ICCPR, ICESCR, barnekonvensjonen og det internasjonale konvensjonssystemet.
FNs verdserklæring og konvensjonar
Verdserklæringa om menneskerettane frå 1948 var eit historisk gjennombrot, men ho hadde ei viktig avgrensing: ho var ikkje juridisk bindande. Ho fungerte som ei moralsk og politisk rettesnor, men statar kunne ikkje stillast til ansvar for brot. For å gjere menneskerettane til forpliktande internasjonal rett, måtte dei nedfellast i juridisk bindande konvensjonar.
I dette kapittelet skal vi sjå nærare på dei viktigaste FN-konvensjonane om menneskerettar, frå dei to hovudkonvensjonane frå 1966 til spesialiserte konvensjonar som barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. Vi skal også sjå på korleis overvakinga av etterlevinga til statane er organisert.
I internasjonal rett er det ein viktig skilnad mellom ei erklæring og ein konvensjon:
- Erklæring (declaration): Eit politisk dokument som uttrykkjer prinsipp og intensjonar. Ikkje juridisk bindande i seg sjølv, men kan få rettsleg betydning som sedvanerett over tid.
- Konvensjon (convention/treaty): Ein folkerettsleg avtale som er juridisk bindande for statar som har ratifisert (godkjent) han.
- Ratifikasjon: Formell godkjenning av ein konvensjon av ein kompetent styresmakt i eit land (i Noreg: Stortinget).
- Signering: Ei underskrift frå ein stat som uttrykkjer intensjon om å ratifisere, men som ikkje er juridisk forpliktande.
Verdserklæringa er ei erklæring, medan ICCPR og ICESCR er konvensjonar.
Den internasjonale rettslova (International Bill of Human Rights)
Arbeidet med å gjere Verdserklæringa juridisk bindande tok nesten 20 år, mellom anna på grunn av dei ideologiske motsetningane i den kalde krigen. Vestlege land vektla sivile og politiske rettar, medan austblokklanda og mange utviklingsland la størst vekt på økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Resultatet vart to separate konvensjonar:
Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettar (ICCPR)
ICCPR vart vedteken av generalforsamlinga i FN i 1966 og tredde i kraft i 1976. Konvensjonen vernar mellom anna:
- Retten til liv (artikkel 6)
- Forbod mot tortur og umenneskeleg behandling (artikkel 7)
- Forbod mot slaveri (artikkel 8)
- Rett til fridom og tryggleik (artikkel 9)
- Rett til rettferdig rettargang (artikkel 14)
- Tanke-, samvits- og religionsfridom (artikkel 18)
- Ytringsfridom (artikkel 19)
- Forsamlings- og foreiningsfridom (artikkel 21–22)
- Røysterett og rett til politisk deltaking (artikkel 25)
ICCPR har ein tilleggsprotokoll som gir individ rett til å klage til menneskerettskomiteen i FN dersom dei meiner at staten har krenkt rettane deira.
Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar (ICESCR)
ICESCR vart vedteken samtidig med ICCPR i 1966 og tredde i kraft i 1976. Konvensjonen fastset mellom anna:
- Rett til arbeid og rettferdige arbeidsvilkår (artikkel 6–7)
- Rett til fagforeiningsfridom og streik (artikkel 8)
- Rett til sosial tryggleik (artikkel 9)
- Rett til ein tilfredsstillande levestandard, inkludert mat, klede og bustad (artikkel 11)
- Rett til helse (artikkel 12)
- Rett til utdanning (artikkel 13)
- Rett til å delta i kulturlivet (artikkel 15)
Ein viktig skilnad mellom konvensjonane er gjennomføringsplikta. ICCPR krev umiddelbar gjennomføring av rettane, medan ICESCR erkjenner at statar kan trenge tid og ressursar for å oppfylle økonomiske og sosiale rettar fullt ut – prinsippet om progressiv realisering.
