Å maksimere profitt når pris, etterspørsel og kostnad er gitt ved funksjoner.
Hvor er profitten størst?
I kapittel 7.1 satte vi opp profittfunksjonen og fant når bedriften går i balanse. Men en bedrift vil sjelden bare unngå underskudd — den vil tjene mest mulig.
Da spør vi: hvilken gir den største verdien av ?
Dette er et optimeringsproblem, og verktøyet er derivasjon fra kapittel 6. Profitten vokser så lenge og synker når . I toppen snur det, og der er .
I dette kapittelet gjør vi det samme to veier: vi lar kvantumet være den frie variabelen, og vi lar prisen være den frie variabelen. De to spørsmålene har ikke samme svar.
Slik gjør vi det:
1. Sett opp .
2. Deriver: finn .
3. Løs likningen . Løsningene er kandidater.
4. Forkast kandidater som ligger utenfor gyldighetsområdet (for eksempel negative antall).
5. Andrederiverttest: regn ut i kandidaten. Er den negativ, har vi et toppunkt — altså størst profitt, ikke minst.
6. Regn ut i kandidaten, og svar i hele setninger med benevning.
NB: Steg 5 er ikke pynt. At betyr bare at det flater ut — det kan like gjerne være et bunnpunkt. Uten testen vet vi ikke om vi har funnet det beste eller det verste punktet.
der er antall kasser øl per uke og er i kroner.
Hvor mange kasser bør bryggeriet produsere per uke for å tjene mest mulig, og hvor stor blir profitten da?
Hva må vi finne? Den -verdien som gir størst .
Steg 1 — vi deriverer. Vi deriverer ledd for ledd:
Steg 2 — vi løser :
Steg 3 — gyldighetsområdet. Bryggeriet kan ikke produsere et negativt antall kasser, så vi trenger . Kandidaten er gyldig.
Steg 4 — andrederiverttest. Vi deriverer én gang til:
Den andrederiverte er negativ for alle , og dermed også i . Da er et toppunkt — vi har funnet størst profitt og ikke minst.
Steg 5 — vi regner ut profitten:
Svar: Bryggeriet bør produsere 450 kasser i uken. Da blir profitten 35 500 kr per uke.
NB: I kapittel 7.1 fant vi i en tabell at 450 kasser ga den største verdien blant Derivasjonen gir det samme svaret — men nå vet vi at det er det aller største, ikke bare det største i tabellen.
En bedrift har profittfunksjonen kroner, der er antall enheter per måned.
Finn .
Hvilket antall enheter gir størst profitt?
Vis med andrederiverttesten at du har funnet et toppunkt.
Hvor stor er den største profitten (i kroner)?
Hva forteller om bedriften?
Et snekkerverksted har kostnadene kroner ved å lage krakker i måneden. Hver krakk selges for 130 kr.
Sett opp .
Vis at .
Hvor mange krakker gir størst profitt?
Hvor stor er den største profitten (i kroner)?
Regn ut og . Hva legger du merke til?
Når prisen er den frie variabelen
Hittil har vi latt bedriften bestemme hvor mye den skal produsere, og gått ut fra at alt blir solgt til en fast pris. Ofte er det motsatt: bedriften bestemmer prisen, og markedet bestemmer hvor mye som blir solgt.
Setter butikken prisen høyt, selger den få. Setter den prisen lavt, selger den mange. Sammenhengen mellom pris og salg kaller vi etterspørselen.
En etterspørselsfunksjon er synkende: høyere pris gir lavere salg. En enkel modell er den lineære
Når vi kjenner , følger de andre funksjonene av seg selv:
NB: Her er den frie variabelen. Vi deriverer derfor med hensyn på , ikke på .
Butikken betaler 20 kr til leverandøren for hver ryggsekk den selger, og har ingen andre kostnader.
a) Finn prisen som gir størst inntekt.
b) Finn prisen som gir størst profitt.
c) Sammenlign de to svarene.
Vi deriverer og setter lik null:
Andrederiverttest: , altså toppunkt.
