Beskrive kurver med parameterfunksjoner.
Kva er parameterframstilling?
Tidlegare har vi skildra kurver i planet med likningar som eller . Men nokre kurver er vanskelege eller umoglege å skildre på denne måten. Tenk på ei kurve som kryssar seg sjølv, eller ei kurve der ikkje er eintydig bestemt av .
Parameterframstilling gir oss ein meir fleksibel måte å skildre kurver på. I staden for å uttrykkje som funksjon av , lèt vi både og vere avhengige av ein tredje variabel - parameteren .
Tenk på det som å skildre rørsla til eit punkt som rører seg langs kurva. For kvar verdi av (som kan tenkjast som tid), får vi ein posisjon i planet.
der og er funksjonar av parameteren , og er eit intervall (parameterintervallet).
For kvar verdi av i intervallet får vi eit punkt på kurva.
Intuisjon: Parameteren som tid
Den vanlegaste tolkinga av parameteren er tid. Tenk deg at eit punkt rører seg i planet:
- Ved tid er punktet i posisjonen
- Ved tid er punktet i posisjonen
- Og så vidare...
Kurva er då bana som punktet teiknar opp medan det rører seg.
Parameterframstilling gir oss ikkje berre forma på kurva, men også:
- Retninga punktet rører seg i
- Kor fort punktet rører seg (viss vi tolkar som tid)
- Startpunkt og sluttpunkt (viss parameterintervallet er avgrensa)
Enkle parameterkurver
Vi set inn nokre verdiar av :
| Punkt | |||
|---|---|---|---|
Punkta ligg på ei rett linje. Dette gir meining fordi:
- aukar lineært med (stigingstal 2)
- avtek lineært med (stigingstal )
Retningsvektor: Når aukar med 1, aukar med 2 og avtek med 1. Retningsvektoren er altså .
Punkt på linja: Ved har vi punktet .
Kurva er ei rett linje gjennom med retningsvektor .
Ei linje gjennom punktet med retningsvektor har parameterframstilling:
Sidan , kan vi skrive og setje inn i den andre likninga:
Kurva er parabelen .
| Punkt | |||
|---|---|---|---|
Retning: Når aukar, rører punktet seg langs parabelen frå venstre mot høgre (fordi aukar med ).
Dette er same parametrisering som i førre eksempel, men no er avgrensa til intervallet .
- Startpunkt ():
- Sluttpunkt ():
Kurva er den delen av parabelen som går frå til .
Merk: Parameterintervallet bestemmer kva for del av kurva vi får.
Sirkel som parameterkurve
Ei av dei viktigaste bruksområda av parameterframstilling er å skildre sirklar og ellipsar.
For ein sirkel med radius og sentrum i origo, tenkjer vi oss at eit punkt rører seg rundt sirkelen. Posisjonen kan skildrast ved hjelp av vinkelen målt frå positiv -akse.
Her er vinkelen (i radianar) målt frå positiv -akse mot klokka.
Generelt: Sirkel med sentrum og radius :
skildrar eininssirkelen.
Vi bruker den trigonometriske identiteten :
Dette er likninga for eininssirkelen (sirkel med sentrum i origo og radius 1).
Retning rundt sirkelen:
| Punkt | |||
|---|---|---|---|
Punktet startar i og rører seg mot klokka rundt sirkelen.
Kurva for teiknar eininssirkelen. Dra i glidaren og følg punktet rundt kurva. Byt til og få ein ellipse.
- , : Rørsle mot klokka (positiv retning)
- , : Rørsle med klokka
- , : Start i , rørsle med klokka
Finn ei parameterframstilling for sirkelen med sentrum og radius .
Vi bruker formelen for sirkel med sentrum og radius :
Med , og får vi:
Kontroll: Startpunktet () er , som ligg på sirkelen (3 einingar til høgre for sentrum).
Ellipse som parameterkurve
Ein ellipse er ein "strekt" sirkel. Viss vi strekkjer eininssirkelen med faktor i -retning og faktor i -retning, får vi ein ellipse.
Den kartesiske likninga for denne ellipsen er:
a) Finn ei parameterframstilling for ellipsen .
b) Skildre forma til ellipsen.
a) Frå likninga ser vi at og , altså og .
Parameterframstillinga blir:
b) Forma til ellipsen:
- Halvaksen langs -aksen er
- Halvaksen langs -aksen er
- Ellipsen kryssar -aksen i og
- Ellipsen kryssar -aksen i og
Sidan , er ellipsen "liggjande" (breiare enn han er høg).
