Tilbake
6.1
Parameterframstilling av kurver

6.1 Parameterframstilling av kurver

Beskrive kurver med parameterfunksjoner.

55 min
41 oppgaver
ParameterframstillingKurveSirkelEllipse
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 41 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Kva er parameterframstilling?

Tidlegare har vi skildra kurver i planet med likningar som y=f(x)y = f(x) eller x2+y2=r2x^2 + y^2 = r^2. Men nokre kurver er vanskelege eller umoglege å skildre på denne måten. Tenk på ei kurve som kryssar seg sjølv, eller ei kurve der yy ikkje er eintydig bestemt av xx.

Parameterframstilling gir oss ein meir fleksibel måte å skildre kurver på. I staden for å uttrykkje yy som funksjon av xx, lèt vi både xx og yy vere avhengige av ein tredje variabel - parameteren tt.

Tenk på det som å skildre rørsla til eit punkt som rører seg langs kurva. For kvar verdi av tt (som kan tenkjast som tid), får vi ein posisjon (x(t),y(t))(x(t), y(t)) i planet.

Parameterframstilling av ei kurve
Ei parameterframstilling av ei kurve i planet er gitt ved:

{x=x(t)y=y(t),tI\begin{cases} x = x(t) \\ y = y(t) \end{cases}, \quad t \in I

der x(t)x(t) og y(t)y(t) er funksjonar av parameteren tt, og II er eit intervall (parameterintervallet).

For kvar verdi av tt i intervallet II får vi eit punkt (x(t),y(t))(x(t), y(t)) på kurva.

Intuisjon: Parameteren som tid

Den vanlegaste tolkinga av parameteren tt er tid. Tenk deg at eit punkt rører seg i planet:

- Ved tid t=0t = 0 er punktet i posisjonen (x(0),y(0))(x(0), y(0))
- Ved tid t=1t = 1 er punktet i posisjonen (x(1),y(1))(x(1), y(1))
- Og så vidare...

Kurva er då bana som punktet teiknar opp medan det rører seg.

Parameterframstilling gir oss ikkje berre forma på kurva, men også:
- Retninga punktet rører seg i
- Kor fort punktet rører seg (viss vi tolkar tt som tid)
- Startpunkt og sluttpunkt (viss parameterintervallet er avgrensa)

Enkle parameterkurver

✏️Eksempel 1: Rett linje
Skildre kurva gitt ved parameterframstillinga:
{x=1+2ty=3t,tR\begin{cases} x = 1 + 2t \\ y = 3 - t \end{cases}, \quad t \in \mathbb{R}
Løysing:

Vi set inn nokre verdiar av tt:

ttx=1+2tx = 1 + 2ty=3ty = 3 - tPunkt
1-11-144(1,4)(-1, 4)
001133(1,3)(1, 3)
113322(3,2)(3, 2)
225511(5,1)(5, 1)

Punkta ligg på ei rett linje. Dette gir meining fordi:
- xx aukar lineært med tt (stigingstal 2)
- yy avtek lineært med tt (stigingstal 1-1)
Retningsvektor: Når tt aukar med 1, aukar xx med 2 og yy avtek med 1. Retningsvektoren er altså r=[2,1]\vec{r} = [2, -1].
Punkt på linja: Ved t=0t = 0 har vi punktet (1,3)(1, 3).

Kurva er ei rett linje gjennom (1,3)(1, 3) med retningsvektor [2,1][2, -1].

✏️Eksempel 2: Parabel
Skildre kurva gitt ved:
{x=ty=t2,tR\begin{cases} x = t \\ y = t^2 \end{cases}, \quad t \in \mathbb{R}
Løysing:

Sidan x=tx = t, kan vi skrive t=xt = x og setje inn i den andre likninga:
y=t2=x2y = t^2 = x^2

Kurva er parabelen y=x2y = x^2.

ttxxyyPunkt
2-22-244(2,4)(-2, 4)
1-11-111(1,1)(-1, 1)
000000(0,0)(0, 0)
111111(1,1)(1, 1)
222244(2,4)(2, 4)

Retning: Når tt aukar, rører punktet seg langs parabelen frå venstre mot høgre (fordi x=tx = t aukar med tt).
✏️Eksempel 3: Avgrensa parameterintervall
Skildre kurva gitt ved:
{x=ty=t2,t[0,2]\begin{cases} x = t \\ y = t^2 \end{cases}, \quad t \in [0, 2]
Løysing:

Dette er same parametrisering som i førre eksempel, men no er tt avgrensa til intervallet [0,2][0, 2].

