1.11

1.11 Matematiske resonnement og prov

Påstandar som er sanne eller usanne, moteksempel, implikasjon og ekvivalens, og direkte prov med bokstavar.

50 min
16 oppgaver
PåstandarMoteksempelImplikasjon og ekvivalensDirekte prov
Din fremgang i kapitlet
0 / 16 oppgaver

Påstandar og grunngivingar

På eksamen i S1 møter du oppgåver av typen «Avgjer om påstanden er sann eller usann. Grunngi svaret.» Påstandane handlar om alt i faget: potensar, logaritmar, funksjonar, derivasjon og kombinatorikk. Dette delkapittelet viser korleis eit slikt svar blir bygd opp, og korleis du skriv eit kort prov med matematisk symbolspråk.

Påstand, prov og moteksempel

Ein påstand er ei matematisk setning som anten er sann eller usann.

- Ein påstand som gjeld alle tal (alle funksjonar, alle nn …), er sann berre dersom vi kan vise at han held i kvart einaste tilfelle. Eit slikt generelt argument blir kalla eit prov.
- Ein påstand som gjeld alle tilfelle, er usann dersom han sviktar i eitt tilfelle. Eit slikt tilfelle blir kalla eit moteksempel.

Føring av påstandsoppgåver

Eit fullstendig svar har tre delar:

- konklusjonen: «Påstanden er sann» eller «Påstanden er usann»
- grunngivinga: eit prov (sann) eller eit moteksempel med utrekning (usann)
- utrekninga skriven med symbol, éin overgang per linje

Er påstanden usann, kan du ofte i tillegg seie kva som er rett, til dømes kva for ein føresetnad som manglar.

✏️Døme 1: Moteksempel

Avgjer om påstanden er sann eller usann: «x2>xx^2 > x for alle reelle tal xx.»

Moteksempel: x=12x = \dfrac{1}{2}.

(12)2=14<12\left(\frac{1}{2}\right)^2 = \frac{1}{4} < \frac{1}{2}

Svar: Påstanden er usann. Han sviktar for alle xx mellom 0 og 1 og for x=0x = 0 og x=1x = 1.

Implikasjon og ekvivalens

SymbolBlir leseTyder
A⇒BA \Rightarrow BAA medfører BBNår AA er sann, er også BB sann.
A⇐BA \Leftarrow BAA følgjer av BBNår BB er sann, er også AA sann.
A⇔BA \Leftrightarrow BAA er ekvivalent med BBBegge pilene gjeld.

A⇒BA \Rightarrow B seier ingenting om den motsette vegen. Når vi løyser likningar, skriv vi berre ⇔\Leftrightarrow mellom linjene dersom kvar overgang kan gjerast begge vegar. Kvadrering er ikkje ein slik overgang: x=3⇒x2=9x = 3 \Rightarrow x^2 = 9, men x2=9x^2 = 9 gir også x=−3x = -3.
✏️Døme 2: Rett pil

Set inn ⇒\Rightarrow, ⇐\Leftarrow eller ⇔\Leftrightarrow mellom utsegnene.

a) x=3□x2=9x = 3 \quad \square \quad x^2 = 9

b) 2x+1=7□x=32x + 1 = 7 \quad \square \quad x = 3

c) x2=4x□x=4x^2 = 4x \quad \square \quad x = 4

a) x2=9x^2 = 9 gir x=−3x = -3 eller x=3x = 3, så berre den eine vegen gjeld.

Svar: x=3⇒x2=9x = 3 \Rightarrow x^2 = 9

b) 2x+1=72x + 1 = 7 har berre løysinga x=3x = 3, og x=3x = 3 oppfyller likninga.

Svar: 2x+1=7⇔x=32x + 1 = 7 \Leftrightarrow x = 3

c) x2=4x⇔x(x−4)=0⇔x=0∨x=4x^2 = 4x \Leftrightarrow x(x - 4) = 0 \Leftrightarrow x = 0 \lor x = 4. Likninga har også løysinga x=0x = 0.

Svar: x2=4x⇐x=4x^2 = 4x \Leftarrow x = 4

Direkte prov med bokstavar

I eit direkte prov skriv vi dei tala påstanden handlar om, med bokstavar, og reknar oss fram til det som skal visast.

