5.6

5.6 Simulering med digitale verktøy

Monte Carlo-metoden i GeoGebra og Python, lova om dei store tala og stokastiske variablar.

45 min
8 oppgaver
SimuleringMonte CarloLova om dei store talaStokastiske variablar
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 8 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Simulering -- å etterlikne røyndomen digitalt

Når analytiske utrekningar blir kompliserte, eller når vi vil undersøkje eit system over tid, er simulering eit kraftig verktøy. Vi lèt datamaskinen gjenta eit tilfeldig eksperiment tusenvis av gonger og studerer mønstera som oppstår.

Praktisk bruk i næringslivet:
- Simulere kundeankomstar i ein butikk
- Estimere risiko i finansielle porteføljar
- Planleggje lagerbehald under usikker etterspurnad
- Teste prisstrategiar

I denne seksjonen lærer du å bruke GeoGebra og grunnleggjande Python til simulering.

Monte Carlo-metoden
Monte Carlo-simulering er ein teknikk der ein bruker store mengder tilfeldige tal for å estimere sannsyn eller løyse matematiske problem.

Prinsipp: Gjenta eksperimentet nn gonger. La ff vere talet på gunstige utfall. Då er:

P(A)≈fnP(A) \approx \frac{f}{n}

Nøyaktigheita aukar med nn. Typisk uvisse er ≈1n\displaystyle \approx \frac{1}{\sqrt{n}}.

Store tals lov: Når n→∞n \to \infty vil den relative hyppigheita nærme seg det teoretiske sannsynet:

fn→n→∞P(A)\frac{f}{n} \xrightarrow{n \to \infty} P(A)

✏️Eksempel: Simulere terningkast i GeoGebra

Simuler 1000 kast med to terningar og estimer sannsynet for at summen er 7.

GeoGebra (algebrafeltet):
n = 1000
kast1 = Følge(TilfeldigMellom(1,6),i,1,n)
kast2 = Følge(TilfeldigMellom(1,6),i,1,n)
s = kast1 + kast2
p = TellDersom(x == 7, s) / n

Python:

import random

n = 1000
antall7 = sum(
    1
    for _ in range(n)
    if random.randint(1, 6)
    + random.randint(1, 6)
    == 7
)
print(
    "Estimert P(sum=7) ="
    f" {antall7/n:.3f}"
)

Éi køyring gav utskrifta:

Estimert P(sum=7) = 0.164

Teoretisk verdi: P(sum=7)=636=16≈0,167\displaystyle P(\text{sum}=7) = \frac{6}{36} = \frac{1}{6} \approx 0{,}167

Med n=1000n = 1000 hamnar estimatet vanlegvis mellom ca. 0,140{,}14 og 0,190{,}19. Køyr simuleringa fleire gonger og sjå korleis estimatet varierer.

Svar: Simuleringa gir P(sum=7)≈0,16P(\text{sum} = 7) \approx 0{,}16, nær den teoretiske verdien 16≈0,167\displaystyle \frac{1}{6} \approx 0{,}167.

Stokastiske variablar

Når vi kastar ein terning, trekkjer eit kort eller måler noko tilfeldig, kan vi skildre utfallet med ein stokastisk variabel. Ein stokastisk variabel er ein variabel som kan ta ulike verdiar, der kvar verdi har eit bestemt sannsyn.

Vi bruker store bokstavar (som XX, YY, ZZ) for stokastiske variablar og små bokstavar (xx, yy, zz) for dei konkrete verdiane dei kan ta.

Eksempel:
- XX = tal auge ved kast av éin terning. Moglege verdiar: 1,2,3,4,5,61, 2, 3, 4, 5, 6
- YY = tal kron ved tre myntkast. Moglege verdiar: 0,1,2,30, 1, 2, 3
- ZZ = tal rette svar på ei prøve med 10 spørsmål

Stokastisk variabel

Ein stokastisk variabel XX er ein funksjon som tilordnar kvart utfall i eit utfallsrom ein talverdi.

Ein stokastisk variabel er diskret dersom han kan ta eit endeleg tal verdiar (eller tellbart mange).

Sannsynsfordeling

Ei sannsynsfordeling viser alle verdiane ein stokastisk variabel kan ta, saman med sannsynet for kvar verdi.