- Startpunkt (t=0t = 0): (0,0)(0, 0)
- Sluttpunkt (t=2t = 2): (2,4)(2, 4)

Kurva er den delen av parabelen y=x2y = x^2 som går frå (0,0)(0, 0) til (2,4)(2, 4).

Merk: Parameterintervallet bestemmer kva for del av kurva vi får.

Sirkel som parameterkurve

Ei av dei viktigaste bruksområda av parameterframstilling er å skildre sirklar og ellipsar.

For ein sirkel med radius rr og sentrum i origo, tenkjer vi oss at eit punkt rører seg rundt sirkelen. Posisjonen kan skildrast ved hjelp av vinkelen tt målt frå positiv xx-akse.

Parameterframstilling av sirkel
Ein sirkel med sentrum i origo og radius rr har parameterframstilling:

{x=rcosty=rsint,t[0,2π]\begin{cases} x = r\cos t \\ y = r\sin t \end{cases}, \quad t \in [0, 2\pi]

Her er tt vinkelen (i radianar) målt frå positiv xx-akse mot klokka.

Generelt: Sirkel med sentrum (a,b)(a, b) og radius rr:
{x=a+rcosty=b+rsint\begin{cases} x = a + r\cos t \\ y = b + r\sin t \end{cases}

✏️Eksempel 4: Eininssirkelen
Vis at parameterframstillinga
{x=costy=sint,t[0,2π]\begin{cases} x = \cos t \\ y = \sin t \end{cases}, \quad t \in [0, 2\pi]
skildrar eininssirkelen.
Løysing:

Vi bruker den trigonometriske identiteten cos2t+sin2t=1\cos^2 t + \sin^2 t = 1:

x2+y2=cos2t+sin2t=1x^2 + y^2 = \cos^2 t + \sin^2 t = 1

Dette er likninga for eininssirkelen (sirkel med sentrum i origo og radius 1).

Retning rundt sirkelen:

ttx=costx = \cos ty=sinty = \sin tPunkt
001100(1,0)(1, 0)
π2\displaystyle \frac{\pi}{2}0011(0,1)(0, 1)
π\pi1-100(1,0)(-1, 0)
3π2\displaystyle \frac{3\pi}{2}001-1(0,1)(0, -1)
2π2\pi1100(1,0)(1, 0)

Punktet startar i (1,0)(1, 0) og rører seg mot klokka rundt sirkelen.
📊Utforsk: Parameterframstilling av ein sirkel

Kurva (x,y)=(cost,sint)(x, y) = (\cos t, \sin t) for t[0,2π]t \in [0, 2\pi] teiknar eininssirkelen. Dra i glidaren tt og følg punktet PP rundt kurva. Byt til (2cost,sint)(2\cos t, \sin t) og få ein ellipse.

✏️Eksempel 5: Sirkel med sentrum utanfor origo

Finn ei parameterframstilling for sirkelen med sentrum (2,1)(2, -1) og radius 33.

Løysing:

Vi bruker formelen for sirkel med sentrum (a,b)(a, b) og radius rr:

{x=a+rcosty=b+rsint\begin{cases} x = a + r\cos t \\ y = b + r\sin t \end{cases}

Med a=2a = 2, b=1b = -1 og r=3r = 3 får vi:

{x=2+3costy=1+3sint,t[0,2π]\begin{cases} x = 2 + 3\cos t \\ y = -1 + 3\sin t \end{cases}, \quad t \in [0, 2\pi]

Kontroll: Startpunktet (t=0t = 0) er (2+3,1+0)=(5,1)(2 + 3, -1 + 0) = (5, -1), som ligg på sirkelen (3 einingar til høgre for sentrum).

Ellipse som parameterkurve

Ein ellipse er ein "strekt" sirkel. Viss vi strekkjer eininssirkelen med faktor aa i xx-retning og faktor bb i yy-retning, får vi ein ellipse.

Parameterframstilling av ellipse
Ein ellipse med sentrum i origo, halvakse aa langs xx-aksen og halvakse bb langs yy-aksen har parameterframstilling:

{x=acosty=bsint,t[0,2π]\begin{cases} x = a\cos t \\ y = b\sin t \end{cases}, \quad t \in [0, 2\pi]

Den kartesiske likninga for denne ellipsen er:
x2a2+y2b2=1\frac{x^2}{a^2} + \frac{y^2}{b^2} = 1

✏️Eksempel 6: Parametrisering av ellipse

a) Finn ei parameterframstilling for ellipsen x29+y24=1\displaystyle \frac{x^2}{9} + \frac{y^2}{4} = 1.

b) Skildre forma til ellipsen.

