7.3 Befruktning, graviditet og fødsel

Befruktning, graviditet og fødsel

Hvordan oppstår egentlig et nytt menneske? Alt starter med to bittesmå celler -- en sædcelle og en eggcelle. Når disse to cellene smelter sammen, begynner en utrolig prosess der en enkelt celle utvikler seg til et fullstendig lite menneske i løpet av omtrent ni måneder.

Fra befruktning til fødsel gjennomgår det ufødte barnet en enorm utvikling. Organer dannes, hjertet begynner å slå, fingre og tær vokser frem, og til slutt er barnet klart for å bli født. Denne reisen er en av naturens mest fascinerende prosesser.

I dette kapitlet lærer du om:
- Hvordan befruktningen skjer og hva som bestemmer barnets kjønn
- Fosterutviklingen gjennom de tre trimestrene
- Morkakens viktige funksjon som bindeledd mellom mor og foster
- Forskjellen mellom eneggede og toeggede tvillinger
- Fødselen og dens ulike faser

Befruktning

Befruktning skjer når en sædcelle og en eggcelle smelter sammen og danner en ny celle med et komplett sett arvestoff. La oss se på hvordan dette foregår steg for steg.

Sædcellenes reise

Ved seksuell omgang frigjøres sæd i skjeden. En sædutløsning inneholder omtrent 200--300 millioner sædceller. Sædcellene svømmer oppover gjennom livmorhalsen og inn i livmoren ved hjelp av halen sin. Derfra fortsetter de videre inn i egglederen. Selv om det starter med hundrevis av millioner sædceller, er det bare noen hundre som faktisk når frem til egget. Reisen tar vanligvis noen timer.

Møtet mellom sædcelle og egg

Befruktningen skjer vanligvis i den øvre delen av egglederen. Etter eggløsning lever eggcellen i omtrent 12--24 timer, så timingen er avgjørende. Sædceller kan overleve i kvinnens kropp i opptil fem dager, noe som betyr at samleie noen dager før eggløsning også kan føre til befruktning.

Når sædcellene når egget, omgir de det og forsøker å trenge gjennom det beskyttende laget rundt eggcellen. Kun én sædcelle klarer å trenge helt inn i egget. I det øyeblikket den første sædcellen slipper inn, endrer eggcellen overflaten sin slik at ingen flere sædceller kan komme inn.

Fra to celler til én

Inne i eggcellen smelter kjernen fra sædcellen sammen med kjernen fra eggcellen. DNA-et fra far (23 kromosomer fra sædcellen) kombineres med DNA-et fra mor (23 kromosomer fra eggcellen), og det dannes en ny celle med 46 kromosomer. Denne cellen kalles en zygote -- det aller første stadiet av et nytt menneske.

Kjønnsbestemmelse

Kjønnet til barnet bestemmes allerede ved befruktningen. Eggcellen har alltid et X-kromosom, mens sædcellen enten har et X- eller et Y-kromosom. Hvis sædcellen har et X-kromosom, blir kombinasjonen XX og barnet blir en jente. Har sædcellen et Y-kromosom, blir kombinasjonen XY og barnet blir en gutt. Det er altså sædcellen som avgjør kjønnet.

Celledeling og vandring

Kort tid etter befruktningen begynner zygoten å dele seg. Først blir det to celler, så fire, åtte, seksten, og så videre. Samtidig som celledelingen pågår, vandrer den lille celleklumpen sakte nedover egglederen mot livmoren. Denne reisen tar 3--4 dager.

Innfesting i livmoren

Etter 5--7 dager har celleklumpen utviklet seg til en blastocyst -- en hul kuleformet struktur med et indre cellelag som skal bli til fosteret. Blastocysten fester seg til livmorslimhinnen og graver seg inn. Denne prosessen kalles innfesting (implantasjon). Fra dette øyeblikket begynner utviklingen av morkaken, og kroppen til mor begynner å produsere hormoner som opprettholder svangerskapet.

Fosterutvikling

Graviditeten varer omtrent 40 uker (280 dager) og deles inn i tre trimestere -- perioder på omtrent tre måneder hver. Gjennom disse ni månedene utvikler den befruktede eggcellen seg fra en liten celleklump til et fullstendig lite menneske.

