7.5
Rekursive samanhengar

7.5 Rekursive samanhengar

Lær om rekursive formlar, samanhengen mellom rekursive og eksplisitte uttrykk, og berømte følgjer som Fibonacci.

50 min
19 oppgaver
Rekursiv formelFibonacci-følgjaLineære rekursive samanhengar av første ordenStabil og ustabil likevekt
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 19 oppgaver

Å definere følgjer steg for steg

Til no har vi i hovudsak brukt eksplisitte formlar for å skildre følgjer: ein formel som gjev ana_n direkte som funksjon av nn. Men nokre gonger er det meir naturleg å skildre ei følgje ved å fortelje korleis kvart ledd vert rekna ut frå dei(t) føregåande. Ei slik skildring vert kalla ein rekursiv formel.

I ein rekursiv definisjon treng vi:
1. Ein startverdi (eller fleire): a1=…a_1 = \ldots
2. Ein rekursiv samanheng: an+1=f(an)a_{n+1} = f(a_n)

Rekursive modellar vert mykje brukte i biologi, økonomi og informatikk.

Rekursiv formel

Ein rekursiv formel for ei følgje gjev:
- Startverdi(ar): a1a_1 (og eventuelt a2a_2, osv.)
- Rekursjonsrelasjon: Ein formel som uttrykkjer an+1a_{n+1} ved hjelp av eitt eller fleire føregåande ledd

Døme:
- a1=3,an+1=an+5a_1 = 3, \quad a_{n+1} = a_n + 5 (aritmetisk følgje med d=5d = 5)
- a1=2,an+1=3ana_1 = 2, \quad a_{n+1} = 3a_n (geometrisk følgje med k=3k = 3)
- a1=1, a2=1,an+2=an+1+ana_1 = 1, \ a_2 = 1, \quad a_{n+2} = a_{n+1} + a_n (Fibonacci-følgja)

Samanhengen mellom rekursiv og eksplisitt form

For aritmetiske og geometriske følgjer kan vi alltid finne ein eksplisitt formel:

FølgjetypeRekursiv formEksplisitt form
Aritmetiskan+1=an+da_{n+1} = a_n + dan=a1+(n−1)da_n = a_1 + (n-1)d
Geometriskan+1=k⋅ana_{n+1} = k \cdot a_nan=a1⋅kn−1a_n = a_1 \cdot k^{n-1}

For meir kompliserte rekursive samanhengar er det ikkje alltid mogleg å finne ein eksplisitt formel. Då må vi rekne ut ledda steg for steg.
✏️Frå rekursiv til eksplisitt formel

Ei følgje er definert ved a1=7a_1 = 7 og an+1=an+4a_{n+1} = a_n + 4. Finn ein eksplisitt formel for ana_n og rekn ut a50a_{50}.

Vi kjenner att dette som ei aritmetisk følgje med a1=7a_1 = 7 og d=4d = 4.

Eksplisitt formel:
an=7+(n−1)⋅4=4n+3a_n = 7 + (n-1) \cdot 4 = 4n + 3

Kontroll: a1=4⋅1+3=7a_1 = 4 \cdot 1 + 3 = 7, a2=4⋅2+3=11=7+4a_2 = 4 \cdot 2 + 3 = 11 = 7 + 4

Utrekning:
a50=4⋅50+3=203a_{50} = 4 \cdot 50 + 3 = 203

Svar: an=4n+3a_n = 4n + 3 og a50=203a_{50} = 203

Fibonacci-følgja
Fibonacci-følgja er definert rekursivt ved:

F1=1,F2=1,Fn+2=Fn+1+FnF_1 = 1, \quad F_2 = 1, \quad F_{n+2} = F_{n+1} + F_n

Dei første ledda er: 1,1,2,3,5,8,13,21,34,55,89,144,…1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89, 144, \ldots

Fibonacci-følgja dukkar opp i mange samanhengar i naturen (bladstillingar, skjelmønster, spiralar) og har den bemerkelsesverdige eigenskapen at forholdet Fn+1Fn\displaystyle \frac{F_{n+1}}{F_n} nærmar seg det gylne snittet φ=1+52≈1,618\displaystyle \varphi = \frac{1 + \sqrt{5}}{2} \approx 1{,}618 når n→∞n \to \infty.