Løysing:

a) Frå likninga ser vi at a2=9a^2 = 9 og b2=4b^2 = 4, altså a=3a = 3 og b=2b = 2.

Parameterframstillinga blir:
{x=3costy=2sint,t[0,2π]\begin{cases} x = 3\cos t \\ y = 2\sin t \end{cases}, \quad t \in [0, 2\pi]

b) Forma til ellipsen:
- Halvaksen langs xx-aksen er a=3a = 3
- Halvaksen langs yy-aksen er b=2b = 2
- Ellipsen kryssar xx-aksen i (3,0)(-3, 0) og (3,0)(3, 0)
- Ellipsen kryssar yy-aksen i (0,2)(0, -2) og (0,2)(0, 2)

Sidan a>ba > b, er ellipsen "liggjande" (breiare enn han er høg).

Kontroll:
(3cost)29+(2sint)24=9cos2t9+4sin2t4=cos2t+sin2t=1\frac{(3\cos t)^2}{9} + \frac{(2\sin t)^2}{4} = \frac{9\cos^2 t}{9} + \frac{4\sin^2 t}{4} = \cos^2 t + \sin^2 t = 1 \checkmark

Eliminere parameteren

Å eliminere parameteren tyder å finne den kartesiske likninga for kurva - altså ei likning som berre inneheld xx og yy, utan tt.

Framgangsmåte:
1. Løys ei av likningane med omsyn på tt
2. Set inn i den andre likninga
3. Forenkle

Alternativt: Bruk kjende identitetar (som cos2t+sin2t=1\cos^2 t + \sin^2 t = 1) til å eliminere tt.

✏️Eksempel 7: Eliminere parameteren (linje)
Finn den kartesiske likninga for kurva gitt ved:
{x=1+2ty=3t\begin{cases} x = 1 + 2t \\ y = 3 - t \end{cases}
Løysing:

Metode 1: Løys for tt

Frå den første likninga:
x=1+2t    t=x12x = 1 + 2t \implies t = \frac{x - 1}{2}

Set inn i den andre:
y=3t=3x12=3x2+12=72x2y = 3 - t = 3 - \frac{x - 1}{2} = 3 - \frac{x}{2} + \frac{1}{2} = \frac{7}{2} - \frac{x}{2}

Ganger med 2:
2y=7x2y = 7 - x
x+2y=7x + 2y = 7

Metode 2: Kombinere likningane

Frå y=3ty = 3 - t har vi t=3yt = 3 - y.
Frå x=1+2tx = 1 + 2t har vi x=1+2(3y)=72yx = 1 + 2(3 - y) = 7 - 2y.
Altså x+2y=7x + 2y = 7.

Den kartesiske likninga er x+2y=7x + 2y = 7 (ei rett linje).

✏️Eksempel 8: Eliminere parameteren (sirkel)
Finn den kartesiske likninga for kurva gitt ved:
{x=2+3costy=1+3sint\begin{cases} x = 2 + 3\cos t \\ y = -1 + 3\sin t \end{cases}
Løysing:

Vi isolerer cost\cos t og sint\sin t:
cost=x23,sint=y+13\cos t = \frac{x - 2}{3}, \quad \sin t = \frac{y + 1}{3}

Bruker identiteten cos2t+sin2t=1\cos^2 t + \sin^2 t = 1:
(x23)2+(y+13)2=1\left(\frac{x - 2}{3}\right)^2 + \left(\frac{y + 1}{3}\right)^2 = 1

(x2)29+(y+1)29=1\frac{(x - 2)^2}{9} + \frac{(y + 1)^2}{9} = 1

(x2)2+(y+1)2=9(x - 2)^2 + (y + 1)^2 = 9

Dette er likninga for ein sirkel med sentrum (2,1)(2, -1) og radius 33.

✏️Eksempel 9: Eliminere parameteren (hyperbelgrein)
Finn den kartesiske likninga for kurva gitt ved:
{x=1ty=t,t>0\begin{cases} x = \frac{1}{t} \\ y = t \end{cases}, \quad t > 0
Løysing:

Frå den andre likninga har vi t=yt = y.

Set inn i den første:
x=1t=1yx = \frac{1}{t} = \frac{1}{y}

Altså:
xy=1ellery=1xxy = 1 \quad \text{eller} \quad y = \frac{1}{x}

Sidan t>0t > 0 og y=ty = t, har vi y>0y > 0, og dermed også x=1y>0\displaystyle x = \frac{1}{y} > 0.

Kurva er greina av hyperbelen xy=1xy = 1 i første kvadrant.

