7.2 Reproduksjonssystemene

Reproduksjonssystemene

Alle levende organismer formerer seg – det er en av de grunnleggende egenskapene til liv. Hos mennesker skjer formering ved seksuell reproduksjon, der en eggcelle fra kvinnen og en sædcelle fra mannen smelter sammen til et befruktet egg som kan utvikle seg til et nytt menneske.

For at dette skal være mulig, har kvinner og menn ulike reproduksjonssystemer (kjønnsorganer). Disse systemene er spesialisert for å produsere kjønnsceller, transportere dem og skape de rette betingelsene for befruktning og fosterutvikling. Selv om de kvinnelige og mannlige systemene er svært forskjellige i oppbygning, har de ett felles mål: å gjøre det mulig å føre genene videre til neste generasjon.

I dette kapitlet lærer du:
- Oppbygningen av det kvinnelige reproduksjonssystemet
- Hva som skjer i menstruasjonssyklusen
- Hvordan eggceller produseres og modnes
- Oppbygningen av det mannlige reproduksjonssystemet
- Hvordan sædceller produseres og transporteres
- Forskjeller og likheter mellom eggceller og sædceller

Det kvinnelige reproduksjonssystemet

Det kvinnelige reproduksjonssystemet har to hovedfunksjoner: å produsere eggceller og å gi fosteret et trygt sted å utvikle seg. Systemet deles inn i indre og ytre kjønnsorganer.

Indre kjønnsorganer

Eggstokkene (ovariene) er to mandelformede organer, omtrent 3 cm lange, som ligger på hver side av livmoren i nedre del av buken. De har to viktige oppgaver: å produsere eggceller og å produsere kjønnshormonene østrogen og progesteron. Ved fødselen inneholder eggstokkene alle eggcellene kvinnen noensinne vil ha.

Egglederen (tuba uterina) er to tynne rør som forbinder eggstokkene med livmoren. Når et egg frigjøres fra eggstokken under eggløsning, fanges det opp av egglederens traktformede åpning og transporteres mot livmoren ved hjelp av små flimmerhår (cilier) på innsiden. Det er vanligvis i egglederen at befruktningen skjer.

Livmoren (uterus) er et hult, muskuløst organ, omtrent på størrelse med en knyttneve. Innsiden er kledd med en slimhinne (endometriet) som bygges opp hver måned for å kunne ta imot et befruktet egg. Hvis egget ikke befruktes, støtes slimhinnen ut som menstruasjon.

Livmorhalsen (cervix) er den nedre, smale delen av livmoren som åpner seg mot skjeden. Den produserer slim som beskytter livmoren mot bakterier. Under fødsel utvider livmorhalsen seg for å la barnet passere.

Skjeden (vagina) er en elastisk muskelkanal, ca. 8–10 cm lang, som forbinder livmorhalsen med utsiden av kroppen. Skjeden har flere funksjoner: den er fødselskanal, den lar menstruasjonsblod strømme ut, og den tar imot penis under samleie.

Ytre kjønnsorganer (vulva)

De ytre kjønnsorganene hos kvinner kalles samlet vulva. Vulva omfatter kjønnsleppene (to par: store og små kjønnslepper) som beskytter de indre delene, klitoris som er et svært følsomt organ rikt på nerveender, skjedeåpningen som er inngangen til skjeden, og urinrørsåpningen som er en egen åpning for urin. Det er viktig å forstå at urinrøret og skjeden er to separate åpninger med ulike funksjoner.

Menstruasjonssyklusen

Menstruasjonssyklusen er en serie forandringer som skjer i kroppen til kvinner i fruktbar alder, omtrent hver 28. dag. Syklusen styres av hormoner og forbereder kroppen på en mulig graviditet. Hvis graviditet ikke oppstår, starter syklusen på nytt.

De fire fasene

Dag 1–5: Menstruasjonen
Syklusen starter med menstruasjon (mensen). Livmorslimhinnen som ble bygget opp i forrige syklus, støtes ut sammen med litt blod gjennom skjeden. Blødningen varer vanligvis 3–7 dager. Dag 1 i syklusen regnes som den første dagen med blødning.

