Mestre rettskriving og formverk på bokmål med fokus på vanlige utfordringer.
Rettskriving på bokmål
Rettskriving handlar om å skrive orda rett i samsvar med gjeldande normer. God rettskriving gjer teksten lettare å lese og gir eit profesjonelt inntrykk.
Kvifor rettskriving er viktig:
- Gjer teksten lettare å forstå
- Viser respekt for lesaren
- Gir godt inntrykk på eksamen og jobbsøknader
- Er del av vurderingskriteria i norsk
Valfridommen i bokmål:
Bokmål har mange valfrie former. Du kan velje mellom ulike skrivemåtar, men du bør vere konsekvent i same tekst.
Hjelpemiddel:
- Ordbøker (Bokmålsordboka - ordbok.uib.no)
- Rettskrivingsprogram
- Nettsidene til Språkrådet
I dette kapittelet lærer du:
- Valfrie former i bokmål
- Dei vanlegaste rettskrivingsfeila
- Teiknsetjingsreglar
- Korleis bli ein betre rettskrivar
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Rettskriving | Reglar for korleis ord skal skrivast |
| Valfri form | Skrivemåte som er valfri innanfor norma |
| Konsekvent | Å halde seg til same form gjennom teksten |
| Særskriving | Feil der samansette ord blir skrivne i to ord |
| Teiknsetjing | Reglar for komma, punktum, osv. |
| Homofon | Ord som blir uttalte likt, men skrivne ulikt |
| Korrektur | Gjennomgang av tekst for å rette feil |
| Bokmålsordboka | Offisiell ordbok for bokmål |
Substantiv - bestemt form fleirtal:
- bøkene/bøker, hestene/hester, visene/viser
- -ene eller -er (mange hokjønnsord og svake hankjønnsord)
Hokjønn - valfritt:
- ei/en bok, ei/en jente, ei/en dør
- Du kan velje om du bruker hokjønn eller ikkje
- Viss du bruker hokjønn: boka, jenta, døra
- Viss du bruker hankjønn: boken, jenten, døren
Fortid av verb (preteritum):
- kastet/kasta, hoppet/hoppa, snakket/snakka
- -et eller -a for svake verb
Perfektum partisipp:
- har kastet/kasta, har snakket/snakka
Infinitiv:
- å kaste/å kasta, å være/å være
- Dei fleste held seg til -e
Viktig regel:
Ver konsekvent i same tekst!
Vel EI form og hald deg til ho:
- Anten: boka, jenta, kasta, hoppa (a-endingar)
- Eller: boken, jenten, kastet, hoppet (konservativt)
Tips: Finn din stil og ver konsekvent.
1. Feil i dobbeltkonsonant:
- ✗ takk → ✓ tak (verb: å ta)
- ✗ har kommet → ✓ har kommet (rett)
- ✗ han sat → ✓ han satt
- Regel: Kort vokal = dobbel konsonant
2. Samanskriving vs. særskriving:
- ✗ is krem → ✓ iskrem
- ✗ fotball kamp → ✓ fotballkamp
- ✗ idag → ✓ i dag
- ✗ tilslutt → ✓ til slutt
- Samansette substantiv = eitt ord
- Adverbiale uttrykk = ofte to ord
3. Da/når-feil:
- ✗ "Når jeg var liten..." → ✓ "Da jeg var liten..."
- Da = fortid, eingongshending
- Når = notid/framtid, gjentaking
4. De/dem:
- De = subjekt ("De kom")
- Dem = objekt ("Jeg så dem")
- Test: Byt ut med "vi/oss"
5. Sin/si/sitt vs. hans/hennes:
- "Per vasket bilen sin" (Per sin bil)
- "Per vasket bilen hans" (ein annan sin bil)
6. Og/å:
- og = konjunksjon (eple og pære)
- å = infinitivsmerke (å gå)
Vel rett form:
"(Da/Når) jeg var ti år, flyttet vi til Bergen."
"Jeg liker (og/å) svømme."
"(De/Dem) kom tidlig."
"Jeg så (de/dem) i går."
Kva setning er korrekt skriven?
Forklar skilnaden mellom desse ordpara og lag ei setning med kvart:
og / å
da / når
de / dem
7. Ikke/ikkje:
På bokmål: alltid "ikke" (ikkje er nynorsk)
8. Hvilket/hvilken:
- Hvilket = inkjekjønn ("Hvilket hus?")
- Hvilken = hankjønn/hokjønn ("Hvilken bok?")