Teikne parameterkurver

For å teikne ei parameterkurve for hand:

1. Lag ein verditabell med verdiar av tt, og rekn ut (x(t),y(t))(x(t), y(t)) for kvar tt
2. Plott punkta i koordinatsystemet
3. Bind saman punkta i rekkjefølgja dei kjem (når tt aukar)
4. Merk retninga med ei pil

Tips for val av tt-verdiar:
- For linjer: 2-3 punkt er nok
- For sirklar/ellipsar: Bruk t=0,π4,π2,3π4,π,...\displaystyle t = 0, \frac{\pi}{4}, \frac{\pi}{2}, \frac{3\pi}{4}, \pi, ...
- For andre kurver: Fleire punkt gir betre bilete av forma

✏️Eksempel 10: Teikne ei parameterkurve
Teikn kurva gitt ved:
{x=t21y=t3t,t[1.5,1.5]\begin{cases} x = t^2 - 1 \\ y = t^3 - t \end{cases}, \quad t \in [-1.5, 1.5]
Løysing:

Vi lagar ein verditabell:

ttx=t21x = t^2 - 1y=t3ty = t^3 - tPunkt
1.5-1.51.251.251.875-1.875(1.25,1.875)(1.25, -1.875)
1-10000(0,0)(0, 0)
0.5-0.50.75-0.750.3750.375(0.75,0.375)(-0.75, 0.375)
001-100(1,0)(-1, 0)
0.50.50.75-0.750.375-0.375(0.75,0.375)(-0.75, -0.375)
110000(0,0)(0, 0)
1.51.51.251.251.8751.875(1.25,1.875)(1.25, 1.875)

Observasjonar:
- Kurva går gjennom origo (0,0)(0, 0) to gonger (ved t=1t = -1 og t=1t = 1)
- Ved t=0t = 0 er vi i (1,0)(-1, 0), som er lengst til venstre
- Kurva kryssar seg sjølv i origo!
Kurva dannar ein figur som liknar på eit liggjande "8" eller sløyfe.
✏️Eksempel 11: Sykloiden
Ein sykloid er kurva som eit punkt på kanten av eit hjul teiknar opp når hjulet rullar langs bakken.

Viss hjulet har radius rr, vis at parameterframstillinga blir:
{x=r(tsint)y=r(1cost)\begin{cases} x = r(t - \sin t) \\ y = r(1 - \cos t) \end{cases}

Teikn kurva for r=1r = 1 og t[0,4π]t \in [0, 4\pi].

Løysing:

Når hjulet har rulla vinkelen tt (i radianar), har sentrum flytta seg ein avstand rtrt langs xx-aksen. Sentrum er då i punktet (rt,r)(rt, r).

Punktet på kanten av hjulet er forskyvd frå sentrum med:
- rsint-r\sin t i xx-retning
- rcost-r\cos t i yy-retning

(Merk: Minus fordi vi startar med punktet i botnen av hjulet.)

Dette gir:
x=rtrsint=r(tsint)x = rt - r\sin t = r(t - \sin t)
y=rrcost=r(1cost)y = r - r\cos t = r(1 - \cos t)

Nokre punkt for r=1r = 1:

ttxxyyMerknad
000000Start, punktet rører bakken
π\piπ3.14\pi \approx 3.1422Toppen av bogen
2π2\pi2π6.282\pi \approx 6.2800Tilbake på bakken
3π3\pi3π9.423\pi \approx 9.4222Neste topp
4π4\pi4π12.574\pi \approx 12.5700Tilbake på bakken

Kurva består av ein serie bogar der punktet periodisk rører bakken.

Retning og hastigheit langs kurva

Parameterframstillinga gir oss meir enn berre forma på kurva - ho fortel oss også korleis eit punkt rører seg langs kurva.

Tangentvektor

Tangentvektoren i eit punkt på kurva peikar i den retninga punktet rører seg. Den finn vi ved å derivere x(t)x(t) og y(t)y(t) med omsyn på tt:

v(t)=[x(t),y(t)]\vec{v}(t) = [x'(t), y'(t)]

Denne vektoren blir også kalla hastigheitsvektoren viss vi tolkar tt som tid.

Tangentvektor
For ei kurve gitt ved {x=x(t)y=y(t)\begin{cases} x = x(t) \\ y = y(t) \end{cases} er tangentvektoren i punktet (x(t0),y(t0))(x(t_0), y(t_0)):

v(t0)=[x(t0),y(t0)]\vec{v}(t_0) = [x'(t_0), y'(t_0)]

Tangentvektoren peikar i rørsleretninga når tt aukar.