Dette tyder:
- Staten er ikkje forplikta til å oppfylle alle rettar med ein gong
- Staten er forplikta til å ta steg for å betre situasjonen over tid
- Staten kan ikkje aktivt gå bakover (tilbakeskrittsforbodet)
- Visse kjerneforpliktingar gjeld umiddelbart (t.d. forbod mot diskriminering, gratis grunnskule)
Prinsippet reflekterer at fattige land har færre ressursar, men det er ikkje ei orsaking for passivitet.
Kva er den viktigaste skilnaden mellom ICCPR og ICESCR når det gjeld gjennomføring?
Barnekonvensjonen (1989)
FNs konvensjon om rettane til barnet (CRC) vart vedteken i 1989 og er den mest ratifiserte menneskerettskonvensjonen i verda – alle FN-land unnateke USA har ratifisert han. Noreg ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, og han vart inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettslova i 2003.
Grunnleggjande prinsipp
Barnekonvensjonen byggjer på fire grunnprinsipp:
1. Ikkje-diskriminering (artikkel 2): Alle barn har dei same rettane uavhengig av bakgrunn
2. Det beste for barnet (artikkel 3): Det beste for barnet skal vere eit grunnleggjande omsyn ved alle handlingar som vedkjem barn
3. Rett til liv og utvikling (artikkel 6): Barn har rett til liv, overleving og utvikling
4. Retten til barnet til å bli høyrt (artikkel 12): Barn har rett til å seie meininga si i alle saker som vedkjem dei, og meininga skal tilleggjast vekt i samsvar med alderen og modninga til barnet
Sentrale rettar
Konvensjonen dekkjer eit breitt spekter av rettar:
- Rett til identitet, namn og nasjonalitet
- Rett til utdanning (gratis og obligatorisk grunnutdanning)
- Rett til helse og helsetenester
- Vern mot vald, overgrep og utnytting
- Rett til leik, fritid og kulturell aktivitet
- Vern mot barnearbeid og rekruttering til væpna konfliktar
Barnekonvensjonen i Noreg
I norsk rett har barnekonvensjonen fått stor betydning. Prinsippet om det beste for barnet er nedfelt i Grunnlova § 104 og gjennomsyrar lovgivinga – frå barnevernslova til utlendingslova. Barneombodet, oppretta i 1981 (det første i verda), overvakar rettane til barn.
Gjer greie for dei fire grunnprinsippa i barnekonvensjonen. Gi døme på korleis prinsippet om «det beste for barnet» kan kome i konflikt med andre omsyn i praksis.
Kvinnekonvensjonen (CEDAW, 1979)
FNs konvensjon om avskaffing av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW) vart vedteken i 1979 og tredde i kraft i 1981. Han er ratifisert av 189 statar, inkludert Noreg (1981). CEDAW er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettslova.
Innhald og betydning
CEDAW definerer diskriminering av kvinner som «kvar forskjellsbehandling, utelukking eller avgrensing på grunnlag av kjønn» som har til verknad å svekkje menneskerettane til kvinner. Konvensjonen dekkjer:
- Politisk deltaking: Lik rett til å røyste, stille til val og delta i offentleg liv
- Utdanning: Lik tilgang til utdanning på alle nivå
- Arbeidsliv: Lik løn for likt arbeid, vern mot diskriminering i arbeidslivet
- Helse: Tilgang til helsetenester, inkludert reproduktiv helse
- Familie: Likestilling i ekteskapet og familielivet
- Vald mot kvinner: Generalkomiteen si tilråding nr. 19 fastslår at vald mot kvinner er ei form for diskriminering
Reservasjonar og utfordringar
CEDAW er den konvensjonen med flest reservasjonar – mange statar har teke atterhald mot føresegner som vedkjem familie- og arverett, ofte med tilvising til religiøs lov. Kritikarar meiner at dette undergrev formålet til konvensjonen. Tilhengjarar av reservasjonsretten meiner han er nødvendig for å sikre brei tilslutning.
Kva er ei sentral utfordring knytt til kvinnekonvensjonen (CEDAW)?
