen smeltar og vatnet frys att, blir sprekken utvida litt til. Over tid blir berget brote i stykke.

Frostforvitring er mest effektiv der:
- Temperaturen vekslar mykje rundt frysepunktet (0 grader)
- Det er nok fukt
- Berget har sprekker der vatn kan trengje inn

I norske fjell ser vi resultatet som urer (steinrøyser) ved foten av bratte fjellsider.

Temperaturforvitring

I ørkenområde kan stor skilnad mellom dag- og nattetemperatur få bergartane til å utvide seg og trekkje seg saman gjentekne gonger. Over tid kan dette få berget til å flasse av i lag (eksfoliasjon) eller sprekke opp. I Noreg er dette mindre viktig enn frostforvitring.

Rotsprenging

Planterøter som veks inn i sprekker i berget, kan over tid utvide sprekken og bryte opp berget. Sjølv små tre kan utøve enorm kraft etter kvart som røtene veks.

Trykkavlasting

Når tunge isbrear smeltar bort, blir vekta fjerna frå berggrunnen under. Berget utvidar seg oppover og kan sprekke opp i horisontale lag. Dette er vanleg i område som var dekte av is under istida.

Kjemisk forvitring

Kjemisk forvitring er når den kjemiske samansetjinga til bergartane endrar seg gjennom reaksjonar med vatn, oksygen eller syrer. Mineral blir brotne ned og omdanna til nye, svakare stoff.

Oppløysing

Nokre bergartar blir løyste opp av vatn. Kalkstein er spesielt utsett: Regnvatn som inneheld karbondioksid (CO2) frå lufta, dannar ei svak syre som løyser opp kalksteinen. Over tid kan dette danne holer, grotter og underjordiske elvesystem - såkalla karstlandskap.

Oksidasjon

Jern i bergartane reagerer med oksygen og vatn og dannar rust (jernoksid). Du har sikkert sett raudbrune flekker på steinar - det er oksidasjon. Rusten er svakare enn det opphavlege mineralet, så berget smuldrar lettare.

Hydrolyse

Vatn reagerer med mineral (spesielt feltspat, som finst i granitt) og bryt dei ned til leirmineral. Granittoverflater som blir utsette for hydrolyse over lang tid, blir porøse og forvitrar.

Kjemisk forvitring i Noreg

Kjemisk forvitring går raskare i varmt og fuktig klima. I Noreg er kjemisk forvitring mindre dominerande enn mekanisk, men ho bidreg likevel, spesielt i kystområde med mykje nedbør. Marmor (omdanna kalkstein) i norske fjell kan vise tydelege spor av kjemisk forvitring.

Erosjon

Erosjon er prosessen der forvitra materiale blir transportert bort frå der det oppstod. Dei tre viktigaste erosjonsagentane er vatn, is og vind.

Erosjonen til vatnet

Rennande vatn er den viktigaste erosjonsagenten globalt. Elvar grev seg ned i landskapet og fraktar med seg stein, grus, sand og leire.

Erosjonen til elvar skjer på tre måtar:
- Hydraulisk kraft - Rørsla til vatnet riv laus partiklar
- Abrasjon - Stein og grus i vatnet slip mot botnen og sidene (som sandpapir)
- Korrosjon - Vatnet løyser opp mineral kjemisk

Elvar formar V-dalar med bratte sider. Jo meir vatn og jo brattare terrenget er, desto sterkare er erosjonen.

Erosjonen til isen (breerosjonen)

Isbrear er enormt kraftige erosjonsagentar. Ein isbre er ein stor masse av is som rører seg sakte nedover under si eiga vekt. Han skrapar, slip og plukkar med seg bergartar frå underlaget.

Breerosjonen skaper:
- U-dalar - Breie, flate dalbotnar med bratte sider (til skilnad frå V-dalar)
- Fjordar - U-dalar som er fylte med sjøvatn
- Botnar - Skålforma fordjupingar i fjellsida der ein bre har grave
- Egger og tindar - Skarpe fjelltoppar mellom to botnar
- Skuringsstriper - Riper i berget etter steinar som blei dregne med av breen

Erosjonen til vinden

I tørre område med lite vegetasjon kan vinden blåse bort lause partiklar (sandstorm) og slipe bergartar med sandkorn. I Noreg er vinderosjon viktig langs kysten og i fjellet over tregrensa, men langt mindre dominerande enn vatn- og breerosjonen.

