4.1
Radianar og einingssirkelen

4.1 Radianar og einingssirkelen

Radianar, boglengd og sektorareal, og einingssirkelen: sin, cos og tan for alle vinklar, forteikn, referansevinklar og den pytagoreiske identiteten.

45 min
31 oppgaver
RadianarGraderBoglengdSektorarealEiningssirkelenTangensForteiknReferansevinkelPytagoreisk identitet
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 31 oppgaver

Kvifor radianar?

Til no har du mest sannsynleg brukt grader som vinkelmål. Ei heil omdreiing er 360°360°, ein rett vinkel er 90°90°, og så vidare. Men i høgare matematikk, særleg i analyse (derivasjon og integrasjon) og trigonometri, er det mykje meir praktisk å bruke eit anna vinkelmål: radianar.

Radianar gjer mange formlar enklare og meir elegante. Til dømes vert derivasjon av trigonometriske funksjonar mykje penare når vi bruker radianar. I dette kapittelet skal vi lære:

- Kva ein radian er
- Korleis vi reknar om mellom grader og radianar
- Viktige vinklar uttrykte i radianar
- Formlar for boglengd og sektorareal
- Einingssirkelen: sinus, cosinus og tangens for alle vinklar
- Forteikn, referansevinklar og den pytagoreiske identiteten

Radian
Ein radian er vinkelen som svarar til ein bog med lengd lik radien i ein sirkel.

Dersom ss er boglengda og rr er radien, er vinkelen vv i radianar gjeven ved:

v=srv = \frac{s}{r}

Ei heil omdreiing (360°360°) svarar til ein bog med lengd lik heile omkrinsen 2πr2\pi r, så:

360°=2πrr=2π radianar360° = \frac{2\pi r}{r} = 2\pi \text{ radianar}

Intuisjon bak radianar

Tenk deg at du har ein sirkel med radius rr. Dersom du "rullar ut" ein bog langs sirkelen som er nøyaktig like lang som radien, så er vinkelen denne bogen spenner over nøyaktig 1 radian.

Sidan omkrinsen til ein sirkel er 2πr2\pi r, får vi plass til nøyaktig 2π2\pi slike bogar rundt heile sirkelen. Difor er ei heil omdreiing lik 2π2\pi radianar.

Ein radian er omtrent 57,3°57{,}3° (meir presist: 180°π≈57,2958°\displaystyle \frac{180°}{\pi} \approx 57{,}2958°).

Gjør dette i GeoGebra

Utforsk: Éin radian på einingssirkelen

Vinkelen på 1 radian spenner over ein sirkelbog som er nøyaktig like lang som radien. Punktet B=(cos⁡1,sin⁡1)B = (\cos 1, \sin 1) ligg der bogen frå AA har lengd 1. Heile omkrinsen svarar til 2π2\pi radianar.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

O = (0, 0)
A = (1, 0)
c = Circle(O, 1)
B = (cos(1), sin(1))
b = CircularArc(O, A, B)
Angle(A, O, B)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📜Omrekning mellom grader og radianar
Sidan 360°=2π360° = 2\pi radianar, har vi:

180°=π radianar180° = \pi \text{ radianar}

Frå grader til radianar:
vrad=vgrad⋅π180v_{\text{rad}} = v_{\text{grad}} \cdot \frac{\pi}{180}

Frå radianar til grader:
vgrad=vrad⋅180πv_{\text{grad}} = v_{\text{rad}} \cdot \frac{180}{\pi}

✏️Døme 1: Omrekning frå grader til radianar

Skriv om desse vinklane frå grader til radianar. Gjev eksakt svar.

a) 90°90°
b) 45°45°
c) 60°60°
d) 30°30°
e) 120°120°

Løysing:

Vi bruker formelen vrad=vgrad⋅π180\displaystyle v_{\text{rad}} = v_{\text{grad}} \cdot \frac{\pi}{180}

a) 90°=90⋅π180=90π180=π2\displaystyle 90° = 90 \cdot \frac{\pi}{180} = \frac{90\pi}{180} = \frac{\pi}{2}

b) 45°=45⋅π180=45π180=π4\displaystyle 45° = 45 \cdot \frac{\pi}{180} = \frac{45\pi}{180} = \frac{\pi}{4}

c) 60°=60⋅π180=60π180=π3\displaystyle 60° = 60 \cdot \frac{\pi}{180} = \frac{60\pi}{180} = \frac{\pi}{3}

d) 30°=30⋅π180=30π180=π6\displaystyle 30° = 30 \cdot \frac{\pi}{180} = \frac{30\pi}{180} = \frac{\pi}{6}

e) 120°=120⋅π180=120π180=2π3\displaystyle 120° = 120 \cdot \frac{\pi}{180} = \frac{120\pi}{180} = \frac{2\pi}{3}

Svar: a) π2\displaystyle \frac{\pi}{2} b) π4\displaystyle \frac{\pi}{4} c) π3\displaystyle \frac{\pi}{3} d) π6\displaystyle \frac{\pi}{6} e) 2π3\displaystyle \frac{2\pi}{3}

✏️Døme 2: Omrekning frå radianar til grader

Skriv om desse vinklane frå radianar til grader.

a) π2\displaystyle \frac{\pi}{2}
b) 3π4\displaystyle \frac{3\pi}{4}
c) 5π6\displaystyle \frac{5\pi}{6}
d) 2π2\pi
e) 7π4\displaystyle \frac{7\pi}{4}

Løysing:

Vi bruker formelen vgrad=vrad⋅180π\displaystyle v_{\text{grad}} = v_{\text{rad}} \cdot \frac{180}{\pi}

a) π2=π2⋅180π=1802=90°\displaystyle \frac{\pi}{2} = \frac{\pi}{2} \cdot \frac{180}{\pi} = \frac{180}{2} = 90°

b) 3π4=3π4⋅180π=3⋅1804=5404=135°\displaystyle \frac{3\pi}{4} = \frac{3\pi}{4} \cdot \frac{180}{\pi} = \frac{3 \cdot 180}{4} = \frac{540}{4} = 135°

c) 5π6=5π6⋅180π=5⋅1806=9006=150°\displaystyle \frac{5\pi}{6} = \frac{5\pi}{6} \cdot \frac{180}{\pi} = \frac{5 \cdot 180}{6} = \frac{900}{6} = 150°

d) 2π=2π⋅180π=2⋅180=360°\displaystyle 2\pi = 2\pi \cdot \frac{180}{\pi} = 2 \cdot 180 = 360°

e) 7π4=7π4⋅180π=7⋅1804=12604=315°\displaystyle \frac{7\pi}{4} = \frac{7\pi}{4} \cdot \frac{180}{\pi} = \frac{7 \cdot 180}{4} = \frac{1260}{4} = 315°

Svar: a) 90°90° b) 135°135° c) 150°150° d) 360°360° e) 315°315°

Viktige vinklar i radianar

Det er nokre vinklar du bør kunne utanåt. Desse dukkar opp att og att i matematikk og fysikk.