📜Lineære rekursive samanhengar av første orden
Ein lineær rekursiv samanheng av første orden har forma:

an+1=p⋅an+qa_{n+1} = p \cdot a_n + q

der pp og qq er konstantar.

- Dersom q=0q = 0: geometrisk følgje med k=pk = p
- Dersom p=1p = 1: aritmetisk følgje med d=qd = q
- Generelt (p≠1p \neq 1): følgja har eit likevektspunkt a∗=q1−p\displaystyle a^* = \frac{q}{1 - p}, og den eksplisitte formelen er:

an=(a1−a∗)⋅pn−1+a∗a_n = (a_1 - a^*) \cdot p^{n-1} + a^*

Følgja konvergerer mot a∗a^* dersom ∣p∣<1|p| < 1.

✏️Rekursiv modell: medisinering

Ein pasient tek 100 mg av eit medikament dagleg. Kroppen bryt ned 40%40\% av medikamentet i løpet av eit døgn. Lat ana_n vere mengda medisin i kroppen rett etter den nn-te dosen. Set opp ein rekursiv formel og finn den stabile mengda.

Rekursiv formel:
Etter ein dag er 60%60\% av førre mengd att, pluss ny dose:
a1=100,an+1=0,6⋅an+100a_1 = 100, \quad a_{n+1} = 0{,}6 \cdot a_n + 100

Rekn ut dei første ledda:
- a1=100a_1 = 100
- a2=0,6⋅100+100=160a_2 = 0{,}6 \cdot 100 + 100 = 160
- a3=0,6⋅160+100=196a_3 = 0{,}6 \cdot 160 + 100 = 196
- a4=0,6⋅196+100=217,6a_4 = 0{,}6 \cdot 196 + 100 = 217{,}6

Likevektspunkt (stabil mengd):
a∗=q1−p=1001−0,6=1000,4=250 mga^* = \frac{q}{1 - p} = \frac{100}{1 - 0{,}6} = \frac{100}{0{,}4} = 250 \text{ mg}

Sidan ∣p∣=0,6<1|p| = 0{,}6 < 1, konvergerer mengda mot 250 mg.

Eksplisitt formel:
an=(100−250)⋅0,6n−1+250=250−150⋅0,6n−1\begin{aligned} a_n &= (100 - 250) \cdot 0{,}6^{n-1} + 250 \\ &= 250 - 150 \cdot 0{,}6^{n-1} \end{aligned}

Svar: a1=100a_1 = 100, an+1=0,6⋅an+100a_{n+1} = 0{,}6 \cdot a_n + 100. Den stabile mengda er 250 mg.

Rekursive modellar i praksis

Rekursive modellar er kraftige verktøy for å skildre system som utviklar seg over tid:

- Folkesetnadsmodellar: logistisk vekst Pn+1=Pn+r⋅Pn(1−PnK)\displaystyle P_{n+1} = P_n + r \cdot P_n \left(1 - \frac{P_n}{K}\right), der KK er bereevna
- Medisinering: Dagleg dose med nedbryting
- Økonomi: Lån med renter og avdrag: Rn+1=Rn⋅(1+r)−TR_{n+1} = R_n \cdot (1+r) - T
- Rekursive algoritmar: Mange algoritmar i informatikk er naturleg rekursive

Ein fordel med rekursive modellar er at dei er lette å implementere i rekneark eller programmering. Du treng berre å kjenne startverdien og regelen for å rekne ut neste ledd.

