Beregne volum når en graf roteres rundt en akse.
Innleiing til omdreiingslekamar
Når vi roterer eit planområde rundt ein akse, blir det danna ein tredimensjonal lekam som blir kalla ein omdreiingslekam eller rotasjonslekam. Dette er ein av dei mest elegante bruksmåtane av integrasjon - vi kan rekne ut volumet av komplekse tredimensjonale figurar ved å "byggje dei opp" av uendeleg tynne skiver.
Tenk deg at du har ei kurve definert på intervallet . Dersom vi roterer området mellom kurva og -aksen rundt -aksen, får vi ein omdreiingslekam. Kvart tverrsnitt vinkelrett på -aksen er ein sirkel, og ved å "summere" (integrere) alle desse sirkelskivene får vi volumet.
I dette kapitlet skal vi:
- Forstå kva ein omdreiingslekam er
- Lære skivemetoden for rotasjon om - og -aksen
- Utleie klassiske volumformlar ved integrasjon
- Løyse praktiske problem med omdreiingslekamar
- Introdusere skalmetoden som eit alternativ
Ein omdreiingslekam er ein tredimensjonal lekam som blir danna når eit planområde blir rotert rundt ei rett linje (rotasjonsaksen).
Når området mellom grafen til og -aksen på intervallet blir rotert rundt -aksen, blir det danna ein omdreiingslekam.
Kvart tverrsnitt vinkelrett på rotasjonsaksen er ei sirkelskive med radius .
Skildr kva omdreiingslekamar som blir danna når desse områda blir roterte rundt -aksen:
a) Ei rett linje (konstant) på intervallet
b) Ei rett linje på intervallet
c) Ein halvsirkel på intervallet
a) Sylinder: Når linja blir rotert rundt -aksen, blir det danna ein sylinder med radius og høgd .
b) Kjegle: Når linja blir rotert rundt -aksen, blir det danna ei kjegle med grunnflateradius og høgd . Stigingstalet til linja avgjer forma på kjegla.
c) Kule: Når halvsirkelen blir rotert rundt -aksen, blir det danna ei kule med radius .
Dette viser at mange kjende geometriske figurar kan skildrast som omdreiingslekamar.
Området under frå 0 til 4 (skravert) blir rotert om -aksen. Volumet blir . Den stipla speglinga antydar rotasjonen om aksen.
Skildr kva omdreiingslekamar som blir danna når desse områda blir roterte rundt -aksen:
a) på intervallet
b) på intervallet
c) på intervallet
Skivemetoden - Rotasjon om x-aksen
For å finne volumet av ein omdreiingslekam deler vi han opp i uendeleg tynne sirkelskiver. Kvar skive har:
- Radius lik
- Tjukkleik lik
- Areal lik
- Volum lik
Ved å integrere (summere) alle desse skivene frå til , får vi det totale volumet.
Merk: Formelen gjeld når på heile intervallet. Dersom på delar av intervallet, bruker vi som alltid er positiv.
Finn volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom og -aksen på intervallet blir rotert rundt -aksen.
Vi bruker volumformelen for rotasjon om -aksen:
Her er , og :
Vi integrerer:
Svar: Volumet er eller ca. (volumeiningar).
Finn volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom og -aksen på intervallet blir rotert rundt -aksen.
Utlei volumformelen for ein sylinder med radius og høgd ved hjelp av integrasjon.
Ein sylinder kan dannast ved å rotere linja (konstant) på intervallet rundt -aksen.
Vi bruker volumformelen:
Sidan er konstant:
Svar: Volumet av sylinderen er , som er den velkjende formelen "grunnflate gonger høgd".
Utlei volumformelen for ei kjegle med grunnflateradius og høgd ved hjelp av integrasjon.
Hint: Overflata til kjegla kan skildrast som linja rotert rundt -aksen på intervallet .
Utlei volumformelen for ei kule med radius ved hjelp av integrasjon.
Ei kule blir danna ved å rotere halvsirkelen rundt -aksen på intervallet .
Vi bruker volumformelen:
Vi integrerer:
Vi set inn grensene:
Svar: Volumet av kula er .
Ei halvkule blir danna ved å rotere rundt -aksen på intervallet .
a) Finn volumet av halvkula ved integrasjon.
b) Verifiser at svaret er halvparten av volumet til kula.
Skivemetoden - Rotasjon om y-aksen
Nokre gonger er det meir naturleg å rotere eit område rundt -aksen i staden for -aksen. I dette tilfellet må vi uttrykkje som ein funksjon av .
Dersom vi har og roterer området mellom kurva og -aksen frå til rundt -aksen, får vi skiver der:
- Radius er
- Tjukkleik er
- Areal er
Merk: For å bruke denne formelen må vi ofte løyse for for å få .
Finn volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom og -aksen frå til blir rotert rundt -aksen.
Først løyser vi for :
Så bruker vi volumformelen for rotasjon om -aksen:
Vi integrerer:
Svar: Volumet er eller ca. (volumeiningar).
Finn volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom (dvs. ) og -aksen frå til blir rotert rundt -aksen.
Ein paraboloide blir danna når parabelen blir rotert rundt -aksen. Finn volumet av paraboloiden for .