GraderRadianar
0°0°00
30°30°π6\displaystyle \frac{\pi}{6}
45°45°π4\displaystyle \frac{\pi}{4}
60°60°π3\displaystyle \frac{\pi}{3}
90°90°π2\displaystyle \frac{\pi}{2}
120°120°2π3\displaystyle \frac{2\pi}{3}
135°135°3π4\displaystyle \frac{3\pi}{4}
150°150°5π6\displaystyle \frac{5\pi}{6}
180°180°π\pi
270°270°3π2\displaystyle \frac{3\pi}{2}
360°360°2π2\pi
📝Oppgave 4.1.1

Skriv om frå grader til radianar. Gjev eksakt svar.

a
180°180°
b
270°270°
c
150°150°
d
225°225°
e
315°315°
f
540°540°
Løs oppgaven
📝Oppgave 4.1.2

Skriv om frå radianar til grader.

a
π3\displaystyle \frac{\pi}{3}
b
2π3\displaystyle \frac{2\pi}{3}
c
5π4\displaystyle \frac{5\pi}{4}
d
11π6\displaystyle \frac{11\pi}{6}
e
4π3\displaystyle \frac{4\pi}{3}
f
5π5\pi
Løs oppgaven
✏️Døme 3: Desimaltal til eksakt form

Skriv 1,5π1{,}5\pi radianar i grader, og skriv 72°72° i radianar på eksakt form.

Løysing:

1,5π1{,}5\pi til grader:
1,5π=3π21{,}5\pi = \frac{3\pi}{2}
3π2⋅180π=3⋅1802=5402=270°\frac{3\pi}{2} \cdot \frac{180}{\pi} = \frac{3 \cdot 180}{2} = \frac{540}{2} = 270°

72°72° til radianar:
72°=72⋅π180=72π18072° = 72 \cdot \frac{\pi}{180} = \frac{72\pi}{180}

Vi forkortar med gcd⁡(72,180)=36\gcd(72, 180) = 36:
72π180=2π5\frac{72\pi}{180} = \frac{2\pi}{5}

Svar: 1,5π=270°1{,}5\pi = 270° og 72°=2π5\displaystyle 72° = \frac{2\pi}{5}

Boglengd

Når vi har definert radianar som v=sr\displaystyle v = \frac{s}{r}, kan vi enkelt løyse denne for boglengda ss.

📜Formel for boglengd
Boglengda ss i ein sirkelbog med radius rr og sentralvinkel vv (i radianar) er gjeven ved:

s=r⋅vs = r \cdot v

Dersom vinkelen er oppgjeven i grader, må vi først rekne om til radianar:

s=r⋅vgrad⋅π180=πrvgrad180s = r \cdot v_{\text{grad}} \cdot \frac{\pi}{180} = \frac{\pi r v_{\text{grad}}}{180}

✏️Døme 4: Boglengd med radian

Ein sirkelbog har radius r=8r = 8 cm og sentralvinkel v=3π4\displaystyle v = \frac{3\pi}{4} radianar. Finn boglengda.

Løysing:

Vi bruker formelen s=r⋅vs = r \cdot v:

s=8⋅3π4=24π4=6π cms = 8 \cdot \frac{3\pi}{4} = \frac{24\pi}{4} = 6\pi \text{ cm}

Som desimaltal: s≈18,85s \approx 18{,}85 cm

Svar: Buelengda er 6π6\pi cm ≈18,85\approx 18{,}85 cm.

✏️Døme 5: Boglengd med grader

Ein sirkelbog har radius r=10r = 10 cm og sentralvinkel v=72°v = 72°. Finn boglengda.

Løysing:

Metode 1: Rekn om til radianar først
v=72°=72⋅π180=2π5 radianarv = 72° = 72 \cdot \frac{\pi}{180} = \frac{2\pi}{5} \text{ radianar}

s=r⋅v=10⋅2π5=20π5=4π cms = r \cdot v = 10 \cdot \frac{2\pi}{5} = \frac{20\pi}{5} = 4\pi \text{ cm}

Metode 2: Bruk formelen direkte
s=πrvgrad180=π⋅10⋅72180=720π180=4π cms = \frac{\pi r v_{\text{grad}}}{180} = \frac{\pi \cdot 10 \cdot 72}{180} = \frac{720\pi}{180} = 4\pi \text{ cm}

Som desimaltal: s≈12,57s \approx 12{,}57 cm

Svar: Buelengda er 4π4\pi cm ≈12,57\approx 12{,}57 cm.

✏️Døme 6: Finne vinkelen

Ein sirkelbog har radius r=5r = 5 cm og boglengd s=10s = 10 cm. Finn sentralvinkelen i radianar og i grader.

Løysing:

Vi løyser s=rvs = rv for vv:
v=sr=105=2 radianarv = \frac{s}{r} = \frac{10}{5} = 2 \text{ radianar}

Omrekning til grader:
v=2⋅180π=360π≈114,6°v = 2 \cdot \frac{180}{\pi} = \frac{360}{\pi} \approx 114{,}6°

Svar: Sentralvinkelen er 22 radianar ≈114,6°\approx 114{,}6°.

📝Oppgave 4.1.3

Finn boglengda ss i kvar sirkel. Gjev eksakt svar.

a
r=6r = 6 cm, v=π2\displaystyle v = \frac{\pi}{2}
b
r=4r = 4 cm, v=2π3\displaystyle v = \frac{2\pi}{3}
c
r=9r = 9 cm, v=π6\displaystyle v = \frac{\pi}{6}
d
r=12r = 12 cm, v=5π4\displaystyle v = \frac{5\pi}{4}
Løs oppgaven
📝Oppgave 4.1.4

Finn boglengda ss når vinkelen er oppgjeven i grader.

a
r=5r = 5 cm, v=90°v = 90°
b
r=8r = 8 cm, v=45°v = 45°
c
r=3r = 3 cm, v=120°v = 120°
d
r=10r = 10 cm, v=36°v = 36°
Løs oppgaven

Sektorareal

Ein sirkelsektor er den "kakestykke-forma" delen av ein sirkel som vert avgrensa av to radiar og ein sirkelbog.

