4.2 Samisk joik – tradisjon og fornyelse

Samisk joik -- tradisjon og fornyelse

Joik er en av de eldste musikkformene i Europa og en grunnleggende del av samisk kultur. Den er ikke bare musikk -- joik er en måte å minnes, å ære og å uttrykke tilhørighet til mennesker, dyr, natur og steder. Joik er en levende tradisjon som bærer med seg samisk historie og verdenssyn.

I dette kapittelet skal vi bli kjent med joikens egenart, dens rolle i samisk kultur og de utfordringene tradisjonen har møtt gjennom historien. Vi skal også se hvordan moderne samiske artister fornyer joiken og bringer den inn i nye musikalske sammenhenger, samtidig som de ivaretar dens grunnleggende verdier.

Joikens egenart

Det mest grunnleggende ved joik er at den fungerer annerledes enn det vi vanligvis tenker på som sang. I vestlig tradisjon synger man om noe -- en sang handler om kjærlighet, om en person, om et sted. I joiketradisjonen joiker man derimot noen eller noe. Joiken er ikke en beskrivelse, men en fremkalling av personens eller stedets vesen.

Hver person kan ha sin egen joik -- en personlig joik som tilhører vedkommende og som bærer noe av den personens karakter i seg. Å joike noen er å gjøre dem nærværende, selv om de er langt borte eller har gått bort. Slik fungerer joik som en form for minne og tilhørighet.

Musikalsk kjennetegnes joik av:

- Frie melodiske linjer som ikke følger vestlige skalaer eller akkordprogresjoner
- Repetitive mønstre der melodiske fraser gjentas og varieres
- Bruk av nonsensstavelser (som «lo lo lo», «na na na») i tillegg til eller i stedet for ord
- Stemmebruk som kan variere fra mykt og dvelende til kraftig og intenst
- Åpent og fritt uttrykk uten fast form som vers og refreng

Det finnes regionale forskjeller i joiketradisjonen. Nordsamisk joik bruker ofte nonsensstavelser og har en karakteristisk melodisk stil. Sørsamisk joik (vuolle) inneholder oftere ord og tekst. Lulesamisk joik har sine egne melodiske trekk.

Joikens historie og undertrykkelse

Joik har vært en del av samisk kultur i uminnelige tider. Sammen med fortellinger, håndverk (duodji) og reindrift utgjør joiken kjernen i det samiske kulturelle uttrykket.

Dessverre har joiken vært utsatt for systematisk undertrykkelse gjennom århundrer. Da kristendommen ble innført i samiske områder, ble joik forbudt av misjonærer som knyttet den til «hedendom» og sjamanisme. I fornorskningsperioden (ca. 1850--1960) ble samisk kultur aktivt undertrykt av norske myndigheter. Samiske barn ble sendt til internatskoler der de ikke fikk snakke samisk eller joike. Mange samer skammet seg over sin egen kultur og sluttet å joike.

Denne undertrykkelsen førte til at mye joiketradisjon gikk tapt. Mange joiker ble aldri overlevert til nye generasjoner. I noen familier ble joiketradisjonen holdt levende i det skjulte, mens andre mistet den helt.

Fra 1960- og 1970-tallet startet en samisk kulturell oppvåkning. Kampen om Alta-Kautokeino-vassdraget (1979--1981) ble et vendepunkt for samiske rettigheter og kulturell stolthet. Joiken fikk en ny plass som symbol på samisk identitet og motstandskamp. I dag er joik en viktig del av den samiske kulturelle renessansen, og den har fått en stadig sterkere posisjon både i Sapmi og internasjonalt.

Moderne joik -- tradisjon møter fornyelse

Flere samiske artister har vist at joik kan fornyes uten å miste sin kjerne.

Nils-Aslak Valkeapaa (1943--2001), ofte kalt «Ailu», var en samisk kunstner, forfatter og musiker som var blant de første til å bringe joik ut til et internasjonalt publikum. Han fremførte joik ved åpningsseremonien av Vinter-OL i Lillehammer i 1994, et øyeblikk som ga joiken historisk oppmerksomhet.

Mari Boine (født 1956) fra Kautokeino er den mest kjente samiske artisten internasjonalt. Hun blander joik med rock, jazz, verdensmusikk og elektroniske elementer. Album som Gula Gula (1989) og Leahkastin (2009) har nådd publikum over hele verden. Boine har vært åpen om hvordan fornorskningspolitikken påvirket hennes oppvekst og hvordan hun måtte gjenoppdage sin egen kultur.

Sofia Jannok fra Sverige blander joik med pop og folk, og synger på lulesamisk. Hun bruker musikken aktivt i kampen for samiske rettigheter og mot gruvedrift i samiske områder.

Jon Henrik Fjallgren vant Melodifestivalen (den svenske nasjonale konkurransen for Eurovision) i 2015 med en moderne joik og har bidratt til å gjøre joik kjent for en ny, ung generasjon.

Ella Marie Hetta Isaksen, vokalist i det norske bandet KEiiNO, har brakt joik inn i Eurovision Song Contest. KEiiNOs «Spirit in the Sky» (2019) ble en internasjonal hit som kombinerte pop, EDM og joik.

Andre viktige samtidsartister er Inga Juuso, Wimme Saari (finsk-samisk), Marja Mortensson (sørsamisk) og Torgeir Vassvik. Felles for dem alle er at de behandler joiken med respekt for tradisjonen, samtidig som de utforsker nye musikalske landskap.

Respekt for joiketradisjonen

Når vi lærer om joik, er det viktig å forstå at joik ikke bare er en musikkform -- den er en del av et levende kulturelt uttrykk med dype røtter og sterke verdier. Det er noen ting som er viktig å huske:

Joik har vært utsatt for undertrykkelse og forbudt i generasjoner. For mange samer er joiken nært knyttet til smertefulle historiske erfaringer med fornorskning og kulturelt tap. Samtidig er joiken også et uttrykk for overlevelse, motstand og stolthet.

Personlige joiker tilhører den som er joiket. Man bør vise respekt og ikke bruke andres personlige joiker uten tillatelse. Joik er ikke en «sjangere» man uten videre kan «prøve seg på» -- den er bærer av identitet og kulturell tilhørighet.

Det er positivt å lytte til og lære om joik, å verdsette den og å forstå dens betydning. Mange samiske artister ønsker å dele sin musikk med verden. Men det er viktig å gjøre det med ydmykhet og respekt for tradisjonens dype kulturelle betydning.

Oppsummering

Joik er den tradisjonelle samiske sangformen og en av Europas eldste musikktradisjoner. Den skiller seg fra vestlig sang ved at man joiker noen eller noe -- man fremkaller vesenet i det som joikes, i stedet for å synge om det. Personlige joiker tilhører bestemte personer og fungerer som musikalske portretter.

Joik ble undertrykt gjennom fornorskningspolitikken og forbudt av misjonærer, noe som førte til at mye tradisjon gikk tapt. Fra 1960-70-tallet startet en samisk kulturell oppvåkning, og artister som Nils-Aslak Valkeapaa og Mari Boine har brakt joik til et internasjonalt publikum.

Moderne artister som Jon Henrik Fjallgren, Sofia Jannok og Ella Marie Hetta Isaksen fornyer joiken ved å blande den med pop, rock og elektronisk musikk. Joik er i dag en levende, skapende tradisjon som representerer samisk identitet, kulturell stolthet og musikalsk rikdom.