1.10 Potensar og potensreglar
Potensreglane utleidde frå definisjonen, negative og rasjonale eksponentar, forenkling, samanlikning av tal, eksponentiallikningar med same grunntal og potensmodellar.
Potensar
Potensar blir brukte overalt i S1: i vekstmodellar, i potensfunksjonar, i derivasjonsregelen for og som grunnlag for logaritmane. I dette delkapittelet utleier vi potensreglane, utvidar dei til negative og rasjonale eksponentar og bruker dei til å forenkle uttrykk, samanlikne tal og løyse eksponentiallikningar med same grunntal.
er grunntalet og er eksponenten.
Utleiing av produktregelen
Vi gongar saman og og tel faktorane:
Det same gjeld for alle positive heiltal og : faktorar og faktorar gir til saman faktorar.
Divisjon fungerer på same måten. I kan vi forkorte bort to faktorar:
Null, negative og rasjonale eksponentar
Vi vil at regelen skal gjelde også når . Det avgjer kva og må tyde ():
På same måten avgjer regelen kva ein brøk i eksponenten må tyde. For er
er altså det positive talet som gir når det blir kvadrert, det vil seie . Generelt er og .
Reglane følgjer av definisjonen av som gjenteken multiplikasjon. Dei to første er utleidde over; dei andre er oppgåve 1.10.4 og 1.10.5. For og alle rasjonale og :
| Regel | |
|---|---|
Potensreglane gjeld produkt og brøkar, ikkje summar. og . Moteksempel: , men .
Forenkling av potensuttrykk
Når eit uttrykk skal forenklast, skriv vi først kvar parentes utan parentes med regelen , og samlar deretter like grunntal. Negative eksponentar er tillatne undervegs; svaret blir skrive med positive eksponentar.
Svar:
Skriv som éin potens.
a)
b)
Svar:
b)
Svar:
Samanlikne tal utan hjelpemiddel
To potensar kan samanliknast når dei har same eksponent eller same grunntal:
- Same eksponent : størst grunntal gir størst potens.
- Same grunntal : størst eksponent gir størst potens.
Ofte må vi skrive om med først. Tal med logaritmar i eksponenten blir skrivne om med og (sjå delkapittel 2.4 Logaritmefunksjonar).
Sorter tala i stigande rekkjefølgje utan hjelpemiddel.
a) , ,
b) , , ,
Svar:
b)
Svar:
Eksponentiallikningar med same grunntal
For og er anten veksande () eller minkande (). To ulike eksponentar gir difor to ulike verdiar:
Kravet er nødvendig: , men .
Kan begge sider skrivast som potensar med same grunntal, set vi eksponentane like. Står og i same likning, set vi og får ei andregradslikning. Sidan , forkastar vi negative løysingar for . Andre eksponentiallikningar blir løyste med logaritmar (delkapittel 2.4).
Løys likningane utan hjelpemiddel.
a)
b)
Svar:
b)
Svar:
Løys likninga utan hjelpemiddel.
Vi set .
blir forkasta fordi .
Kontroll:
Svar:
Potensmodellar: kva skjer når blir dobla?
Ein potensmodell har forma . Når blir dobla, er
Funksjonsverdien blir alltid multiplisert med , same kva vi startar frå. På same måten gir multiplisert med funksjonsverdien multiplisert med .
Kleibers lov seier at energibehovet til eit pattedyr i kvile er tilnærma proporsjonalt med , der er kroppsmassen.
a) Kor mange prosent større er energibehovet til eit dyr som veg dobbelt så mykje som eit anna?
b) Kor mange gonger tyngre må eit dyr vere for å ha dobbelt så stort energibehov?
Svar: Energibehovet er omtrent 68 % større.
b)
Svar: Dyret må vere omtrent 2,5 gonger så tungt.
I GeoGebra CAS kan du kontrollere ei forenkling med Forenkle((3a^(-1) b^2)^2 (a^3 b)^(-1) / (3a^(-4) b)) og ei likning med Løys(4^x - 2^(x+1) = 8). På Del 1 skal rekninga visast for hand.
Oppgåver
Skriv som éin potens eller så enkelt som mogleg.
Skriv som potens av .
Vis potensreglane ut frå definisjonen ( faktorar). La og vere positive heiltal.
Vis at når .
Vis at .
Vis at .
Regelen skal også gjelde når ().
Bruk regelen med til å vise at .
Bruk regelen med til å vise at .
Forklar ved hjelp av kvifor .
Forenkle uttrykka. Svaret skal ha positive eksponentar.
Skriv som éin potens.
Sorter tala i stigande rekkjefølgje utan hjelpemiddel.
Rekn ut utan hjelpemiddel. Skriv svaret på standardform.
Lyset går m per sekund, og eit år er omtrent sekund. Kor langt går lyset på eitt år?
Ein potensmodell er gitt ved .
Volumet av ei kule er . Kor mange gonger større blir volumet når radiusen blir dobla?
For ein modell er . Kor mange prosent aukar når blir dobla?
Vis at .
Avgjer om påstandane er sanne eller usanne. Grunngi svaret.
Når , gir alltid .
Hjartefrekvensen til pattedyr i kvile er tilnærma , der er kroppsmassen i kilogram og er ein konstant.
Dyr A veg 16 gonger så mykje som dyr B. Korleis er hjartefrekvensane i forhold til kvarandre? Løys utan hjelpemiddel.
Ei mus på 0,02 kg har hjartefrekvens 600 slag per minutt. Bruk modellen til å anslå hjartefrekvensen til ein elefant på 4000 kg.
Løys utan hjelpemiddel.
Bruk at til å vise at .
Kva for eit tal er størst, eller ?
Oppsummering
- Potensreglane følgjer av at er like faktorar: , , , .
- , og er valde slik at reglane gjeld for alle eksponentar.
- Reglane gjeld produkt og brøkar, ikkje summar.
- Tal blir samanlikna ved å skrive dei med same eksponent eller same grunntal.
- gir når og . Likningar med og blir løyste med .
- I ein potensmodell gir dobbel funksjonsverdien multiplisert med .
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.