📜Formel for sektorareal
Arealet AA av ein sirkelsektor med radius rr og sentralvinkel vv (i radianar) er:

A=12r2vA = \frac{1}{2}r^2 v

Dersom vinkelen er i grader:

A=πr2vgrad360A = \frac{\pi r^2 v_{\text{grad}}}{360}

Alternativ formel: Sidan s=rvs = rv, kan vi òg skrive:

A=12rsA = \frac{1}{2}rs

der ss er boglengda.

Utleiing av sektorarealformelen
Ein heil sirkel har areal πr2\pi r^2 og sentralvinkel 2π2\pi radianar.

Ein sektor med vinkel vv utgjer delen v2π\displaystyle \frac{v}{2\pi} av heile sirkelen.

Difor er sektorarealet:
A=v2π⋅πr2=v⋅πr22π=12r2vA = \frac{v}{2\pi} \cdot \pi r^2 = \frac{v \cdot \pi r^2}{2\pi} = \frac{1}{2}r^2 v

∎
✏️Døme 7: Sektorareal med radian

Finn arealet av ein sirkelsektor med radius r=6r = 6 cm og sentralvinkel v=π3\displaystyle v = \frac{\pi}{3}.

Løysing:

Vi bruker formelen A=12r2v\displaystyle A = \frac{1}{2}r^2 v:

A=12⋅62⋅π3=12⋅36⋅π3=18⋅π3=6π cm2A = \frac{1}{2} \cdot 6^2 \cdot \frac{\pi}{3} = \frac{1}{2} \cdot 36 \cdot \frac{\pi}{3} = 18 \cdot \frac{\pi}{3} = 6\pi \text{ cm}^2

Som desimaltal: A≈18,85A \approx 18{,}85 cm2^2

Svar: Arealet er 6π6\pi cm2^2 ≈18,85\approx 18{,}85 cm2^2.

✏️Døme 8: Sektorareal med grader

Finn arealet av ein sirkelsektor med radius r=10r = 10 cm og sentralvinkel v=45°v = 45°.

Løysing:

Metode 1: Rekn om til radianar
v=45°=π4v = 45° = \frac{\pi}{4}

A=12⋅102⋅π4=12⋅100⋅π4=100π8=25π2 cm2A = \frac{1}{2} \cdot 10^2 \cdot \frac{\pi}{4} = \frac{1}{2} \cdot 100 \cdot \frac{\pi}{4} = \frac{100\pi}{8} = \frac{25\pi}{2} \text{ cm}^2

Metode 2: Bruk graderformelen
A=πr2vgrad360=π⋅100⋅45360=4500π360=25π2 cm2A = \frac{\pi r^2 v_{\text{grad}}}{360} = \frac{\pi \cdot 100 \cdot 45}{360} = \frac{4500\pi}{360} = \frac{25\pi}{2} \text{ cm}^2

Som desimaltal: A≈39,27A \approx 39{,}27 cm2^2

Svar: Arealet er 25π2\displaystyle \frac{25\pi}{2} cm2^2 ≈39,27\approx 39{,}27 cm2^2.

✏️Døme 9: Frå areal til vinkel

Ein sirkelsektor har radius r=8r = 8 cm og areal A=16πA = 16\pi cm2^2. Finn sentralvinkelen i radianar.

Løysing:

Vi løyser A=12r2v\displaystyle A = \frac{1}{2}r^2 v for vv:

16π=12⋅64⋅v16\pi = \frac{1}{2} \cdot 64 \cdot v
16π=32v16\pi = 32v
v=16π32=π2v = \frac{16\pi}{32} = \frac{\pi}{2}

Svar: Sentralvinkelen er π2\displaystyle \frac{\pi}{2} radianar (90°90°).

📝Oppgave 4.1.5

Finn arealet av sirkelsektoren. Gjev eksakt svar.

a
r=4r = 4 cm, v=π2\displaystyle v = \frac{\pi}{2}
b
r=6r = 6 cm, v=π4\displaystyle v = \frac{\pi}{4}
c
r=5r = 5 cm, v=2π5\displaystyle v = \frac{2\pi}{5}
d
r=3r = 3 cm, v=πv = \pi
Løs oppgaven
📝Oppgave 4.1.6

Finn arealet av sirkelsektoren når vinkelen er i grader.

a
r=8r = 8 cm, v=60°v = 60°
b
r=12r = 12 cm, v=30°v = 30°
c
r=9r = 9 cm, v=40°v = 40°
Løs oppgaven
📝Oppgave 4.1.7

Finn den ukjende storleiken.

a

Radius: r=10r = 10 cm, Areal: A=25πA = 25\pi cm2^2. Finn vinkelen vv i radianar.

b

Radius: r=?r = ?, Vinkel: v=π3\displaystyle v = \frac{\pi}{3}, Areal: A=6πA = 6\pi cm2^2. Finn rr.

c

Boglengd: s=4πs = 4\pi cm, Radius: r=8r = 8 cm. Finn arealet av sektoren.

Løs oppgaven

Einingssirkelen

Einingssirkelen er ein sirkel med sentrum i origo og radius 1. Han er eit uvurderleg verktøy for å forstå trigonometriske funksjonar.

Einingssirkelen
Einingssirkelen er sirkelen med likning:

x2+y2=1x^2 + y^2 = 1

For ein vinkel vv (målt i radianar mot klokka frå positiv xx-akse), er punktet (cos⁡v,sin⁡v)(\cos v, \sin v) skjeringspunktet mellom vinkelbeinet og einingssirkelen.

Dette tyder at:
- cos⁡v\cos v = xx-koordinaten til punktet
- sin⁡v\sin v = yy-koordinaten til punktet

Korleis bruke einingssirkelen

Tenk deg at du startar i punktet (1,0)(1, 0) på xx-aksen og rører deg mot klokka langs sirkelen. Etter å ha rørt deg ei boglengd på vv (der vv er vinkelen i radianar), er du i punktet (cos⁡v,sin⁡v)(\cos v, \sin v).

Sidan omkrinsen til einingssirkelen er 2π2\pi, svarar dette til at ei heil omdreiing er 2π2\pi radianar.

