Bruke ulike funksjonstyper til å modellere praktiske sammenhenger.
Trigonometriske funksjonar i S1
Mange fenomen i naturen og samfunnet gjentek seg med jamne mellomrom: temperaturar gjennom året, tidevatn, lyd og lys. Slike periodiske fenomen kan modellerast med trigonometriske funksjonar.
I S1 bruker vi trigonometriske funksjonar som verktøy for modellering. Vi fokuserer på korleis vi kan tilpasse funksjonane til verkelege datasett og tolke parametrane i kontekst.
Omrekning:
- Frå grader til radianar:
- Frå radianar til grader:
Viktige verdiar: , ,
- er amplituden (halve svingingsutslaget)
- er perioden (lengda av éi heil svinging)
- er faseforskyvinga (horisontal forskyving)
- er likevektslinja (vertikal forskyving)
Funksjonen svingar mellom og .
Ein periodisk funksjon har toppunkt og botnpunkt . Beskriv han som .
Likevektslinje:
Amplitude:
Periode: Avstand topp-botn er halv periode: , så .
Faseforskyving: Sinus har toppunkt etter start: .
Gjennomsnittstemperaturen varierer mellom C i januar () og C i juli (). Set opp ein sinusmodell der er månadsnummer.
,
Periode :
Maks i :
Kontroll: ✓, ✓
- Bruk cosinus viss dataa startar i eit toppunkt eller botnpunkt
- Bruk sinus viss dataa startar ved likevektslinja og stig
Samanhengen:
Symmetri:
Tangens: , periode , udefinert for .
Set kalkulatoren i radianmodus (RAD) når du reknar med trigonometriske modellar der er oppgitt som t.d. . Gradmodus (DEG) gir feil svar.
Gjer om mellom grader og radianar:
Gjer om til radianar.
Gjer om radianar til grader.
Gjer om til radianar.
For funksjonen , bestem amplitude, periode og likevektslinje.
Vasstanden i ei hamn varierer mellom 1,2 m og 3,8 m med periode 12,4 timar. Høgvatn skjer timar etter midnatt. Set opp ein sinusmodell .
Ein sinusfunksjon har toppunkt og botnpunkt . Bestem , og i .
Dagslys blir modellert med der er månadsnummer.
Kor mange timar dagslys er det i juni ()?
Når er det lengst dag?
Kva er skilnaden i daglengd mellom sommar og vinter?
Straumforbruket i eit hus blir modellert med der er timar etter midnatt og er i kW. Finn maks og min forbruk, og når dei skjer.
Vis at for .
Iskremsal (tusen einingar) blir modellert som . Salet er 10 000 i januar (), 40 000 i april () og 70 000 i juli (). Bestem modellen.
Ein pendel svingar med der er utslag i meter og er tid i sekund.
Bestem amplitude og periode.
Kva er utslaget etter s?
Når er utslaget først lik m?
Gitt og . Finn og .
Djupna i ein innsjø blir modellert med der er månadsnummer. I kva månader er djupna over 10 m?
Passasjertal (tusen) på ei ferje blir modellert med . I kva månader er det fleire enn 60 000 passasjerar?
Temperaturen i eit kjøleskap svingar mellom C og C med periode 30 minutt. Ved er temperaturen C og synkande. Set opp ein modell og finn når temperaturen først når C.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Radianar: radianar. Omrekning: grader gir radianar.
- Generell sinusfunksjon: der er amplituden, er perioden, er faseforskyvinga og er likevektslinja.
- Maks og min: Største verdi er , minste verdi er .
- Modellering: Periodiske fenomen som temperatur og daglengd kan beskrivast med sinusfunksjonar.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Radian | Vinkelmål der rad |
| Amplitude | Utslaget frå likevektslinja, |
| Periode | Lengda av éi full svinging, |
| Likevektslinje | Den horisontale midtlinja |
| Faseforskyving | Horisontal forskyving |
Viktige formlar
-
- Periode:
- Maks , min
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