✏️Logistisk vekst rekursivt og med program
Ein fiskebestand i eit vatn har bereevne K=1000K = 1000 fisk. Bestanden blir modellert med

Pn+1=Pn+0,5⋅Pn(1−Pn1000),P1=100P_{n+1} = P_n + 0{,}5 \cdot P_n \left(1 - \frac{P_n}{1000}\right), \qquad P_1 = 100

der PnP_n er talet på fisk i år nn.

a) Rekn ut P2P_2 og P3P_3.

b) Finn likevektene til modellen.

c) Lag eit program som reknar ut PnP_n for n≤15n \le 15, og beskriv utviklinga.

a)

P2=100+0,5⋅100⋅(1−1001000)=100+45=145\displaystyle P_2 = 100 + 0{,}5 \cdot 100 \cdot \left(1 - \frac{100}{1000}\right) = 100 + 45 = 145

P3=145+0,5⋅145⋅(1−1451000)≈145+62,0=207,0\displaystyle P_3 = 145 + 0{,}5 \cdot 145 \cdot \left(1 - \frac{145}{1000}\right) \approx 145 + 62{,}0 = 207{,}0

Svar: P2=145P_2 = 145 og P3≈207P_3 \approx 207

b)

Likevekt: P=P+0,5⋅P(1−P1000)\displaystyle P = P + 0{,}5 \cdot P \left(1 - \frac{P}{1000}\right)

0,5⋅P(1−P1000)=0\displaystyle 0{,}5 \cdot P \left(1 - \frac{P}{1000}\right) = 0

P=0∨P=1000P = 0 \quad \vee \quad P = 1000

Svar: Likevektene er P=0P = 0 og P=K=1000P = K = 1000.

c)

K = 1000  # bereevne
# vekstrate ved liten bestand
r = 0.5
P = 100  # P_1
print(f"P_1 = {P:.1f}")
for n in range(2, 16):
    P = P + r * P * (1 - P / K)
    print(f"P_{n} = {P:.1f}")

Utskrift (utval):

nnPnP_n
1100,0
2145,0
3207,0
4289,1
5391,8
6511,0
8751,7
10910,5
12974,4
15996,7

Veksten er størst rundt Pn≈500P_n \approx 500 (halve bereevna) og avtek når bestanden nærmar seg 1000.
Svar: Bestanden veks først raskt og flatar så ut mot bereevna K=1000K = 1000. Etter 15 år er det ca. 997 fisk.
✏️Rekursiv modell: folkesetnadsvekst

Ein dyrepopulasjon veks med 10%10\% per år, men det vert hausta 50 individ kvart år. Ved start er det 400 dyr. Set opp ein rekursiv modell og finn likevektspunktet.

Rekursiv formel:
a1=400,an+1=1,1⋅an−50a_1 = 400, \quad a_{n+1} = 1{,}1 \cdot a_n - 50

Her er p=1,1p = 1{,}1 og q=−50q = -50.

Likevektspunkt:
a∗=−501−1,1=−50−0,1=500a^* = \frac{-50}{1 - 1{,}1} = \frac{-50}{-0{,}1} = 500

Analyse: Sidan ∣p∣=1,1>1|p| = 1{,}1 > 1, er likevektspunktet ustabilt:
- Dersom an>500a_n > 500: populasjonen veks utan grense
- Dersom an<500a_n < 500: populasjonen avtek mot null

Sjekk med startverdien a1=400<500a_1 = 400 < 500:
- a2=1,1⋅400−50=390a_2 = 1{,}1 \cdot 400 - 50 = 390
- a3=1,1⋅390−50=379a_3 = 1{,}1 \cdot 390 - 50 = 379

Populasjonen avtek.

Svar: a1=400a_1 = 400, an+1=1,1⋅an−50a_{n+1} = 1{,}1 \cdot a_n - 50. Likevektspunktet er 500 dyr, og det er ustabilt: med færre enn 500 dyr døyr bestanden ut.

