Sammenligning av fordelinger for utvalg med og uten tilbakelegging.
To viktige fordelingar
I dette kapittelet lærer vi om to av dei viktigaste diskrete sannsynsfordelingane:
1. Hypergeometrisk fordeling - for trekking utan tilbakelegging frå ein endeleg populasjon
2. Binomisk fordeling - for gjentekne uavhengige forsøk med to moglege utfall
Desse fordelingane blir brukte i svært mange praktiske situasjonar og er sentrale på S2-eksamen.
La = talet på suksessar blant dei som blir trekte. Då er:
der er binomialkoeffisienten.
Forventningsverdi og varians:
I ein klasse med 30 elevar er 12 jenter. Det blir trekt tilfeldig ut 5 elevar til ein komité. Kva er sannsynet for at nøyaktig 2 av dei 5 er jenter?
- (totalt tal på elevar)
- (tal på jenter)
- (tal som blir trekt)
- (ønskt tal på jenter)
Reknar ut binomialkoeffisientane:
Svar: Sannsynet er ca. 37,8 %.
Forventningsverdi: jenter.
Frå hypergeometrisk til binomisk
Hypergeometrisk fordeling gjeld for trekking utan tilbakelegging, der sannsynet endrar seg frå trekning til trekning. Men dersom populasjonen er svært stor samanlikna med utvalet, blir endringa i sannsyn neglisjerbar.
Tommelfingerregel: Viss (utvalet er mindre enn 5 % av populasjonen), kan vi bruke binomisk fordeling som approksimasjon.
Binomisk fordeling gjeld eksakt når vi trekkjer med tilbakelegging eller gjer uavhengige forsøk.
1. Vi gjer uavhengige forsøk
2. Kvart forsøk har to utfall: «suksess» (sannsyn ) eller «fiasko» (sannsyn )
3. Sannsynet er det same i kvart forsøk
La = talet på suksessar. Då er binomisk fordelt: .
Punktsannsynet:
Forventningsverdi og varians:
Ein fleirvalstest har 10 spørsmål med 4 alternativ. Ein elev gjettar tilfeldig på alle spørsmåla. Finn sannsynet for at eleven har:
a) Nøyaktig 3 rette
b) Minst 5 rette (som er greidd)
a) :
b) :
Vi reknar ledd for ledd:
Forventa tal på rette: (langt frå greidd!).
Svar: Det er ca. 25 % sjanse for nøyaktig 3 rette, og berre ca. 7,8 % sjanse for å greie ved rein gjetting.
Stolpediagrammet viser for . Fordelinga har topp nær forventningsverdien . Endre og og sjå korleis forma nærmar seg ei normalfordeling for store .
Ein boks inneheld 100 lyspærer, og 10 av dei er defekte. Vi trekkjer 5 pærer. Rekn ut med:
a) Hypergeometrisk fordeling (utan tilbakelegging)
b) Binomisk approksimasjon
, , , .
b) Binomisk approksimasjon:
, .
Samanlikning: Den binomiske approksimasjonen () er nær den eksakte verdien (). Sidan av , er vi akkurat på grensa av tommelfingerregelen.
Løys oppgåvene:
Ein kortstokk har 52 kort. Du trekkjer 5 kort. Kva er sannsynet for nøyaktig 2 ess? (Hypergeometrisk)
Løys oppgåvene:
Ein terning blir kasta 12 gonger. La = talet på seksarar. Finn og .
Løys oppgåvene:
I ei øskje med 20 kuler er 5 raude og 15 blå. Du trekkjer 4 kuler utan tilbakelegging. Finn der er talet på raude.
Finn .
Løys oppgåvene:
Eit firma produserer skruar, og 3 % er defekte. Ein pakke inneheld 20 skruar. Kva er sannsynet for at pakken inneheld minst éin defekt skrue?
Kva er forventa tal på defekte skruar per pakke?
Løys oppgåvene:
80 % av kundehenvendingane til ein nettbutikk fører til sal. Av dei neste 8 henvendingane, finn sannsynet for at nøyaktig 6 fører til sal.
Finn sannsynet for at alle 8 fører til sal.
Løys oppgåvene:
Ein kvalitetskontroll plukkar ut 10 produkt frå eit parti med 200 produkt, der 20 er defekte. Bør vi bruke hypergeometrisk eller binomisk fordeling? Grunngi.
Rekn ut med begge metodane og samanlikn.
Løys oppgåvene:
Vis at for ved å bruke definisjonen .
Løys oppgåvene:
Lotto: 7 tal blir trekte frå 34. Du har 7 tal. Finn sannsynet for å få nøyaktig 4 rette.
Løys oppgåvene:
Finn den mest sannsynlege verdien (modus) av . Rekn ut for og samanlikn.
Løys oppgåvene:
Ein medikamentstudie viser at 70 % av pasientane responderer positivt. Av 15 pasientar, finn .
Løys oppgåvene:
Løys oppgåvene:
I ein populasjon med 50 dyr er 15 merkte. Ein forskar fangar 10 dyr tilfeldig. Finn sannsynet for at nøyaktig 3 er merkte, og rekn ut og .
Løys oppgåvene:
Kor mange gonger må du kaste ein terning for at sannsynet for minst éin seksar skal vere over 90 %?
Løys oppgåvene:
Avgjer for kvart tilfelle om det er hypergeometrisk eller binomisk fordeling: (i) Trekkje 5 kort frå ein kortstokk. (ii) Kaste ein mynt 10 gonger. (iii) Velje 3 elevar frå ein klasse med 25.
1. Det er eit fast tal på forsøk
2. Kvart forsøk har to utfall (suksess/fiasko)
3. Sannsynet er konstant
4. Forsøka er uavhengige
Oppsummering
| Hypergeometrisk | Binomisk | |
|---|---|---|
| Situasjon | Utan tilbakelegging | Uavhengige forsøk |
| Populasjon | Endeleg () | Kan vere uendeleg |
| Parameter | , , | , |
Tommelfingerregel: Bruk binomisk approksimasjon når .
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
