1.11 Matematiske resonnement og prov
Påstandar som er sanne eller usanne, moteksempel, implikasjon og ekvivalens, og direkte prov med bokstavar.
Påstandar og grunngivingar
På eksamen i S1 møter du oppgåver av typen «Avgjer om påstanden er sann eller usann. Grunngi svaret.» Påstandane handlar om alt i faget: potensar, logaritmar, funksjonar, derivasjon og kombinatorikk. Dette delkapittelet viser korleis eit slikt svar blir bygd opp, og korleis du skriv eit kort prov med matematisk symbolspråk.
Ein påstand er ei matematisk setning som anten er sann eller usann.
- Ein påstand som gjeld alle tal (alle funksjonar, alle …), er sann berre dersom vi kan vise at han held i kvart einaste tilfelle. Eit slikt generelt argument blir kalla eit prov.
- Ein påstand som gjeld alle tilfelle, er usann dersom han sviktar i eitt tilfelle. Eit slikt tilfelle blir kalla eit moteksempel.
At ein påstand stemmer for , og , viser ikkje at han stemmer for alle . Vil du vise at påstanden er sann, treng du eit argument med bokstavar som gjeld alle tilfelle. Vil du vise at han er usann, er eitt moteksempel nok.
Føring av påstandsoppgåver
Eit fullstendig svar har tre delar:
- konklusjonen: «Påstanden er sann» eller «Påstanden er usann»
- grunngivinga: eit prov (sann) eller eit moteksempel med utrekning (usann)
- utrekninga skriven med symbol, éin overgang per linje
Er påstanden usann, kan du ofte i tillegg seie kva som er rett, til dømes kva for ein føresetnad som manglar.
Avgjer om påstanden er sann eller usann: « for alle reelle tal .»
Svar: Påstanden er usann. Han sviktar for alle mellom 0 og 1 og for og .
Implikasjon og ekvivalens
| Symbol | Blir lese | Tyder |
|---|---|---|
| medfører | Når er sann, er også sann. | |
| følgjer av | Når er sann, er også sann. | |
| er ekvivalent med | Begge pilene gjeld. |
seier ingenting om den motsette vegen. Når vi løyser likningar, skriv vi berre mellom linjene dersom kvar overgang kan gjerast begge vegar. Kvadrering er ikkje ein slik overgang: , men gir også .
Set inn , eller mellom utsegnene.
a)
b)
c)
a) gir eller , så berre den eine vegen gjeld.
Svar:
b) har berre løysinga , og oppfyller likninga.
Svar:
c) . Likninga har også løysinga .
Svar:
Direkte prov med bokstavar
I eit direkte prov skriv vi dei tala påstanden handlar om, med bokstavar, og reknar oss fram til det som skal visast.
| Tal | Blir skrive |
|---|---|
| eit partal | , der er eit heilt tal |
| eit oddetal | |
| tre påfølgjande heile tal | , , |
| eit tal deleleg med 3 |
To ulike tal skal ha ulike bokstavar: to partal er og , ikkje og .
Vis at summen av tre påfølgjande heile tal alltid er deleleg med 3.
er deleleg med 3 fordi er eit heilt tal.
Svar: Summen er og dermed alltid deleleg med 3.
Funksjonen er gitt ved .
Påstand: «Den gjennomsnittlege vekstfarten til mellom og er lik den momentane vekstfarten midt mellom og .»
Avgjer om påstanden er sann eller usann.
Momentan vekstfart i :
Svar: Påstanden er sann for alle .
Avgjer om påstanden er sann eller usann: «Grafen til ein tredjegradsfunksjon har alltid eit ekstremalpunkt.»
på begge sider av , så skiftar ikkje forteikn. er eit terrassepunkt, ikkje eit ekstremalpunkt.
Svar: Påstanden er usann.
I ein klasse er det 9 elevar. Påstand: «Det kan lagast fleire ulike grupper med 5 elevar enn med 4 elevar.»
Kvar gruppe på 5 svarar til nøyaktig éi gruppe på 4, nemleg dei 4 elevane som ikkje er med. Difor er .
Svar: Påstanden er usann. Det er like mange grupper, 126 av kvar.
Oppgåver
Avgjer om påstandane er sanne eller usanne. Gi eit moteksempel når påstanden er usann.
Set inn , eller mellom utsegnene.
Bruk bokstavar og vis påstandane.
Vis at summen av to partal er eit partal.
Vis at summen av eit partal og eit oddetal er eit oddetal.
Kvadrattal som følgjer etter kvarandre.
Vis at alltid er eit oddetal når er eit heilt tal.
Bruk resultatet til å rekne ut utan hjelpemiddel.
Vis at er eit partal for alle heile tal .
Avgjer om påstandane er sanne eller usanne for alle og alle . Grunngi svaret.
Avgjer om påstanden er sann eller usann: «Dersom , så er .»
Avgjer om påstanden er sann eller usann: «Grafen til ein andregradsfunksjon , , har nøyaktig eitt ekstremalpunkt.»
Avgjer om påstanden er sann eller usann: «Grafen til ein femtegradsfunksjon har alltid eit ekstremalpunkt.»
Avgjer om påstandane er sanne eller usanne.
Når ein pris aukar med 10 % to år på rad, har han til saman auka med 20 %.
Når ein pris først aukar med 20 % og deretter søkk med 20 %, er han tilbake der han starta.
Påstand: «For alle er det fleire måtar å velje 3 av personar på enn å velje 2 av personar.»
Avgjer om påstanden er sann eller usann.
For kva for nokre er ?
Vis at for alle reelle tal .
Funksjonen er gitt ved , der . Vis at den gjennomsnittlege vekstfarten til mellom og er lik .
Funksjonen er gitt ved , der er ein konstant.
Avgjer om påstanden er sann eller usann: «Grafen til har den vertikale asymptoten for alle verdiar av .»
For kva for nokre verdiar av har grafen den vertikale asymptoten ?
Funksjonen er gitt ved .
Bestem -koordinaten til vendepunktet.
Påstand: « for alle .» Vis at påstanden er sann.
Vis at det same gjeld for alle tredjegradsfunksjonar : Er vendepunktet, er .
Vis at for alle , og at likskap gjeld berre når .
Oppsummering
- Svar alltid med konklusjon (sann eller usann) og grunngiving.
- Ein påstand om alle tilfelle blir vist med eit generelt argument med bokstavar.
- Ein påstand om alle tilfelle blir avkrefta med eitt moteksempel, rekna ut.
- tyder at følgjer av . krev at begge vegar gjeld.
- Partal blir skrivne , oddetal og påfølgjande tal , , .
- Vanlege moteksempel: (terrassepunkt, ingen ekstremalpunkt), i potensar, tal mellom 0 og 1, negative tal.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.