4.7 Vulkaner og fjellkjeder

Når jorda spruter ild

Vulkaner og fjell er blant de mest spektakulaere landskapsformene på jorda. En vulkan kan ødelegge en hel by på minutter -- men den kan også skape helt ny land og gjøre jorda så fruktbar at folk bosetter seg rett ved foten av den. Fjellkjeder strekker seg over tusenvis av kilometer og påvirker både klima, bosetting og kultur.

Både vulkaner og fjellkjeder er resultater av platetektonikk -- de samme kreftene som beveger jordas overflate. I dette kapittelet skal vi se hvorfor og hvordan de dannes, hvilke typer vulkaner som finnes, og ikke minst hvordan Norges egne fjell ble til. For selv de stille, avrundede norske fjellene har en dramatisk fortid.

To slags vulkaner -- og hvor de finnes

En vulkan er en åpning i jordskorpen der magma -- smeltet stein -- gass og aske kan trenge opp til overflaten. Når magmaen når overflaten, kalles den lava. Men ikke alle vulkaner ser like ut eller oppfører seg likt. Det avhenger av hvor tyktflytende magmaen er. Skjoldvulkaner har en bred, flat form, dannes av tyntflytende lava som renner langt utover, og har relativt rolige utbrudd -- som vulkanene på Hawaii og Island. Stratovulkaner er derimot de klassiske, bratte og kjegleformede vulkanene, bygd opp av vekslende lag av lava og aske. De har tyktflytende lava med høyt gassinnhold og svært eksplosive utbrudd med farlige pyroklastiske strømmer -- glødende skyer av gass og stein som raser nedover i opptil 700 km/t. Vesuvius, Mount Fuji og Mount St. Helens er stratovulkaner.

Vulkaner er ikke tilfeldig fordelt. De fleste finnes langs plategrensene. Ved konvergerende grenser dykker en havbunnsplate ned og smelter, og den smeltede steinen stiger opp som vulkaner -- her finnes de farligste stratovulkanene. Ved divergerende grenser stiger magma opp langs midthavsryggene, mest under vann, men synlig på Island. Og noen vulkaner finnes midt på en plate, over et hotspot -- et fast, ekstra varmt punkt i mantelen. Etter hvert som platen glir over hotspoten, dannes en kjede av vulkaner, slik Hawaii ble til.

Ildringen og fjellene som vokser

Et spesielt aktivt område er Ildringen, et hesteskoformet belte rundt Stillehavet der rundt 75 prosent av verdens aktive vulkaner finnes og rundt 90 prosent av alle jordskjelv skjer. Den strekker seg fra New Zealand opp langs Asia -- Japan, Filippinene, Indonesia -- over til Alaska og nedover vestkysten av Amerika. Grunnen til all aktiviteten er at Stillehavsplaten er omgitt av konvergerende grenser der den dykker under naboplatene. Vulkansk aktivitet har både negative konsekvenser, som ødeleggelse, askenefall og global avkjoeling fra store utbrudd, og positive: vulkansk jord er svært fruktbar, vulkaner gir geotermisk energi og skaper nye landomraader.

Fjellkjeder dannes over millioner av år, som regel ved konvergerende plategrenser. Når to kontinentalplater kolliderer, dykker ingen av dem ned -- i stedet presses bergartene mellom dem opp i enorme folder. Himalaya er det beste eksemplet: for rundt 50 millioner år siden begynte den indiske platen å kollidere med den eurasiske, kollisjonen pågår fortsatt, og Himalaya vokser med rundt 5 mm i året. Mount Everest på 8849 meter er verdens høyeste fjell. Andre fjellkjeder dannes ved subduksjon, der en havbunnsplate dykker under en kontinentalplate og magma stiger opp -- slik ble Andesfjellene i Soer-Amerika til, verdens lengste fjellkjede på rundt 7000 km.

De norske fjellenes dramatiske fortid

De norske fjellene ser fredelige ut i dag, men de har en voldsom historie. De er en del av den kaledonske fjellkjeden, en av verdens eldste. For rundt 400 til 500 millioner år siden kolliderte to store landmasser: Laurentia, det som i dag er Nord-Amerika og Groenland, og Baltika, det som i dag er Skandinavia. Kollisjonen presset opp en enorm fjellkjede som kan ha vært like høy som Himalaya. Spor av den finnes i dag i Norge og Sverige, i Skottland og Irland, på Groenland, og helt borte i Appalachene på oestkysten av Nord-Amerika -- disse områdene hang sammen før Atlanterhavet åpnet seg.

Men hvorfor er de norske fjellene så 'lave' i dag, når de en gang var 6000 til 8000 meter høye? Svaret er millioner av år med forvitring og erosjon. Vann, is, frost og vind har sakte men sikkert slitt dem ned. I dag er Galdhoepiggen på 2469 meter Norges og Nord-Europas høyeste fjell. De siste istidene, de siste 2 til 3 millioner årene, formet fjellene ytterligere: isbreene gravde ut dype daler, skarpe egger og dramatiske botner, og fjordene -- Norges mest ikoniske landskap -- ble gravd ut av isbreer på vei mot havet. De norske fjellene er altså et resultat av platetektonikk fulgt av hundrevis av millioner år med erosjon og istider.

Oppsummering

Vulkaner er åpninger i jordskorpen der magma, gass og aske trenger opp. Skjoldvulkaner er brede og flate med rolige utbrudd, mens stratovulkaner er bratte og kjegleformede med eksplosive utbrudd. De fleste vulkaner finnes langs plategrenser, særlig i Ildringen rundt Stillehavet, men noen dannes over hotspots midt på plater. Fjellkjeder dannes ved konvergerende plategrenser, slik Himalaya og Andesfjellene ble til. De norske fjellene er del av den kaledonske fjellkjeden, dannet for 400-500 millioner år siden og siden slitt ned av erosjon og istider. Vulkansk aktivitet har både negative og positive konsekvenser.