7.2 Reproduksjonssystemene

Reproduksjonssystema

Alle levande organismar formerer seg – det er ein av dei grunnleggjande eigenskapane til liv. Hos menneske skjer formering ved seksuell reproduksjon, der ei eggcelle frå kvinna og ei sædcelle frå mannen smeltar saman til eit befrukta egg som kan utvikle seg til eit nytt menneske.

For at dette skal vere mogleg, har kvinner og menn ulike reproduksjonssystem (kjønnsorgan). Desse systema er spesialiserte for å produsere kjønnsceller, transportere dei og skape dei rette vilkåra for befruktning og fosterutvikling. Sjølv om dei kvinnelege og mannlege systema er svært forskjellige i oppbygging, har dei eitt felles mål: å gjere det mogleg å føre gena vidare til neste generasjon.

I dette kapitlet lærer du:
- Oppbygginga av det kvinnelege reproduksjonssystemet
- Kva som skjer i menstruasjonssyklusen
- Korleis eggceller blir produserte og modnar
- Oppbygginga av det mannlege reproduksjonssystemet
- Korleis sædceller blir produserte og transporterte
- Skilnader og likskapar mellom eggceller og sædceller

Det kvinnelege reproduksjonssystemet

Det kvinnelege reproduksjonssystemet har to hovudfunksjonar: å produsere eggceller og å gi fosteret ein trygg stad å utvikle seg. Systemet blir delt inn i indre og ytre kjønnsorgan.

Indre kjønnsorgan

Eggstokkane (ovaria) er to mandelforma organ, omtrent 3 cm lange, som ligg på kvar side av livmora i nedre del av buken. Dei har to viktige oppgåver: å produsere eggceller og å produsere kjønnshormona østrogen og progesteron. Ved fødselen inneheld eggstokkane alle eggcellene kvinna nokon gong vil ha.

Egglederen (tuba uterina) er to tynne røyr som forbind eggstokkane med livmora. Når eit egg blir frigjort frå eggstokken under eggløysing, blir det fanga opp av egglederens traktforma opning og transportert mot livmora ved hjelp av små flimmerhår (cilier) på innsida. Det er vanlegvis i egglederen at befruktninga skjer.

Livmora (uterus) er eit holt, muskuløst organ, omtrent på storleik med ein knyttneve. Innsida er kledd med ei slimhinne (endometriet) som blir bygd opp kvar månad for å kunne ta imot eit befrukta egg. Dersom egget ikkje blir befrukta, blir slimhinna støytt ut som menstruasjon.

Livmorhalsen (cervix) er den nedre, smale delen av livmora som opnar seg mot skjeden. Den produserer slim som vernar livmora mot bakteriar. Under fødsel utvidar livmorhalsen seg for å la barnet passere.

Skjeden (vagina) er ein elastisk muskelkanal, ca. 8–10 cm lang, som forbind livmorhalsen med utsida av kroppen. Skjeden har fleire funksjonar: den er fødselskanal, den lèt menstruasjonsblod strøyme ut, og den tek imot penis under samleie.

Ytre kjønnsorgan (vulva)

Dei ytre kjønnsorgana hos kvinner blir samla kalla vulva. Vulva omfattar kjønnsleppene (to par: store og små kjønnslepper) som vernar dei indre delane, klitoris som er eit svært kjenslevart organ rikt på nerveender, skjedeopninga som er inngangen til skjeden, og urinrørsopninga som er ei eiga opning for urin. Det er viktig å forstå at urinrøret og skjeden er to separate opningar med ulike funksjonar.

Menstruasjonssyklusen

Menstruasjonssyklusen er ein serie forandringar som skjer i kroppen til kvinner i fruktbar alder, omtrent kvar 28. dag. Syklusen blir styrt av hormon og førebur kroppen på ein mogleg graviditet. Dersom graviditet ikkje oppstår, startar syklusen på nytt.

Dei fire fasane

Dag 1–5: Menstruasjonen
Syklusen startar med menstruasjon (mensen). Livmorslimhinna som blei bygd opp i førre syklus, blir støytt ut saman med litt blod gjennom skjeden. Blødninga varer vanlegvis 3–7 dagar. Dag 1 i syklusen blir rekna som den første dagen med blødning.