Viktige punkt på einingssirkelen:

VinkelPunktcos⁡v\cos vsin⁡v\sin v
00(1,0)(1, 0)1100
π2\displaystyle \frac{\pi}{2}(0,1)(0, 1)0011
π\pi(−1,0)(-1, 0)−1-100
3π2\displaystyle \frac{3\pi}{2}(0,−1)(0, -1)00−1-1
2π2\pi(1,0)(1, 0)1100
✏️Døme 10: Punkt på einingssirkelen

Finn koordinatane til punktet på einingssirkelen som svarar til vinkelen v=π4\displaystyle v = \frac{\pi}{4}.

Løysing:

Vinkelen π4\displaystyle \frac{\pi}{4} tilsvarar 45°45°. Punktet ligg på linja y=xy = x (sidan vinkelen er midt mellom xx-aksen og yy-aksen).

Punktet må oppfylle x2+y2=1x^2 + y^2 = 1 og x=yx = y:
x2+x2=1x^2 + x^2 = 1
2x2=12x^2 = 1
x2=12x^2 = \frac{1}{2}
x=12=22x = \frac{1}{\sqrt{2}} = \frac{\sqrt{2}}{2}

Sidan vi er i første kvadrant, er både xx og yy positive.

Punktet er (22,22)\displaystyle \left(\frac{\sqrt{2}}{2}, \frac{\sqrt{2}}{2}\right).

Dette betyr at cos⁡π4=22\displaystyle \cos\frac{\pi}{4} = \frac{\sqrt{2}}{2} og sin⁡π4=22\displaystyle \sin\frac{\pi}{4} = \frac{\sqrt{2}}{2}.

Svar: Punktet er (22,22)\displaystyle \left(\frac{\sqrt{2}}{2}, \frac{\sqrt{2}}{2}\right).

✏️Døme 11: Trigonometriske verdiar frå einingssirkelen

Bruk einingssirkelen til å finne cos⁡2π3\displaystyle \cos\frac{2\pi}{3} og sin⁡2π3\displaystyle \sin\frac{2\pi}{3}.

Løysing:

Vinkelen 2π3\displaystyle \frac{2\pi}{3} radianar = 120°120° ligg i andre kvadrant.

Vi kan skrive 2π3=π−π3\displaystyle \frac{2\pi}{3} = \pi - \frac{\pi}{3}, så dette er vinkelen π3\displaystyle \frac{\pi}{3} (60°60°) spegla om yy-aksen.

Den halve likesida trekanten er ein 30°30°-60°60°-90°90°-trekant. Med hypotenus 11 har han katetar 12\displaystyle \frac{1}{2} og 32\displaystyle \frac{\sqrt{3}}{2}.

Difor er cos⁡π3=12\displaystyle \cos\frac{\pi}{3} = \frac{1}{2} og sin⁡π3=32\displaystyle \sin\frac{\pi}{3} = \frac{\sqrt{3}}{2}.

Ved spegling om yy-aksen endrar xx-koordinaten forteikn, medan yy-koordinaten beheld forteiknet:

cos⁡2π3=−12\cos\frac{2\pi}{3} = -\frac{1}{2}
sin⁡2π3=32\sin\frac{2\pi}{3} = \frac{\sqrt{3}}{2}

Svar: cos⁡2π3=−12\displaystyle \cos\frac{2\pi}{3} = -\frac{1}{2} og sin⁡2π3=32\displaystyle \sin\frac{2\pi}{3} = \frac{\sqrt{3}}{2}

📜Viktige trigonometriske verdiar

For standardvinklane har vi følgjande eksakte verdiar:

Vinkelcos⁡v\cos vsin⁡v\sin vtan⁡v\tan v
00110000
π6\displaystyle \frac{\pi}{6}32\displaystyle \frac{\sqrt{3}}{2}12\displaystyle \frac{1}{2}13\displaystyle \frac{1}{\sqrt{3}}
π4\displaystyle \frac{\pi}{4}22\displaystyle \frac{\sqrt{2}}{2}22\displaystyle \frac{\sqrt{2}}{2}11
π3\displaystyle \frac{\pi}{3}12\displaystyle \frac{1}{2}32\displaystyle \frac{\sqrt{3}}{2}3\sqrt{3}
π2\displaystyle \frac{\pi}{2}0011udef.

For vinklar i andre kvadrantar, bruk symmetri:
- cos⁡(π−v)=−cos⁡v\cos(\pi - v) = -\cos v, sin⁡(π−v)=sin⁡v\sin(\pi - v) = \sin v
- cos⁡(π+v)=−cos⁡v\cos(\pi + v) = -\cos v, sin⁡(π+v)=−sin⁡v\sin(\pi + v) = -\sin v
- cos⁡(2π−v)=cos⁡v\cos(2\pi - v) = \cos v, sin⁡(2π−v)=−sin⁡v\sin(2\pi - v) = -\sin v

✏️Døme 12: Vinklar utanfor første kvadrant

Finn eksakt verdi av:
a) sin⁡5π6\displaystyle \sin\frac{5\pi}{6}
b) cos⁡7π4\displaystyle \cos\frac{7\pi}{4}
c) sin⁡4π3\displaystyle \sin\frac{4\pi}{3}

Løysing:

a) 5π6=π−π6\displaystyle \frac{5\pi}{6} = \pi - \frac{\pi}{6} (andre kvadrant)

sin⁡5π6=sin⁡(π−π6)=sin⁡π6=12\displaystyle \sin\frac{5\pi}{6} = \sin\left(\pi - \frac{\pi}{6}\right) = \sin\frac{\pi}{6} = \frac{1}{2}

b) 7π4=2π−π4\displaystyle \frac{7\pi}{4} = 2\pi - \frac{\pi}{4} (fjerde kvadrant)

cos⁡7π4=cos⁡(2π−π4)=cos⁡π4=22\displaystyle \cos\frac{7\pi}{4} = \cos\left(2\pi - \frac{\pi}{4}\right) = \cos\frac{\pi}{4} = \frac{\sqrt{2}}{2}

c) 4π3=π+π3\displaystyle \frac{4\pi}{3} = \pi + \frac{\pi}{3} (tredje kvadrant)

sin⁡4π3=sin⁡(π+π3)=−sin⁡π3=−32\displaystyle \sin\frac{4\pi}{3} = \sin\left(\pi + \frac{\pi}{3}\right) = -\sin\frac{\pi}{3} = -\frac{\sqrt{3}}{2}

Svar: a) 12\displaystyle \frac{1}{2} b) 22\displaystyle \frac{\sqrt{2}}{2} c) −32\displaystyle -\frac{\sqrt{3}}{2}

✏️Døme 13: Boglengd på einingssirkelen

På einingssirkelen startar vi i punktet (1,0)(1, 0) og rører oss ei boglengd på 2π3\displaystyle \frac{2\pi}{3} mot klokka. Kvar endar vi?

