3.1 Hva er budsjettering?

Eit budsjett er ein økonomisk plan for ein framtidig periode, vanlegvis eitt år. Budsjettering handlar om å planleggje inntekter og kostnader, og er eitt av dei viktigaste styringsverktøya i ei verksemd.

Medan rekneskapen viser kva som har skjedd (historiske tal), viser budsjettet kva verksemda forventar og planlegg skal skje framover. Dette gjer budsjettering til eit framtidsretta styringsverktøy.

Budsjettering tener fleire viktige formål i ei verksemd:

Planlegging: Budsjettet tvingar leiinga til å tenkje gjennom måla og strategiane til verksemda for komande periode. Kor mykje skal vi selje? Kva for kostnader må vi rekne med?

Koordinering: Forskjellige avdelingar må samarbeide om budsjettet. Salsavdelinga må koordinere med produksjon, som igjen må koordinere med innkjøp.

Motivasjon: Eit budsjett gir tilsette konkrete mål å jobbe mot. Når salsavdelinga har eit budsjettert salsmål på 5 millionar kroner, blir det eit klart mål å strekkje seg etter.

Kontroll: Ved å samanlikne faktiske tal med budsjetterte tal kan leiinga oppdage avvik og setje inn tiltak. Hvis kostnadene er 15% høgare enn budsjettert, må noko gjerast.

Ressursfordeling: Budsjettet viser korleis dei avgrensa ressursane til verksemda skal fordelast mellom ulike formål.

Verksemder bruker fleire typar budsjett for forskjellige formål:

Resultatbudsjett viser planlagde inntekter og kostnader, og det budsjetterte resultatet (overskot eller underskot). Dette er den mest brukte budsjettforma.

Likviditetsbudsjett viser planlagde inn- og utbetalingar månad for månad. Dette sikrar at verksemda til kvar tid har nok kontantar til å betale rekningane sine.

Investeringsbudsjett viser planlagde investeringar i varige driftsmidlar som maskiner, utstyr og bygg.

Finansbudsjett viser korleis verksemda planlegg å finansiere drifta og investeringane, til dømes gjennom lån eller eigenkapitaltilførsel.

I dette kapittelet skal vi fokusere på resultatbudsjett og likviditetsbudsjett, som er dei viktigaste budsjetta for dei fleste verksemder.

Utarbeiding av budsjett følgjer vanlegvis denne prosessen:

1. Fastsetje mål og strategiar: Leiinga bestemmer kva verksemda skal oppnå neste år. Skal vi vekse? Fokusere på lønnsemd? Ekspandere til nye marknader?

2. Lage salsbudsjett: Salsbudsjettet er utgangspunktet. Kor mykje trur vi at vi sel? Dette påverkar alle andre budsjett.

3. Budsjettere kostnader: Basert på salsbudsjettet vert nødvendige kostnader rekna ut. Hvis vi skal selje 1000 einingar, kor mykje må vi kjøpe inn? Kor mange tilsette treng vi?

4. Stille saman budsjettet: Alle delbudsjett vert sette saman til eit samla resultatbudsjett og likviditetsbudsjett.

5. Godkjenne budsjettet: Leiinga (eller styret) godkjenner det endelege budsjettet.

6. Fordele ansvar: Ulike avdelingar får ansvar for å nå sine delar av budsjettet.

7. Oppfølging: Undervegs i året vert faktiske tal samanlikna med budsjett, og ein justerer ved behov.

Mange verksemder startar budsjettprosessen i september-oktober for budsjettet til neste år.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Budsjett: Ein økonomisk plan for ein framtidig periode, vanlegvis eitt år.
- Formål: Budsjettet vert brukt til planlegging, koordinering, motivasjon og kontroll.
- Budsjettypar: Resultatbudsjett, likviditetsbudsjett og balansebudsjett.
- Budsjettprosessen: Startar med mål og strategiar og byggjer vidare til konkrete tal.

Nøkkelomgrep