Tilbods- og etterspurnadskurver, likevektspris og likevektskvantum.
To partar i den same marknaden
I kapittel 7.2 lét vi bedrifta bestemme prisen åleine. I ein verkeleg marknad er det to partar:
- Kjøparane vil ha låg pris. Jo lågare prisen er, jo fleire vil kjøpe.
- Seljarane vil ha høg pris. Jo høgare prisen er, jo fleire vil produsere og selje.
Dei to ønska dreg i kvar si retning. Prisen der dei akkurat møtest, blir kalla likevektsprisen, og punktet der dei to kurvene kryssar kvarandre, blir kalla marknadskrysset.
Det er dette kapittelet handlar om — og i kapittel 7.4 skal vi måle kor mykje kvar av partane tener på handelen.
Vi snur funksjonen
I kapittel 7.2 skreiv vi etterspurnaden som : kor mange einingar som blir selde ved prisen . Det var praktisk då vi lét prisen vere den frie variabelen.
I marknadsanalyse gjer vi det motsette. Vi set mengda på førsteaksen og prisen på andreaksen, og spør: kva pris høyrer til denne mengda? Då brukar vi den omvende funksjonen (kapittel 3).
Er til dømes , løyser vi likninga for :
Denne funksjonen kallar vi : prisen kjøparane vil betale når mengda skal seljast. Funksjonane og er den same samanhengen lesen kvar sin veg, akkurat som i kapittel 3.5.
Namna vi brukar i heile kapittel 7:
| Skrivemåte | Inn | Ut |
|---|---|---|
| pris | mengd som blir etterspurd | |
| pris | mengd som blir tilboden | |
| mengd | prisen kjøparane vil betale | |
| mengd | prisen seljarane må ha |
og har prisen inn og mengda ut, medan og har mengda inn og prisen ut. NB: og beskriv den same etterspurnaden, og og det same tilbodet. Bokstaven står både for prisen og for funksjonen som gir prisen — det er same storleik.
Tilbodskurva er den prisen seljarane må ha for å vere viljuge til å tilby mengda . er stigande: skal produsentane lage fleire einingar, må prisen opp.
Marknadskrysset (likevekta) er punktet der dei to kurvene skjer kvarandre:
- Løysinga blir kalla likevektskvantumet.
- Prisen blir kalla likevektsprisen.
NB: og er prisar, ikkje tal på einingar. Verdien blir lesen «kjøparane er viljuge til å betale 80 kr for eining nummer 100».
der er talet på panel per dag og prisane er i hundre kroner.
a) Finn likevektskvantumet og likevektsprisen.
b) Kva fortel og ?
Kva veit vi? Dei to kurvene og .
Kva må vi finne? Den -verdien der dei er like store.
Vi set kurvene lik kvarandre:
Vi samlar ledda med på høgre side og tala på venstre:
Likevektskvantumet er panel.
Prisen finn vi ved å setje inn i ei av kurvene:
Vi kontrollerer med den andre:
Begge gir 80, så rekninga stemmer.
Svar: Likevektskvantumet er 100 panel per dag, og likevektsprisen er 80 (altså 8000 kr per panel).
b) er den prisen kjøparane er viljuge til å betale for det aller første panelet. Ingen vil betale meir enn 120 for eit panel — over den prisen er etterspurnaden null.
er den lågaste prisen nokon produsent er viljug til å selje for. Under 20 er det ingen som vil produsere i det heile.
Svar: Handel er berre mogleg i prisområdet mellom 20 og 120. Likevektsprisen 80 ligg inne i det området, slik han må.
der er talet på kaker per dag og prisane er i kroner.
Finn likevektskvantumet (talet på kaker).
Finn likevektsprisen (i kroner).
Kva fortel ?
Kva er den høgaste prisen nokon kjøpar er viljug til å betale (i kroner)?
Forklar kvifor kurvene må gå kvar sin veg — den eine ned og den andre opp.