Løysing:

På einingssirkelen er radius r=1r = 1, så buelengda er lik vinkelen i radianar.

Å flytte seg ei buelengd på 2π3\displaystyle \frac{2\pi}{3} tilsvarar å rotere vinkelen v=2π3\displaystyle v = \frac{2\pi}{3}.

Vi endar i punktet (cos⁡2π3,sin⁡2π3)\displaystyle (\cos\frac{2\pi}{3}, \sin\frac{2\pi}{3}).

Frå eksempel 11 veit vi at dette er (−12,32)\displaystyle \left(-\frac{1}{2}, \frac{\sqrt{3}}{2}\right).

Svar: Vi endar i punktet (−12,32)\displaystyle \left(-\frac{1}{2}, \frac{\sqrt{3}}{2}\right).

📝Oppgave 4.1.8

Finn eksakt verdi av følgjande trigonometriske uttrykk.

a
sin⁡π6\displaystyle \sin\frac{\pi}{6}
b
cos⁡π3\displaystyle \cos\frac{\pi}{3}
c
sin⁡π4\displaystyle \sin\frac{\pi}{4}
d
cos⁡π\cos\pi
e
sin⁡3π2\displaystyle \sin\frac{3\pi}{2}
Løs oppgaven
📝Oppgave 4.1.9

Finn eksakt verdi av følgjande. Bruk symmetri i einingssirkelen.

a
cos⁡3π4\displaystyle \cos\frac{3\pi}{4}
b
sin⁡5π4\displaystyle \sin\frac{5\pi}{4}
c
cos⁡11π6\displaystyle \cos\frac{11\pi}{6}
d
sin⁡7π6\displaystyle \sin\frac{7\pi}{6}
Løs oppgaven
📝Oppgave 4.1.10

Finn koordinatane til punktet på einingssirkelen.

a

Vinkelen v=π3\displaystyle v = \frac{\pi}{3}

b

Vinkelen v=5π6\displaystyle v = \frac{5\pi}{6}

c

Vinkelen v=5π3\displaystyle v = \frac{5\pi}{3}

Tangens og vinklar i alle kvadrantar

Vi måler vinklar frå den positive xx-aksen:
- Positive vinklar blir målte mot klokka (mot urvisaren)
- Negative vinklar blir målte med klokka

Ein vinkel vv bestemmer eit punkt PP på einingssirkelen ved å starte frå punktet (1,0)(1, 0) og bevege seg langs sirkelen.

Sinus, cosinus og tangens for alle vinklar
Lat vv vere ein vinkel, og lat P=(x,y)P = (x, y) vere det tilsvarande punktet på einingssirkelen.

Då definerer vi:
cos⁡v=x\cos v = x
sin⁡v=y\sin v = y
tan⁡v=sin⁡vcos⁡v=yx,cos⁡v≠0\tan v = \frac{\sin v}{\cos v} = \frac{y}{x}, \quad \cos v \neq 0

Med andre ord:
- Cosinus er xx-koordinaten til punktet på einingssirkelen
- Sinus er yy-koordinaten til punktet på einingssirkelen
- Tangens er forholdet mellom yy og xx

Gjør dette i GeoGebra

Utforsk: Punkt på einingssirkelen

Punktet P=(cos⁡t,sin⁡t)P = (\cos t, \sin t) på einingssirkelen. Dra i glidaren tt og sjå korleis førstekoordinaten er cos⁡t\cos t og andrekoordinaten er sin⁡t\sin t — for alle vinklar, òg over 90°90°.

Skriv inn én linje om gangen i inntastingsfeltet:

c: x^2 + y^2 = 1
t = Slider(0, 2pi)
P = (cos(t), sin(t))
s = Segment((0, 0), P)

Med språket satt til norsk forstår GeoGebra kommandonavnene både på norsk og engelsk.

Åpne GeoGebra(åpnes i ny fane)
📝Oppgave 4.1.11

Finn tan⁡v\tan v for v=0°v = 0°, 45°45°, 180°180° og 270°270°. For kva for vinklar er tangens ikkje definert?

Forteikn i dei fire kvadrantane

Einingssirkelen blir delt inn i fire kvadrantar:

- 1. kvadrant: 0°<v<90°0° < v < 90° (begge koordinatar positive)
- 2. kvadrant: 90°<v<180°90° < v < 180° (x<0x < 0, y>0y > 0)
- 3. kvadrant: 180°<v<270°180° < v < 270° (begge koordinatar negative)
- 4. kvadrant: 270°<v<360°270° < v < 360° (x>0x > 0, y<0y < 0)

📜Forteikn for dei trigonometriske funksjonane
Kvadrantcos⁡v\cos vsin⁡v\sin vtan⁡v\tan v
1. (0°0°–90°90°)++++++
2. (90°90°–180°180°)−-++−-
3. (180°180°–270°270°)−-−-++
4. (270°270°–360°360°)++−-−-

cos⁡v\cos v er xx-koordinaten og sin⁡v\sin v er yy-koordinaten, så forteikna følgjer forteikna til xx og yy i kvadranten. Forteiknet til tan⁡v=sin⁡vcos⁡v\displaystyle \tan v = \frac{\sin v}{\cos v} følgjer av dei to.
✏️Døme 14: Bestemme forteikn

Avgjer forteiknet til: a) sin⁡150°\sin 150° b) cos⁡200°\cos 200° c) tan⁡320°\tan 320°

a) sin⁡150°\sin 150°:
150°150° ligg i 2. kvadrant (mellom 90°90° og 180°180°).
I 2. kvadrant er y>0y > 0, så sin⁡150°>0\sin 150° > 0 (positiv).

b) cos⁡200°\cos 200°:
200°200° ligg i 3. kvadrant (mellom 180°180° og 270°270°).
I 3. kvadrant er x<0x < 0, så cos⁡200°<0\cos 200° < 0 (negativ).

c) tan⁡320°\tan 320°:
320°320° ligg i 4. kvadrant (mellom 270°270° og 360°360°).
I 4. kvadrant er x>0x > 0 og y<0y < 0, så tan⁡320°=yx<0\displaystyle \tan 320° = \frac{y}{x} < 0 (negativ).

