1.9

1.9 Potens- og eksponentialfunksjonar

Potensfunksjonar, eksponentialfunksjonar, vekstfaktor, halvering og dobling.

55 min
11 oppgaver
PotensfunksjonEksponentialfunksjonVekstfaktorHalveringDobling
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 11 oppgaver

Eksponentiell vekst og avtaking

Mange storleikar i røynda veks eller avtek med ein fast prosentdel per tidseining, i staden for eit fast beløp per tidseining. Slik vekst blir kalla eksponentiell.

Døme på eksponentiell vekst/avtaking:
- Folkevekst (t.d. 1,2 % per år)
- Renter på sparekonto (t.d. 3 % per år)
- Radioaktiv nedbryting (t.d. halvering kvart 5730. år for karbon-14)
- Inflasjonseffekt (t.d. 2,5 % per år)

Den viktigaste skilnaden frå lineær vekst er at endringa er proporsjonal med noverande verdi, ikkje konstant.

Potensfunksjonar
Ein potensfunksjon har forma:

f(x)=a⋅xnf(x) = a \cdot x^n

der aa er ein konstant og nn er eksponenten (kan vere kva som helst reelt tal).

Viktige potensfunksjonar:
- n=1n = 1: lineær funksjon (f(x)=axf(x) = ax)
- n=2n = 2: kvadratisk funksjon (f(x)=ax2f(x) = ax^2)
- n=−1n = -1: omvendt proporsjonal (f(x)=ax\displaystyle f(x) = \frac{a}{x})
- n=12\displaystyle n = \frac{1}{2}: rotfunksjon (f(x)=axf(x) = a\sqrt{x})

I potensfunksjonar er variabelen grunntalet, medan i eksponentialfunksjonar er variabelen eksponenten.

Vekstfaktor
Når ein storleik endrar seg med p%p\% per tidseining, er vekstfaktoren:

v=1+p100v = 1 + \frac{p}{100}

- Vekst (p>0p > 0): v>1v > 1. T.d. 5 % auke gir v=1,05v = 1{,}05.
- Avtaking (p<0p < 0): 0<v<10 < v < 1. T.d. 3 % nedgang gir v=0,97v = 0{,}97.

Etter nn tidsperiodar med startverdi y0y_0 er verdien:

y(n)=y0⋅vny(n) = y_0 \cdot v^n

Eksponentialfunksjonar

Ein eksponentialfunksjon har forma:

f(x)=a⋅bx,a≠0,b>0,b≠1f(x) = a \cdot b^x, \quad a \neq 0, \quad b > 0, \quad b \neq 1

Her er:
- aa = startverdien (f(0)=af(0) = a)
- bb = vekstfaktoren (grunntalet)

For b>1b > 1 er funksjonen veksande (eksponentiell vekst).
For 0<b<10 < b < 1 er funksjonen avtakande (eksponentiell avtaking).

Viktige eigenskapar:
- Grafen passerer alltid gjennom (0,a)(0, a)
- xx-aksen (y=0y = 0) er ein horisontal asymptote
- Funksjonen er alltid positiv (når a>0a > 0) eller alltid negativ (når a<0a < 0)

📜Doblingstid og halveringstid
Doblingstid T2T_2: Tida det tek for verdien å doble seg. Oppfyller vT2=2v^{T_2} = 2. Vi tek logaritmen (lg) på begge sider: T2⋅lg⁡v=lg⁡2T_2 \cdot \lg v = \lg 2, så

T2=lg⁡2lg⁡vT_2 = \frac{\lg 2}{\lg v}

Halveringstid T1/2T_{1/2}: Tida det tek for verdien å halverast. Oppfyller vT1/2=12\displaystyle v^{T_{1/2}} = \frac{1}{2}:

T1/2=lg⁡12lg⁡v=−lg⁡2lg⁡vT_{1/2} = \frac{\lg \frac{1}{2}}{\lg v} = \frac{-\lg 2}{\lg v}

Tommelfingerregel: For låg prosentvis vekst (under ca. 15 %) gjeld tilnærminga T2≈70p\displaystyle T_2 \approx \frac{70}{p}, der pp er vekstraten i prosent.

