4.1 Menneskerettighetenes historie og utvikling

Menneskerettighetenes historie og utvikling

Menneskerettigheter er rettigheter som tilkommer alle mennesker i kraft av å være menneske. De er universelle, umistelige og udelelige. Men ideen om at hvert enkelt menneske har grunnleggende rettigheter som ingen stat eller myndighet kan ta fra dem, har ikke alltid vært selvfølgelig. Tvert imot er menneskerettighetene et resultat av en lang historisk utvikling, preget av filosofisk tenkning, politiske revolusjoner og brutale erfaringer med overgrep og undertrykkelse.

I dette kapittelet skal vi følge menneskerettighetenes historie fra antikkens naturrettstenkning, gjennom opplysningstiden og de store revolusjonene, frem til vedtakelsen av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter i 1948. Vi skal se hvordan ideen om medfødte og ukrenkelige rettigheter gradvis vokste frem, og hvordan den ble nedfelt i juridisk bindende dokumenter som former vår verden i dag.

Naturrettstenkning – røttene til menneskerettighetene

Ideen om at det finnes visse rettigheter som er «naturlige» og gjelder for alle mennesker, har røtter helt tilbake til antikken. De greske stoikerne mente at det fantes en naturlig lov – en universell moralsk orden – som gjaldt for alle rasjonelle vesener uavhengig av hvilken bystat de tilhørte. Den romerske filosofen og statsmannen Cicero (106–43 f.Kr.) formulerte dette slik: «Det finnes én sann lov, den rette fornuft, som stemmer overens med naturen, gjelder for alle mennesker og er uforanderlig og evig.»

Middelalderens naturrett

I middelalderen ble naturrettstenkningen videreført og koblet til kristen teologi. Thomas Aquinas (1225–1274) argumenterte for at naturloven var uttrykk for Guds fornuft, og at mennesker gjennom sin egen fornuft kunne erkjenne denne loven. Aquinas mente at positiv lov (menneskeskapt lov) måtte vurderes opp mot naturloven, og at lover som stred mot naturloven, ikke var ekte lover. Dette var en viktig tanke fordi den ga grunnlag for å kritisere urettferdige lover og styresmakter.

Magna Carta (1215)

Et tidlig og viktig dokument i menneskerettighetshistorien er Magna Carta (Det store frihetsbrevet) fra 1215. Engelske baroner tvang kong Johan til å akseptere en avtale som begrenset kongemakten og fastslo visse rettigheter. Blant de viktigste bestemmelsene var at ingen fri mann kunne fengsles eller fratas eiendommer uten lovlig dom av likemenn. Selv om Magna Carta først og fremst beskyttet adelen, etablerte den et viktig prinsipp: at selv kongen var underlagt loven.

Opplysningstiden og de store revolusjonene

Opplysningstiden på 1600- og 1700-tallet representerte et gjennombrudd for ideen om individuelle rettigheter. Filosofer som John Locke, Jean-Jacques Rousseau og Montesquieu utviklet teorier som la grunnlaget for moderne menneskerettighetstenkning.

John Locke (1632–1704)

John Locke regnes som en av de viktigste filosofene bak ideen om naturlige rettigheter. I sitt verk «Two Treatises of Government» (1689) argumenterte han for at alle mennesker er født med visse naturlige rettigheter: retten til liv, frihet og eiendom. Locke mente at statens fremste oppgave er å beskytte disse rettighetene, og at folket har rett til å gjøre opprør dersom staten ikke oppfyller denne oppgaven. Dette var en radikal tanke i en tid preget av eneveldig kongemakt.

Jean-Jacques Rousseau (1712–1778)

Rousseau utviklet tanken om samfunnskontrakten – ideen om at legitim statsmakt bygger på en avtale mellom frie og likeverdige borgere. I naturtilstanden var mennesket fritt og godt, mente Rousseau, men sivilisasjonen hadde innført ulikhet og undertrykkelse. Løsningen var en ny samfunnskontrakt der folkets vilje (volonté générale) var grunnlaget for lovgivningen.

Montesquieu (1689–1755)

Montesquieu argumenterte for maktfordelingsprinsippet – at statsmakten bør deles mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt for å forhindre maktmisbruk. Dette prinsippet ble avgjørende for beskyttelsen av individuelle rettigheter, fordi det hindrer at én maktinstans får total kontroll over borgerne.

De store rettighetserklæringene

Opplysningsfilosofenes ideer ble omsatt i praksis gjennom de store revolusjonene på slutten av 1700-tallet.