TalBlir skrive
eit partal2n2n, der nn er eit heilt tal
eit oddetal2n+12n + 1
tre påfølgjande heile taln−1n - 1,   n\;n,   n+1\;n + 1
eit tal deleleg med 33n3n

To ulike tal skal ha ulike bokstavar: to partal er 2m2m og 2n2n, ikkje 2n2n og 2n2n.
✏️Døme 3: Tre påfølgjande tal

Vis at summen av tre påfølgjande heile tal alltid er deleleg med 3.

Dei tre tala er n−1n - 1, nn og n+1n + 1, der nn er eit heilt tal.

(n−1)+n+(n+1)=3n(n - 1) + n + (n + 1) = 3n

3n3n er deleleg med 3 fordi nn er eit heilt tal.

Svar: Summen er 3n3n og dermed alltid deleleg med 3.

✏️Døme 4: Påstand om vekstfart

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x2−3xf(x) = x^2 - 3x.

Påstand: «Den gjennomsnittlege vekstfarten til ff mellom x=ax = a og x=bx = b er lik den momentane vekstfarten midt mellom aa og bb.»

Avgjer om påstanden er sann eller usann.

Gjennomsnittleg vekstfart:

f(b)−f(a)b−a=b2−3b−a2+3ab−a=(b−a)(b+a)−3(b−a)b−a=a+b−3\begin{aligned} &\frac{f(b) - f(a)}{b - a} \\ = {}&\frac{b^2 - 3b - a^2 + 3a}{b - a} \\ = {}&\frac{(b - a)(b + a) - 3(b - a)}{b - a} \\ = {}&a + b - 3 \end{aligned}

Momentan vekstfart i x=a+b2x = \dfrac{a + b}{2}:

f′(x)=2x−3f'(x) = 2x - 3

f′(a+b2)=2⋅a+b2−3=a+b−3f'\left(\frac{a + b}{2}\right) = 2 \cdot \frac{a + b}{2} - 3 = a + b - 3

Svar: Påstanden er sann for alle a≠ba \neq b.

✏️Døme 5: Påstand om tredjegradsfunksjonar

Avgjer om påstanden er sann eller usann: «Grafen til ein tredjegradsfunksjon har alltid eit ekstremalpunkt.»

Moteksempel: f(x)=x3f(x) = x^3.

f′(x)=3x2f'(x) = 3x^2

f′(x)=0⇔x=0f'(x) = 0 \Leftrightarrow x = 0

f′(x)>0f'(x) > 0 på begge sider av x=0x = 0, så f′f' skiftar ikkje forteikn. (0,0)(0, 0) er eit terrassepunkt, ikkje eit ekstremalpunkt.

Svar: Påstanden er usann.

✏️Døme 6: Påstand om grupper

I ein klasse er det 9 elevar. Påstand: «Det kan lagast fleire ulike grupper med 5 elevar enn med 4 elevar.»

(95)=126og(94)=126\binom{9}{5} = 126 \quad \text{og} \quad \binom{9}{4} = 126

Kvar gruppe på 5 svarar til nøyaktig éi gruppe på 4, nemleg dei 4 elevane som ikkje er med. Difor er (nk)=(nn−k)\binom{n}{k} = \binom{n}{n - k}.

Svar: Påstanden er usann. Det er like mange grupper, 126 av kvar.

Oppgåver

📝Oppgave 1.11.1

Avgjer om påstandane er sanne eller usanne. Gi eit moteksempel når påstanden er usann.

a
x2≥0x^2 \ge 0 for alle reelle tal xx.
b
a+b=a+b\sqrt{a + b} = \sqrt{a} + \sqrt{b} for alle a,b≥0a, b \ge 0.
c
2x>x2x > x for alle reelle tal xx.
d
(ab)2=a2b2(ab)^2 = a^2b^2 for alle aa og bb.
📝Oppgave 1.11.2

Set inn ⇒\Rightarrow, ⇐\Leftarrow eller ⇔\Leftrightarrow mellom utsegnene.

a
x=−2□x2=4x = -2 \quad \square \quad x^2 = 4
b
3x−2=10□x=43x - 2 = 10 \quad \square \quad x = 4
c
x(x−1)=0□x=1x(x - 1) = 0 \quad \square \quad x = 1
d
x>3□x>1x > 3 \quad \square \quad x > 1
📝Oppgave 1.11.3

Bruk bokstavar og vis påstandane.

a

Vis at summen av to partal er eit partal.

b

Vis at summen av eit partal og eit oddetal er eit oddetal.

📝Oppgave 1.11.4

Kvadrattal som følgjer etter kvarandre.

a

Vis at (n+1)2−n2(n + 1)^2 - n^2 alltid er eit oddetal når nn er eit heilt tal.

b

Bruk resultatet til å rekne ut 502−49250^2 - 49^2 utan hjelpemiddel.

