1.9 Potens- og eksponentialfunksjoner
Potensfunksjoner, eksponentialfunksjoner, vekstfaktor, halvering og dobling.
Eksponentiell vekst og avtaking
Mange storleikar i røynda veks eller avtek med ein fast prosentdel per tidseining, i staden for eit fast beløp per tidseining. Slik vekst blir kalla eksponentiell.
Døme på eksponentiell vekst/avtaking:
- Folkevekst (t.d. 1,2 % per år)
- Renter på sparekonto (t.d. 3 % per år)
- Radioaktiv nedbryting (t.d. halvering kvart 5730. år for karbon-14)
- Inflasjonseffekt (t.d. 2,5 % per år)
Den viktigaste skilnaden frå lineær vekst er at endringa er proporsjonal med noverande verdi, ikkje konstant.
der er ein konstant og er eksponenten (kan vere kva som helst reelt tal).
Viktige potensfunksjonar:
- : lineær funksjon ()
- : kvadratisk funksjon ()
- : omvendt proporsjonal ()
- : rotfunksjon ()
I potensfunksjonar er variabelen grunntalet, medan i eksponentialfunksjonar er variabelen eksponenten.
- Vekst (): . T.d. 5 % auke gir .
- Avtaking (): . T.d. 3 % nedgang gir .
Etter tidsperiodar med startverdi er verdien:
Eksponentialfunksjonar
Ein eksponentialfunksjon har forma:
Her er:
- = startverdien ()
- = vekstfaktoren (grunntalet)
For er funksjonen veksande (eksponentiell vekst).
For er funksjonen avtakande (eksponentiell avtaking).
Viktige eigenskapar:
- Grafen passerer alltid gjennom
- -aksen () er ein horisontal asymptote
- Funksjonen er alltid positiv (når ) eller alltid negativ (når )
Halveringstid : Tida det tek for verdien å halverast. Oppfyller :
Tommelfingerregel: For låg prosentvis vekst (under ca. 15 %) gjeld tilnærminga , der er vekstraten i prosent.
Ein by har 50 000 innbyggjarar og veks med 2 % per år. a) Set opp ein modell for innbyggjartalet etter år. b) Kor mange innbyggjarar har byen etter 10 år? c) Finn doblingstida.
a) Vekstfaktor: .
Modell:
b) Etter 10 år:
Byen har ca. 60 950 innbyggjarar etter 10 år.
c) Doblingstid:
Tommelfingerregel: år. ✓
Eit radioaktivt stoff har ei halveringstid på 8 timar. Ved start er det 200 gram. a) Set opp ein modell for mengda etter timar. b) Kor mykje stoff er igjen etter 24 timar?
a) Etter éi halveringstid (8 timar) er mengda halvert, altså .
Vekstfaktor per time:
Modell:
Alternativt:
b) Etter 24 timar:
Det er 25 gram igjen etter 24 timar (3 halveringstider).
Lineær vs. eksponentiell vekst
| Lineær vekst | Eksponentiell vekst | |
|---|---|---|
| Formel | ||
| Endring | Konstant tillegg per steg | Konstant faktor per steg |
| Differanse | varierer | |
| Kvotient | varierer | |
| Grafisk | Rett linje | Kurve (veks/avtek stadig raskare) |
Korleis kjenne att veksttype frå data:
- Dersom differansane er (tilnærma) konstante, er veksten lineær.
- Dersom kvotientane er (tilnærma) konstante, er veksten eksponentiell.
To spareplanar startar med 10 000 kr.
Plan A: Sparer 1 000 kr ekstra kvart år.
Plan B: Beløpet aukar med 8 % per år.
Samanlikn verdiane etter 5, 10 og 20 år.
Plan A (lineær):
Plan B (eksponentiell):
| År | Plan A | Plan B |
|---|---|---|
| 0 | 10 000 | 10 000 |
| 5 | 15 000 | 14 693 |
| 10 | 20 000 | 21 589 |
| 20 | 30 000 | 46 610 |
Konklusjon: Plan A er betre dei første åra, men Plan B tek igjen og veks langt raskare over tid. Etter 20 år er Plan B meir enn 50 % høgare enn Plan A. Dette illustrerer "rentes rente"-effekten.
Samanlikn potensfunksjonen med eksponentialfunksjonen . Zoom ut og sjå at eksponentialfunksjonen til slutt veks forbi potensfunksjonen, same kva eksponent.
Når du skal avgjere om data følgjer lineær eller eksponentiell vekst, rekn ut både differansar og kvotientar. Er differansane konstante? Då er veksten lineær. Er kvotientane konstante? Då er veksten eksponentiell.
Finn vekstfaktoren.
Ein pris aukar med 5 % per år.
Ein verdi søkk med 12 % per år.
Ei investering gir 0,3 % rente per månad.
Ein populasjon blir redusert med 25 % per tiår.
Eit måleri er verdsett til 80 000 kr og verdien aukar med 6 % per år.
Set opp ein modell for verdien etter år.
Kva er verdien etter 15 år?
Finn doblingstida.
Ein bil kostar 350 000 kr ny og mistar 15 % av verdien per år (verdiforringing).
Set opp ein modell for verdien til bilen etter år.
Kva er bilen verd etter 5 år?
Etter kor mange år er bilen verd mindre enn 100 000 kr?
Avgjer om tabellen viser lineær eller eksponentiell vekst, og finn funksjonsuttrykket.
| 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 5 | 15 | 45 | 135 | 405 |
| 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 8 | 14 | 20 | 26 | 32 |
Ein bakteriekultur doblar seg kvar 3. time. Ved start er det 500 bakteriar.
Set opp ein modell for talet på bakteriar etter timar.
Kor mange bakteriar er det etter 12 timar?
Når er det 64 000 bakteriar?
Grafen til ein eksponentialfunksjon går gjennom punkta og . Finn og .
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Vekstfaktor: Ved auke er vekstfaktoren , ved nedgang er han .
- Eksponentialfunksjon: der er startverdien og er vekstfaktoren. Vekst når , avtaking når .
- Doblingstid og halveringstid: Tida det tek før verdien doblar eller halverar seg — ho er konstant for eksponentiell endring.
- Lineær vs. eksponentiell vekst: Lineær vekst legg til same beløp kvar periode; eksponentiell vekst gangar med same faktor. Eksponentiell vekst tek alltid igjen lineær vekst til slutt.
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Vekstfaktor | Talet vi gangar med per periode |
| Eksponentialfunksjon | |
| Doblingstid | Tid før verdien er dobla |
| Halveringstid | Tid før verdien er halvert |
Viktige formlar
- Vekstfaktor:
- Eksponentialfunksjon:
- Verdi etter periodar: startverdi
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.