1. trimester (uke 1--12)

Det første trimesteret er den mest kritiske perioden i fosterutviklingen fordi alle de viktigste organene dannes i denne fasen. I de første ukene deler cellene seg raskt og begynner å spesialisere seg til ulike celletyper.

Allerede i uke 3--4 begynner hjertet å dannes, og i uke 5--6 kan man se de første hjerteslagene på ultralyd. Hjernen, ryggmargen og nervesystemet starter også utviklingen tidlig. I uke 6--8 dannes ansiktstrekk, armer og bein begynner å vokse ut, og fingre og tær blir synlige.

Fra befruktning til og med uke 8 kalles det ufødte barnet et embryo. Fra uke 8 og utover kalles det et foster, fordi alle de viktigste organene nå er anlagt og skal videre modnes og vokse.

Ved slutten av 1. trimester (uke 12) er fosteret omtrent 6 cm langt og veier rundt 18 gram. Alle organer er dannet, selv om de ennå ikke er fullt utviklet. Risikoen for spontanabort er størst i dette trimesteret.

2. trimester (uke 13--26)

I det andre trimesteret vokser fosteret raskt og organene modnes videre. Mange gravide opplever dette som den mest behagelige perioden av svangerskapet.

Fosteret begynner å bevege seg mer aktivt, og rundt uke 18--20 kan moren vanligvis kjenne de første sparkene. Hjertet slår kraftig og kan høres med stetoskop. Fosteret utvikler hørsel og kan reagere på lyder, og øynene kan oppfatte lys gjennom magen.

Huden dekkes av et tynt lag fine hår (lanugohår) og en beskyttende fettaktig hinne (verniks). Fosteret begynner å suge på tommelen, hikke og ha perioder med søvn og våkenhet.

Ved slutten av 2. trimester (uke 26) er fosteret omtrent 35 cm langt og veier rundt 800 gram. Lungene begynner å produsere et stoff som gjør at de kan utvide seg (surfaktant), men de er ennå ikke modne nok til å fungere selvstendig utenfor livmoren.

3. trimester (uke 27--40)

I det siste trimesteret handler det meste om modning og vekst. Fosteret legger på seg og bygger opp et lag med underhudsfett som er viktig for å holde kroppstemperaturen etter fødsel.

Lungene modnes videre og forbereder seg på å puste luft. Hjernen utvikler seg raskt, og fosteret får stadig mer regulære sove- og våkneperioder. Det kan drømme, reagere på stemmer det kjenner, og blinke med øynene.

Rundt uke 36 snur de fleste fostre seg slik at hodet peker nedover -- klar for fødsel. Plassen i livmoren blir trang, og bevegelsene blir mer pressing og rulling enn de store sparkene fra tidligere.

Ved uke 40 (termin) er barnet omtrent 50 cm langt og veier gjennomsnittlig 3--4 kg. Det er klart til å bli født. Noen barn kommer litt før eller etter termin, og alt mellom uke 37 og 42 regnes som normal fødselstid.

Morkaken -- bindeleddet mellom mor og foster

Morkaken (placenta) er et helt spesielt organ som utvikler seg under svangerskapet. Den begynner å dannes allerede når det befruktede egget fester seg i livmorslimhinnen, og er fullt utviklet rundt uke 12. Morkaken er det eneste organet i kroppen som er midlertidig -- det dannes for svangerskapet og støtes ut etter fødselen.

Morkakens funksjoner

Morkaken har flere livsviktige funksjoner:

Oksygen og karbondioksid: Oksygenrikt blod fra morens blodårer passerer over til fosterets blod gjennom morkaken, mens karbondioksid fra fosteret sendes tilbake til morens blod for å pustes ut av lungene hennes. Fosteret puster altså ikke selv -- det er morkaken som fungerer som fosterets lunger.

Næringsstoffer: Glukose, aminosyrer, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer fra morens blod transporteres gjennom morkaken til fosteret. Det fosteret trenger for å vokse, kommer altså fra maten moren spiser.

Avfallshåndtering: Avfallsstoffer fra fosterets stoffskifte, som urea, overføres til morens blod gjennom morkaken og fjernes deretter av morens nyrer. Morkaken fungerer altså som fosterets nyrer.

Hormonproduksjon: Morkaken produserer hormoner som er nødvendige for å opprettholde svangerskapet, blant annet progesteron og østrogen. Disse hormonene hindrer ny eggløsning og forbereder kroppen på fødsel og amming.