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.11.5

Vis at n2+nn^2 + n er eit partal for alle heile tal nn.

📝Oppgave 1.11.6

Avgjer om påstandane er sanne eller usanne for alle x>0x > 0 og alle a,b>0a, b > 0. Grunngi svaret.

a
lg⁡(x3)=3lg⁡x\lg\left(x^3\right) = 3\lg x
b
lg⁡(x3)=(lg⁡x)3\lg\left(x^3\right) = (\lg x)^3
c
ln⁡(a+b)=ln⁡a+ln⁡b\ln(a + b) = \ln a + \ln b
📝Oppgave 1.11.7

Avgjer om påstanden er sann eller usann: «Dersom f(2)=g(2)f(2) = g(2), så er f′(2)=g′(2)f'(2) = g'(2).»

📝Oppgave 1.11.8

Avgjer om påstanden er sann eller usann: «Grafen til ein andregradsfunksjon f(x)=ax2+bx+cf(x) = ax^2 + bx + c, a≠0a \neq 0, har nøyaktig eitt ekstremalpunkt.»

📝Oppgave 1.11.9

Avgjer om påstanden er sann eller usann: «Grafen til ein femtegradsfunksjon har alltid eit ekstremalpunkt.»

📝Oppgave 1.11.10

Avgjer om påstandane er sanne eller usanne.

a

Når ein pris aukar med 10 % to år på rad, har han til saman auka med 20 %.

b

Når ein pris først aukar med 20 % og deretter søkk med 20 %, er han tilbake der han starta.

📝Oppgave 1.11.11

Påstand: «For alle n≥3n \ge 3 er det fleire måtar å velje 3 av nn personar på enn å velje 2 av nn personar.»

a

Avgjer om påstanden er sann eller usann.

b

For kva for nokre nn er (n3)>(n2)\binom{n}{3} > \binom{n}{2}?

📝Oppgave 1.11.12

Vis at x2−4x+5>0x^2 - 4x + 5 > 0 for alle reelle tal xx.

📝Oppgave 1.11.13

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=ax2+bx+cf(x) = ax^2 + bx + c, der a≠0a \neq 0. Vis at den gjennomsnittlege vekstfarten til ff mellom x=px = p og x=qx = q er lik f′(p+q2)f'\left(\dfrac{p + q}{2}\right).

📝Oppgave 1.11.14

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x2−9x−kf(x) = \dfrac{x^2 - 9}{x - k}, der kk er ein konstant.

a

Avgjer om påstanden er sann eller usann: «Grafen til ff har den vertikale asymptoten x=kx = k for alle verdiar av kk.»

b

For kva for nokre verdiar av kk har grafen den vertikale asymptoten x=kx = k?

📝Oppgave 1.11.15

Funksjonen ff er gitt ved f(x)=x3−6x2+5x+2f(x) = x^3 - 6x^2 + 5x + 2.

a

Bestem xx-koordinaten til vendepunktet.

b

Påstand: «f′(2−h)=f′(2+h)f'(2 - h) = f'(2 + h) for alle hh.» Vis at påstanden er sann.

c

Vis at det same gjeld for alle tredjegradsfunksjonar g(x)=ax3+bx2+cx+dg(x) = ax^3 + bx^2 + cx + d: Er x0x_0 vendepunktet, er g′(x0−h)=g′(x0+h)g'(x_0 - h) = g'(x_0 + h).

Løs oppgaven
📝Oppgave 1.11.16

Vis at a+b2≥ab\dfrac{a + b}{2} \ge \sqrt{ab} for alle a,b≥0a, b \ge 0, og at likskap gjeld berre når a=ba = b.

Oppsummering

- Svar alltid med konklusjon (sann eller usann) og grunngiving.
- Ein påstand om alle tilfelle blir vist med eit generelt argument med bokstavar.
- Ein påstand om alle tilfelle blir avkrefta med eitt moteksempel, rekna ut.
- A⇒BA \Rightarrow B tyder at BB følgjer av AA. ⇔\Leftrightarrow krev at begge vegar gjeld.
- Partal blir skrivne 2n2n, oddetal 2n+12n + 1 og påfølgjande tal n−1n - 1, nn, n+1n + 1.
- Vanlege moteksempel: x3x^3 (terrassepunkt, ingen ekstremalpunkt), a=1a = 1 i potensar, tal mellom 0 og 1, negative tal.

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 4 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.