5.2
Vektorkoordinatar og rekning

5.2 Vektorkoordinatar og rekning

Addisjon, subtraksjon og skalarmultiplikasjon.

50 min
15 oppgaver
VektoraddisjonSubtraksjonSkalarmultiplikasjonAvstand
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 15 oppgaver
Kapitlets plass i kurset

Rekning med vektorar i rommet

Vektorrekning i tre dimensjonar fungerer på same måte som i to dimensjonar. Vi utfører operasjonane komponent for komponent. I dette kapittelet ser vi på dei grunnleggjande rekneoperasjonane: addisjon, subtraksjon og skalarmultiplikasjon.

Addisjon av vektorar

Når vi adderer to vektorar, legg vi saman tilsvarande komponentar.

Addisjon av vektorar
For vektorar a⃗=[a1,a2,a3]\vec{a} = [a_1, a_2, a_3] og b⃗=[b1,b2,b3]\vec{b} = [b_1, b_2, b_3] er summen:

a⃗+b⃗=[a1+b1,a2+b2,a3+b3]\vec{a} + \vec{b} = [a_1 + b_1, a_2 + b_2, a_3 + b_3]

Geometrisk tolking: Legg b⃗\vec{b} i enden av a⃗\vec{a}. Summen a⃗+b⃗\vec{a} + \vec{b} er vektoren frå starten av a⃗\vec{a} til enden av b⃗\vec{b}.

✏️Eksempel 1: Addisjon av vektorar

Lat a⃗=[2,−1,3]\vec{a} = [2, -1, 3] og b⃗=[1,4,−2]\vec{b} = [1, 4, -2]. Finn a⃗+b⃗\vec{a} + \vec{b}.

Løysing:

Vi adderer komponent for komponent:

a⃗+b⃗=[2+1,−1+4,3+(−2)]=[3,3,1]\vec{a} + \vec{b} = [2+1, -1+4, 3+(-2)] = [3, 3, 1]

Svar: a⃗+b⃗=[3,3,1]\vec{a} + \vec{b} = [3, 3, 1]

Subtraksjon av vektorar

Subtraksjon fungerer analogt med addisjon.

Subtraksjon av vektorar
For vektorar a⃗=[a1,a2,a3]\vec{a} = [a_1, a_2, a_3] og b⃗=[b1,b2,b3]\vec{b} = [b_1, b_2, b_3] er differansen:

a⃗−b⃗=[a1−b1,a2−b2,a3−b3]\vec{a} - \vec{b} = [a_1 - b_1, a_2 - b_2, a_3 - b_3]

Geometrisk tolking: a⃗−b⃗\vec{a} - \vec{b} er vektoren frå enden av b⃗\vec{b} til enden av a⃗\vec{a} (når begge startar i same punkt).

✏️Eksempel 2: Subtraksjon av vektorar

Lat a⃗=[5,2,−1]\vec{a} = [5, 2, -1] og b⃗=[3,−1,4]\vec{b} = [3, -1, 4]. Finn a⃗−b⃗\vec{a} - \vec{b} og b⃗−a⃗\vec{b} - \vec{a}.

Løysing:

a⃗−b⃗=[5−3,2−(−1),−1−4]=[2,3,−5]\vec{a} - \vec{b} = [5-3, 2-(-1), -1-4] = [2, 3, -5]

b⃗−a⃗=[3−5,−1−2,4−(−1)]=[−2,−3,5]\vec{b} - \vec{a} = [3-5, -1-2, 4-(-1)] = [-2, -3, 5]

Merk at b⃗−a⃗=−(a⃗−b⃗)\vec{b} - \vec{a} = -(\vec{a} - \vec{b}), akkurat som venta.

Svar: a⃗−b⃗=[2,3,−5]\vec{a} - \vec{b} = [2, 3, -5] og b⃗−a⃗=[−2,−3,5]\vec{b} - \vec{a} = [-2, -3, 5]

Skalarmultiplikasjon

Når vi multipliserer ein vektor med eit tal (ein skalar), multipliserer vi kvar komponent med dette talet.