Andre sentrale konvensjonar
Rasediskrimineringskonvensjonen (ICERD, 1965)
Den internasjonale konvensjonen om avskaffing av alle former for rasediskriminering var den første spesialiserte menneskerettskonvensjonen. Han forbyr diskriminering basert på rase, hudfarge, avstamming eller nasjonalt eller etnisk opphav. Statane forpliktar seg til å fjerne rasediskriminering i lovgiving og praksis.
Torturkonvensjonen (CAT, 1984)
FNs konvensjon mot tortur og anna grusam, umenneskeleg eller nedverdigande behandling eller straff definerer tortur og forpliktar statane til å kriminalisere tortur, førebyggje han og ikkje deportere personar til land der dei risikerer tortur (non-refoulement-prinsippet).
Konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD, 2006)
Denne konvensjonen markerte eit paradigmeskifte frå ei medisinsk til ei sosial forståing av funksjonsnedsetjingar. Han fastslår at personar med nedsett funksjonsevne har dei same rettane som alle andre, og at samfunnet må leggjast til rette for å fjerne barrierar.
Konvensjonen om rettane til urfolk (ILO-konvensjon 169, 1989)
ILO-konvensjon 169 vernar rettane til urfolk til land, ressursar, kultur og sjølvbestemming. Noreg ratifiserte konvensjonen i 1990, og han har stor betydning for rettane til samane.
Overvaking og handheving
FNs traktatorgan
Kvar av hovudkonvensjonane har eit tilknytt ekspertorgan (traktatkomité) som overvakar etterlevinga til statane:
- Menneskerettskomiteen (HRC) – overvakar ICCPR
- Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettar (CESCR) – overvakar ICESCR
- Barnekomiteen (CRC) – overvakar barnekonvensjonen
- CEDAW-komiteen – overvakar kvinnekonvensjonen
Statane må levere periodiske rapportar om gjennomføringa av konvensjonane. Komiteane går gjennom rapportane og gir tilrådingar. Fleire konvensjonar har også ei individklageordning der enkeltpersonar kan klage inn staten.
FNs menneskerettsråd
FNs menneskerettsråd (oppretta 2006) gjennomfører Universal Periodic Review (UPR) – ei ordning der alle medlemslanda i FN jamleg vurderer menneskerettssituasjonen til kvarandre. Rådet kan også opprette spesialrapportørar og granskingskommisjonar.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)
For Noreg sin del er EMD i Strasbourg den viktigaste internasjonale klageinstansen. Individ som meiner at staten har brote Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), kan klage til EMD etter å ha uttømt nasjonale rettsmiddel. Dommane til EMD er bindande for staten.
Gjer greie for dei viktigaste mekanismane for overvaking og handheving av menneskerettar på internasjonalt nivå. Vurder styrkar og veikskapar ved systemet.
Kva er Universal Periodic Review (UPR)?
Drøft kvifor den kalde krigen førte til at det vart to separate konvensjonar (ICCPR og ICESCR) i staden for éin samla konvensjon. Kva var dei ideologiske motsetningane?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Konvensjon vs. erklæring: I internasjonal rett er det ein viktig skilnad mellom ei erklæring og ein konvensjon
- Progressiv realisering: Progressiv realisering er eit prinsipp i ICESCR som inneber at statar forpliktar seg til å arbeide gradvis mot full oppfylling av økonomiske, sosiale og…
- FNs verdserklæring og konvensjonar: Verdserklæringa om menneskerettane frå 1948 var eit historisk gjennombrot, men ho hadde ei viktig avgrensing: ho var ikkje juridisk bindande.
- Barnekonvensjonen (1989): FNs konvensjon om rettane til barnet (CRC) vart vedteken i 1989 og er den mest ratifiserte menneskerettskonvensjonen i verda – alle FN-land unnateke USA…
- Grunnleggjande prinsipp: Barnekonvensjonen byggjer på fire grunnprinsipp
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Konvensjon vs. erklæring | I internasjonal rett er det ein viktig skilnad mellom ei erklæring og ein konvensjon |
| Progressiv realisering | Progressiv realisering er eit prinsipp i ICESCR som inneber at statar forpliktar seg til å arbeide gradvis mot full oppfylling av økonomiske, sosiale og… |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.