Kostnadsbasert, markedsbasert og verdibasert prissetting.
Korleis setje rett pris?
Prissetjing er ei av dei viktigaste avgjerdene ei verksemd tek. Prisen påverkar direkte kor mykje verksemda sel, og dermed inntektene og lønnsemda. Ein for høg pris kan føre til at kundane vel konkurrentane, medan ein for låg pris kan tyde at verksemda ikkje dekkjer kostnadene sine.
Det finst tre hovudtilnærmingar til prissetjing:
1. Kostnadsbasert prissetjing - ta utgangspunkt i kva produktet kostar
2. Marknadsbasert prissetjing - ta utgangspunkt i kva marknaden er villig til å betale
3. Verdibasert prissetjing - ta utgangspunkt i verdien produktet skaper for kunden
Fordelar: Enkel å rekne ut, sikrar at kostnadene vert dekte.
Ulemper: Tek ikkje omsyn til konkurranse eller kva kundane er villige til å betale.
Ei verksemd har rekna sjølvkost til 800 kr per eining. Dei ønskjer 25 % forteneste.
a) Kva blir salsprisen ekskl. mva.?
b) Kva blir salsprisen inkl. 25 % mva.?
Salspris = 800 1,25 = 1 000 kr
b) Salspris inkl. mva.:
Salspris inkl. mva. = 1 000 1,25 = 1 250 kr
Vanlege strategiar:
- Prisleiarstrategi - setje prisen lågare enn konkurrentane for å ta marknadsdelar
- Prisfølgjarstrategi - følgje marknadsleiaren og setje tilsvarande pris
- Premium-prising - setje prisen høgare for å signalisere høg kvalitet
Fordelar: Tek omsyn til konkurransesituasjonen.
Ulemper: Kan føre til priskrig dersom alle forsøkjer å underby kvarandre. Risiko for at prisen ikkje dekkjer kostnadene.
Tre konkurrentar sel liknande produkt til høvesvis 450 kr, 480 kr og 520 kr. Di verksemd har ein sjølvkost på 350 kr.
a) Kva bør prisen vere med ein prisfølgjarstrategi?
b) Kva blir fortenesta per eining dersom du set pris lik gjennomsnittleg marknadspris?
c) Kva er lågaste pris du kan setje og framleis dekkje sjølvkost?
Gjennomsnittleg marknadspris = (450 + 480 + 520) / 3 = 483 kr
Ein prisfølgjarstrategi tilseier ein pris rundt 480-490 kr.
b) Forteneste ved gjennomsnittspris:
Forteneste = 483 - 350 = 133 kr per eining
Fortenestemargin = 133 / 350 100 % = 38 %
c) Lågaste pris:
Lågaste pris for å dekkje sjølvkost = 350 kr
Men dette gjev null forteneste og er ikkje berekraftig over tid.
Kunden vurderer verdien ut frå:
- Kor mykje nytte produktet gjev
- Kva for problem det løyser
- Kva alternativa kostar
- Emosjonelle faktorar (merkevare, status, tilhøyrsle)
Fordelar: Kan gje høg forteneste dersom verdien for kunden er stor.
Ulemper: Vanskeleg å måle kundens opplevde verdi nøyaktig.
Eit IT-selskap utviklar ei programvare som sparer bedriftskundar 500 000 kr per år i effektivisering. Utviklingskostnaden er 200 kr per lisens per år.
Vurder prissetjing basert på dei tre tilnærmingane:
- Kostnadsbasert med 100 % påslag
- Marknadspris for tilsvarande programvare: 50 000 kr per år
- Verdibasert med 20 % av innsparinga
Altfor lågt - utnyttar ikkje verdien som vert skapt.
Marknadsbasert: Ca. 50 000 kr per år
Rimeleg, men tek kanskje ikkje omsyn til at denne løysinga er betre enn konkurrentane sine.
Verdibasert: 20 % av 500 000 = 100 000 kr per år
Kunden sparer framleis 400 000 kr per år, og prisen reflekterer den reelle verdien.
I dette tilfellet gjev verdibasert prissetjing den høgaste prisen, men kunden får framleis stor verdi. Kostnadsbasert prissetjing ville gjeve ein altfor låg pris som ikkje reflekterer produktets verdi.
- Sjølvkost gjev eit golv - prisen kan ikkje liggje under dette på sikt
- Marknadspris gjev eit referansepunkt - kva kundane forventar
- Opplevd verdi gjev eit tak - maksimalt kva kundane vil betale
Den optimale prisen ligg ein stad mellom golvet og taket, avhengig av konkurransesituasjonen og posisjoneringa verksemda ønskjer.
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.