Skalarmultiplikasjon
For ein vektor a⃗=[a1,a2,a3]\vec{a} = [a_1, a_2, a_3] og eit tal kk er:

ka⃗=[ka1,ka2,ka3]k\vec{a} = [ka_1, ka_2, ka_3]

Geometrisk tolking:
- ∣k∣>1|k| > 1: Vektoren blir lengre
- ∣k∣<1|k| < 1: Vektoren blir kortare
- k<0k < 0: Vektoren snur retning
- k=0k = 0: Gir nullvektoren 0⃗=[0,0,0]\vec{0} = [0, 0, 0]

✏️Eksempel 3: Skalarmultiplikasjon

Lat v⃗=[2,−3,1]\vec{v} = [2, -3, 1]. Finn:
a) 3v⃗3\vec{v}
b) −2v⃗-2\vec{v}
c) 12v⃗\displaystyle \frac{1}{2}\vec{v}

Løysing:

a) 3v⃗=3[2,−3,1]=[6,−9,3]3\vec{v} = 3[2, -3, 1] = [6, -9, 3]

Svar: a) 3v⃗=[6,−9,3]3\vec{v} = [6, -9, 3]

b) −2v⃗=−2[2,−3,1]=[−4,6,−2]-2\vec{v} = -2[2, -3, 1] = [-4, 6, -2]

Svar: b) −2v⃗=[−4,6,−2]-2\vec{v} = [-4, 6, -2]

c) 12v⃗=12[2,−3,1]=[1,−32,12]\displaystyle \frac{1}{2}\vec{v} = \frac{1}{2}[2, -3, 1] = \left[1, -\frac{3}{2}, \frac{1}{2}\right]

Svar: c) 12v⃗=[1,−32,12]\displaystyle \frac{1}{2}\vec{v} = \left[1, -\frac{3}{2}, \frac{1}{2}\right]

📜Reknereglar for vektorar

For vektorar a⃗\vec{a}, b⃗\vec{b}, c⃗\vec{c} og skalarar kk, mm gjeld:

Addisjon:
1. a⃗+b⃗=b⃗+a⃗\vec{a} + \vec{b} = \vec{b} + \vec{a} (kommutativ)
2. (a⃗+b⃗)+c⃗=a⃗+(b⃗+c⃗)(\vec{a} + \vec{b}) + \vec{c} = \vec{a} + (\vec{b} + \vec{c}) (assosiativ)
3. a⃗+0⃗=a⃗\vec{a} + \vec{0} = \vec{a} (nullvektor)
4. a⃗+(−a⃗)=0⃗\vec{a} + (-\vec{a}) = \vec{0} (motsett vektor)

Skalarmultiplikasjon:
5. k(a⃗+b⃗)=ka⃗+kb⃗k(\vec{a} + \vec{b}) = k\vec{a} + k\vec{b} (distributiv)
6. (k+m)a⃗=ka⃗+ma⃗(k + m)\vec{a} = k\vec{a} + m\vec{a} (distributiv)
7. k(ma⃗)=(km)a⃗k(m\vec{a}) = (km)\vec{a} (assosiativ)
8. 1⋅a⃗=a⃗1 \cdot \vec{a} = \vec{a}

✏️Eksempel 4: Kombinerte operasjonar

Lat a⃗=[1,2,−1]\vec{a} = [1, 2, -1] og b⃗=[3,0,2]\vec{b} = [3, 0, 2]. Rekn ut 2a⃗−3b⃗2\vec{a} - 3\vec{b}.

Løysing:

Først reknar vi ut kvar del:
2a⃗=2[1,2,−1]=[2,4,−2]2\vec{a} = 2[1, 2, -1] = [2, 4, -2]
3b⃗=3[3,0,2]=[9,0,6]3\vec{b} = 3[3, 0, 2] = [9, 0, 6]

Så subtraherer vi:
2a⃗−3b⃗=[2,4,−2]−[9,0,6]=[2−9,4−0,−2−6]=[−7,4,−8]\begin{aligned} 2\vec{a} - 3\vec{b} &= [2, 4, -2] - [9, 0, 6] \\ &= [2-9, 4-0, -2-6] \\ &= [-7, 4, -8] \end{aligned}

Svar: 2a⃗−3b⃗=[−7,4,−8]2\vec{a} - 3\vec{b} = [-7, 4, -8]

Lineærkombinasjonar

Ein lineærkombinasjon av vektorar er ein sum der kvar vektor er multiplisert med ein skalar.

Lineærkombinasjon
Ein lineærkombinasjon av vektorane v⃗1,v⃗2,…,v⃗n\vec{v}_1, \vec{v}_2, \ldots, \vec{v}_n er eit uttrykk på forma:

k1v⃗1+k2v⃗2+⋯+knv⃗nk_1\vec{v}_1 + k_2\vec{v}_2 + \cdots + k_n\vec{v}_n

der k1,k2,…,knk_1, k_2, \ldots, k_n er skalarar (tal).