Stabil og ustabil likevekt

For rekursjonen an+1=p⋅an+qa_{n+1} = p \cdot a_n + q med likevektspunkt a∗=q1−p\displaystyle a^* = \frac{q}{1-p}:

- Stabil likevekt (∣p∣<1|p| < 1): Følgja konvergerer mot a∗a^* uansett startverdi. Små avvik frå a∗a^* vert dempa ut.
- Ustabil likevekt (∣p∣>1|p| > 1): Små avvik frå a∗a^* vert forsterka. Følgja divergerer frå a∗a^*.
- Grensetilfelle (∣p∣=1|p| = 1): Aritmetisk følgje (inga likevekt) eller oscillasjon.

📜Binets formel for Fibonacci-tal (fordjuping)
Det nn-te Fibonacci-talet kan uttrykkjast eksplisitt:

Fn=15[(1+52)n−(1−52)n]=φn−ψn5F_n = \frac{1}{\sqrt{5}}\left[\left(\frac{1+\sqrt{5}}{2}\right)^n - \left(\frac{1-\sqrt{5}}{2}\right)^n\right] = \frac{\varphi^n - \psi^n}{\sqrt{5}}

der φ=1+52≈1,618\displaystyle \varphi = \frac{1+\sqrt{5}}{2} \approx 1{,}618 (det gylne snittet) og ψ=1−52≈−0,618\displaystyle \psi = \frac{1-\sqrt{5}}{2} \approx -0{,}618.

Sidan ∣ψ∣<1|\psi| < 1, er ψn→0\psi^n \to 0, slik at Fn≈φn5\displaystyle F_n \approx \frac{\varphi^n}{\sqrt{5}} for store nn.

📝Oppgave 1

Løys oppgåvene:

a

Finn dei fem første ledda i følgja gjeven ved a1=2a_1 = 2, an+1=3an−1a_{n+1} = 3a_n - 1.

b

Er følgja i a) aritmetisk eller geometrisk?

📝Oppgave 2

Løys oppgåvene:

a

Skriv opp ein rekursiv formel for den aritmetiske følgja 10,16,22,28,…10, 16, 22, 28, \ldots

b

Skriv opp ein rekursiv formel for den geometriske følgja 3,12,48,192,…3, 12, 48, 192, \ldots

📝Oppgave 3

Løys oppgåvene:

a

Finn dei ti første Fibonacci-tala.

b

Rekn ut forholdet Fn+1Fn\displaystyle \frac{F_{n+1}}{F_n} for n=5,6,7,8,9n = 5, 6, 7, 8, 9 og observer at det nærmar seg det gylne snittet.

📝Oppgave 4

Løys oppgåvene:

a

Ei følgje er gjeven ved a1=5a_1 = 5, an+1=0,5⋅an+3a_{n+1} = 0{,}5 \cdot a_n + 3. Rekn ut a2a_2, a3a_3, a4a_4 og a5a_5.

b

Finn likevektspunktet og forklar kva som skjer med følgja.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5

Løys oppgåvene:

a

Finn ein eksplisitt formel for følgja a1=10a_1 = 10, an+1=0,8⋅an+4a_{n+1} = 0{,}8 \cdot a_n + 4.

b

Rekn ut lim⁡n→∞an\lim_{n \to \infty} a_n.

Løs oppgaven
📝Oppgave 6

Løys oppgåvene:

a

Eit vassbasseng inneheld 1000 liter. Kvar dag vert 20%20\% av vatnet fjerna og det vert tilsett 150 liter ferskt vatn. Set opp ein rekursiv modell.

b

Finn den stabile vassmengda i bassenget.

c

Finn ein eksplisitt formel for ana_n og rekn ut a10a_{10}.

Løs oppgaven
📝Oppgave 7

Løys oppgåvene:

a

Ei følgje er gjeven ved a1=200a_1 = 200, an+1=1,05⋅an−20a_{n+1} = 1{,}05 \cdot a_n - 20. Finn likevektspunktet.

b

Er likevekta stabil? Grunngjev svaret.

