4.2 Samisk joik – tradisjon og fornyelse
Lær om joik som musikalsk og kulturell uttrykksform.
Samisk joik -- tradisjon og fornying
Joik er ei av dei eldste musikkformene i Europa og ein grunnleggjande del av samisk kultur. Han er ikkje berre musikk -- joik er ein måte å minnast, å ære og å uttrykkje tilhøyrsle til menneske, dyr, natur og stader. Joik er ein levande tradisjon som ber med seg samisk historie og verdssyn.
I dette kapittelet skal vi bli kjende med joiken sin eigenart, rolla hans i samisk kultur og dei utfordringane tradisjonen har møtt gjennom historia. Vi skal òg sjå korleis moderne samiske artistar fornyar joiken og bringer han inn i nye musikalske samanhengar, samtidig som dei tek vare på dei grunnleggjande verdiane hans.
Joiken sin eigenart
Det mest grunnleggjande ved joik er at han fungerer annleis enn det vi vanlegvis tenkjer på som song. I vestleg tradisjon syng ein om noko -- ein song handlar om kjærleik, om ein person, om ein stad. I joiketradisjonen joikar ein derimot nokon eller noko. Joiken er ikkje ei skildring, men ei framkalling av personen sitt eller staden sitt vesen.
Kvar person kan ha sin eigen joik -- ein personleg joik som tilhøyrer vedkomande og som ber noko av karakteren til den personen i seg. Å joike nokon er å gjere dei nærverande, sjølv om dei er langt borte eller har gått bort. Slik fungerer joik som ei form for minne og tilhøyrsle.
Musikalsk blir joik kjenneteikna av:
- Frie melodiske linjer som ikkje følgjer vestlege skalaer eller akkordprogresjonar
- Repetitive mønster der melodiske frasar blir gjentekne og varierte
- Bruk av nonsensstavingar (som «lo lo lo», «na na na») i tillegg til eller i staden for ord
- Stemmebruk som kan variere frå mjukt og dvelande til kraftig og intenst
- Ope og fritt uttrykk utan fast form som vers og refreng
Det finst regionale skilnader i joiketradisjonen. Nordsamisk joik brukar ofte nonsensstavingar og har ein karakteristisk melodisk stil. Sørsamisk joik (vuolle) inneheld oftare ord og tekst. Lulesamisk joik har sine eigne melodiske trekk.
Ein personleg joik er ein joik som tilhøyrer ein bestemt person. Han kan lagast til nokon ved fødsel, i løpet av oppveksten eller ved eit spesielt høve. Den personlege joiken ber noko av personen sin karakter og vesen i seg, og å joike nokon er å gjere dei nærverande. Å joike nokon blir rekna som ein måte å vise respekt og kjærleik på.
Joiken si historie og undertrykking
Joik har vore ein del av samisk kultur i uminnelege tider. Saman med forteljingar, handverk (duodji) og reindrift utgjer joiken kjernen i det samiske kulturelle uttrykket.
Diverre har joiken vore utsett for systematisk undertrykking gjennom hundreår. Då kristendommen vart innført i samiske område, vart joik forboden av misjonærar som knytte han til «heidendom» og sjamanisme. I fornorskingsperioden (ca. 1850--1960) vart samisk kultur aktivt undertrykt av norske styresmakter. Samiske barn vart sende til internatskular der dei ikkje fekk snakke samisk eller joike. Mange samar skamma seg over sin eigen kultur og slutta å joike.
Denne undertrykkinga førte til at mykje joiketradisjon gjekk tapt. Mange joikar vart aldri overleverte til nye generasjonar. I nokre familiar vart joiketradisjonen halden levande i det skjulte, medan andre mista han heilt.
Frå 1960- og 1970-talet starta ei samisk kulturell oppvakning. Kampen om Alta-Kautokeino-vassdraget (1979--1981) vart eit vendepunkt for samiske rettar og kulturell stoltheit. Joiken fekk ein ny plass som symbol på samisk identitet og motstandskamp. I dag er joik ein viktig del av den samiske kulturelle renessansen, og han har fått ein stadig sterkare posisjon både i Sapmi og internasjonalt.
Korleis fungerer joik annleis enn ein vanleg song om ein person?
Medan ein vanleg song om ein person fortel noko om dei -- skildrar utsjånaden, fortel ei historie, uttrykkjer kjensler for dei -- prøver ein joik å fange personen sitt vesen eller essens i sjølve musikken. Joiken er ikkje ei skildring, men ei framkalling. Når ein joikar nokon, gjer ein dei nærverande i rommet gjennom lyden. Ein personleg joik «er» på ein måte personen i musikalsk form. Difor kan ein joike nokon som er langt borte eller som har gått bort, og gjennom joiken kjenne nærleik til dei. Dette er grunnen til at ein seier at ein joikar nokon, ikkje om nokon. Det er eit djupt personleg og relasjonelt uttrykk som knyter menneske saman gjennom musikk.
Kva er skilnaden mellom å synge «om» nokon og å joike nokon?
Moderne joik -- tradisjon møter fornying
Fleire samiske artistar har vist at joik kan fornyast utan å miste kjernen sin.