Svar: a) positiv b) negativ c) negativ

📝Oppgave 4.1.12

Avgjer forteiknet til: a) cos⁡120°\cos 120° b) sin⁡250°\sin 250° c) tan⁡100°\tan 100° d) sin⁡(−30°)\sin(-30°)

Referansevinklar

For å finne eksakte verdiar for vinklar utanfor første kvadrant bruker vi referansevinklar.

Referansevinkel
Referansevinkelen vrv_r til ein vinkel vv er den spisse vinkelen mellom endepunktet til vinkelen på einingssirkelen og xx-aksen.

Referansevinkelen er alltid mellom 0°0° og 90°90°.

Formlar:
- 1. kvadrant: vr=vv_r = v
- 2. kvadrant: vr=180°−vv_r = 180° - v
- 3. kvadrant: vr=v−180°v_r = v - 180°
- 4. kvadrant: vr=360°−vv_r = 360° - v

✏️Døme 15: Finne referansevinklar

Finn referansevinkelen til: a) 135°135° b) 240°240° c) 315°315°

a) 135°135° ligg i 2. kvadrant:
vr=180°−135°=45°v_r = 180° - 135° = 45°

b) 240°240° ligg i 3. kvadrant:
vr=240°−180°=60°v_r = 240° - 180° = 60°

c) 315°315° ligg i 4. kvadrant:
vr=360°−315°=45°v_r = 360° - 315° = 45°

Svar: a) 45°45° b) 60°60° c) 45°45°

📜Bruk av referansevinklar
Dei trigonometriske verdiane for ein vinkel vv har same absoluttverdi som for referansevinkelen vrv_r.

Forteiknet blir bestemt av kva for ein kvadrant vv ligg i.

∣sin⁡v∣=sin⁡vr|\sin v| = \sin v_r
∣cos⁡v∣=cos⁡vr|\cos v| = \cos v_r
∣tan⁡v∣=tan⁡vr|\tan v| = \tan v_r

✏️Døme 16: Eksakte verdiar med referansevinklar

Finn eksakt verdi for sin⁡150°\sin 150°.

150°150° ligg i 2. kvadrant.

Referansevinkelen er vr=180°−150°=30°v_r = 180° - 150° = 30°.

sin⁡30°=12\displaystyle \sin 30° = \frac{1}{2}

I 2. kvadrant er sinus positiv.

Svar: sin⁡150°=+12=12\displaystyle \sin 150° = +\frac{1}{2} = \frac{1}{2}

✏️Døme 17: Cosinus i 3. kvadrant

Finn eksakt verdi for cos⁡240°\cos 240°.

240°240° ligg i 3. kvadrant.

Referansevinkelen er vr=240°−180°=60°v_r = 240° - 180° = 60°.

cos⁡60°=12\displaystyle \cos 60° = \frac{1}{2}

I 3. kvadrant er cosinus negativ.

Svar: cos⁡240°=−12\displaystyle \cos 240° = -\frac{1}{2}

✏️Døme 18: Tangens i 4. kvadrant

Finn eksakt verdi for tan⁡315°\tan 315°.

315°315° ligg i 4. kvadrant.

Referansevinkelen er vr=360°−315°=45°v_r = 360° - 315° = 45°.

tan⁡45°=1\tan 45° = 1

I 4. kvadrant er tangens negativ (positiv xx, negativ yy).

Svar: tan⁡315°=−1\tan 315° = -1

📝Oppgave 4.1.13

Finn eksakt verdi for: a) sin⁡120°\sin 120° b) cos⁡225°\cos 225° c) tan⁡300°\tan 300°

Den pytagoreiske identiteten

Ein av dei viktigaste samanhengane i trigonometri følgjer direkte frå definisjonen på einingssirkelen.

📜Den pytagoreiske identiteten
For alle vinklar vv gjeld:

sin⁡2v+cos⁡2v=1\sin^2 v + \cos^2 v = 1

Denne identiteten blir òg kalla grunnidentiteten i trigonometri.

✏️Døme 19: Finne sin når cos er kjend

Gitt at cos⁡v=35\displaystyle \cos v = \frac{3}{5} og vv ligg i 4. kvadrant. Finn sin⁡v\sin v.

Vi brukar sin⁡2v+cos⁡2v=1\sin^2 v + \cos^2 v = 1:

sin⁡2v+(35)2=1\sin^2 v + \left(\frac{3}{5}\right)^2 = 1
sin⁡2v+925=1\sin^2 v + \frac{9}{25} = 1
sin⁡2v=1−925=1625\sin^2 v = 1 - \frac{9}{25} = \frac{16}{25}
sin⁡v=±45\sin v = \pm \frac{4}{5}

Sidan vv ligg i 4. kvadrant, er sinus negativ:
sin⁡v=−45\sin v = -\frac{4}{5}

Svar: sin⁡v=−45\displaystyle \sin v = -\frac{4}{5}

✏️Døme 20: Finne cos når sin er kjend

Gitt at sin⁡v=513\displaystyle \sin v = \frac{5}{13} og 90°<v<180°90° < v < 180°. Finn cos⁡v\cos v og tan⁡v\tan v.

Finn cos⁡v\cos v:

sin⁡2v+cos⁡2v=1\sin^2 v + \cos^2 v = 1
(513)2+cos⁡2v=1\left(\frac{5}{13}\right)^2 + \cos^2 v = 1
25169+cos⁡2v=1\frac{25}{169} + \cos^2 v = 1
cos⁡2v=144169\cos^2 v = \frac{144}{169}
cos⁡v=±1213\cos v = \pm \frac{12}{13}

Sidan vv er i 2. kvadrant, er cosinus negativ:
cos⁡v=−1213\cos v = -\frac{12}{13}

Finn tan⁡v\tan v:
tan⁡v=sin⁡vcos⁡v=513−1213=−512\tan v = \frac{\sin v}{\cos v} = \frac{\frac{5}{13}}{-\frac{12}{13}} = -\frac{5}{12}

Svar: cos⁡v=−1213\displaystyle \cos v = -\frac{12}{13} og tan⁡v=−512\displaystyle \tan v = -\frac{5}{12}

📝Oppgave 4.1.14

Gitt at cos⁡v=−45\displaystyle \cos v = -\frac{4}{5} og vv ligg i 3. kvadrant. Finn sin⁡v\sin v og tan⁡v\tan v.