For ein diskret stokastisk variabel XX som kan ta verdiane x1,x2,…,xnx_1, x_2, \ldots, x_n, set vi opp ein tabell:

xxx1x_1x2x_2⋯\cdotsxnx_n
P(X=x)P(X = x)p1p_1p2p_2⋯\cdotspnp_n

Krav til sannsynsfordeling:
1. 0≤P(X=xi)≤10 \leq P(X = x_i) \leq 1 for alle ii

2. ∑i=1nP(X=xi)=1\sum_{i=1}^{n} P(X = x_i) = 1 (summen av alle sannsyna er 1)

✏️Eksempel: Sannsynsfordeling for to terningar

La XX vere summen av auga ved kast av to terningar. Sett opp sannsynsfordelinga til XX.

Løysing:

XX kan ta verdiane 2,3,4,…,122, 3, 4, \ldots, 12.

Vi tel talet på gunstige utfall for kvar sum (totalt 6×6=366 \times 6 = 36 utfall):

xxTalP(X=x)P(X=x)
21136\displaystyle \frac{1}{36}
32236\displaystyle \frac{2}{36}
43336\displaystyle \frac{3}{36}
54436\displaystyle \frac{4}{36}
65536\displaystyle \frac{5}{36}
76636\displaystyle \frac{6}{36}
85536\displaystyle \frac{5}{36}
94436\displaystyle \frac{4}{36}
103336\displaystyle \frac{3}{36}
112236\displaystyle \frac{2}{36}
121136\displaystyle \frac{1}{36}

Kontroll: 1+2+3+4+5+6+5+4+3+2+136=3636=1\displaystyle \frac{1+2+3+4+5+6+5+4+3+2+1}{36} = \frac{36}{36} = 1
Svar: Fordelinga står i tabellen over: P(X=x)P(X = x) aukar frå 136\displaystyle \frac{1}{36} ved x=2x = 2 til 636\displaystyle \frac{6}{36} ved x=7x = 7 og søkk igjen til 136\displaystyle \frac{1}{36} ved x=12x = 12.
📝Oppgave 1

Ein nettbutikk registrerer om ein tilfeldig besøkjande gjer eit kjøp (KK) eller ikkje. Historisk sannsyn for kjøp er p=0,08p = 0{,}08.

a

Kva er det teoretiske sannsynet for at minst 1 av 5 besøkjande kjøper noko?

b

Skildr korleis du ville simulert 1000 grupper på 5 besøkjande i GeoGebra for å estimere sannsynet.

📝Oppgave 2

Store tals lov: Ein mynt blir kasta gjentekne gonger og vi registrerer kumulativ relativ hyppigheit av "kron".

a

Forklar kva "kumulativ relativ hyppigheit" tyder.

b

Kva forventar vi at den kumulative relative hyppigheita nærmar seg når nn blir stor?

c

Kvifor er det viktig for eit kasino at alle spel blir spelte mange gonger?

📝Oppgave 3

Monte Carlo-estimering av π\pi: Legg tilfeldige punkt i kvadratet [0,1]×[0,1][0,1]\times[0,1] og tel delen som fell innanfor kvartsirkelen med radius 1.

a

Forklar kvifor delen punkt innanfor kvartsirkelen approksimerer π/4\pi/4.

b

Skriv pseudokode for simuleringa med n=100000n = 100000 punkt.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Simulering: Å etterlikne tilfeldige forsøk digitalt (GeoGebra, rekneark, Python) for å estimere sannsyn som er vanskelege å rekne ut eksakt.
- Monte Carlo-metoden: Gjenta forsøket mange gonger og bruk relativ frekvens som estimat for sannsynet.
- Store tals lov: Relativ frekvens nærmar seg det teoretiske sannsynet når talet på forsøk aukar.
- Stokastisk variabel: Gir kvart utfall ein talverdi. Sannsynsfordelinga viser alle verdiane med sannsyn, og sannsyna summerer seg til 1.
- Vurdering: Fleire simuleringar gir meir pålitelege estimat, men aldri eksakte svar.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
SimuleringDigital etterlikning av tilfeldigheit
Relativ frekvensTal gunstige delt på tal forsøk
Store tals lovFrekvensen stabiliserer seg mot sannsynet
Monte CarloEstimering ved mange tilfeldige forsøk
Stokastisk variabelTalverdi bestemd av utfallet i eit tilfeldig forsøk
SannsynsfordelingAlle verdiar med sannsyna sine

Viktige formlar


- Estimert sannsyn =tal gunstigetal forsøk= \dfrac{\text{tal gunstige}}{\text{tal forsøk}}
- Forventa tal =n⋅p= n \cdot p
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.