Beskyttelse: Morkaken fungerer delvis som et filter og kan hindre en del bakterier og skadelige stoffer i å nå fosteret. Antistoffer (immunstoffer) fra moren kan passere over til fosteret og gi det en viss beskyttelse mot infeksjoner. Men morkaken er ikke et perfekt filter -- alkohol, nikotin, mange legemidler og enkelte virus kan passere gjennom.

Viktig prinsipp: Blodet blandes aldri

Et viktig poeng er at morens blod og fosterets blod aldri blandes direkte. I morkaken ligger fosterets og morens blodårer svært tett inntil hverandre, og stoffutvekslingen skjer gjennom tynne vegger mellom blodårene. Mor og foster kan til og med ha ulik blodtype.

Navlesnoren

Navlesnoren er forbindelsen mellom fosteret og morkaken. Den er omtrent 50--60 cm lang og inneholder to arterier og én vene. Gjennom venen strømmer oksygenrikt blod og næring fra morkaken til fosteret, og gjennom arteriene strømmer blod med avfallsstoffer tilbake fra fosteret til morkaken. Etter fødselen klippes navlesnoren over -- det som er igjen blir til navlen.

Fosterhinner og fostervann

Fosteret er omgitt av fosterhinner som danner en sektilslutet pose fylt med fostervann. Fostervannet har flere oppgaver: det beskytter fosteret mot støt og slag, gir plass til bevegelse, holder temperaturen stabil og bidrar til at lungene og fordøyelsessystemet utvikler seg normalt. Ved termin er det omtrent 0,5--1 liter fostervann.

Tvillinger

Noen ganger resulterer et svangerskap i to barn i stedet for ett. Det finnes to typer tvillinger som oppstår på helt ulike måter: eneggede og toeggede tvillinger.

Eneggede tvillinger

Eneggede tvillinger oppstår når ett egg befruktes av én sædcelle, men zygoten deler seg i to adskilte celleklumper i løpet av de første dagene etter befruktning. Disse to celleklumpene utvikler seg til to separate fostre.

Fordi de to barna stammer fra nøyaktig samme befruktede egg, har de identisk DNA. Det betyr at eneggede tvillinger alltid er av samme kjønn, og de ligner hverandre svært mye fysisk. Eneggede tvillinger kan likevel utvikle noen forskjeller over tid på grunn av ulike miljøpåvirkninger.

Eneggede tvillinger forekommer tilfeldig og er ikke arvelig. Det fødes omtrent 3--4 eneggede tvillingpar per 1000 fødsler, og denne raten er ganske lik over hele verden.

Avhengig av når delingen skjer, kan eneggede tvillinger dele morkake eller ha hver sin. Hvis delingen skjer tidlig (dag 1--3), får de hver sin morkake. Hvis delingen skjer senere (dag 4--8), deler de vanligvis morkake men har hver sin fostersekk.

Toeggede tvillinger

Toeggede tvillinger oppstår når to egg løsner fra eggstokkene samtidig og befruktes av to forskjellige sædceller. Dette gir to zygoter som utvikler seg uavhengig av hverandre.

Fordi de stammer fra to forskjellige egg og to forskjellige sædceller, har toeggede tvillinger ulikt DNA -- de er genetisk like forskjellige som vanlige søsken. De kan derfor være av samme eller ulikt kjønn og trenger ikke ligne hverandre spesielt mye.

Toeggede tvillinger har alltid hver sin morkake og hver sin fostersekk.

Tendensen til å få toeggede tvillinger er arvelig fra morsiden. Noen kvinner har en genetisk tendens til dobbel eggløsning, altså at to egg løsner i samme syklus. Toeggede tvillinger er vanligere enn eneggede og forekommer oftere hos kvinner over 35 år og ved assistert befruktning (IVF).

Fødsel

Etter omtrent 40 uker i livmoren er barnet klart til å bli født. Fødselen er en naturlig prosess som styres av hormoner, og den deles inn i tre faser.

Når fødselen starter

Fødselen starter vanligvis med rier -- regelmessige, kraftige sammentrekninger i livmoren. Riene kommer med jevne mellomrom og blir gradvis sterkere og hyppigere. Mange opplever også at fosterhinnen sprekker og fostervannet renner ut -- dette kalles vanngang. Hos noen starter vanngang før riene, hos andre skjer det underveis i fødselen.