Vi har , så .
Volumet ved rotasjon om -aksen:
Ved har vi , så grunnflateradius er , dvs. .
Vi kan skrive volumet som:
Svar: Volumet av paraboloiden er , som er halvparten av volumet til den omskrivne sylinderen.
Ei skål har form som ein paraboloide danna ved å rotere rundt -aksen frå til (målt i desimeter).
a) Finn radien til opninga på skåla.
b) Finn volumet av skåla.
c) Kor mange liter kan skåla romme?
Volum mellom to kurver
Nokre gonger ønskjer vi å finne volumet av ein omdreiingslekam der området er avgrensa av to kurver. Dersom vi roterer området mellom (ytre kurve) og (indre kurve) rundt -aksen, der , blir det danna eit "holrom" i midten.
Volumet blir då differansen mellom det ytre og det indre volumet.
Dette gir oss ringskiver (eller "washer method" på engelsk).
Finn volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom og på intervallet blir rotert rundt -aksen.
Først sjekkar vi kva kurve som ligg øvst. For :
- Ved : og
- Altså er den ytre kurva og den indre kurva.
Vi bruker formelen for volum mellom to kurver:
Vi integrerer:
Svar: Volumet er eller ca. (volumeiningar).
Finn volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom og på intervallet blir rotert rundt -aksen.
Eit røyr har ytre radius gitt ved og indre radius for . Finn volumet av røyret ved å bruke formelen for volum mellom to kurver.
Røyret er ein omdreiingslekam med konstante radiar. Vi bruker formelen for volum mellom to kurver:
Alternativ metode:
Vi kan òg rekne ut volumet som differansen mellom ein ytre og ein indre sylinder:
Svar: Volumet av røyret er eller ca. (volumeiningar).
Eit vassrøyr har ytre diameter 10 cm og veggtjukkleik 1 cm. Røyret er 200 cm langt.
a) Kva er ytre og indre radius?
b) Finn volumet av sjølve røyrmaterialet (ikkje holrommet).
c) Dersom røyrmaterialet har tettleik g/cm, kva er massen til røyret?
Rotasjon om andre aksar enn koordinataksane
Nokre gonger må vi rotere eit område rundt ei linje som ikkje er - eller -aksen. Til dømes kan vi rotere rundt linja eller .
Nøkkelen er å justere radien til skivene. Dersom vi roterer rundt linja i staden for -aksen, blir radien til kvar skive i staden for .
Merk: Pass på forteiknet - dersom på intervallet, vil framleis gi eit positivt bidrag.
Finn volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom og -aksen på intervallet blir rotert rundt linja .
Når vi roterer rundt , er avstanden frå kurva til rotasjonsaksen lik .
Avstanden frå -aksen () til rotasjonsaksen er .
Vi får eit holrom i midten, så vi bruker formelen for volum mellom to kurver:
Vi utvidar :
Svar: Volumet er eller ca. (volumeiningar).
Finn volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom og -aksen på intervallet blir rotert rundt linja .
Praktiske bruksmåtar
Volumformlar for omdreiingslekamar har mange praktiske bruksmåtar:
- Ingeniørfag: Berekning av volum for tankar, siloar, rakettdelar
- Arkitektur: Kuplar, søyler og rotasjonssymmetriske bygningselement
- Medisin: Volum av organ og kroppsdelar frå CT/MR-bilete
- Industri: Design av behaldarar, flasker og maskindelar
Lat oss sjå på nokre praktiske eksempel.
Ein vasstank har form som ein omdreiingslekam danna ved å rotere kurva rundt -aksen frå til meter. Finn volumet av tanken i liter.
Vi må først løyse for :
Volumet ved rotasjon om -aksen:
Vi konverterer til liter ( liter):
Svar: Volumet av tanken er liter.
Ei vase har form som ein omdreiingslekam danna ved å rotere kurva rundt -aksen frå til (målt i desimeter).
a) Løys likninga for .
b) Finn volumet av vasa.
c) Kor mange liter vatn kan vasa romme? ( liter)
Ein torus (smultring) kan dannast ved å rotere ein sirkel med radius og sentrum i rundt -aksen, der . Finn volumet av torusen.
Sirkelen har likninga .
Vi løyser for :
Den ytre delen av sirkelen er
Den indre delen er
Volumet av torusen er differansen mellom volumet frå den ytre og den indre kurva:
Vi utvidar:
Integralet er arealet av ein halvsirkel med radius , altså .
Svar: Volumet av torusen er .
Ein smultringforma livbøye har indre radius cm og tverrsnittsradius cm (sirkelen som blir rotert har radius 10 cm).
a) Bruk formelen til å finne volumet av livbøyen.
b) Dersom livbøyen er laga av materiale med tettleik g/cm, kva er massen?
Skalmetoden (Sylindrisk skalmetode)
Skivemetoden er ikkje alltid den mest praktiske metoden. Nokre gonger er det enklare å bruke skalmetoden, der vi tenkjer oss at vi byggjer opp volumet av konsentriske sylindriske skal.