Fart (lengda av hastigheitsvektoren):
v(t)=(x(t))2+(y(t))2|\vec{v}(t)| = \sqrt{(x'(t))^2 + (y'(t))^2}

✏️Eksempel 12: Tangentvektor på sirkel

For sirkelen {x=2costy=2sint\begin{cases} x = 2\cos t \\ y = 2\sin t \end{cases}:

a) Finn tangentvektoren v(t)\vec{v}(t)
b) Finn tangentvektoren i punktet der t=π4\displaystyle t = \frac{\pi}{4}
c) Vis at tangentvektoren alltid står vinkelrett på posisjonsvektoren

Løysing:

a) Vi deriverer:
x(t)=2sint,y(t)=2costx'(t) = -2\sin t, \quad y'(t) = 2\cos t
v(t)=[2sint,2cost]\vec{v}(t) = [-2\sin t, 2\cos t]

b) Ved t=π4\displaystyle t = \frac{\pi}{4}:
v(π4)=[2sinπ4,2cosπ4]=[222,222]=[2,2]\vec{v}\left(\frac{\pi}{4}\right) = \left[-2\sin\frac{\pi}{4}, 2\cos\frac{\pi}{4}\right] = \left[-2 \cdot \frac{\sqrt{2}}{2}, 2 \cdot \frac{\sqrt{2}}{2}\right] = [-\sqrt{2}, \sqrt{2}]

Punktet er (2cosπ4,2sinπ4)=(2,2)\displaystyle (2\cos\frac{\pi}{4}, 2\sin\frac{\pi}{4}) = (\sqrt{2}, \sqrt{2}).

c) Posisjonsvektoren er r(t)=[2cost,2sint]\vec{r}(t) = [2\cos t, 2\sin t].

Skalarproduktet:
r(t)v(t)=(2cost)(2sint)+(2sint)(2cost)\vec{r}(t) \cdot \vec{v}(t) = (2\cos t)(-2\sin t) + (2\sin t)(2\cos t)
=4costsint+4sintcost=0= -4\cos t \sin t + 4\sin t \cos t = 0

Sidan skalarproduktet er 0 for alle tt, står tangentvektoren alltid vinkelrett på posisjonsvektoren. Dette gir meining geometrisk - tangenten til ein sirkel står alltid vinkelrett på radien!

✏️Eksempel 13: Likning for tangentlinje
Finn likninga for tangentlinja til kurva
{x=t2y=t3\begin{cases} x = t^2 \\ y = t^3 \end{cases}
i punktet der t=2t = 2.
Løysing:

Punktet: Ved t=2t = 2 har vi (x,y)=(4,8)(x, y) = (4, 8).

Tangentvektoren:
x(t)=2t,y(t)=3t2x'(t) = 2t, \quad y'(t) = 3t^2
v(2)=[22,34]=[4,12]\vec{v}(2) = [2 \cdot 2, 3 \cdot 4] = [4, 12]

Stigingstal:
a=y(2)x(2)=124=3a = \frac{y'(2)}{x'(2)} = \frac{12}{4} = 3

Tangentlinje gjennom (4,8)(4, 8) med stigingstal 33:
y8=3(x4)y - 8 = 3(x - 4)
y=3x12+8y = 3x - 12 + 8
y=3x4y = 3x - 4

Alternativ metode: Tangentlinja har parameterframstilling:
{x=4+4sy=8+12s\begin{cases} x = 4 + 4s \\ y = 8 + 12s \end{cases}
(der ss er ein ny parameter).

✏️Eksempel 14: Horisontale og vertikale tangentar

For kurva {x=t24ty=t22t\begin{cases} x = t^2 - 4t \\ y = t^2 - 2t \end{cases}, finn alle punkt der tangenten er:
a) Horisontal
b) Vertikal

Løysing:

Først finn vi dei deriverte:
x(t)=2t4,y(t)=2t2x'(t) = 2t - 4, \quad y'(t) = 2t - 2

a) Horisontal tangent: Tangenten er horisontal når y(t)=0y'(t) = 0 (og x(t)0x'(t) \neq 0).
y(t)=2t2=0    t=1y'(t) = 2t - 2 = 0 \implies t = 1

Sjekkar at x(1)=2(1)4=20x'(1) = 2(1) - 4 = -2 \neq 0

Ved t=1t = 1: (x,y)=(14,12)=(3,1)(x, y) = (1 - 4, 1 - 2) = (-3, -1)

Horisontal tangent i (3,1)(-3, -1).

b) Vertikal tangent: Tangenten er vertikal når x(t)=0x'(t) = 0 (og y(t)0y'(t) \neq 0).
x(t)=2t4=0    t=2x'(t) = 2t - 4 = 0 \implies t = 2

Sjekkar at y(2)=2(2)2=20y'(2) = 2(2) - 2 = 2 \neq 0

Ved t=2t = 2: (x,y)=(48,44)=(4,0)(x, y) = (4 - 8, 4 - 4) = (-4, 0)

Vertikal tangent i (4,0)(-4, 0).