✏️Døme 1: Folkevekst

Ein by har 50 000 innbyggjarar og veks med 2 % per år. a) Set opp ein modell for innbyggjartalet etter tt år. b) Kor mange innbyggjarar har byen etter 10 år? c) Finn doblingstida.

Løysing:

a) Vekstfaktor: v=1+2100=1,02\displaystyle v = 1 + \frac{2}{100} = 1{,}02.

Modell: N(t)=50 000⋅1,02tN(t) = 50\,000 \cdot 1{,}02^t

b) Etter 10 år:
N(10)=50 000⋅1,0210≈50 000⋅1,2190≈60 950N(10) = 50\,000 \cdot 1{,}02^{10} \approx 50\,000 \cdot 1{,}2190 \approx 60\,950

Byen har ca. 60 950 innbyggjarar etter 10 år.

c) Doblingstid:
1,02T2=2⇒T2=lg⁡2lg⁡1,02≈0,30100,0086≈35 a˚r1{,}02^{T_2} = 2 \Rightarrow T_2 = \frac{\lg 2}{\lg 1{,}02} \approx \frac{0{,}3010}{0{,}0086} \approx 35 \text{ år}

Kontroll med tommelfingerregelen: T2≈702=35\displaystyle T_2 \approx \frac{70}{2} = 35 år.

Svar: a) N(t)=50 000⋅1,02tN(t) = 50\,000 \cdot 1{,}02^t b) ca. 60 950 innbyggjarar c) ca. 35 år

✏️Døme 2: Radioaktiv nedbryting

Eit radioaktivt stoff har ei halveringstid på 8 timar. Ved start er det 200 gram. a) Set opp ein modell for mengda etter tt timar. b) Kor mykje stoff er igjen etter 24 timar?

Løysing:

a) Etter éi halveringstid (8 timar) er mengda halvert, altså v8=12\displaystyle v^8 = \frac{1}{2}.

Vekstfaktor per time: v=(12)1/8=2−1/8≈0,9170\displaystyle v = \left(\frac{1}{2}\right)^{1/8} = 2^{-1/8} \approx 0{,}9170

Modell: M(t)=200⋅0,9170tM(t) = 200 \cdot 0{,}9170^t

Alternativt: M(t)=200⋅(12)t/8\displaystyle M(t) = 200 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^{t/8}

b) Etter 24 timar:
M(24)=200⋅(12)24/8=200⋅(12)3=200⋅18=25 gram\begin{aligned} M(24) &= 200 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^{24/8} \\ &= 200 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^3 \\ &= 200 \cdot \frac{1}{8} \\ &= 25 \text{ gram} \end{aligned}

Svar: a) M(t)=200⋅(12)t/8≈200⋅0,9170t\displaystyle M(t) = 200 \cdot \left(\frac{1}{2}\right)^{t/8} \approx 200 \cdot 0{,}9170^t b) 25 gram (3 halveringstider)

Lineær vs. eksponentiell vekst

Lineær vekstEksponentiell vekst
Formelf(x)=ax+bf(x) = ax + bf(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x
EndringKonstant tillegg per stegKonstant faktor per steg
Differansef(x+1)−f(x)=af(x+1) - f(x) = af(x+1)−f(x)f(x+1) - f(x) varierer
Kvotientf(x+1)f(x)\displaystyle \frac{f(x+1)}{f(x)} variererf(x+1)f(x)=b\displaystyle \frac{f(x+1)}{f(x)} = b
GrafiskRett linjeKurve (veks/avtek stadig raskare)

Korleis kjenne att veksttype frå data:
- Dersom differansane f(x+1)−f(x)f(x+1) - f(x) er (tilnærma) konstante, er veksten lineær.
- Dersom kvotientane f(x+1)f(x)\displaystyle \frac{f(x+1)}{f(x)} er (tilnærma) konstante, er veksten eksponentiell.
✏️Døme 3: Lineær eller eksponentiell?

To spareplanar startar med 10 000 kr.