Nils-Aslak Valkeapaa (1943--2001), ofte kalla «Ailu», var ein samisk kunstnar, forfattar og musikar som var blant dei første til å bringe joik ut til eit internasjonalt publikum. Han framførte joik ved opningsseremonien av Vinter-OL i Lillehammer i 1994, ein augneblink som gav joiken historisk merksemd.
Mari Boine (fødd 1956) frå Kautokeino er den mest kjende samiske artisten internasjonalt. Ho blandar joik med rock, jazz, verdsmusikk og elektroniske element. Album som Gula Gula (1989) og Leahkastin (2009) har nådd publikum over heile verda. Boine har vore open om korleis fornorskingspolitikken påverka oppveksten hennar og korleis ho måtte gjenoppdage sin eigen kultur.
Sofia Jannok frå Sverige blandar joik med pop og folk, og syng på lulesamisk. Ho brukar musikken aktivt i kampen for samiske rettar og mot gruvedrift i samiske område.
Jon Henrik Fjallgren vann Melodifestivalen (den svenske nasjonale konkurransen for Eurovision) i 2015 med ein moderne joik og har medverka til å gjere joik kjend for ein ny, ung generasjon.
Ella Marie Hetta Isaksen, vokalist i det norske bandet KEiiNO, har braut joik inn i Eurovision Song Contest. KEiiNO sin «Spirit in the Sky» (2019) vart ein internasjonal hit som kombinerte pop, EDM og joik.
Andre viktige samtidsartistar er Inga Juuso, Wimme Saari (finsk-samisk), Marja Mortensson (sørsamisk) og Torgeir Vassvik. Felles for dei alle er at dei handsamar joiken med respekt for tradisjonen, samtidig som dei utforskar nye musikalske landskap.
Kva samisk artist framførte joik under opningsseremonien av OL på Lillehammer i 1994?
Respekt for joiketradisjonen
Når vi lærer om joik, er det viktig å forstå at joik ikkje berre er ei musikkform -- han er ein del av eit levande kulturelt uttrykk med djupe røter og sterke verdiar. Det er nokre ting som er viktige å hugse:
Joik har vore utsett for undertrykking og forboden i generasjonar. For mange samar er joiken nært knytt til smertefulle historiske erfaringar med fornorsking og kulturelt tap. Samtidig er joiken òg eit uttrykk for overleving, motstand og stoltheit.
Personlege joikar tilhøyrer den som er joika. Ein bør vise respekt og ikkje bruke andre sine personlege joikar utan løyve. Joik er ikkje ein «sjanger» ein utan vidare kan «prøve seg på» -- han er berar av identitet og kulturell tilhøyrsle.
Det er positivt å lytte til og lære om joik, å verdsetje han og å forstå tydinga hans. Mange samiske artistar ønskjer å dele musikken sin med verda. Men det er viktig å gjere det med audmjukheit og respekt for tradisjonen si djupe kulturelle tyding.
Korleis blandar Mari Boine joik med moderne musikk?
Mari Boine voks opp i Kautokeino i ei tid då samisk kultur vart undertrykt. Gjennom læstadianismen (ei konservativ kristen rørsle som var sterk i samiske område) lærte ho at joik var syndig. Det tok tid før ho gjenoppdaga sin eigen kulturelle arv. I musikken sin blandar Boine joiken sine frie, melodiske linjer og stemmebruk med element frå rock (elektrisk gitar, bass, trommer), jazz (improvisasjon, kompleks harmonikk) og verdsmusikk (afrikansk perkusjon, indisk musikk). Albumet Gula Gula (1989), der tittellåten er ei bøn til moder jord, vart hennar internasjonale gjennombrot. Boine sin musikk handlar ofte om forholdet mellom menneske og natur, samisk identitet og lækjedom etter kulturelt tap. Ho viser at joik kan fornyast musikalsk utan å miste sin åndelege og kulturelle kjerne.
Kvifor vart joik forboden i tidlegare tider?
Forklar med eigne ord kva som er spesielt med joik som musikkform. Nemn minst tre musikalske kjenneteikn.
Forklar korleis fornorskingspolitikken påverka joiketradisjonen, og korleis samiske artistar har medverka til gjenopplivinga hans. Nemn minst to artistar.
Diskuter: Kvifor er det viktig at alle i Noreg -- òg dei som ikkje er samiske -- lærer om joik? Drøft minst to grunnar.
Oppsummering
Joik er den tradisjonelle samiske songforma og ein av Europas eldste musikktradisjonar. Han skil seg frå vestleg song ved at ein joikar nokon eller noko -- ein framkallar vesenet i det som blir joika, i staden for å synge om det. Personlege joikar tilhøyrer bestemte personar og fungerer som musikalske portrett.
Joik vart undertrykt gjennom fornorskingspolitikken og forboden av misjonærar, noko som førte til at mykje tradisjon gjekk tapt. Frå 1960-70-talet starta ei samisk kulturell oppvakning, og artistar som Nils-Aslak Valkeapaa og Mari Boine har braut joik til eit internasjonalt publikum.
Moderne artistar som Jon Henrik Fjallgren, Sofia Jannok og Ella Marie Hetta Isaksen fornyar joiken ved å blande han med pop, rock og elektronisk musikk. Joik er i dag ein levande, skapande tradisjon som representerer samisk identitet, kulturell stoltheit og musikalsk rikdom.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.