Same kurve - ulike parametriseringar

Den same kurva kan ha mange ulike parameterframstillingar. Dei kan gi:
- Ulik retning langs kurva
- Ulik hastigheit langs kurva
- Ulikt parameterintervall

✏️Eksempel 15: Alternative parametriseringar

Vis at følgjande tre parameterframstillingar alle skildrar eininssirkelen:

a) {x=costy=sint,t[0,2π]\begin{cases} x = \cos t \\ y = \sin t \end{cases}, t \in [0, 2\pi]

b) {x=cos2ty=sin2t,t[0,π]\begin{cases} x = \cos 2t \\ y = \sin 2t \end{cases}, t \in [0, \pi]

c) {x=sinty=cost,t[0,2π]\begin{cases} x = \sin t \\ y = \cos t \end{cases}, t \in [0, 2\pi]

Kva er skilnadene?

Løysing:

Alle tre gir x2+y2=1x^2 + y^2 = 1, som er eininssirkelen.

Skilnader:

a) Standard parametrisering:
- Start: (1,0)(1, 0) ved t=0t = 0
- Retning: Mot klokka
- Hastigheit: Punktet går rundt éin gong når tt aukar frå 00 til 2π2\pi

b) Dobbel hastigheit:
- Start: (1,0)(1, 0) ved t=0t = 0
- Retning: Mot klokka
- Hastigheit: Punktet går rundt éin gong når tt aukar frå 00 til π\pi (dobbel hastigheit!)

c) Forskyvd startpunkt og motsett retning:
- Start: (0,1)(0, 1) ved t=0t = 0 (på toppen av sirkelen)
- Retning: Med klokka!
- Ved t=π2\displaystyle t = \frac{\pi}{2}: (1,0)(1, 0) (punktet har gått ned og til høgre)

Konklusjon: Same kurve, men ulik rørsle langs kurva.

✏️Eksempel 16: Lissajous-kurve
Ei Lissajous-kurve er gitt ved:
{x=Asin(at+δ)y=Bsin(bt)\begin{cases} x = A\sin(at + \delta) \\ y = B\sin(bt) \end{cases}

Skildre kurva for A=B=1A = B = 1, a=3a = 3, b=2b = 2, δ=0\delta = 0, t[0,2π]t \in [0, 2\pi].

Løysing:

Vi har:
{x=sin(3t)y=sin(2t)\begin{cases} x = \sin(3t) \\ y = \sin(2t) \end{cases}

Nokre punkt:

ttx=sin(3t)x = \sin(3t)y=sin(2t)y = \sin(2t)
000000
π6\displaystyle \frac{\pi}{6}1132\displaystyle \frac{\sqrt{3}}{2}
π3\displaystyle \frac{\pi}{3}0032\displaystyle \frac{\sqrt{3}}{2}
π2\displaystyle \frac{\pi}{2}1-100
2π3\displaystyle \frac{2\pi}{3}0032\displaystyle -\frac{\sqrt{3}}{2}
π\pi0000

Kurva dannar eit komplekst mønster som liknar på eit liggjande 8-tal med ekstra løkker. Forholdet mellom frekvensane a/b=3/2a/b = 3/2 bestemmer kor mange gonger kurva kryssar seg sjølv og forma på mønsteret.
Lissajous-kurver blir brukte i fysikk for å studere svingingar og i oscilloskop for å samanlikne signalfrekvensar.

Oppgåver

📝Oppgave 6.1.1

Finn punkta på kurva for dei oppgitte verdiane av tt.

a
{x=2t+1y=t3\begin{cases} x = 2t + 1 \\ y = t - 3 \end{cases} for t=0,1,2t = 0, 1, 2
b
{x=t2y=2t\begin{cases} x = t^2 \\ y = 2t \end{cases} for t=2,1,0,1,2t = -2, -1, 0, 1, 2
c
{x=3costy=3sint\begin{cases} x = 3\cos t \\ y = 3\sin t \end{cases} for t=0,π2,π,3π2\displaystyle t = 0, \frac{\pi}{2}, \pi, \frac{3\pi}{2}
📝Oppgave 6.1.2

Eliminer parameteren og finn den kartesiske likninga for kurva.