Avsetjing

Når krafta som transporterer materialet (vatnet, isen, vinden) minkar, blir materialet lagt frå seg. Dette blir kalla avsetjing eller sedimentasjon.

Elveavsetjingar

Når ei elv bremsar ned - til dømes der ho flatar ut, møter ein innsjø eller renn ut i havet - legg ho frå seg materialet. Det tyngste (steinar, grus) blir lagt av først, det lettaste (sand, leire) sist.

Vanlege elveavsetjingar:
- Delta - Vifteforma avsetjing der ei elv møter havet eller ein innsjø (t.d. Nildeltaet)
- Elveslette - Flat mark langs elva, danna av gjentekne flaumar
- Meandersvingar - Elva svingar fram og tilbake over sletta og legg av materiale på innsida av svingane

Breavsetjingar

Isbrear legg frå seg alt materiale dei har med seg når dei smeltar. Materialet er usortert - alt frå store steinblokker til fin leire blanda saman.

Vanlege breavsetjingar:
- Morenar - Haugar og ryggar av usortert materiale avsett av breen. Endemorenar markerer der breen stoppa.
- Raet - Ein enorm endemorenerygg som strekkjer seg gjennom Østfold, Vestfold og vidare sørvestover i Noreg. Han blei avsett av isen under slutten av den siste istida, for ca. 10 000-12 000 år sidan.
- Drumlin - Straumlinjeforma haugar av morenemateriale

Vindavsetjingar

- Sanddyner - Haugar av sand avsett av vinden, vanleg langs kysten
- Løss - Finkorna vindavsetjingar som kan danne fruktbar jord

Norske landformer

Det norske landskapet er eit resultat av millionar av år med forvitring og erosjon, der spesielt istidene har sett sitt preg.

Fjordar

Noreg er kjent for fjordane sine, og desse er kanskje dei mest imponerande eksempla i verda på krafta i breerosjonen. Fjordane er djupe U-dalar som blei grovne ut av isbrear og sidan fylte med sjøvatn då isen smelta.

Sognefjorden er den lengste fjorden i Noreg (204 km) og ein av dei djupaste i verda (1308 m). Geirangerfjorden og Nærøyfjorden er på UNESCOs verdsarvliste.

U-dalar

I innlandet er det mange spektakulære U-dalar der isbreane grov seg gjennom fjella. Romsdalen, Gudbrandsdalen og Ottadalen er eksempel. Den flate dalbotnen og dei bratte sidene er typiske kjenneteikn.

Morenar

Raet er den mest kjende morenen i Noreg - ein samanhengjande rygg av stein og grus som blei avsett ved breens front under siste istid. Mange byar og tettstader i Østfold og Vestfold er bygde på Raet, fordi det gav godt drenert, dyrkbar jord.

Strandflata

Langs norskekysten finn vi strandflata - ei flat, smal stripe land mellom fjella og havet. Ho blei delvis danna av bølgjeerosjon og frostforvitring i kystlinja.

Jettegryter

I norske elvedalar kan ein finne jettegryter - runde hol i berget grovne ut av stein som blei virvla rundt av smeltevatn under istida. Nokre er fleire meter djupe.

Det norske landskapet er altså eit levande museum over korleis forvitring, erosjon og avsetjing formar naturen.

Oppsummering

- Forvitring bryt ned berg der det ligg. Mekanisk forvitring (frostsprenging, rotsprenging) bryt berget i bitar. Kjemisk forvitring endrar den kjemiske samansetjinga til bergartane.
- Erosjon fraktar materialet bort ved hjelp av vatn, is eller vind. Elvar formar V-dalar, isbrear formar U-dalar og fjordar.
- Avsetjing skjer når transportkrafta minkar. Elvar dannar delta, isbrear legg igjen morenar.
- Norske landformer som fjordar, U-dalar, morenar (Raet), jettegryter og strandflata er resultat av desse prosessane.
- Spesielt istidene har sett djupe spor i det norske landskapet gjennom breerosjonen.