Hormonet oksytocin spiller en nøkkelrolle i fødselen. Det stimulerer livmoren til å trekke seg sammen, og jo sterkere sammentrekningene er, desto mer oksytocin frigjøres. Dette gir en selvforsterkende effekt som driver fødselen fremover.

Fase 1: Åpningsfasen

Åpningsfasen er den lengste fasen og kan vare fra noen timer til over et døgn, spesielt ved første fødsel. I denne fasen arbeider riene med å åpne livmorhalsen gradvis fra 0 til 10 cm. Livmorhalsen, som har vært lukket gjennom hele svangerskapet, må bli vid nok til at barnets hode kan passere gjennom.

Riene kommer med stadig kortere mellomrom og blir sterkere. I begynnelsen kan det gå 15--20 minutter mellom hver ri, men mot slutten av åpningsfasen kan de komme hvert 2--3 minutt. Den fødende kan bruke pusteteknikker og ulike stillinger for å håndtere smertene, og mange velger smertelindring som lystgass eller epidural.

Fase 2: Utdrivningsfasen

Når livmorhalsen er fullt åpen (10 cm), begynner utdrivningsfasen. Nå kan den fødende begynne å presse aktivt sammen med riene for å hjelpe barnet ut. Barnets hode passerer først gjennom fødselskanalen, etterfulgt av skuldrene og resten av kroppen.

Utdrivningsfasen varer vanligvis fra 30 minutter til noen timer. For førstegangsfødende tar det som regel lengre tid enn ved senere fødsler. Når barnet er ute, klippes navlesnoren over. Barnet tar sitt første pust og begynner å puste selvstendig.

Fase 3: Etterbyrden

Den tredje og siste fasen kalles etterbyrden. Omtrent 15--30 minutter etter at barnet er født, støter livmoren ut morkaken og fosterhinnen. Dette skjer ved hjelp av noen svake rier. Jordmor eller lege undersøker morkaken for å forsikre seg om at alt er kommet ut, da rester av morkake kan føre til blødning eller infeksjon.

Keisersnitt

Noen ganger er det ikke mulig eller trygt å gjennomføre en vaginal fødsel. Da utføres et keisersnitt -- et kirurgisk inngrep der barnet tas ut gjennom et snitt i magen og livmoren. Keisersnitt kan være planlagt på forhånd (for eksempel hvis barnet ligger feil eller morkaken blokkerer fødselskanalen) eller akutt (hvis det oppstår komplikasjoner under fødselen).

I Norge fødes omtrent 16--17 % av alle barn med keisersnitt. Etter et keisersnitt trenger moren lenger tid til å komme seg enn etter en vaginal fødsel, da det er et kirurgisk inngrep.

Oppsummering

I dette kapitlet har du lært om hele prosessen fra befruktning til fødsel:

- Befruktning skjer i egglederen når en sædcelle smelter sammen med en eggcelle og danner en zygote med 46 kromosomer
- Kjønnet bestemmes av sædcellen: X-kromosom gir jente (XX), Y-kromosom gir gutt (XY)
- Det befruktede egget vandrer til livmoren og fester seg i livmorslimhinnen etter 5--7 dager (innfesting)
- 1. trimester (uke 1--12): Alle organer dannes. Embryo blir foster ved uke 8. Ca. 6 cm ved uke 12
- 2. trimester (uke 13--26): Rask vekst, bevegelser kjennes, hørsel utvikles. Ca. 35 cm ved uke 26
- 3. trimester (uke 27--40): Modning av lunger og hjerne, fosteret snur seg. Ca. 50 cm og 3--4 kg ved termin
- Morkaken transporterer oksygen, næring og avfallsstoffer mellom mor og foster, og produserer hormoner. Morens og fosterets blod blandes aldri direkte
- Navlesnoren kobler fosteret til morkaken med blodårer
- Eneggede tvillinger oppstår fra én befruktet eggcelle som deler seg -- identisk DNA, alltid samme kjønn
- Toeggede tvillinger oppstår fra to egg befruktet av to sædceller -- forskjellig DNA, kan ha ulikt kjønn
- Fødselen har tre faser: åpningsfasen (livmorhalsen åpner seg), utdrivningsfasen (barnet presses ut) og etterbyrden (morkaken støtes ut)
- Keisersnitt utføres når vaginal fødsel ikke er mulig eller trygt