a
{x=ty=2t+5\begin{cases} x = t \\ y = 2t + 5 \end{cases}
b
{x=t+2y=t2\begin{cases} x = t + 2 \\ y = t^2 \end{cases}
c
{x=2costy=2sint\begin{cases} x = 2\cos t \\ y = 2\sin t \end{cases}
d
{x=4costy=2sint\begin{cases} x = 4\cos t \\ y = 2\sin t \end{cases}
📝Oppgave 6.1.3

Finn ei parameterframstilling for:

a

Linja gjennom (1,2)(1, 2) med retningsvektor [3,1][3, -1]

b

Sirkelen med sentrum (0,0)(0, 0) og radius 55

c

Sirkelen med sentrum (2,3)(-2, 3) og radius 44

d

Ellipsen x225+y29=1\displaystyle \frac{x^2}{25} + \frac{y^2}{9} = 1

📝Oppgave 6.1.4

Teikn kurva gitt ved parameterframstillinga. Marker retninga med pil.

a
{x=ty=t2,t[2,2]\begin{cases} x = t \\ y = t^2 \end{cases}, t \in [-2, 2]
b
{x=costy=sint,t[0,π]\begin{cases} x = \cos t \\ y = \sin t \end{cases}, t \in [0, \pi]
c
{x=2+costy=1+sint,t[0,2π]\begin{cases} x = 2 + \cos t \\ y = 1 + \sin t \end{cases}, t \in [0, 2\pi]
📝Oppgave 6.1.5

Finn tangentvektoren v(t)=[x(t),y(t)]\vec{v}(t) = [x'(t), y'(t)] for kurva.

a
{x=t2y=t3\begin{cases} x = t^2 \\ y = t^3 \end{cases}
b
{x=3costy=3sint\begin{cases} x = 3\cos t \\ y = 3\sin t \end{cases}
c
{x=ety=et\begin{cases} x = e^t \\ y = e^{-t} \end{cases}
📝Oppgave 6.1.6

Ein partikkel rører seg langs kurva {x=t24ty=t2+2t\begin{cases} x = t^2 - 4t \\ y = t^2 + 2t \end{cases}, der tt er tid i sekund.

a

Finn posisjonen til partikkelen ved t=0t = 0, t=1t = 1 og t=2t = 2.

b

Finn hastigheitsvektoren v(t)\vec{v}(t).

c

Finn farten v(t)|\vec{v}(t)| ved t=0t = 0 og t=2t = 2.

d

Når er farten minst?

Løs oppgavenTren
📝Oppgave 6.1.7

Finn stigingstalet til tangenten og likninga for tangentlinja i det oppgitte punktet.

a
{x=t2y=t3\begin{cases} x = t^2 \\ y = t^3 \end{cases} ved t=1t = 1
b
{x=costy=sint\begin{cases} x = \cos t \\ y = \sin t \end{cases} ved t=π4\displaystyle t = \frac{\pi}{4}
c
{x=ety=e2t\begin{cases} x = e^t \\ y = e^{2t} \end{cases} ved t=0t = 0
📝Oppgave 6.1.8

Finn alle verdiar av tt der kurva har horisontal eller vertikal tangent.

a
{x=t33ty=t24\begin{cases} x = t^3 - 3t \\ y = t^2 - 4 \end{cases}
b
{x=sinty=cos2t\begin{cases} x = \sin t \\ y = \cos 2t \end{cases}, t[0,2π]t \in [0, 2\pi]
📝Oppgave 6.1.9

Kurva {x=acos3ty=asin3t\begin{cases} x = a\cos^3 t \\ y = a\sin^3 t \end{cases} blir kalla ein astroide.

a

Vis at den kartesiske likninga kan skrivast x2/3+y2/3=a2/3x^{2/3} + y^{2/3} = a^{2/3}.

b

Finn tangentvektoren og avgjer kvar kurva har horisontale og vertikale tangentar.

c

Skildre forma på kurva for a=1a = 1.

📝Oppgave 6.1.10

Ei kurve er gitt ved {x=tsinty=1cost\begin{cases} x = t - \sin t \\ y = 1 - \cos t \end{cases}, t[0,2π]t \in [0, 2\pi] (ein sykloid-boge).

a

Finn startpunkt og sluttpunkt.

b

Finn tangentvektoren og avgjer kvar kurva har horisontal tangent.

c

Kva skjer i punkta t=0t = 0 og t=2πt = 2\pi?

📝Oppgave 6.1.11

Vis at kurva {x=t2y=t33t\begin{cases} x = t^2 \\ y = t^3 - 3t \end{cases} kryssar seg sjølv, og finn krysningspunktet.