Kontroll:
Eliminere parameteren
Å eliminere parameteren tyder å finne den kartesiske likninga for kurva - altså ei likning som berre inneheld og , utan .
Framgangsmåte:
1. Løys ei av likningane med omsyn på
2. Set inn i den andre likninga
3. Forenkle
Alternativt: Bruk kjende identitetar (som ) til å eliminere .
Metode 1: Løys for
Frå den første likninga:
Set inn i den andre:
Ganger med 2:
Metode 2: Kombinere likningane
Frå har vi .
Frå har vi .
Altså .
Den kartesiske likninga er (ei rett linje).
Vi isolerer og :
Bruker identiteten :
Dette er likninga for ein sirkel med sentrum og radius .
Frå den andre likninga har vi .
Set inn i den første:
Altså:
Sidan og , har vi , og dermed også .
Kurva er greina av hyperbelen i første kvadrant.
Når vi eliminerer parameteren, mistar vi informasjon!
Parameterframstillinga gir oss:
- Retninga langs kurva
- Parameterintervallet (kva for del av kurva)
- Startpunkt og sluttpunkt
Den kartesiske likninga gir oss berre forma på kurva.
Eksempel: Både og gir sirkelen , men rørsla går i motsett retning!
Teikne parameterkurver
For å teikne ei parameterkurve for hand:
1. Lag ein verditabell med verdiar av , og rekn ut for kvar
2. Plott punkta i koordinatsystemet
3. Bind saman punkta i rekkjefølgja dei kjem (når aukar)
4. Merk retninga med ei pil
Tips for val av -verdiar:
- For linjer: 2-3 punkt er nok
- For sirklar/ellipsar: Bruk
- For andre kurver: Fleire punkt gir betre bilete av forma
Vi lagar ein verditabell:
| Punkt | |||
|---|---|---|---|
Observasjonar:
- Kurva går gjennom origo to gonger (ved og )
- Ved er vi i , som er lengst til venstre
- Kurva kryssar seg sjølv i origo!
Kurva dannar ein figur som liknar på eit liggjande "8" eller sløyfe.
Viss hjulet har radius , vis at parameterframstillinga blir:
Teikn kurva for og .
Når hjulet har rulla vinkelen (i radianar), har sentrum flytta seg ein avstand langs -aksen. Sentrum er då i punktet .
Punktet på kanten av hjulet er forskyvd frå sentrum med:
- i -retning
- i -retning
(Merk: Minus fordi vi startar med punktet i botnen av hjulet.)
Dette gir:
Nokre punkt for :
| Merknad | |||
|---|---|---|---|
| Start, punktet rører bakken | |||
| Toppen av bogen | |||
| Tilbake på bakken | |||
| Neste topp | |||
| Tilbake på bakken |
Kurva består av ein serie bogar der punktet periodisk rører bakken.
Retning og hastigheit langs kurva
Parameterframstillinga gir oss meir enn berre forma på kurva - ho fortel oss også korleis eit punkt rører seg langs kurva.
Tangentvektor
Tangentvektoren i eit punkt på kurva peikar i den retninga punktet rører seg. Den finn vi ved å derivere og med omsyn på :
Denne vektoren blir også kalla hastigheitsvektoren viss vi tolkar som tid.
Tangentvektoren peikar i rørsleretninga når aukar.
Fart (lengda av hastigheitsvektoren):
For sirkelen :
a) Finn tangentvektoren
b) Finn tangentvektoren i punktet der
c) Vis at tangentvektoren alltid står vinkelrett på posisjonsvektoren
a) Vi deriverer:
b) Ved :
Punktet er .
c) Posisjonsvektoren er .
Skalarproduktet:
Sidan skalarproduktet er 0 for alle , står tangentvektoren alltid vinkelrett på posisjonsvektoren. Dette gir meining geometrisk - tangenten til ein sirkel står alltid vinkelrett på radien!
i punktet der .
Punktet: Ved har vi .
Tangentvektoren:
Stigingstal:
Tangentlinje gjennom med stigingstal :
Alternativ metode: Tangentlinja har parameterframstilling:
(der er ein ny parameter).
For kurva , finn alle punkt der tangenten er:
a) Horisontal
b) Vertikal
Først finn vi dei deriverte:
a) Horisontal tangent: Tangenten er horisontal når (og ).
Sjekkar at ✓
Ved :
Horisontal tangent i .
b) Vertikal tangent: Tangenten er vertikal når (og ).
Sjekkar at ✓
Ved :
Vertikal tangent i .