Den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776)

Den amerikanske uavhengighetserklæringen, skrevet av Thomas Jefferson, slo fast: «Vi holder disse sannhetene for å være selvinnlysende, at alle mennesker er skapt like, at de er utstyrt av sin Skaper med visse umistelige rettigheter, at blant disse er liv, frihet og streben etter lykke.» Erklæringen var direkte inspirert av Lockes naturrettsfilosofi og etablerte prinsippet om at statens legitimitet hviler på folkets samtykke.

Den franske menneskerettighets- og borgerrettighetserklæringen (1789)

Under den franske revolusjonen vedtok Nasjonalforsamlingen «Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter» (Déclaration des droits de l'homme et du citoyen). Erklæringens artikkel 1 slo fast: «Menneskene fødes og forblir frie og like i rettigheter.» Erklæringen fastslo retten til frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykkelse, samt ytringsfrihet og religionsfrihet.

Begrensninger

Det er viktig å merke seg at disse erklæringene hadde betydelige begrensninger sett med moderne øyne. «Alle mennesker» betydde i praksis hvite, eiendomsbesittende menn. Kvinner, slaver og urfolk var ikke inkludert. Olympe de Gouges skrev i 1791 «Erklæringen om kvinnens og borgerinnes rettigheter» som en protest mot dette, men hun ble henrettet under terroren i 1793. Det tok lang tid før rettighetene ble utvidet til å gjelde alle.

1800-tallet: Utvidelse av rettigheter

Gjennom 1800-tallet ble rettighetene gradvis utvidet til flere grupper:

Avskaffelse av slaveriet

Kampen for stemmerett

Arbeiderbevegelsen

Folkeretten begynner å ta form

Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948)

Andre verdenskrig og Holocaust representerte et sivilisasjonsbrudd som tvang verdenssamfunnet til å handle. Folkemord, konsentrasjonsleirer og systematisk undertrykkelse viste med all tydelighet hva som kunne skje når grunnleggende rettigheter ikke ble respektert.

FNs opprettelse og arbeidet med erklæringen

FN ble opprettet i 1945, og allerede i FN-pakten ble det slått fast at organisasjonen skulle fremme respekt for menneskerettigheter. En kommisjon ledet av Eleanor Roosevelt fikk i oppgave å utarbeide en internasjonal menneskerettighetserklæring.

Arbeidet involverte representanter fra alle verdens regioner og kulturer, deriblant den libanesiske filosofen Charles Malik, den kinesiske diplomaten Peng-chun Chang, den franske juristen René Cassin og den kanadiske juristen John Humphrey. Erklæringen ble bevisst utformet for å gjenspeile ulike filosofiske, religiøse og kulturelle tradisjoner.

Vedtakelse og innhold

Den 10. desember 1948 vedtok FNs generalforsamling Verdenserklæringen om menneskerettigheter med 48 stemmer for, 0 mot og 8 avholdende (Sovjetunionen, Saudi-Arabia, Sør-Afrika og flere østblokkland). Erklæringen inneholder 30 artikler som dekker et bredt spekter av rettigheter:

- Sivile og politiske rettigheter: Rett til liv, frihet fra tortur, ytringsfrihet, religionsfrihet, rettssikkerhet, stemmerett
- Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter: Rett til arbeid, utdanning, helse, sosial sikkerhet, kulturliv

Betydning

Verdenserklæringen er ikke juridisk bindende i seg selv, men den har fått enorm betydning som et moralsk og politisk grunnlagsdokument. Den har inspirert over 80 nasjonale grunnlover og dannet utgangspunktet for en rekke juridisk bindende konvensjoner.

Utviklingen etter 1948

Etter vedtakelsen av Verdenserklæringen har det internasjonale menneskerettighetssystemet utviklet seg betydelig:

Juridisk bindende konvensjoner

Spesialiserte konvensjoner

Regionale systemer

Norge har inkorporert EMK i norsk lov gjennom menneskerettsloven av 1999, og den har forrang foran annen norsk lovgivning ved motstrid.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Menneskerettigheter: Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter og friheter som tilkommer alle mennesker, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, etnisitet, religion, språk eller annen…
- Naturrett: Naturrett er en rettsfilosofisk tradisjon som hevder at det finnes visse grunnleggende rettigheter og moralske prinsipper som er universelle og tidløse – de…
- Samfunnskontrakten: Samfunnskontrakten er en politisk-filosofisk teori om at legitim statsmakt bygger på en frivillig avtale mellom borgerne og staten.
- Verdenserklæringen om menneskerettigheter: Verdenserklæringen om menneskerettigheter (Universal Declaration of Human Rights, UDHR) ble vedtatt av FNs generalforsamling 10.

Nøkkelbegreper