📝Oppgave 6.1.12

Finn ei parameterframstilling for kvar av kurvene. (Fleire svar er moglege.)

a

Linjestykket frå (1,2)(1, 2) til (4,5)(4, 5)

b

Øvre halvdel av sirkelen x2+y2=16x^2 + y^2 = 16

c

Den delen av parabelen y=x2y = x^2 frå (2,4)(−2, 4) til (3,9)(3, 9)

📝Oppgave 6.1.13

Ein ellipse har halvakser a=4a = 4 og b=3b = 3, og sentrum i (1,2)(1, -2).

a

Finn ei parameterframstilling for ellipsen.

b

Finn den kartesiske likninga.

c

Finn dei fire punkta der ellipsen kryssar aksane (parallelle med koordinataksane gjennom sentrum).

📝Oppgave 6.1.14

Kurva {x=3t2y=t33t\begin{cases} x = 3t^2 \\ y = t^3 - 3t \end{cases} blir kalla ein Neilsk parabel (eller semikubisk parabel).

a

Vis at kurva er symmetrisk om xx-aksen.

b

Finn kvar kurva kryssar xx-aksen og skildre tangentvektoren i desse punkta.

c

Eliminer parameteren og finn den kartesiske likninga.

📝Oppgave 6.1.15

Bruk GeoGebra til å utforske parameterkurver.

📝Oppgave 6.1.16
Ei kardioide (hjarteforma kurve) har parameterframstillinga:
{x=a(2costcos2t)y=a(2sintsin2t),t[0,2π]\begin{cases} x = a(2\cos t - \cos 2t) \\ y = a(2\sin t - \sin 2t) \end{cases}, \quad t \in [0, 2\pi]
a

Finn punktet der t=0t = 0, t=π2\displaystyle t = \frac{\pi}{2}, t=πt = \pi, og t=3π2\displaystyle t = \frac{3\pi}{2}.

b

Finn tangentvektoren og avgjer kvar kurva har horisontal tangent.

c

Skildre kurva med eigne ord.

📝Oppgave 6.1.17

Finn ei parameterframstilling for sirkelen som går med klokka, startar i punktet (0,3)(0, 3), og går éin gong rundt.

📝Oppgave 6.1.18

To partiklar rører seg i planet. Partikkel A følgjer bana {x=ty=t2\begin{cases} x = t \\ y = t^2 \end{cases} og partikkel B følgjer bana {x=2ty=44t+t2\begin{cases} x = 2 - t \\ y = 4 - 4t + t^2 \end{cases}, der tt er tid i sekund.

a

Vis at begge partiklane rører seg langs same parabel.

b

Skildre korleis partiklane rører seg.

c

Finn når og kvar partiklane kolliderer (er på same stad til same tid).

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Parameterframstilling: Ei kurve blir skildra ved x=f(t)x = f(t), y=g(t)y = g(t) der parameteren tt ofte er tid.
- Sirkel: x=x0+rcostx = x_0 + r\cos t, y=y0+rsinty = y_0 + r\sin t gir sirkel med sentrum (x0,y0)(x_0, y_0) og radius rr.
- Ellipse: x=acostx = a\cos t, y=bsinty = b\sin t.
- Eliminere parameteren: Løys ut tt frå ei likning og set inn i den andre, eller bruk cos2t+sin2t=1\cos^2 t + \sin^2 t = 1.
- Tangentvektor: r(t)=[x(t),y(t)]\vec{r}\,'(t) = [x'(t), y'(t)] peikar langs kurva; horisontal tangent når y(t)=0y'(t) = 0, vertikal når x(t)=0x'(t) = 0.

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
ParameterHjelpevariabel tt som skildrar kurva
ParameterkurvePunktmengda (x(t),y(t))(x(t), y(t))
Eliminere parameterenFinne samanhengen mellom xx og yy direkte
Tangentvektor[x(t),y(t)][x'(t), y'(t)]

Viktige formlar


- Sirkel: x=x0+rcostx = x_0 + r\cos t, y=y0+rsinty = y_0 + r\sin t
- Tangentvektor: r(t)=[x(t),y(t)]\vec{r}\,'(t) = [x'(t), y'(t)]
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Oppgaver

Lett3 oppgaver
6.1.1
6.1.2
6.1.3
Medium9 oppgaver
6.1.4
6.1.5
6.1.6
6.1.7
6.1.8
6.1.12
6.1.13
6.1.15GeoGebra
6.1.17
Vanskelig6 oppgaver
6.1.9
6.1.10
6.1.11
6.1.14
6.1.16
6.1.18

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.