Same kurve - ulike parametriseringar
Den same kurva kan ha mange ulike parameterframstillingar. Dei kan gi:
- Ulik retning langs kurva
- Ulik hastigheit langs kurva
- Ulikt parameterintervall
Vis at følgjande tre parameterframstillingar alle skildrar eininssirkelen:
a)
b)
c)
Kva er skilnadene?
Alle tre gir , som er eininssirkelen.
Skilnader:
a) Standard parametrisering:
- Start: ved
- Retning: Mot klokka
- Hastigheit: Punktet går rundt éin gong når aukar frå til
b) Dobbel hastigheit:
- Start: ved
- Retning: Mot klokka
- Hastigheit: Punktet går rundt éin gong når aukar frå til (dobbel hastigheit!)
c) Forskyvd startpunkt og motsett retning:
- Start: ved (på toppen av sirkelen)
- Retning: Med klokka!
- Ved : (punktet har gått ned og til høgre)
Konklusjon: Same kurve, men ulik rørsle langs kurva.
Skildre kurva for , , , , .
Vi har:
Nokre punkt:
Kurva dannar eit komplekst mønster som liknar på eit liggjande 8-tal med ekstra løkker. Forholdet mellom frekvensane bestemmer kor mange gonger kurva kryssar seg sjølv og forma på mønsteret.
Lissajous-kurver blir brukte i fysikk for å studere svingingar og i oscilloskop for å samanlikne signalfrekvensar.
Oppgåver
Finn punkta på kurva for dei oppgitte verdiane av .
Eliminer parameteren og finn den kartesiske likninga for kurva.
Finn ei parameterframstilling for:
Linja gjennom med retningsvektor
Sirkelen med sentrum og radius
Sirkelen med sentrum og radius
Ellipsen
Teikn kurva gitt ved parameterframstillinga. Marker retninga med pil.
Finn tangentvektoren for kurva.
Ein partikkel rører seg langs kurva , der er tid i sekund.
Finn posisjonen til partikkelen ved , og .
Finn hastigheitsvektoren .
Finn farten ved og .
Når er farten minst?
Finn stigingstalet til tangenten og likninga for tangentlinja i det oppgitte punktet.
Finn alle verdiar av der kurva har horisontal eller vertikal tangent.
Kurva blir kalla ein astroide.
Vis at den kartesiske likninga kan skrivast .
Finn tangentvektoren og avgjer kvar kurva har horisontale og vertikale tangentar.
Skildre forma på kurva for .
Ei kurve er gitt ved , (ein sykloid-boge).
Finn startpunkt og sluttpunkt.
Finn tangentvektoren og avgjer kvar kurva har horisontal tangent.
Kva skjer i punkta og ?
Vis at kurva kryssar seg sjølv, og finn krysningspunktet.
Finn ei parameterframstilling for kvar av kurvene. (Fleire svar er moglege.)
Linjestykket frå til
Øvre halvdel av sirkelen
Den delen av parabelen frå til
Ein ellipse har halvakser og , og sentrum i .
Finn ei parameterframstilling for ellipsen.
Finn den kartesiske likninga.
Finn dei fire punkta der ellipsen kryssar aksane (parallelle med koordinataksane gjennom sentrum).
Kurva blir kalla ein Neilsk parabel (eller semikubisk parabel).
Vis at kurva er symmetrisk om -aksen.
Finn kvar kurva kryssar -aksen og skildre tangentvektoren i desse punkta.
Eliminer parameteren og finn den kartesiske likninga.
Bruk GeoGebra til å utforske parameterkurver.
Finn punktet der , , , og .
Finn tangentvektoren og avgjer kvar kurva har horisontal tangent.
Skildre kurva med eigne ord.
Finn ei parameterframstilling for sirkelen som går med klokka, startar i punktet , og går éin gong rundt.
To partiklar rører seg i planet. Partikkel A følgjer bana og partikkel B følgjer bana , der er tid i sekund.
Vis at begge partiklane rører seg langs same parabel.
Skildre korleis partiklane rører seg.
Finn når og kvar partiklane kolliderer (er på same stad til same tid).
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Parameterframstilling: Ei kurve blir skildra ved , der parameteren ofte er tid.
- Sirkel: , gir sirkel med sentrum og radius .
- Ellipse: , .
- Eliminere parameteren: Løys ut frå ei likning og set inn i den andre, eller bruk .
- Tangentvektor: peikar langs kurva; horisontal tangent når , vertikal når .
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Parameter | Hjelpevariabel som skildrar kurva |
| Parameterkurve | Punktmengda |
| Eliminere parameteren | Finne samanhengen mellom og direkte |
| Tangentvektor |
Viktige formlar
- Sirkel: ,
- Tangentvektor:
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