9. Feil i verb:
- ✗ jeg synger → ✓ jeg synger
- ✗ jeg skriver → ✓ jeg skriver
- Hugs samsvar: jeg er, han er, vi er
10. Stor/liten bokstav:
- Små: mandag, januar, norsk (språk), kristendom
- Store: Per, Oslo, Stortinget, Gud (gudsnamn)
11. Apostrof:
- ✗ Per's bil → ✓ Pers bil
- Norsk bruker ikkje apostrof i genitiv
- Unntak: Når namnet sluttar på s: "Hans' bil" eller "til Hans"
12. Preposisjonar:
- interessert i (ikkje "interessert av")
- forskjellig fra (ikkje "forskjellig enn")
- gift med (ikkje "gift til")
13. Det/de:
- Det = eintal, inkjekjønn ("Det er fint")
- De = fleirtal ("De er fine")
Bruk ordboka når du er usikker!
Set inn rett teikn (komma, punktum, kolon):
"Han kom _ og hun gikk"
"Da han kom _ gikk hun"
"Vi trenger _ melk brød og ost"
Norske verb blir bøygde i fire former:
1. Infinitiv (å-form): å kaste, å lese, å gå
2. Presens (notid): kaster, leser, går
3. Preteritum (fortid): kastet, leste, gikk
4. Perfektum partisipp (har-form): har kastet, har lest, har gått
Svake verb (regelmessige):
| Gruppe | Infinitiv | Presens | Preteritum | Perf. part. |
|---|---|---|---|---|
| 1 | å kaste | kaster | kastet/kasta | kastet/kasta |
| 2 | å lese | leser | leste | lest |
| 3 | å leve | lever | levde | levd |
| 4 | å bo | bor | bodde | bodd |
Sterke verb (uregelmessige):
Sterke verb endrar vokal (vokalveksling):
- å skrive → skriver → skrev → har skrevet
- å finne → finner → fant → har funnet
- å ta → tar → tok → har tatt
- å gå → går → gikk → har gått
- å få → får → fikk → har fått
- å gi → gir → ga/gav → har gitt
Vanlege feil:
- ✗ "Jeg skrivde" → ✓ "Jeg skrev"
- ✗ "har gåt" → ✓ "har gått"
- ✗ "Han sat" → ✓ "Han satt"
- ✗ "Jeg har begynte" → ✓ "Jeg har begynt"
Tips: Lær dei sterke verba utanåt!
Bøy desse verba i alle fire former (infinitiv, presens, preteritum, perfektum):
å skrive
å sitte
å kaste
å finne
å leve
Kva setning har korrekt verbbøying?
Bokmål har tre kjønn: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn.
Hankjønn (en):
| Ubestemt eintal | Bestemt eintal | Ubestemt fleirtal | Bestemt fleirtal |
|---|---|---|---|
| en stol | stolen | stoler | stolene |
| en gutt | gutten | gutter | guttene |
Hokjønn (ei/en):
| Ubestemt eintal | Bestemt eintal | Ubestemt fleirtal | Bestemt fleirtal |
|---|---|---|---|
| ei/en bok | boka/boken | bøker | bøkene |
| ei/en jente | jenta/jenten | jenter | jentene |
Inkjekjønn (et):
| Ubestemt eintal | Bestemt eintal | Ubestemt fleirtal | Bestemt fleirtal |
|---|---|---|---|
| et hus | huset | hus | husene/husa |
| et barn | barnet | barn | barna |
Korleis vite kjønnet?
Det finst ingen sikker regel, men nokre tendensar:
- Levande vesen: ofte hankjønn (gutt, hund)
- Abstrakte omgrep: ofte hokjønn (tid, sol)
- Konkrete ting: ofte inkjekjønn (bord, hus)
Husketips:
- Ord som sluttar på -het, -else, -ning, -dom er hokjønn
- Ord som sluttar på -skap, -verk er inkjekjønn
- Lånord frå engelsk er ofte hankjønn (en PC, en film)
Tips: Sjekk ordboka når du er usikker!
Bøy desse substantiva i alle fire former (ubestemt eintal, bestemt eintal, ubestemt fleirtal, bestemt fleirtal):
en bil (hankjønn)
ei/en bok (hokjønn)
et bord (inkjekjønn)
en lærer (hankjønn)
Hovudregel: Etter kort, trykksterk vokal kjem dobbeltkonsonant.
