8.8 Konsument- og produsentoverskudd
Beregn konsument- og produsentoverskudd med integrasjon, samfunnsøkonomisk overskudd.
Overskot i marknaden
I ein marknad finst det både kjøparar og seljarar, og begge partar kan oppnå ein vinst frå handel. Nokre kjøparar ville ha vore villige til å betale meir enn marknadsprisen, og nokre seljarar kunne ha levert til ein lågare pris. Denne «ekstra vinsten» blir kalla overskot.
- Konsumentoverskot: vinsten for kjøparane - skilnaden mellom kva dei var villige til å betale og kva dei faktisk betaler.
- Produsentoverskot: vinsten for seljarane - skilnaden mellom kva dei faktisk mottek og den lågaste prisen dei ville ha akseptert.
- Samfunnsøkonomisk overskot: summen av konsument- og produsentoverskot.
For å rekne ut desse overskota brukar vi integrasjon - dei blir representerte som areal i eit tilbod-etterspurnads-diagram.
Konsumentoverskotet (KO) er arealet mellom etterspurnadskurva og prislinja frå til :
Tolking: Konsumentoverskotet måler den totale «sparte» betalinga - summen av differansane mellom kva kvar konsument var villig til å betale og den faktiske marknadsprisen.
Grafisk er KO arealet av området mellom etterspurnadskurva og den horisontale linja , til venstre for .
Produsentoverskotet (PO) er arealet mellom prislinja og tilbodskurva frå til :
Tolking: Produsentoverskotet måler den totale «ekstravinsten» for produsentane - summen av differansane mellom den faktiske marknadsprisen og den lågaste prisen dei ville ha akseptert for kvar eining.
Samfunnsøkonomisk overskot er summen:
der er likevektsmengda og er likevektsprisen.
Viktig resultat: Det samfunnsøkonomiske overskotet er størst ved marknadslikevekt. Ein kvar annan pris (t.d. ved prisregulering) reduserer det totale overskotet.
Dersom prisen blir sett lågare enn likevekt:
- KO kan auke for dei som får kjøpt, men mengda omsett søkk
- PO blir redusert
- Det oppstår eit dødvektstap - tapt overskot som korkje tilfell kjøparar eller seljarar
Etterspurnadsfunksjonen er og tilbodsfunksjonen er .
a) Finn marknadslikevekta (likevektspris og -mengd).
b) Rekn ut konsumentoverskotet.
c) Rekn ut produsentoverskotet.
d) Finn det samfunnsøkonomiske overskotet.
:
kr
b) Konsumentoverskot:
Alternativt (trekantareal): kr.
c) Produsentoverskot:
d) Samfunnsøkonomisk overskot:
Etterspurnadsfunksjonen er , og marknadsprisen er kr.
a) Finn den omsette mengda .
b) Rekn ut konsumentoverskotet.
:
b) Konsumentoverskot:
Konsumentoverskotet er omtrent kroner.
Bruk funksjonane og . Styresmaktene set eit pristak på kr.
a) Finn marknadslikevekta.
b) Finn den nye omsette mengda ved pristaket.
c) Rekn ut det nye KO og PO, og finn dødvektstapet.
, kr.
kr.
b) Ny omsett mengd ved kr:
Tilbodet avgjer mengda (den knappe sida):
: .
c) Nytt KO, PO og dødvektstap:
kr.
Alternativt (trekantareal): kr ✓
Prisregulering og dødvektstap
Når styresmaktene regulerer prisen (set ein pris som avvik frå marknadslikevekta), endrar fordelinga av overskot seg, og det oppstår eit dødvektstap.
Pristak (pris sett under likevektsprisen):
- Omsett mengd blir avgjord av tilbodet (som er minst):
- Nokre av konsumentane tener på lågare pris (dei som framleis får kjøpt)
- Produsentane taper
- Dødvektstap = tapt SO =
Prisgolv (pris sett over likevektsprisen):
- Omsett mengd blir avgjord av etterspurnaden:
- Produsentane som sel tener meir per eining, men det blir selt færre einingar
- Konsumentane taper
- Igjen oppstår eit dødvektstap
I begge tilfella er det totale samfunnsøkonomiske overskotet mindre enn ved likevekt.
Løys oppgåvene:
Etterspurnadsfunksjonen er og marknadsprisen er kr. Finn omsett mengd og rekn ut konsumentoverskotet.
Tilbodsfunksjonen er og marknadsprisen er kr. Finn omsett mengd og rekn ut produsentoverskotet.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er . Finn marknadslikevekta.
Rekn ut konsumentoverskotet, produsentoverskotet og det samfunnsøkonomiske overskotet ved likevekt.
Løys oppgåvene:
Etterspurnaden er og tilbodet er (same som døme 1). Styresmaktene set eit pristak på kr. Finn den nye omsette mengda.
Rekn ut det nye KO og PO ved pristaket kr.
Rekn ut dødvektstapet. Forklar kva det representerer.
Oppsummering
- Konsumentoverskot (KO): - vinsten for kjøparane
- Produsentoverskot (PO): - vinsten for seljarane
- Samfunnsøkonomisk overskot (SO):
- Ved marknadslikevekt () er SO størst
- Prisregulering (pristak eller prisgolv) fører til:
- Endra fordeling av overskot mellom kjøparar og seljarar
- Redusert omsett mengd
- Dødvektstap - tapt samfunnsøkonomisk overskot
- For lineære funksjonar kan overskota reknast ut som trekantareal
- For ikkje-lineære funksjonar krevst integrasjon
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.