Skalmetoden er særleg nyttig når:
- Vi roterer rundt -aksen, men funksjonen er enklast å uttrykkje som
- Skivemetoden ville krevje at vi løyser kompliserte likningar for
Forklaring: Kvart sylindrisk skal har:
- Radius (avstanden frå -aksen)
- Høgd
- Tjukkleik
- Areal av sylinderflata:
- Volum:
Bruk skalmetoden til å finne volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom og -aksen på intervallet blir rotert rundt -aksen.
Vi bruker formelen for skalmetoden:
Her er , og :
Kontroll med skivemetoden:
Ved : og ved : . Så .
Svar: Volumet er (begge metodane gir same svar).
Bruk skalmetoden til å finne volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom og -aksen (for ) blir rotert rundt -aksen.
Området mellom og -aksen på intervallet blir rotert rundt -aksen. Rekn ut volumet med skalmetoden.
Med skalmetoden:
Vi bruker delvis integrasjon med og :
-
-
Svar: Volumet er eller ca. (volumeiningar).
Merk: Skivemetoden ville vore mykje meir komplisert her, fordi vi måtte løyst for og handtert at har fleire løysingar.
Området mellom og -aksen på intervallet blir rotert rundt -aksen. Rekn ut volumet med skalmetoden.
Hint: Du treng delvis integrasjon.
Ei fontene har eit basseng forma som ein omdreiingslekam. Botnen av bassenget blir skildra av kurva for meter, rotert rundt -aksen.
a) Finn volumet av bassenget frå botnen til meter.
b) Kor mange liter vatn trengst for å fylle bassenget til dette nivået?
a) Vi har , så og .
Volumet ved rotasjon om -aksen frå til :
b) Vi konverterer til liter ( liter):
Svar:
a) Volumet er m
b) Ca. 12 700 liter vatn trengst.
Ein oljetank har form som ein liggjande omdreiingslekam (sylinder med halvkuleforma endar). Tanken er 6 meter lang totalt, der den sylindriske delen er 4 meter og radius er 1 meter.
a) Finn volumet av den sylindriske delen.
b) Finn volumet av dei to halvkuleforma endane (som til saman utgjer ei heil kule).
c) Finn det totale volumet i liter.
Eit vinglas har form som ein omdreiingslekam danna ved å rotere kurva rundt -aksen frå til (målt i cm).
a) Uttrykk som funksjon av .
b) Finn volumet av vinglaset.
c) Dersom glaset blir fylt til , kor stor del av det totale volumet er fylt?
a)
b) Volumet ved rotasjon om -aksen:
c) Volumet til :
Delen som er fylt er:
Svar: a) , b) cm, c) ca.
Ei designvase har ei spesiell form der profilen følgjer kurva for , rotert rundt -aksen.
a) Finn høgda på vasa (verdien av ved ).
b) Uttrykk som funksjon av .
c) Finn volumet av vasa.
Oppsummering
I dette kapitlet har vi lært:
1. Omdreiingslekamar blir danna når eit planområde blir rotert rundt ein akse.
2. Skivemetoden for rotasjon om x-aksen:
3. Skivemetoden for rotasjon om y-aksen:
4. Volum mellom to kurver (rotasjon om x-aksen):
5. Rotasjon om linja :
6. Skalmetoden (rotasjon om y-aksen):
7. Klassiske volumformlar utleidde ved integrasjon:
- Sylinder:
- Kjegle:
- Kule:
- Paraboloide:
- Torus:
Rekn ut volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom grafen til og -aksen på intervallet blir rotert rundt -aksen.
Finn volumet av omdreiingslekamen som blir danna når området mellom og -aksen på intervallet blir rotert rundt -aksen.
Hint: Bruk identiteten .
Området er avgrensa av , og -aksen (i første kvadrant).
a) Skisser området .
b) Finn arealet av .
c) Området blir rotert rundt -aksen. Finn volumet av omdreiingslekamen.
d) Området blir rotert rundt -aksen. Finn volumet av omdreiingslekamen.
1. Identifiser rotasjonsaksen - dette avgjer kva formel du skal bruke.
2. Teikn ei skisse - det hjelper å visualisere kva som blir rotert.
3. Vel rett metode:
- Skivemetoden: Når tverrsnittet vinkelrett på aksen er ein sirkel (eller ring)
- Skalmetoden: Når det er enklare å uttrykkje funksjonen i den andre variabelen
4. Sjekk grensene - Ved rotasjon om -aksen må grensene vere -verdiar.
5. Kontroller dimensjonen - Volum skal ha tredjepotens i einingane.
1. Gløymer å kvadrere funksjonen: Volumformelen har , ikkje berre .
2. Feil akse: Sjekk alltid kva akse det blir rotert rundt. Formelen er forskjellig for - og -aksen.
3. Feil grenser: Ved rotasjon om -aksen må grensene vere -verdiar, ikkje -verdiar.
4. Gløymer : Volumformelen inneheld alltid framfor integralet (for skivemetoden) eller (for skalmetoden).
5. Blandar skive- og skalmetoden: Skivemetoden har , skalmetoden har .
6. Feil ved rotasjon om andre aksar: Hugs å justere radien når du roterer om eller .
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