📝Oppgave 4.1.15

Gitt at sin⁡v=−725\displaystyle \sin v = -\frac{7}{25} og 270°<v<360°270° < v < 360°. Finn cos⁡v\cos v.

✏️Døme 21: Negative vinklar

Finn eksakt verdi for sin⁡(−60°)\sin(-60°) og cos⁡(−60°)\cos(-60°).

Ein negativ vinkel går med klokka frå (1,0)(1, 0).

−60°-60° hamnar i 4. kvadrant (same som 300°300°).

Referansevinkelen er 60°60°.

sin⁡(−60°)=−sin⁡60°=−32\sin(-60°) = -\sin 60° = -\frac{\sqrt{3}}{2}
(negativ fordi y<0y < 0 i 4. kvadrant)

cos⁡(−60°)=cos⁡60°=12\cos(-60°) = \cos 60° = \frac{1}{2}
(positiv fordi x>0x > 0 i 4. kvadrant)

Generelt: sin⁡(−v)=−sin⁡v\sin(-v) = -\sin v og cos⁡(−v)=cos⁡v\cos(-v) = \cos v

Svar: sin⁡(−60°)=−32\displaystyle \sin(-60°) = -\frac{\sqrt{3}}{2} og cos⁡(−60°)=12\displaystyle \cos(-60°) = \frac{1}{2}

📜Symmetrieigenskapar
For negative vinklar:
sin⁡(−v)=−sin⁡v(odde funksjon)\sin(-v) = -\sin v \quad \text{(odde funksjon)}
cos⁡(−v)=cos⁡v(like funksjon)\cos(-v) = \cos v \quad \text{(like funksjon)}
tan⁡(−v)=−tan⁡v(odde funksjon)\tan(-v) = -\tan v \quad \text{(odde funksjon)}

For vinklar over 360°360°:
sin⁡(v+360°)=sin⁡v\sin(v + 360°) = \sin v
cos⁡(v+360°)=cos⁡v\cos(v + 360°) = \cos v
tan⁡(v+180°)=tan⁡v\tan(v + 180°) = \tan v

📝Oppgave 4.1.16

Finn eksakt verdi for: a) sin⁡(−45°)\sin(-45°) b) cos⁡(−120°)\cos(-120°) c) tan⁡(−30°)\tan(-30°)

✏️Døme 22: Store vinklar

Finn eksakt verdi for sin⁡420°\sin 420° og cos⁡750°\cos 750°.

sin⁡420°\sin 420°:
420°=360°+60°420° = 360° + 60°, så vi har gått ein heil runde pluss 60°60°.
sin⁡420°=sin⁡60°=32\sin 420° = \sin 60° = \frac{\sqrt{3}}{2}

cos⁡750°\cos 750°:
750°=2⋅360°+30°=720°+30°750° = 2 \cdot 360° + 30° = 720° + 30°
cos⁡750°=cos⁡30°=32\cos 750° = \cos 30° = \frac{\sqrt{3}}{2}

Svar: sin⁡420°=32\displaystyle \sin 420° = \frac{\sqrt{3}}{2} og cos⁡750°=32\displaystyle \cos 750° = \frac{\sqrt{3}}{2}

📝Oppgave 4.1.17

Finn eksakt verdi for: a) cos⁡405°\cos 405° b) sin⁡510°\sin 510° c) tan⁡585°\tan 585°

✏️Døme 23: Forenkle uttrykk

Forenkle uttrykket 1−cos⁡2vsin⁡v\displaystyle \frac{1 - \cos^2 v}{\sin v} for sin⁡v≠0\sin v \neq 0.

Vi brukar at sin⁡2v+cos⁡2v=1\sin^2 v + \cos^2 v = 1, som gir sin⁡2v=1−cos⁡2v\sin^2 v = 1 - \cos^2 v.

1−cos⁡2vsin⁡v=sin⁡2vsin⁡v=sin⁡v\frac{1 - \cos^2 v}{\sin v} = \frac{\sin^2 v}{\sin v} = \sin v

Svar: 1−cos⁡2vsin⁡v=sin⁡v\displaystyle \frac{1 - \cos^2 v}{\sin v} = \sin v

✏️Døme 24: Bevise ein identitet

Vis at tan⁡2v+1=1cos⁡2v\displaystyle \tan^2 v + 1 = \frac{1}{\cos^2 v} for cos⁡v≠0\cos v \neq 0.

Vi startar med venstre side:

tan⁡2v+1=sin⁡2vcos⁡2v+1=sin⁡2v+cos⁡2vcos⁡2v\tan^2 v + 1 = \frac{\sin^2 v}{\cos^2 v} + 1 = \frac{\sin^2 v + \cos^2 v}{\cos^2 v}

Ved å bruke sin⁡2v+cos⁡2v=1\sin^2 v + \cos^2 v = 1:

=1cos⁡2v= \frac{1}{\cos^2 v}

som er høgre side. □\square

📝Oppgave 4.1.18

Forenkle: a) (sin⁡v+cos⁡v)2(\sin v + \cos v)^2 b) sin⁡2v1+cos⁡v\displaystyle \frac{\sin^2 v}{1 + \cos v}

📝Oppgave 4.1.19

Eit punkt på einingssirkelen har xx-koordinat −12\displaystyle -\frac{1}{2}. Finn alle moglege yy-koordinatar og tilhøyrande vinklar vv med 0°≤v<360°0° \leq v < 360°.

📝Oppgave 4.1.20

Vis at 1+tan⁡2v=1cos⁡2v\displaystyle 1 + \tan^2 v = \frac{1}{\cos^2 v} for cos⁡v≠0\cos v \neq 0, og bruk dette til å finne cos⁡v\cos v når tan⁡v=2\tan v = 2 og vv er i 1. kvadrant.

✏️Døme 25: Praktisk bruk - hjul

Eit hjul med radius 30 cm roterer med vinkelfart ω=2\omega = 2 rad/s.
a) Kor langt rører eit punkt på kanten av hjulet seg på 5 sekund?
b) Kor mange heile omdreiingar gjer hjulet på 10 sekund?