Døme:
- Kort vokal + dobbel: takk, fett, vinn, buss, hall
- Lang vokal + enkel: tak (taket), fet (feit), vin, hal
Slik høyrer du skilnad:
- "takk" (kort a) vs. "tak" (lang a)
- "sett" (kort e) vs. "set" (lang e)
- "full" (kort u) vs. "ful" (lang u)
Vanlege feil:
1. Verb i preteritum:
- ✗ "han sat" → ✓ "han satt" (å sitte)
- "de viste" (fortid av vise) - rett
- "de visste" (fortid av vite) - rett med -ss-
2. Adjektiv:
- "det var fint" (rett)
- "han er dum" (rett - lang u)
- "det var vått" (rett - kort å)
3. Verb vs. substantiv:
- "å ta" (verb) vs. "takk" (substantiv)
- "å si" (verb) vs. "sinn" (substantiv)
Praktisk test:
Les ordet høgt. Er vokalen kort? → Dobbeltkonsonant
Er vokalen lang? → Enkel konsonant
Rett dobbeltkonsonant-feila i desse setningane:
"Han sat på stolen og vente på bussen."
"Hun har alldri vært i Frankrike før."
"De svømte i det kalde vanet hele sommeren."
Hovudregel: Samansette substantiv blir skrivne i EITT ord på norsk.
Døme:
- fotball + kamp = fotballkamp
- skole + sekk = skolesekk
- is + krem = iskrem
- sykkel + sti = sykkelsti
Særskrivingsfeil (vanleg feil!):
- ✗ "fotball kamp" → ✓ "fotballkamp"
- ✗ "is krem" → ✓ "iskrem"
- ✗ "skole sekk" → ✓ "skolesekk"
- ✗ "dør klokke" → ✓ "dørklokke"
Binde-s og binde-e:
Nokre samansette ord har ein s eller e mellom ledda:
Med -s-:
- arbeids + dag = arbeidsdag
- livs + glede = livsglede
- kvalitets + sikring = kvalitetssikring
Med -e-:
- gutte + rom = gutterom
- jente + navn = jentenavn
- barne + hage = barnehage
Ord som SKAL vere to ord:
Adverbiale uttrykk blir ofte skrivne i to ord:
- i dag (ikkje "idag")
- i morgen (ikkje "imorgen")
- til slutt (ikkje "tilslutt")
- i stedet (ikkje "istedet")
- i forveien (ikkje "iforveien")
Test: Kan du setje "en/ei/et" framfor?
- "en fotballkamp" → eitt ord ✓
- "en i dag" → gir ikkje meining → to ord ✓
Rett opp særskrivingsfeila:
"Fotball kampen ble avlyst."
"Jeg kjøpte en is krem."
"Skole sekken var tung."
"Vi møttes iforveien."
Kva av desse er ein særskrivingsfeil?
Kva av desse samansetjingane er FEIL skriven?
Finn og rett feila i denne teksten:
"Når jeg var liten likte jeg og lese bøker. Per's favoritt var detektiv historier, og dem var spennenede. Idag leser jeg fremdeles mye men det er vanskelig og finne tid."
1. "Når jeg var liten" → "Da jeg var liten"
- "Da" for fortid, eingongshending
2. "og lese" → "å lese"
- Infinitivsmerke, ikkje konjunksjon
3. "Per's" → "Pers"
- Ingen apostrof i norsk genitiv
4. "detektiv historier" → "detektivhistorier"
- Samanskriving
5. "dem var" → "de var"
- "De" som subjekt
6. "spennenede" → "spennende"
- Skrivefeil
7. "Idag" → "I dag"
- To ord
8. "og finne" → "å finne"
- Infinitivsmerke
Retta tekst:
"Da jeg var liten, likte jeg å lese bøker. Pers favoritt var detektivhistorier, og de var spennende. I dag leser jeg fremdeles mye, men det er vanskelig å finne tid."
Avgjer om desse orda er rett skrivne, og forklar reglane:
1. "Han sat og vente på bussen."
2. "fotball kamp"
3. "Han tok takkene fra bordet."
4. "i dag" vs. "idag"
FEIL: "sat" og "vente"
RETT: "Han satt og ventet på bussen."
Forklaring:
- "satt" (preteritum av "å sitte") har kort vokal, difor dobbel t
- "ventet" (preteritum av "å vente") har -et ending i preteritum
Husketips: Kort vokal = dobbeltkonsonant
---
2. "fotball kamp"
FEIL: Særskriving
RETT: "fotballkamp"
Forklaring:
- Samansette substantiv blir skrivne i EITT ord på norsk
- Test: "en fotballkamp" fungerer → eitt ord
---
3. "Han tok takkene fra bordet."
RETT eller FEIL? Avhengig av tyding!