Dag 6–14: Follikkelfasen
Etter menstruasjonen byrjar kroppen å førebu seg på ei ny eggløysing. I eggstokkane byrjar fleire follikler (eggsekkar) å vekse, men vanlegvis er det berre éin som modnar fullstendig. Folliklane produserer østrogen, som gjer at livmorslimhinna blir bygd opp igjen og blir tjukkare og meir blodrik. Østrogennivået stig gradvis gjennom denne fasen.

Dag 14: Eggløysing (ovulasjon)
Når østrogennivået når ein topp, utløyser dette ei kraftig frigjering av hormonet LH (luteiniserande hormon) frå hjernen. LH-toppen får den modne follikkelen til å sprekke, og eggcella blir frigjort frå eggstokken. Dette blir kalla eggløysing eller ovulasjon. Eggcella blir fanga opp av egglederen og byrjar reisa mot livmora. Eggcella kan befruktast i ca. 12–24 timar etter eggløysing.

Dag 15–28: Lutealfasen
Etter eggløysing blir den tomme follikkelen omdanna til det gule lekamen (corpus luteum), som produserer progesteron. Progesteron gjer livmorslimhinna endå tjukkare og meir næringsrik – klar til å ta imot eit befrukta egg. Dersom egget ikkje blir befrukta, blir det gule lekamen broten ned etter ca. 10–14 dagar. Progesteron- og østrogennivået fell, og livmorslimhinna byrjar å løysne. Ein ny menstruasjon startar, og syklusen byrjar på nytt.

Normal variasjon

Ein gjennomsnittleg syklus er 28 dagar, men det er heilt normalt å ha syklusar mellom 21 og 35 dagar. I puberteten er det vanleg at syklusen er uregelmessig dei første par åra. Stress, trening, kosthald og sjukdom kan også påverke sykluslengda.

Eggceller

Eggceller er dei kvinnelege kjønnscellene, og dei har nokre spesielle eigenskapar som skil dei frå andre celler i kroppen.

Alle eggceller blir danna før fødsel

Ein av dei mest overraskande fakta om eggceller er at alle blir danna allereie før kvinna er fødd. Medan jentebabyar er i mors mage, blir det utvikla mellom 1 og 2 millionar umodne eggceller i eggstokkane. Etter fødselen blir det aldri danna nye eggceller – dette er eit fast lager som skal vare heile livet.

Frå fødsel til pubertet

Mange av dei umodne eggcellene blir naturleg brotne ned i løpet av barndommen. Når jenta når puberteten, er det ca. 300 000 eggceller igjen i eggstokkane. Dette er framleis langt fleire enn det som trengst.

Frå pubertet til overgangsalder

Frå puberteten og til overgangsalderen (menopausen) modnar det vanlegvis éi eggcelle per syklus. I løpet av ein kvinnes fruktbare liv modnar det totalt berre 400–500 eggceller. Resten av eggcellene blir gradvis brotne ned over tid.

Den største cella i kroppen

Eggcella er den største cella i menneskekroppen, med ein diameter på ca. 0,1 mm (100 mikrometer). Den er akkurat stor nok til å kunne sjåast med det blotte auget som ein liten prikk. Eggcella er så stor fordi den inneheld mykje næringsstoff (cytoplasma) som det tidlege embryoet treng i dei første dagane etter befruktning, før det festar seg i livmora.

Kort levetid etter eggløysing

Etter eggløysing lever eggcella berre i ca. 12–24 timar dersom den ikkje blir befrukta. Dette betyr at vindauget for befruktning er relativt kort i kvar syklus, sjølv om sædceller kan overleve i opptil 5 dagar i kvinnas kropp.

Det mannlege reproduksjonssystemet

Det mannlege reproduksjonssystemet har som hovudfunksjon å produsere sædceller og levere dei til det kvinnelege reproduksjonssystemet. Systemet består av både ytre og indre kjønnsorgan.

Ytre kjønnsorgan

Penis er eit ytre kjønnsorgan som har tre funksjonar: å transportere urin ut av kroppen, å levere sædceller til skjeden under samleie, og å gi seksuell nyting. Penis består av svampvev som kan fyllast med blod. Når svampvevet blir fylt med blod, blir penis hard og stiv – dette blir kalla ereksjon.