Dag 6–14: Follikelfasen
Etter menstruasjonen begynner kroppen å forberede seg på en ny eggløsning. I eggstokkene begynner flere follikler (eggsekker) å vokse, men vanligvis er det bare én som modnes fullstendig. Folliklene produserer østrogen, som gjør at livmorslimhinnen bygges opp igjen og blir tykkere og mer blodrik. Østrogennivået stiger gradvis gjennom denne fasen.

Dag 14: Eggløsning (ovulasjon)
Når østrogennivået når en topp, utløser dette en kraftig frigjøring av hormonet LH (luteiniserende hormon) fra hjernen. LH-toppen får den modne folikkelen til å sprekke, og eggcellen frigjøres fra eggstokken. Dette kalles eggløsning eller ovulasjon. Eggcellen fanges opp av egglederen og begynner reisen mot livmoren. Eggcellen kan befruktes i ca. 12–24 timer etter eggløsning.

Dag 15–28: Lutealfasen
Etter eggløsning omdannes den tomme folikkelen til det gule legemet (corpus luteum), som produserer progesteron. Progesteron gjør livmorslimhinnen enda tykkere og mer næringsrik – klar til å ta imot et befruktet egg. Hvis egget ikke befruktes, brytes det gule legemet ned etter ca. 10–14 dager. Progesteron- og østrogennivået faller, og livmorslimhinnen begynner å løsne. En ny menstruasjon starter, og syklusen begynner på nytt.

Normal variasjon

En gjennomsnittlig syklus er 28 dager, men det er helt normalt å ha sykluser mellom 21 og 35 dager. I puberteten er det vanlig at syklusen er uregelmessig de første par årene. Stress, trening, kosthold og sykdom kan også påvirke sykluslengden.

Eggceller

Eggceller er de kvinnelige kjønnscellene, og de har noen spesielle egenskaper som skiller dem fra andre celler i kroppen.

Alle eggceller dannes før fødsel

En av de mest overraskende fakta om eggceller er at alle dannes allerede før kvinnen er født. Mens jentebabyer er i mors mage, utvikles det mellom 1 og 2 millioner umodne eggceller i eggstokkene. Etter fødselen dannes det aldri nye eggceller – dette er et fast lager som skal vare hele livet.

Fra fødsel til pubertet

Mange av de umodne eggcellene brytes naturlig ned i løpet av barndommen. Når jenta når puberteten, er det ca. 300 000 eggceller igjen i eggstokkene. Dette er fortsatt langt flere enn det som trengs.

Fra pubertet til overgangsalder

Fra puberteten og til overgangsalderen (menopausen) modnes det vanligvis én eggcelle per syklus. I løpet av en kvinnes fruktbare liv modnes det totalt bare 400–500 eggceller. Resten av eggcellene brytes gradvis ned over tid.

Den største cellen i kroppen

Eggcellen er den største cellen i menneskekroppen, med en diameter på ca. 0,1 mm (100 mikrometer). Den er akkurat stor nok til å kunne ses med det blotte øye som en liten prikk. Eggcellen er så stor fordi den inneholder mye næringsstoffer (cytoplasma) som det tidlige embryoet trenger i de første dagene etter befruktning, før det fester seg i livmoren.

Kort levetid etter eggløsning

Etter eggløsning lever eggcellen bare i ca. 12–24 timer dersom den ikke befruktes. Dette betyr at vinduet for befruktning er relativt kort i hver syklus, selv om sædceller kan overleve i opptil 5 dager i kvinnens kropp.

Det mannlige reproduksjonssystemet

Det mannlige reproduksjonssystemet har som hovedfunksjon å produsere sædceller og levere dem til det kvinnelige reproduksjonssystemet. Systemet består av både ytre og indre kjønnsorganer.

Ytre kjønnsorganer

Penis er et ytre kjønnsorgan som har tre funksjoner: å transportere urin ut av kroppen, å levere sædceller til skjeden under samleie, og å gi seksuell nytelse. Penis består av svampvev som kan fylles med blod. Når svampvevet fylles med blod, blir penis hard og stiv – dette kalles ereksjon.