- "takkene" (fleire takk) = rett viss han tok mange takkebrev
- "takene" (fleire tak på hus) = rett viss han tok takmateriale
- "takkene" (piggar på sko) = rett i denne tydinga
Forklaring: "takk" (kort a) og "tak" (lang a) er forskjellige ord
---
4. "i dag" vs. "idag"
RETT: "i dag" (to ord)
Forklaring:
- Adverbiale uttrykk med preposisjon blir skrivne i to ord
- Test: "en i dag" gir ikkje meining → to ord
- Andre døme: i morgen, til slutt, i forveien
Set inn rett form (de/dem, og/å):
1. "__ kom sent til festen, men _ hadde det gøy likevel."
2. "Hun likte _ spise is _ drikke brus."
3. "Vi så _ på torget. __ vinket til oss."
Forklaring:
- Første "de": SUBJEKT i setninga "De kom sent" → de
- Andre "de": SUBJEKT i setninga "de hadde det gøy" → de
Test: Byt ut med "vi/oss":
- "Vi kom sent" ✓ → de (subjekt)
- "Vi hadde det gøy" ✓ → de (subjekt)
---
2. "Hun likte å spise is og drikke brus."
Forklaring:
- Første "å": Infinitivsmerke før verbet "spise" → å
- "og": Bind saman to likeverdige ledd (spise og drikke) → og
Test for og/å:
- Kan du byte ut med "og deretter"? "spise og deretter drikke" ✓ → og
- Kan du byte ut med "for å"? "Hun likte for å spise" ✓ → å
---
3. "Vi så dem på torget. De vinket til oss."
Forklaring:
- "dem": OBJEKT for verbet "så" → dem
- "De": SUBJEKT i ny setning → De
Test: Byt ut med "vi/oss":
- "Vi så oss" (objekt) → dem
- "Vi vinket" (subjekt) → De
Finn og rett feila i desse setningane:
"Ole's hund løpte over veien."
"Når jeg kommer hjem, skal jeg og spise."
"Dem likte boken som var spennenede."
Rett alle feila i denne teksten og forklar kvar feil:
"Når Per var liten bodde han i et lite hus. Per's mor jobbet på et syke hus. Dem hadde det bra selv om dem ikke hadde mye penger. Idag er Per blitt stor og han liker og tenke tilbake på barndommen sin."
Skriv eit avsnitt (100-150 ord) om eit sjølvvalt tema. Fokuser på rett rettskriving og teiknsetjing.
Lag ein «rettskrivingsguide» (300-400 ord) for medelevar der du forklarar dei fem vanlegaste rettskrivingsfeila på bokmål. Inkluder døme og tips for å unngå feila.
Finn ein tekst du har skrive tidlegare (f.eks. ei innlevering). Gå gjennom han systematisk og rett alle rettskrivings- og teiknsetjingsfeil. Skriv ein kort refleksjon (100-150 ord) om kva feil du finn mest, og kva du kan gjere for å forbetre deg.
Oppsummering av kapittel 8.3
Hovudpunkt:
- Bokmål har stor valfridom mellom former, men du må vere konsekvent
- Dobbeltkonsonant kjem etter kort, trykksterk vokal
- Samansette substantiv blir skrivne i EITT ord (fotballkamp, ikkje fotball kamp)
- Da blir brukt om fortid/eingongshendingar, når om notid/gjentaking
- De er subjekt, dem er objekt (test med vi/oss)
Sentrale omgrep:
- Valfri form: Skrivemåtar som begge er rette (boka/boken, kastet/kasta)
- Særskriving: Feil der samansette ord blir skrivne i to ord
- Dobbeltkonsonant: Kort vokal = dobbel konsonant (takk vs. tak)
- Homofon: Ord som blir uttalte likt men skrivne ulikt (og/å)
- Konsekvent: Å halde seg til same val gjennom heile teksten
Tips for eksamen:
- Bruk Bokmålsordboka (ordbok.uib.no) når du er usikker
- Les korrektur baklengs for å oppdage skrivefeil
- Særskriving er ein vanleg feil - samansette substantiv er EITT ord
- Lær dei sterke verba utanåt (skrive-skrev-skrevet, finne-fant-funnet)
- Hugs: og er konjunksjon, å er infinitivsmerke
- 8.4 Rettskriving nynorsk – Lær rettskriving på sidemålet
- 8.5 Teiknsetjing – Kombiner med rett teiknsetjing
- 8.1 Setningsanalyse – Forstå grammatikken bak reglane
- 5.4 Skriveprosess og revisjon – Sjekk rettskriving i revisjon
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.