Pungen (scrotum) er ein hudsekk som heng under penis og inneheld testiklane. Pungens oppgåve er å halde testiklane på riktig temperatur for sædcelleproduksjon, som er ca. 2 °C lågare enn normal kroppstemperatur (37 °C). Pungen kan trekkje seg saman i kulde og utvide seg i varme for å regulere temperaturen.

Indre kjønnsorgan

Testiklane (testis) er to ovale organ inne i pungen. Dei har to hovudoppgåver: å produsere sædceller og å produsere hormonet testosteron. Sædcelleproduksjonen skjer i tynne, oppkveila røyr kalla sædkanalar inne i testiklane.

Bitestiklane (epididymis) ligg som ei kappe rundt kvar testikkel. Her modnar og blir sædcellene lagra i 2–3 veker før dei er klare for ejakulasjon.

Sædlederane (vas deferens) er to røyr som transporterer sædceller frå bitestiklane opp gjennom lysken og forbi urinblæra til urinrøret.

Prostata og sædblærene er kjertlar som produserer væske som blir blanda med sædcellene for å danne sæd (sperma). Prostataen produserer ei tynn, lett basisk væske som nøytraliserer det sure miljøet i skjeden. Sædblærene produserer ei sukkerrik væske (fruktose) som gir sædcellene energi til å symje.

Urinrøret er eit røyr gjennom penis som blir brukt til å transportere både urin og sæd ut av kroppen (men aldri samtidig).

Ejakulasjon

Ejakulasjon (utløysing) er prosessen der sæd blir pressa ut av penis gjennom urinrøret. Under ejakulasjon trekkjer musklane rundt sædleder, prostata og sædblærer seg saman i rytmiske samantrekkingar. Ved kvar ejakulasjon blir det frigjort ca. 2–5 ml sæd, som inneheld mellom 100 og 300 millionar sædceller.

Sædceller

Sædceller er dei mannlege kjønnscellene og har unike eigenskapar som gjer dei perfekt tilpassa oppgåva si: å nå fram til og befrukte ei eggcelle.

Kontinuerleg produksjon

I motsetnad til eggceller, som alle blir danna før fødsel, blir sædceller produserte kontinuerleg frå puberteten og gjennom heile livet. Produksjonen er enorm – ca. 1000 sædceller i sekundet, eller rundt 100 millionar per dag. Denne produksjonen skjer i sædkanalane inne i testiklane og tek ca. 64–72 dagar frå start til ferdig sædcelle.

Sædcella si oppbygging

Sædcella er ei av kroppens minste celler, berre ca. 0,05 mm (50 mikrometer) lang – altså berre halvparten av eggcella sin diameter. Den har ei karakteristisk form som er tilpassa oppgåva:

- Hovudet inneheld cellekjernen med DNA (arvestoffet). Fremst på hovudet sit eit enzymlag (akrosomet) som kan bryte gjennom eggcella sitt vernande lag ved befruktning.
- Midtstykket inneheld mange mitokondriar som produserer energi til rørsle.
- Halen (flagellen) er lang og piskforma og driv sædcella framover ved bølgjande rørsler, med ein fart på ca. 3 mm per minutt.

Modning og lagring

Etter at sædcellene er produserte i testiklane, blir dei transporterte til bitestiklane der dei modnar i 2–3 veker. Først etter denne modningstida er sædcellene i stand til å symje og befrukte ei eggcelle.

Sæd

Ved ejakulasjon blir det frigjort 2–5 ml sæd (sperma), som inneheld 100–300 millionar sædceller. Sædvæska består av sekret frå prostata og sædblærer, og inneheld næringsstoff (spesielt fruktose) som gir sædcellene energi.

Temperaturens betydning

Sædcelleproduksjon krev ein temperatur som er ca. 2 °C lågare enn normal kroppstemperatur. Difor heng testiklane utanfor kroppen i pungen. Pungen fungerer som ein temperaturregulator – den trekkjer testiklane nærare kroppen i kulde og senkar dei i varme. For høg temperatur over tid kan redusere sædcelleproduksjonen.

Oppsummering

I dette kapitlet har du lært om reproduksjonssystema hos menneske:

Det kvinnelege reproduksjonssystemet

Menstruasjonssyklusen

Eggceller

Det mannlege reproduksjonssystemet

Sædceller

Nøkkelomgrep