Pungen (scrotum) er en hudsekk som henger under penis og inneholder testiklene. Pungens oppgave er å holde testiklene på riktig temperatur for sædcelleproduksjon, som er ca. 2 °C lavere enn normal kroppstemperatur (37 °C). Pungen kan trekke seg sammen i kulde og utvide seg i varme for å regulere temperaturen.

Indre kjønnsorganer

Testiklene (testis) er to ovale organer inne i pungen. De har to hovedoppgaver: å produsere sædceller og å produsere hormonet testosteron. Sædcelleproduksjonen skjer i tynne, oppkveilede rør kalt sædkanaler inne i testiklene.

Bitestiklene (epididymis) ligger som en kappe rundt hver testikkel. Her modnes og lagres sædcellene i 2–3 uker før de er klare for ejakulasjon.

Sædlederne (vas deferens) er to rør som transporterer sædceller fra bitestiklene opp gjennom lysken og forbi urinblæren til urinrøret.

Prostata og sædblærene er kjertler som produserer væske som blandes med sædcellene for å danne sæd (sperma). Prostataen produserer en tynn, lett basisk væske som nøytraliserer det sure miljøet i skjeden. Sædblærene produserer en sukkerrik væske (fruktose) som gir sædcellene energi til å svømme.

Urinrøret er et rør gjennom penis som brukes til å transportere både urin og sæd ut av kroppen (men aldri samtidig).

Ejakulasjon

Ejakulasjon (utløsning) er prosessen der sæd presses ut av penis gjennom urinrøret. Under ejakulasjon trekker musklene rundt sædleder, prostata og sædblærer seg sammen i rytmiske sammentrekninger. Ved hver ejakulasjon frigjøres ca. 2–5 ml sæd, som inneholder mellom 100 og 300 millioner sædceller.

Sædceller

Sædceller er de mannlige kjønnscellene og har unike egenskaper som gjør dem perfekt tilpasset sin oppgave: å nå frem til og befrukte en eggcelle.

Kontinuerlig produksjon

I motsetning til eggceller, som alle dannes før fødsel, produseres sædceller kontinuerlig fra puberteten og gjennom hele livet. Produksjonen er enorm – ca. 1000 sædceller i sekundet, eller rundt 100 millioner per dag. Denne produksjonen skjer i sædkanalene inne i testiklene og tar ca. 64–72 dager fra start til ferdig sædcelle.

Sædcellens oppbygning

Sædcellen er en av kroppens minste celler, bare ca. 0,05 mm (50 mikrometer) lang – altså bare halvparten av eggcellens diameter. Den har en karakteristisk form som er tilpasset oppgaven:

- Hodet inneholder cellekjernen med DNA (arvestoffet). Fremst på hodet sitter et enzymlag (akrosomet) som kan bryte gjennom eggcellens beskyttende lag ved befruktning.
- Midtstykket inneholder mange mitokondrier som produserer energi til bevegelse.
- Halen (flagellen) er lang og piskformig og driver sædcellen fremover ved bølgende bevegelser, med en fart på ca. 3 mm per minutt.

Modning og lagring

Etter at sædcellene er produsert i testiklene, transporteres de til bitestiklene der de modnes i 2–3 uker. Først etter denne modningstiden er sædcellene i stand til å svømme og befrukte en eggcelle.

Sæd

Ved ejakulasjon frigjøres 2–5 ml sæd (sperma), som inneholder 100–300 millioner sædceller. Sædvæsken består av sekret fra prostata og sædblærer, og inneholder næringsstoffer (spesielt fruktose) som gir sædcellene energi.

Temperaturens betydning

Sædcelleproduksjon krever en temperatur som er ca. 2 °C lavere enn normal kroppstemperatur. Derfor henger testiklene utenfor kroppen i pungen. Pungen fungerer som en temperaturregulator – den trekker testiklene nærmere kroppen i kulde og senker dem i varme. For høy temperatur over tid kan redusere sædcelleproduksjonen.

Oppsummering

I dette kapitlet har du lært om reproduksjonssystemene hos mennesker:

Det kvinnelige reproduksjonssystemet

Menstruasjonssyklusen

Eggceller

Det mannlige reproduksjonssystemet

Sædceller

Nøkkelbegreper