4.2 Samisk joik – tradisjon og fornyelse

Å synge noen nærværende

Tenk deg en sang som ikke handler om noen -- men som på en måte er den personen. En sang du kan bruke for å gjøre bestemoren din nærværende i rommet, selv om hun er langt borte eller har gått bort. Dette er kjernen i joik, den tradisjonelle samiske sangformen og en av de eldste musikkformene i hele Europa.

Joik (på nordsamisk luohti) er ikke bare musikk. Den er en måte å minnes, å ære og å uttrykke tilhørighet til mennesker, dyr, natur og steder. Det aller mest grunnleggende er at man ikke synger om noen eller noe -- man joiker noen eller noe. Joiken er ment å fremkalle kjernen, essensen, i det som joikes, enten det er en person, et dyr, et landskap eller en følelse. Den er ikke en beskrivelse, men en fremkalling.

I dette kapittelet skal vi bli kjent med joikens egenart, dens rolle i samisk kultur, og den smertefulle historien med undertrykkelse den har overlevd. Vi skal også se hvordan moderne samiske artister fornyer joiken og bringer den ut i verden -- samtidig som de tar vare på dens dype verdier.

Joikens egenart

Joiken fungerer annerledes enn det vi vanligvis tenker på som sang. I vestlig tradisjon synger man om noe -- en sang handler om kjærlighet, en person, et sted. I joiketradisjonen joiker man derimot noen eller noe. Joiken er ikke en beskrivelse, men en fremkalling av personens eller stedets vesen. Mens en vanlig sang forteller om en person, prøver joiken å fange selve essensen i musikken.

Hver person kan ha sin egen personlige joik -- en joik som tilhører nettopp vedkommende og bærer noe av personens karakter i seg. Den kan lages ved fødsel, i oppveksten eller ved en spesiell anledning. Å joike noen er å gjøre dem nærværende, selv om de er langt borte. Derfor kan man joike noen som har gått bort, og gjennom joiken føle nærhet til dem. Det anses som en måte å vise respekt og kjærlighet på.

Musikalsk kjennetegnes joik av frie melodiske linjer som ikke følger vestlige skalaer eller akkordprogresjoner, repetitive mønstre der fraser gjentas og varieres, og bruk av nonsensstavelser som «lo lo lo» i tillegg til eller i stedet for ord. Stemmebruken kan variere fra mykt og dvelende til kraftig og intenst, og formen er åpen og fri, uten faste vers og refreng. Det finnes regionale forskjeller: nordsamisk joik bruker ofte nonsensstavelser, mens sørsamisk joik (vuolle) oftere inneholder ord.

En tradisjon som overlevde undertrykkelse

Joik har vært en del av samisk kultur i uminnelige tider, og sammen med fortellinger, håndverket duodji og reindrift utgjør den kjernen i det samiske kulturelle uttrykket. Men joiken har også vært utsatt for systematisk undertrykkelse.

Da kristendommen ble innført i samiske områder, ble joik forbudt av misjonærer som knyttet den til «hedendom» og sjamanisme. Verre ble det i fornorskningsperioden (ca. 1850-1960), da samisk kultur ble aktivt undertrykt av norske myndigheter. Samiske barn ble sendt til internatskoler der de verken fikk snakke samisk eller joike. Mange samer kom til å skamme seg over sin egen kultur og sluttet å joike. Resultatet var at mye joiketradisjon gikk tapt -- mange joiker ble aldri overlevert videre. I noen familier ble tradisjonen holdt levende i det skjulte.

Fra 1960- og 1970-tallet startet en samisk kulturell oppvåkning. Kampen om Alta-Kautokeino-vassdraget (1979-1981) ble et vendepunkt for samiske rettigheter og kulturell stolthet, og joiken fikk en ny plass som symbol på samisk identitet og motstandskamp.

Når vi lærer om joik, er det viktig å vise respekt. Joiken er nært knyttet til smertefulle historiske erfaringer, men også til overlevelse og stolthet. Personlige joiker tilhører den som er joiket, og man bør ikke bruke andres personlige joiker uten tillatelse. Joik er ikke en «sjanger» man uten videre kan prøve seg på -- den er bærer av identitet. Men det er positivt å lytte, lære og verdsette joiken, så lenge det gjøres med ydmykhet.

Joiken møter verden

Flere samiske artister har vist at joik kan fornyes uten å miste sin kjerne. Nils-Aslak Valkeapää (1943-2001), ofte kalt «Áillohaš», var blant de første til å bringe joik ut til et internasjonalt publikum. Han fremførte joik ved åpningsseremonien av Vinter-OL på Lillehammer i 1994 -- et historisk øyeblikk som synliggjorde samisk kultur for millioner av TV-seere.

Den mest kjente samiske artisten internasjonalt er Mari Boine (født 1956) fra Kautokeino. Hun vokste opp i en tid da samisk kultur ble undertrykt, og gjennom den konservative kristne læstadianismen lærte hun at joik var syndig. Det tok tid før hun gjenoppdaget sin egen kulturarv. I musikken sin blander hun joikens frie melodiske linjer med rock, jazz og verdensmusikk. Albumet Gula Gula (1989), med en tittellåt som er en bønn til moder jord, ble hennes internasjonale gjennombrudd. Boine viser at joik kan fornyes musikalsk uten å miste sin åndelige og kulturelle kjerne.

Flere har fulgt etter. Sofia Jannok fra Sverige blander joik med pop og bruker musikken i kampen for samiske rettigheter. Jon Henrik Fjällgren vant svenske Melodifestivalen i 2015 med en moderne joik, og Ella Marie Hætta Isaksen, vokalist i bandet KEiiNO, brakte joik inn i Eurovision med «Spirit in the Sky» (2019), som kombinerte pop, EDM og joik. Felles for dem alle er at de behandler joiken med respekt for tradisjonen, samtidig som de utforsker nye musikalske landskap. Det er en viktig grunn til at alle i Norge -- også de som ikke er samiske -- bør lære om joik: samene er Norges urfolk, og deres kultur er en del av Norges historie og kulturarv.

Oppsummering

Joik er den tradisjonelle samiske sangformen og en av Europas eldste musikktradisjoner. Den skiller seg fra vestlig sang ved at man joiker noen eller noe -- man fremkaller vesenet i det som joikes, i stedet for å synge om det. Personlige joiker tilhører bestemte personer og fungerer som musikalske portretter.

Joiken ble undertrykt gjennom fornorskningspolitikken og forbudt av misjonærer, slik at mye tradisjon gikk tapt. Fra 1960-70-tallet startet en kulturell oppvåkning, og artister som Nils-Aslak Valkeapää og Mari Boine brakte joiken ut i verden. I dag fornyer Jon Henrik Fjällgren, Sofia Jannok og KEiiNO joiken ved å blande den med pop, rock og elektronisk musikk. Joiken er en levende tradisjon som bærer samisk identitet, stolthet og musikalsk rikdom -- og som fortjener respekt og kunnskap fra alle.