✏️Eksempel 5: Lineærkombinasjon

Skriv vektoren w⃗=[7,5,3]\vec{w} = [7, 5, 3] som ein lineærkombinasjon av u⃗=[1,1,1]\vec{u} = [1, 1, 1] og v⃗=[2,1,0]\vec{v} = [2, 1, 0].

Løysing:

Vi søkjer aa og bb slik at au⃗+bv⃗=w⃗a\vec{u} + b\vec{v} = \vec{w}:

a[1,1,1]+b[2,1,0]=[7,5,3]a[1, 1, 1] + b[2, 1, 0] = [7, 5, 3]
[a+2b,a+b,a]=[7,5,3][a + 2b, a + b, a] = [7, 5, 3]

Frå tredje komponent: a=3a = 3

Frå andre komponent: 3+b=5⇒b=23 + b = 5 \Rightarrow b = 2

Kontroll: 3[1,1,1]+2[2,1,0]=[3,3,3]+[4,2,0]=[7,5,3]3[1, 1, 1] + 2[2, 1, 0] = [3, 3, 3] + [4, 2, 0] = [7, 5, 3] ✓

Svar: w⃗=3u⃗+2v⃗\vec{w} = 3\vec{u} + 2\vec{v}

Parallelle vektorar

To vektorar er parallelle dersom den eine er eit skalarmultiplum av den andre.

Parallelle vektorar
Vektorane a⃗\vec{a} og b⃗\vec{b} (der b⃗≠0⃗\vec{b} \neq \vec{0}) er parallelle dersom det finst eit tal kk slik at:

a⃗=kb⃗\vec{a} = k\vec{b}

Vi skriv a⃗∥b⃗\vec{a} \parallel \vec{b}.

- Dersom k>0k > 0: Vektorane peikar i same retning
- Dersom k<0k < 0: Vektorane peikar i motsett retning

✏️Eksempel 6: Avgjere om vektorar er parallelle

Undersøk om følgjande vektorpar er parallelle:
a) a⃗=[2,4,6]\vec{a} = [2, 4, 6] og b⃗=[1,2,3]\vec{b} = [1, 2, 3]
b) c⃗=[3,−1,2]\vec{c} = [3, -1, 2] og d⃗=[6,−2,5]\vec{d} = [6, -2, 5]

Løysing:

a) Vi sjekkar om a⃗=kb⃗\vec{a} = k\vec{b} for eit tal kk:
[2,4,6]=k[1,2,3][2, 4, 6] = k[1, 2, 3]

Frå første komponent: 2=k⋅1⇒k=22 = k \cdot 1 \Rightarrow k = 2

Sjekk: 2⋅[1,2,3]=[2,4,6]=a⃗2 \cdot [1, 2, 3] = [2, 4, 6] = \vec{a} ✓

Ja, a⃗∥b⃗\vec{a} \parallel \vec{b} med k=2k = 2.

b) Vi sjekkar om c⃗=kd⃗\vec{c} = k\vec{d}:
- Frå første komponent: 3=6k⇒k=12\displaystyle 3 = 6k \Rightarrow k = \frac{1}{2}
- Frå andre komponent: −1=−2k⇒k=12\displaystyle -1 = -2k \Rightarrow k = \frac{1}{2}
- Frå tredje komponent: 2=5k⇒k=25\displaystyle 2 = 5k \Rightarrow k = \frac{2}{5}

Sidan kk-verdiane ikkje er like, er vektorane ikkje parallelle.

Svar: a) a⃗∥b⃗\vec{a} \parallel \vec{b}, med a⃗=2b⃗\vec{a} = 2\vec{b}. b) c⃗\vec{c} og d⃗\vec{d} er ikkje parallelle.

Deling av linjestykke

Ved hjelp av vektorrekning kan vi finne punkt som deler eit linjestykke i eit gitt forhold.

📜Delingspunkt på linjestykke
Lat AA og BB vere to punkt. Punktet PP som deler ABAB i forholdet m:nm:n (der ∣AP∣:∣PB∣=m:n|AP|:|PB| = m:n) har posisjonsvektor:

OP⃗=n⋅OA⃗+m⋅OB⃗m+n\vec{OP} = \frac{n \cdot \vec{OA} + m \cdot \vec{OB}}{m + n}

Utleiing: PP ligg på ABAB, og ∣AP∣|AP| er mm+n\displaystyle \frac{m}{m+n} av ∣AB∣|AB|. Då er
OP⃗=OA⃗+mm+nAB⃗=OA⃗+mm+n(OB⃗−OA⃗)\vec{OP} = \vec{OA} + \frac{m}{m+n}\vec{AB} = \vec{OA} + \frac{m}{m+n}(\vec{OB} - \vec{OA})
OP⃗=(m+n)OA⃗−mOA⃗+mOB⃗m+n=n⋅OA⃗+m⋅OB⃗m+n\vec{OP} = \frac{(m+n)\vec{OA} - m\vec{OA} + m\vec{OB}}{m+n} = \frac{n \cdot \vec{OA} + m \cdot \vec{OB}}{m + n}
Vekta nn hamnar på OA⃗\vec{OA}: di mindre mm er i høve til nn, di nærare ligg PP punktet AA.