Når prisen ikkje er i likevekt
Kva skjer dersom prisen av ein eller annan grunn ligg ein annan stad enn i marknadskrysset?
- Pris over likevektsprisen: seljarane vil gjerne selje mykje, men kjøparane vil kjøpe lite. Det blir overskotstilbod — varer blir ståande useld, og prisen blir pressa ned.
- Pris under likevektsprisen: kjøparane vil kjøpe mykje, men få vil selje. Det blir mangel (knappleik) — det oppstår kø, og prisen blir pressa opp.
I begge tilfella dreg marknaden prisen tilbake mot likevekta. Det er difor marknadskrysset er interessant.
der prisane er i kroner.
a) Finn likevekta.
b) Ei kjede bestemmer at prisen skal vere 60 kr. Kor mange hjelmar blir etterspurde, og kor mange blir tilbodne?
c) Kva skjer i marknaden?
Svar: Likevektskvantumet er 200 hjelmar og likevektsprisen 50 kr.
b) No kjenner vi prisen og skal finne mengdene. Då snur vi begge kurvene.
Etterspurd mengd: vi løyser :
Tilboden mengd: vi løyser :
Svar: Ved 60 kr blir 150 hjelmar etterspurde, medan 300 hjelmar blir tilbodne.
c) Seljarane tilbyr 300 hjelmar, men berre 150 blir kjøpte:

Overskotstilbod er ein vassrett avstand: ved 60 kr vil kjøparane ha 150 hjelmar, medan seljarane tilbyr 300. Dei 150 som blir til overs, pressar prisen ned mot 50 kr.
Svar: Det blir eit overskotstilbod på 150 hjelmar. Dei blir ståande useld på lageret, og butikkane vil før eller sidan setje ned prisen. Prisen blir pressa mot 50 kr — likevektsprisen.
NB: Legg merke til kva vi gjorde i b). Når prisen er oppgitt og vi skal finne mengda, løyser vi ei likning som i staden for å setje inn.
der er talet på einingar per veke og prisane er i kroner.
Finn likevektskvantumet.
Finn likevektsprisen (i kroner).
Rekn ut og , og forklar kva skilnaden tyder.
Rekn ut og . Kvifor blir ikkje eining nummer 80 seld?
Kor stor blir den samla omsetnaden i marknaden i likevekt (i kroner)?
Finn likevektsprisen (i kroner).
Finn likevektskvantumet.
Skriv om til ei etterspurnadskurve med mengda som fri variabel.
Skriv om til ei tilbodskurve .
Kontroller at og kryssar kvarandre i det same punktet som i a) og b).
der er talet på einingar og prisane er i kroner.
Finn marknadskrysset.
Vi gongar begge sider med (han er positiv når ):
Vi flyttar alt over på éi side:
og gongar med 2 for å få 1-talet framfor :
abc-formelen med , og :
Den negative løysinga forkastar vi — eit tal på einingar kan ikkje vere negativt. Den positive er
Alternativ (CAS):
p(x):=1000/(x+5)
T(x):=5+0.5x
Løs(p(x)=T(x), x)CAS gir den eksakte løysinga — same tal.
Prisen finn vi ved å setje inn:
Kontroll med den andre kurva:
Svar: Marknadskrysset ligg ved om lag 37,3 einingar og ein pris på om lag 23,65 kr.
NB: Legg merke til at etterspurnadskurva her aldri treffer -aksen — er positiv uansett kor stor blir. Modellen seier altså at det alltid finst nokon som vil kjøpe, berre prisen er låg nok. Om det er rimeleg, ser vi nærmare på i kapittel 7.5.
der prisane er i kroner.
Rekn ut og . Er mengda 20 for stor eller for lita til å vere likevekt?
Rekn ut og .
Finn likevektskvantumet. Rund av til to desimalar.
Finn likevektsprisen (runda av til to desimalar).
Forklar kvifor svara i a) og b) gjorde det mogleg å gjette omtrent kvar likevekta låg før du rekna.