Løs oppgaven
📝Oppgave 8

Løys oppgåvene:

a

Vis at summen av to påfølgjande Fibonacci-tal Fn+Fn+1F_n + F_{n+1} gjev det neste Fibonacci-talet Fn+2F_{n+2}.

b

(Fordjuping) Vis at F1+F2+F3+⋯+Fn=Fn+2−1F_1 + F_2 + F_3 + \cdots + F_n = F_{n+2} - 1.

📝Oppgave 9

Løys oppgåvene:

a

Restgjelda på eit annuitetslån kan skildrast rekursivt: R0=LR_0 = L, Rn+1=Rn⋅(1+r)−TR_{n+1} = R_n \cdot (1+r) - T. Vis at dette er ein lineær rekursjon av forma an+1=p⋅an+qa_{n+1} = p \cdot a_n + q og finn likevektspunktet.

Løs oppgaven
📝Oppgave 10

Løys oppgåvene:

a

Ein fiskepopulasjon vert modellert med P1=500P_1 = 500, Pn+1=1,15⋅Pn−80P_{n+1} = 1{,}15 \cdot P_n - 80. Finn likevektspunktet og avgjer om det er stabilt.

b

Kor mange fiskar må haustast årleg (i staden for 80) for at ein startpopulasjon på 500 fiskar skal vere i likevekt?

Løs oppgaven
📝Oppgave 11

Løys oppgåvene:

a

(Fordjuping) Bruk Binets formel til å rekne ut F10F_{10} og sjekk svaret mot den rekursive utrekninga.

Løs oppgaven
📝Oppgave 12

Løys oppgåvene:

a

Ein epidemimodell er gjeven ved Sn+1=Sn−0,001⋅Sn⋅InS_{n+1} = S_n - 0{,}001 \cdot S_n \cdot I_n og In+1=In+0,001⋅Sn⋅In−0,1⋅InI_{n+1} = I_n + 0{,}001 \cdot S_n \cdot I_n - 0{,}1 \cdot I_n, der SnS_n er talet på mottakelege og InI_n er talet på smitta. Med S1=990S_1 = 990 og I1=10I_1 = 10, rekn ut S2S_2, I2I_2, S3S_3 og I3I_3.

📝Oppgave 13

Løys oppgåvene:

a

Lat a1=ca_1 = c og an+1=p⋅an+qa_{n+1} = p \cdot a_n + q. Vis at den eksplisitte formelen er an=(c−a∗)⋅pn−1+a∗a_n = (c - a^*) \cdot p^{n-1} + a^* der a∗=q1−p\displaystyle a^* = \frac{q}{1-p} for p≠1p \neq 1.

📝Oppgave 14

Løys oppgåvene:

a

Tårna i Hanoi: med nn skiver, er minimum tal på trekk gjeve ved T1=1T_1 = 1, Tn+1=2Tn+1T_{n+1} = 2T_n + 1. Finn dei fem første ledda.

b

Finn ein eksplisitt formel for TnT_n.

Løs oppgaven

Oppsummering

Rekursiv formel: Definerer an+1a_{n+1} ut frå ana_n (og eventuelt an−1a_{n-1}, ...).

Lineær rekursjon: an+1=p⋅an+qa_{n+1} = p \cdot a_n + q
- Likevektspunkt: a∗=q1−p\displaystyle a^* = \frac{q}{1-p} (for p≠1p \neq 1)
- Eksplisitt: an=(a1−a∗)⋅pn−1+a∗a_n = (a_1 - a^*) \cdot p^{n-1} + a^*
- Stabil likevekt: ∣p∣<1|p| < 1

Fibonacci-følgja: Fn+2=Fn+1+FnF_{n+2} = F_{n+1} + F_n, F1=F2=1F_1 = F_2 = 1
- Forholdet Fn+1/Fn→φ≈1,618F_{n+1}/F_n \to \varphi \approx 1{,}618

Bruksområde: Medisinering, folkesetnadsmodellar, økonomi (lån), algoritmar. Rekursive modellar er ideelle for implementering i rekneark og programmering.

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.