Spesialtilfelle: Midtpunktet MM (der m=n=1m = n = 1):
OM⃗=OA⃗+OB⃗2\vec{OM} = \frac{\vec{OA} + \vec{OB}}{2}

✏️Eksempel 7: Midtpunkt og delingspunkt

Lat A=(1,3,5)A = (1, 3, 5) og B=(7,−1,2)B = (7, -1, 2).

a) Finn midtpunktet MM på ABAB.
b) Finn punktet PP som deler ABAB i forholdet 2:12:1.

Løysing:

a) Midtpunktet har koordinatar:
M=(1+72,3+(−1)2,5+22)=(4,1,72)M = \left(\frac{1+7}{2}, \frac{3+(-1)}{2}, \frac{5+2}{2}\right) = \left(4, 1, \frac{7}{2}\right)

Svar: a) M=(4,1,72)\displaystyle M = \left(4, 1, \frac{7}{2}\right)

b) For forholdet 2:12:1 (med m=2m = 2 og n=1n = 1):
OP⃗=1⋅OA⃗+2⋅OB⃗2+1=[1,3,5]+2[7,−1,2]3\vec{OP} = \frac{1 \cdot \vec{OA} + 2 \cdot \vec{OB}}{2 + 1} = \frac{[1, 3, 5] + 2[7, -1, 2]}{3}
=[1,3,5]+[14,−2,4]3=[15,1,9]3=[5,13,3]= \frac{[1, 3, 5] + [14, -2, 4]}{3} = \frac{[15, 1, 9]}{3} = [5, \frac{1}{3}, 3]

Svar: b) P=(5,13,3)\displaystyle P = \left(5, \frac{1}{3}, 3\right)

Oppgåver

📝Oppgave 5.2.1

Lat a⃗=[3,−1,2]\vec{a} = [3, -1, 2] og b⃗=[1,4,−3]\vec{b} = [1, 4, -3]. Rekn ut:

a
a⃗+b⃗\vec{a} + \vec{b}
b
a⃗−b⃗\vec{a} - \vec{b}
c
b⃗−a⃗\vec{b} - \vec{a}
d
2a⃗+3b⃗2\vec{a} + 3\vec{b}
📝Oppgave 5.2.2

Lat u⃗=[2,0,−1]\vec{u} = [2, 0, -1], v⃗=[−1,3,2]\vec{v} = [-1, 3, 2] og w⃗=[0,1,1]\vec{w} = [0, 1, 1]. Rekn ut:

a
u⃗+v⃗+w⃗\vec{u} + \vec{v} + \vec{w}
b
2u⃗−v⃗2\vec{u} - \vec{v}
c
u⃗−2v⃗+3w⃗\vec{u} - 2\vec{v} + 3\vec{w}
📝Oppgave 5.2.3

Undersøk om følgjande vektorpar er parallelle:

a
a⃗=[4,−2,6]\vec{a} = [4, -2, 6] og b⃗=[2,−1,3]\vec{b} = [2, -1, 3]
b
c⃗=[1,2,3]\vec{c} = [1, 2, 3] og d⃗=[2,4,5]\vec{d} = [2, 4, 5]
c
e⃗=[3,−6,9]\vec{e} = [3, -6, 9] og f⃗=[−1,2,−3]\vec{f} = [-1, 2, -3]
📝Oppgave 5.2.4

Finn xx, yy og zz slik at a⃗+b⃗=c⃗\vec{a} + \vec{b} = \vec{c} når:

a
a⃗=[x,2,3]\vec{a} = [x, 2, 3], b⃗=[1,y,−1]\vec{b} = [1, y, -1], c⃗=[4,5,z]\vec{c} = [4, 5, z]
b
a⃗=[2x,1,−2]\vec{a} = [2x, 1, -2], b⃗=[3,y−1,z]\vec{b} = [3, y-1, z], c⃗=[7,4,1]\vec{c} = [7, 4, 1]
📝Oppgave 5.2.5