Plan A: Sparer 1 000 kr ekstra kvart år.
Plan B: Beløpet aukar med 8 % per år.

Samanlikn verdiane etter 5, 10 og 20 år.

Løysing:

Plan A (lineær): A(t)=10 000+1 000tA(t) = 10\,000 + 1\,000t

Plan B (eksponentiell): B(t)=10 000⋅1,08tB(t) = 10\,000 \cdot 1{,}08^t

ÅrPlan APlan B
010 00010 000
515 00014 693
1020 00021 589
2030 00046 610

Konklusjon: Plan A er betre dei første åra, men Plan B tek igjen og veks langt raskare over tid. Etter 20 år er Plan B meir enn 50 % høgare enn Plan A. Dette er verknaden av renters rente.
Svar: Plan A gir mest etter 5 år. Plan B gir mest etter 10 og 20 år.

Gjør dette i GeoGebra

Utforsk: Potensvekst mot eksponentiell vekst

Samanlikn potensfunksjonen f(x)=x2f(x) = x^2 med eksponentialfunksjonen g(x)=1,5xg(x) = 1{,}5^x. Zoom ut og sjå at eksponentialfunksjonen til slutt veks forbi potensfunksjonen, same kva eksponent.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

f(x) = x^2
g(x) = 1.5^x

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 1.9.1

Finn vekstfaktoren.

a

Ein pris aukar med 5 % per år.

b

Ein verdi søkk med 12 % per år.

c

Ei investering gir 0,3 % rente per månad.

d

Ein populasjon blir redusert med 25 % per tiår.

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.9.2

Eit måleri er verdsett til 80 000 kr og verdien aukar med 6 % per år.

a

Set opp ein modell for verdien V(t)V(t) etter tt år.

b

Kva er verdien etter 15 år?

c

Finn doblingstida.

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.9.3

Ein bil kostar 350 000 kr ny og mistar 15 % av verdien per år (verdiforringing).

a

Set opp ein modell for verdien V(t)V(t) til bilen etter tt år.

b

Kva er bilen verd etter 5 år?

c

Etter kor mange år er bilen verd mindre enn 100 000 kr?

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.9.4

Avgjer om tabellen viser lineær eller eksponentiell vekst, og finn funksjonsuttrykket.

a
xxf(x)f(x)
05
115
245
3135
4405
b
xxg(x)g(x)
08
114
220
326
432
Løs oppgaven
📝Oppgave 1.9.5

Ein bakteriekultur doblar seg kvar 3. time. Ved start er det 500 bakteriar.

a

Set opp ein modell N(t)N(t) for talet på bakteriar etter tt timar.

b

Kor mange bakteriar er det etter 12 timar?

c

Når er det 64 000 bakteriar?

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.9.6

Grafen til ein eksponentialfunksjon f(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x går gjennom punkta (2,12)(2, 12) og (5,96)(5, 96). Finn aa og bb.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Vekstfaktor: Ved p %p\,\% auke er vekstfaktoren 1+p100\displaystyle 1 + \frac{p}{100}, ved p %p\,\% nedgang er han 1−p100\displaystyle 1 - \frac{p}{100}.
- Eksponentialfunksjon: f(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x der aa er startverdien og bb er vekstfaktoren. Vekst når b>1b > 1, avtaking når 0<b<10 < b < 1.
- Doblingstid og halveringstid: Tida det tek før verdien doblar eller halverar seg — ho er konstant for eksponentiell endring.
- Lineær vs. eksponentiell vekst: Lineær vekst legg til same beløp kvar periode; eksponentiell vekst gangar med same faktor. Eksponentiell vekst tek alltid igjen lineær vekst til slutt.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
VekstfaktorTalet vi gangar med per periode
Eksponentialfunksjonf(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x
DoblingstidTid før verdien er dobla
HalveringstidTid før verdien er halvert

Viktige formlar


- Vekstfaktor: b=1±p100\displaystyle b = 1 \pm \frac{p}{100}
- Eksponentialfunksjon: f(x)=a⋅bxf(x) = a \cdot b^x
- Verdi etter nn periodar: startverdi ⋅ bn\cdot\, b^n
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.