4.7 Vulkaner og fjellkjeder

Vulkaner og fjellkjeder

Vulkaner og fjell er blant de mest spektakulære landskapsformene på jorda. Vulkaner kan ødelegge hele byer, men også skape ny land og gjøre jorda fruktbar. Fjellkjeder strekker seg over tusenvis av kilometer og påvirker klima, bosetting og kultur.

Både vulkaner og fjellkjeder er resultater av platetektonikk - kreftene som beveger jordens overflate. I dette kapittelet skal vi se nærmere på hvorfor og hvordan de dannes, hvilke typer vulkaner som finnes, og hvordan Norges egne fjell ble til.

Vulkantyper

Ikke alle vulkaner ser like ut eller oppfører seg likt. Typen vulkan avhenger av magmaens sammensetning og viskositet (tyktflytenhet).

Skjoldvulkaner

Skjoldvulkaner har en bred, flat form som minner om et skjold som ligger med bøyen opp. De dannes av tyntflytende lava som renner langt utover før den stivner.

Kjennetegn:
- Bred og flat profil
- Relativt rolige utbrudd med lavastrømmer
- Tyntflytende basaltisk lava
- Sjelden eksplosive utbrudd

Eksempler: Mauna Loa og Kilauea på Hawaii, vulkaner på Island

Stratovulkaner (sammensatte vulkaner)

Stratovulkaner er de klassiske, bratte og kjegleformede vulkanene. De er bygd opp av vekslende lag av lava, aske og stein fra gjentatte utbrudd.

Kjennetegn:
- Bratt, kjegleformet profil
- Svært eksplosive utbrudd
- Tyktflytende lava med høyt gassinnhold
- Farlige pyroklastiske strømmer
- Kan være «sovende» i lange perioder mellom utbruddene

Eksempler: Vesuvius (Italia), Mount Fuji (Japan), Mount St. Helens (USA), Pinatubo (Filippinene)

Andre vulkantyper

- Kjegle- eller slagvulkaner - Små, bratte vulkaner dannet av utslynget materiale. Ofte bare aktive i kort tid.
- Kalderavulkaner - Enorme vulkaner der toppen har kollapset etter et massivt utbrudd og dannet en enorm fordypning (kaldera). Eksempel: Yellowstone i USA.

Hvor finner vi vulkaner?

Vulkaner er ikke tilfeldig fordelt over jorda. De fleste finnes langs plategrensene, spesielt:

1. Konvergerende plategrenser (subduksjonssoner)

2. Divergerende plategrenser

3. Hotspots (varme punkter)

Ildringen (Ring of Fire)

Ildringen (Ring of Fire) er et hesteskoformet belte rundt Stillehavet der ca. 75 % av verdens aktive vulkaner finnes og ca. 90 % av alle jordskjelv skjer.

Ildringen strekker seg fra New Zealand, opp langs østkysten av Asia (Japan, Filippinene, Indonesia), over til Alaska og nedover vestkysten av Amerika (USA, Mexico, Chile).

Hvorfor er Ildringen så aktiv?
Stillehavsplaten er omgitt av konvergerende plategrenser der den dykker under de omkringliggende platene. Denne subduksjonen skaper intens vulkansk og seismisk aktivitet.

Tall og fakta:
- Ca. 450 aktive vulkaner langs Ildringen
- Strekker seg over 40 000 km
- Berører 15 land
- Noen av de verste naturkatastrofene i historien har skjedd her

Konsekvenser av vulkansk aktivitet

Negative konsekvenser:
- Ødeleggelse av bygninger, infrastruktur og jordbruksland
- Pyroklastiske strømmer, lavastrømmer, askenefall
- Tsunamier (fra undersjøiske utbrudd eller ras)
- Store utbrudd kan påvirke klimaet globalt ved å sende aske og svovelgasser inn i atmosfæren

Positive konsekvenser:
- Vulkansk jord er svært fruktbar (god for jordbruk)
- Geotermisk energi (som på Island)
- Vulkaner skaper nye landområder (Hawaii, Island)
- Mineralforekomster (gull, sølv, diamanter)

Fjellkjededannelse

Fjellkjeder dannes over millioner av år gjennom platetektoniske prosesser. De fleste store fjellkjeder er dannet ved konvergerende plategrenser, der plater kolliderer.

Kollisjon mellom kontinentalplater

Himalaya er det beste eksempelet. For ca. 50 millioner år siden begynte den indiske platen å kollidere med den eurasiske platen. Kollisjonen pågår fortsatt, og Himalaya vokser med ca. 5 mm per år. Mount Everest (8849 m) er verdens høyeste fjell.

Subduksjonssoner

Andesfjellene i Sør-Amerika (verdens lengste fjellkjede, ca. 7000 km) er dannet på denne måten.

Verdens store fjellkjeder

Norske fjell og den kaledonske fjellkjede

De norske fjellene er en del av den kaledonske fjellkjeden, en av verdens eldste fjellkjeder.

Hvordan ble de norske fjellene dannet?

For ca. 400-500 millioner år siden (i silur- og devontiden) kolliderte to store landmasser: Laurentia (det som i dag er Nord-Amerika og Grønland) og Baltika (det som i dag er Skandinavia). Denne kollisjonen presset opp en enorm fjellkjede som kan ha vært like høy som Himalaya.

Spor av den kaledonske fjellkjeden finnes i dag i:
- Norge og Sverige (den skandinaviske fjellkjeden)
- Skottland og Irland
- Grønland
- Østkysten av Nord-Amerika (Appalachene)

Disse områdene hang sammen før Atlanterhavet åpnet seg.

Hvorfor er de norske fjellene «lave» i dag?

De norske fjellene var trolig opprinnelig 6000-8000 meter høye, men millioner av år med forvitring og erosjon har slitt dem ned. Vann, is, frost og vind har sakte men sikkert brutt ned fjellene.

I dag er Galdhøpiggen (2469 m) Norges og Nord-Europas høyeste fjell, og Glittertind (2465 m) er nummer to.

Istiden

De siste istidene (de siste 2-3 millioner årene) formet fjellene ytterligere. Isbreene gravde ut dype daler, skarpe egger og dramatiske botner. Fjordene, som er Norges mest ikoniske landskap, ble gravd ut av isbreer som beveget seg mot havet.

De norske fjellene er altså et resultat av platetektonikk (kollisjon) fulgt av hundrevis av millioner år med erosjon og istider.

Oppsummering

- Vulkaner er åpninger i jordskorpen der magma, gass og aske trenger opp til overflaten.
- Skjoldvulkaner er brede og flate med rolige utbrudd. Stratovulkaner er bratte og kjegleformede med eksplosive utbrudd.
- De fleste vulkaner finnes langs plategrenser, spesielt i Ildringen rundt Stillehavet.
- Vulkaner kan også dannes over hotspots midt på plater (som Hawaii).
- Fjellkjeder dannes ved konvergerende plategrenser, der plater kolliderer og presser bergarter opp.
- De norske fjellene er del av den kaledonske fjellkjeden, dannet for 400-500 millioner år siden. De var trolig like høye som Himalaya, men er slitt ned av erosjon og istider.
- Vulkansk aktivitet har både negative (ødeleggelse, klimaendringer) og positive (fruktbar jord, geotermisk energi) konsekvenser.