Løysing:

a) På 5 sekund roterer hjulet vinkelen:
v=ω⋅t=2⋅5=10 radianarv = \omega \cdot t = 2 \cdot 5 = 10 \text{ radianar}

Buelengda (distansen punktet flyttar seg) er:
s=r⋅v=30⋅10=300 cm=3 ms = r \cdot v = 30 \cdot 10 = 300 \text{ cm} = 3 \text{ m}

b) På 10 sekund roterer hjulet:
v=2⋅10=20 radianarv = 2 \cdot 10 = 20 \text{ radianar}

Antal heile omdreiingar:
n=v2π=202π=10π≈3,18n = \frac{v}{2\pi} = \frac{20}{2\pi} = \frac{10}{\pi} \approx 3{,}18

Svar: a) Punktet flyttar seg 300 cm = 3 m. b) Hjulet gjer 3 heile omdreiingar.

✏️Døme 26: Kombinert oppgåve

Ein sirkelsektor har boglengd s=12s = 12 cm og areal A=36A = 36 cm2^2. Finn radius og sentralvinkel.

Løysing:

Vi har to likningar:
- s=rvs = rv, altså 12=rv12 = rv
- A=12r2v\displaystyle A = \frac{1}{2}r^2v, altså 36=12r2v\displaystyle 36 = \frac{1}{2}r^2v

Frå den alternative arealformelen A=12rs\displaystyle A = \frac{1}{2}rs:
36=12⋅r⋅12=6r36 = \frac{1}{2} \cdot r \cdot 12 = 6r
r=6 cmr = 6 \text{ cm}

No kan vi finne vinkelen frå s=rvs = rv:
12=6v12 = 6v
v=2 radianarv = 2 \text{ radianar}

Svar: Radius er 6 cm og sentralvinkelen er 2 radianar (ca. 114,6°114{,}6°).

📝Oppgave 4.1.21

Kombinerte oppgåver med boglengd og sektorareal.

a

Ein sektor har boglengd s=8s = 8 cm og areal A=24A = 24 cm2^2. Finn rr og vv.

b

Ein sektor har boglengd s=10s = 10 cm og radius r=4r = 4 cm. Finn arealet.

c

Ein sektor har areal A=50A = 50 cm2^2 og vinkel v=2v = 2 rad. Finn radius og boglengd.

Løs oppgaven
📝Oppgave 4.1.22

Praktiske bruksområde.

a

Ein pendel med lengd 50 cm svingar gjennom ein vinkel på π6\displaystyle \frac{\pi}{6} rad. Kor lang er banen pendelspissen skildrar?

b

Eit pariserhjul med radius 40 m roterer 3π4\displaystyle \frac{3\pi}{4} radianar. Kor langt har ein passasjer rørt seg langs kanten?

c

Ein pizzabit har form som ein sirkelsektor med radius 15 cm og vinkel π4\displaystyle \frac{\pi}{4}. Finn arealet av pizzabiten.

Løs oppgaven
📝Oppgave 4.1.23

Rekn ut utan kalkulator.

a
sin⁡2π4+cos⁡2π4\displaystyle \sin^2\frac{\pi}{4} + \cos^2\frac{\pi}{4}
b
2sin⁡π6cos⁡π6\displaystyle 2\sin\frac{\pi}{6}\cos\frac{\pi}{6}
c
cos⁡2π3−sin⁡2π3\displaystyle \cos^2\frac{\pi}{3} - \sin^2\frac{\pi}{3}
d
sin⁡π3cos⁡π6+cos⁡π3sin⁡π6\displaystyle \sin\frac{\pi}{3}\cos\frac{\pi}{6} + \cos\frac{\pi}{3}\sin\frac{\pi}{6}
Løs oppgaven
📝Oppgave 4.1.24

Utfordrande oppgåver.

a

Vis at 11 radian ≈57,3°\approx 57{,}3° ved å rekne ut 180π\displaystyle \frac{180}{\pi}.

b

Finn alle vinklar v∈[0,2π⟩v \in [0, 2\pi\rangle slik at sin⁡v=12\displaystyle \sin v = \frac{1}{2}.

c

Finn alle vinklar v∈[0,2π⟩v \in [0, 2\pi\rangle slik at cos⁡v=−22\displaystyle \cos v = -\frac{\sqrt{2}}{2}.

📝Oppgave 4.1.25

Tekstoppgåver med radianar.

a

Jorda sin radius ved ekvator er ca. 6378 km. Kor lang er bogen langs ekvator mellom to lengdegrader som ligg 15°15° frå kvarandre?

b

Ei CD-plate har indre radius 2,3 cm og ytre radius 5,8 cm. Finn arealet av "ringen" av musikk mellom desse radiane for ein sektor på π2\displaystyle \frac{\pi}{2}.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

Radianar:
- Ein radian er vinkelen som svarar til ein bog med lengd lik radien
- 180°=π180° = \pi radianar, 360°=2π360° = 2\pi radianar
- Omrekning: vrad=vgrad⋅π180\displaystyle v_{\text{rad}} = v_{\text{grad}} \cdot \frac{\pi}{180}

Boglengd og sektorareal:
- Boglengd: s=rvs = rv (når vv er i radianar)
- Sektorareal: A=12r2v\displaystyle A = \frac{1}{2}r^2v eller A=12rs\displaystyle A = \frac{1}{2}rs

Einingssirkelen:
- Sirkel med radius 1 og sentrum i origo
- Punktet for vinkel vv er (cos⁡v,sin⁡v)(\cos v, \sin v)
- Viktige verdiar bør puggast for standardvinklane

Tangens, forteikn og referansevinklar:
- tan⁡v=sin⁡vcos⁡v\displaystyle \tan v = \frac{\sin v}{\cos v}, ikkje definert når cos⁡v=0\cos v = 0
- Sinus er positiv i 1. og 2. kvadrant, cosinus i 1. og 4., tangens i 1. og 3.
- Referansevinkelen (den spisse vinkelen til xx-aksen) gir talverdien, kvadranten gir forteiknet
- sin⁡(−v)=−sin⁡v\sin(-v) = -\sin v, cos⁡(−v)=cos⁡v\cos(-v) = \cos v, tan⁡(−v)=−tan⁡v\tan(-v) = -\tan v

Den pytagoreiske identiteten:
- sin⁡2v+cos⁡2v=1\sin^2 v + \cos^2 v = 1 for alle vinklar vv

Viktige vinklar å hugse:

π6=30°\displaystyle \frac{\pi}{6} = 30°, π4=45°\displaystyle \frac{\pi}{4} = 45°, π3=60°\displaystyle \frac{\pi}{3} = 60°, π2=90°\displaystyle \frac{\pi}{2} = 90°, π=180°\pi = 180°, 2π=360°2\pi = 360°

Repetisjonsoppgåver
Din fremgang
0deloppgaver0 / 6 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.