Når noko flyttar ei av kurvene
Marknadskrysset er ikkje hogd i stein. Kjem det ei avgift, endrar råvareprisane seg, eller blir vara meir populær, flyttar ei av kurvene seg — og likevekta flyttar seg med.
Ei avgift på kroner per eining som seljaren må betale inn, gjer at seljaren må ha kroner meir enn før for å tilby den same mengda. Den nye tilbodskurva blir
Heile kurva blir altså flytt einingar rett opp.
I marknaden for sykkelhjelmar frå døme 2 var og , med likevekt i 200 hjelmar til 50 kr.
Staten innfører ei avgift på 9 kr per hjelm, som seljaren betaler inn.
a) Finn den nye likevekta.
b) Kor mykje av avgifta hamnar på kjøparen, og kor mykje på seljaren?
Vi finn det nye marknadskrysset:
Svar: Den nye likevekta er 170 hjelmar til 56 kr.
b) Vi samanliknar med den gamle likevekta (200 hjelmar til 50 kr).
Kjøparen betalte 50 kr før og betaler 56 kr no:
Seljaren får 56 kr inn, men må betale 9 kr i avgift:
Seljaren sat att med 50 kr før og sit att med 47 kr no:
Kontroll: , altså heile avgifta.

Avgifta på 9 kr flyttar heile tilbodskurva opp. Kjøparen betaler 6 kr meir enn før, seljaren sit att med 3 kr mindre — . Fordelinga blir bestemd av kor bratte kurvene er, ikkje av kven som betaler inn.
Svar: Av avgifta på 9 kr ber kjøparen 6 kr og seljaren 3 kr. Staten får inn kr per dag.
NB: Avgifta vart ikkje betalt av den som sender pengane til staten. Kor mykje kvar part ber, blir bestemt av kor bratte kurvene er — ikkje av kven skjemaet står i namnet på.
Oppsummering
| Omgrep | Symbol | Eigenskap |
|---|---|---|
| Etterspurnadskurve | søkkande — høg pris, lite sal | |
| Tilbodskurve | stigande — høg pris, mykje produksjon | |
| Likevektskvantum | løysinga av | |
| Likevektspris | , blir kontrollert med |
Slik løyser du ei marknadsoppgåve:
1. Sjekk kva variabel som er fri. Er kurvene gitt som pris av mengd () eller mengd av pris ()? Skriv om om nødvendig.
2. Set dei to uttrykka lik kvarandre og løys likninga.
3. Set svaret inn i begge kurvene — det er ein gratis kontroll.
4. Forkast negative løysingar med grunngiving.
5. Tolk svaret i ord: kor mange einingar, til kva pris.
I kapittel 7.4 skal vi sjå at arealet mellom kurvene og likevektsprisen måler kor mykje kjøparane og seljarane tener på handelen.
der prisane er i kroner. Staten innfører så ei miljøavgift på 15 kr per pære, som seljaren betaler inn.
Finn likevektskvantumet og likevektsprisen før avgifta.
Set opp den nye tilbodskurva.
Finn det nye likevektskvantumet.
Kor mykje betaler kjøparen per pære etter avgifta, og kor mykje sit seljaren att med (i kroner)?
Drøft: kven ber avgifta, og kor mykje får staten inn?
Ei butikkjede har prøvd ut ulike prisar på ei vare og notert kor mange einingar som vart selde per veke:
| Pris (kr) | 20 | 30 | 40 | 50 | 60 |
|---|---|---|---|---|---|
| Tal selde | 520 | 430 | 350 | 260 | 180 |
Produsentane som leverer vara, har tilbodskurva (i kroner). Bruk rekneark eller GeoGebra.
Bruk lineær regresjon på tabellen og finn etterspurnaden . Rund koeffisientane av til to desimalar.
Kor godt passar modellen? Samanlikn modellverdiane med tabellen.
Skriv om til ei etterspurnadskurve med mengda som fri variabel.
Finn likevektskvantumet og likevektsprisen (avrunda).
Drøft kor mykje du vil stole på svaret i d).
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