Finn midtpunktet MM på linjestykket ABAB når:

a
A=(2,4,6)A = (2, 4, 6) og B=(8,2,4)B = (8, 2, 4)
b
A=(−1,3,5)A = (-1, 3, 5) og B=(5,−1,3)B = (5, -1, 3)
c
A=(0,0,0)A = (0, 0, 0) og B=(4,−2,6)B = (4, -2, 6)
📝Oppgave 5.2.6

Skriv vektoren w⃗=[5,4,7]\vec{w} = [5, 4, 7] som ein lineærkombinasjon av u⃗=[1,0,1]\vec{u} = [1, 0, 1] og v⃗=[1,1,2]\vec{v} = [1, 1, 2].

a

Sett opp likningssystemet.

b

Løys systemet og skriv svaret.

📝Oppgave 5.2.7

Punkta A=(1,2,3)A = (1, 2, 3) og B=(7,5,9)B = (7, 5, 9) er gitt. Finn punktet PP som deler ABAB i forholdet:

a
1:21:2 (frå AA)
b
2:12:1 (frå AA)
📝Oppgave 5.2.8

I ein trekant ABCABC har vi A=(1,0,2)A = (1, 0, 2), B=(3,4,0)B = (3, 4, 0) og C=(5,2,6)C = (5, 2, 6). Tyngdepunktet TT i trekanten er gjennomsnittet av hjørna.

a

Finn koordinatane til tyngdepunktet TT.

b

Vis at TA→+TB→+TC→=0⃗\overrightarrow{TA} + \overrightarrow{TB} + \overrightarrow{TC} = \vec{0}.

📝Oppgave 5.2.9

Vektorane a⃗=[2,−1,3]\vec{a} = [2, -1, 3], b⃗=[1,2,−1]\vec{b} = [1, 2, -1] og c⃗=[k,5,1]\vec{c} = [k, 5, 1] er gitt. Finn verdien av kk slik at c⃗\vec{c} kan skrivast som ein lineærkombinasjon av a⃗\vec{a} og b⃗\vec{b}.

a

Sett opp likningssystemet sa⃗+tb⃗=c⃗s\vec{a} + t\vec{b} = \vec{c}.

b

Løys for ss og tt frå likning (2) og (3).

c

Finn kk.

Løs oppgaven
📝Oppgave 5.2.10

Eit parallellogram ABCDABCD har hjørne A=(1,2,3)A = (1, 2, 3), B=(4,3,5)B = (4, 3, 5) og C=(6,7,8)C = (6, 7, 8). Finn koordinatane til DD.

a

Bruk at AB→=DC→\overrightarrow{AB} = \overrightarrow{DC} til å finne DD.

b

Stadfest at AD→=BC→\overrightarrow{AD} = \overrightarrow{BC}.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Addisjon og subtraksjon: Komponentvis: u⃗±v⃗=[u1±v1, u2±v2, u3±v3]\vec{u} \pm \vec{v} = [u_1 \pm v_1,\ u_2 \pm v_2,\ u_3 \pm v_3].
- Skalarmultiplikasjon: tu⃗=[tu1,tu2,tu3]t\vec{u} = [tu_1, tu_2, tu_3].
- Lineærkombinasjon: au⃗+bv⃗a\vec{u} + b\vec{v} — koeffisientane finn ein ved å løyse likningssett.
- Parallelle vektorar: u⃗∥v⃗\vec{u} \parallel \vec{v} dersom u⃗=tv⃗\vec{u} = t\vec{v} for eit tal t≠0t \neq 0.
- Midtpunkt og delingspunkt: Midtpunktet av ABAB har koordinatar 12(A+B)\displaystyle \frac{1}{2}(A + B).

Nøkkelomgrep


OmgrepForklaring
Komponentvis rekningAddisjon/subtraksjon koordinat for koordinat
SkalarmultiplikasjonKvar komponent blir ganga med talet
Lineærkombinasjonau⃗+bv⃗a\vec{u} + b\vec{v}
Parallelle vektorarDen eine er eit multiplum av den andre

Viktige formlar


- u⃗+v⃗=[u1+v1, u2+v2, u3+v3]\vec{u} + \vec{v} = [u_1+v_1,\ u_2+v_2,\ u_3+v_3]
- u⃗∥v⃗  ⟺  u⃗=tv⃗\vec{u} \parallel \vec{v} \iff \vec{u} = t\vec{v}
- Midtpunkt: M=(xA+xB2,yA+yB2,zA+zB2)\displaystyle M = \left(\frac{x_A+x_B}{2}, \frac{y_A+y_B}{2}, \frac{z_A+z_B}{2}\right)
Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 5 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.