7.3 Befruktning, graviditet og fødsel

Fra to celler til et nytt menneske

Hvordan oppstår egentlig et nytt menneske? Alt starter med to bittesmå celler, en sædcelle og en eggcelle. Når disse smelter sammen, begynner en utrolig prosess der en enkelt celle utvikler seg til et fullstendig lite menneske i løpet av omtrent ni måneder.

Fra befruktning til fødsel gjennomgår det ufødte barnet en enorm utvikling. Organer dannes, hjertet begynner å slå, fingre og tær vokser frem, og til slutt er barnet klart for å bli født. I dette kapittelet følger vi hele den fascinerende reisen, fra det øyeblikket sædcellen møter egget, gjennom fosterutviklingens tre trimestere, via morkakens livsviktige rolle, og helt frem til fødselen.

Befruktning og de første dagene

Ved seksuell omgang frigjøres rundt 200 til 300 millioner sædceller i skjeden. De svømmer oppover gjennom livmorhalsen, inn i livmoren og videre inn i egglederen. Selv om det starter med hundrevis av millioner, er det bare noen hundre som faktisk når frem til egget. Reisen tar vanligvis noen timer.

Befruktningen skjer vanligvis i den øvre delen av egglederen. Eggcellen lever i omtrent 12 til 24 timer etter eggløsning, men sædceller kan overleve opptil fem dager, så samleie noen dager før eggløsning kan også føre til befruktning. Kun én sædcelle klarer å trenge helt inn i egget. I det øyeblikket den første slipper inn, endrer eggcellen overflaten slik at ingen flere kan komme inn.

Inne i eggcellen smelter de to cellekjernene sammen. DNA fra far, 23 kromosomer, kombineres med DNA fra mor, 23 kromosomer, og det dannes en zygote med 46 kromosomer. Kjønnet bestemmes allerede nå: eggcellen har alltid et X-kromosom, mens sædcellen har enten X eller Y. XX gir jente, XY gir gutt, så det er sædcellen som avgjør kjønnet.

Zygoten begynner umiddelbart å dele seg, fra to til fire til åtte celler og videre, mens den vandrer nedover egglederen mot livmoren. Etter 5 til 7 dager har celleklumpen utviklet seg til en blastocyst som fester seg i livmorslimhinnen. Denne innfestingen, eller implantasjonen, markerer starten på svangerskapet.

Fosterutviklingen gjennom tre trimestere

Graviditeten varer omtrent 40 uker og deles inn i tre trimestere på ca. tre måneder hver.

I første trimester, uke 1 til 12, dannes alle de viktigste organene. Dette er den mest kritiske perioden. Allerede i uke 3 til 4 begynner hjertet å dannes, og i uke 5 til 6 kan de første hjerteslagene ses på ultralyd. Armer, bein, fingre og tær vokser frem. Frem til uke 8 kalles det ufødte barnet et embryo, og fra uke 8 kalles det et foster fordi alle organer nå er anlagt. Ved uke 12 er fosteret ca. 6 cm langt.

I andre trimester, uke 13 til 26, vokser fosteret raskt. Rundt uke 18 til 20 kan moren kjenne de første sparkene. Fosteret utvikler hørsel og kan reagere på lyder, øynene oppfatter lys, og det begynner å suge på tommelen. Ved uke 26 er fosteret ca. 35 cm langt og veier rundt 800 gram. Lungene begynner å produsere surfaktant, et stoff som gjør at de kan utvide seg.

I tredje trimester, uke 27 til 40, handler det om modning og vekst. Fosteret legger på seg underhudsfett, lungene og hjernen modnes, og det får regulære sove- og våkneperioder. Rundt uke 36 snur de fleste fostre seg med hodet ned, klar for fødsel. Ved termin i uke 40 er barnet ca. 50 cm langt og veier gjennomsnittlig 3 til 4 kg.

Morkaken, tvillinger og fødsel

Morkaken er et helt spesielt midlertidig organ som kobler fosteret til moren. Den fungerer som fosterets lunger, tarm og nyrer: oksygen og næringsstoffer fra morens blod overføres til fosterets blod, mens avfallsstoffer sendes tilbake. Viktig prinsipp: morens og fosterets blod blandes aldri direkte. Stoffutvekslingen skjer gjennom tynne vegger mellom blodårene. Navlesnoren, ca. 50 til 60 cm lang, forbinder fosteret med morkaken.

Noen ganger oppstår tvillinger. Eneggede tvillinger oppstår når ett befruktet egg deler seg i to, og de har identisk DNA og er alltid av samme kjønn. Toeggede tvillinger oppstår når to egg befruktes av to sædceller, og de er genetisk like forskjellige som vanlige søsken.

Fødselen har tre faser. I åpningsfasen åpner riene livmorhalsen gradvis fra 0 til 10 cm. Hormonet oksytocin driver sammentrekningene. Denne fasen kan vare fra noen timer til over et døgn. I utdrivningsfasen presses barnet ut gjennom fødselskanalen, og navlesnoren klippes. Til slutt, i etterbyrden, støtes morkaken og fosterhinnen ut 15 til 30 minutter etter fødselen. Noen ganger utføres keisersnitt, et kirurgisk inngrep der barnet tas ut gjennom et snitt i magen, som brukes når vaginal fødsel ikke er mulig eller trygt. I Norge fødes ca. 16 til 17 prosent av alle barn med keisersnitt.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi fulgt hele reisen fra befruktning til fødsel. Befruktningen skjer i egglederen når én sædcelle smelter sammen med eggcellen og danner en zygote med 46 kromosomer. Kjønnet bestemmes av sædcellens kjønnskromosom: XX gir jente, XY gir gutt.

Fosterutviklingen deles i tre trimestere. I det første dannes alle organer, i det andre skjer rask vekst og modning, og i det tredje forbereder fosteret seg på fødsel. Morkaken er bindeleddet mellom mor og foster og sørger for oksygen, næring og avfallshåndtering uten at blodet blandes direkte.

Eneggede tvillinger har identisk DNA og oppstår når ett befruktet egg deler seg, mens toeggede tvillinger oppstår fra to egg og er genetisk ulike. Fødselen har tre faser: åpningsfasen der livmorhalsen åpnes, utdrivningsfasen der barnet kommer ut, og etterbyrden der morkaken støtes ut. Keisersnitt brukes når vaginal fødsel ikke er trygt.