Svar: Prisen 50 kr gir størst inntekt, 50 000 kr per uke. Da selges ryggsekker.
b) Nå må vi trekke fra kostnadene. Butikken betaler 20 kr per solgte ryggsekk, og antall solgte er :
Vi deriverer og setter lik null:
Andrederiverttest: , altså toppunkt.
Svar: Prisen 60 kr gir størst profitt, 32 000 kr per uke. Da selges ryggsekker.
c) Prisen som gir størst profitt (60 kr) er høyere enn prisen som gir størst inntekt (50 kr).
Grunnen er at hver ryggsekk koster butikken 20 kr. Ved 50 kr selger den 200 flere sekker enn ved 60 kr, men de 200 ekstra sekkene koster også penger å skaffe. Inntekten blir større, men det som blir igjen, blir mindre:

Toppunktet i profitten ligger til HØYRE for toppunktet i inntekten: butikken bør ta 60 kr, ikke 50. Å jage størst mulig omsetning er ikke det samme som å tjene mest.
Svar: Butikken bør ta 60 kr. Å jage størst mulig omsetning er ikke det samme som å tjene mest mulig.
Hvert par koster bedriften 50 kr i innkjøp.
Vis at .
Hvor stor blir inntekten hvis prisen settes til 40 kr (i kroner)?
Hvilken pris gir størst inntekt (i kroner)?
Vis at , og finn prisen som gir størst profitt (i kroner).
Hvor mange par selges ved hver av de to prisene, og hvor stor blir profitten ved den beste prisen?
Minste enhetskostnad
Et annet spørsmål bedrifter stiller, er: ved hvilken produksjonsmengde produserer vi mest mulig effektivt? Da leter vi ikke etter størst profitt, men etter minst enhetskostnad — den produksjonsmengden der hver enhet koster minst mulig å lage.
Metoden er den samme, men nå leter vi etter et bunnpunkt: og .
kroner per uke ved kasser tomater.
a) Finn produksjonsmengden som gir minst enhetskostnad, og hvor stor enhetskostnaden er da.
b) Tomatene selges for 300 kr per kasse. Finn produksjonsmengden som gir størst profitt, og sammenlign med a).
Vi skriver om til potensform og deriverer:
Så løser vi :
(Den negative løsningen forkaster vi — antall kasser må være positivt.)
Alternativ 2 (CAS):
K_e(x):=0.5x+60+9000/x
Løs(K_e'(x)=0, x)Andrederiverttest: , som er positiv for alle . Altså et bunnpunkt — vi har funnet minst enhetskostnad.
Gartneriet kan ikke pakke 0,16 kasse. Vi sjekker de to nabotallene:
Svar: 134 kasser gir lavest enhetskostnad, om lag 194 kr per kasse.
b) Profitten er
Andrederiverttest: , altså toppunkt.

De to målene ligger på forskjellige steder langs den samme x-aksen: minst kostnad per kasse ved 134 kasser, størst samlet profitt ved 240.
Svar: 240 kasser gir størst profitt, 19 800 kr per uke.
NB: Legg merke til at de to svarene ikke er like. Ved 240 kasser er ikke gartneriet så «effektivt» som det kunne vært — hver kasse koster mer enn 194 kr å produsere. Men prisen er 300 kr, og de ekstra kassene mellom 134 og 240 gir fortsatt mer inn enn de koster. Minst kostnad per enhet og størst samlet profitt er to forskjellige mål.
En bedrift har kostnadene kroner ved enheter per dag.
Vis at .
Finn .
Hvilken produksjonsmengde gir minst enhetskostnad?
Hvor stor er den minste enhetskostnaden (i kroner)?
Regn ut . Hva legger du merke til?
der er i tusen kroner. Hver bil selges for 700 000 kr.
Hvor mange biler bør bedriften montere i måneden?
Hva må vi finne? Den -verdien som gir størst .
Denne funksjonen kan vi ikke derivere og løse for hånd på rimelig tid — produktet krever produktregelen, og likningen som kommer ut, har ingen eksakt løsning. Derfor bruker vi CAS.
I GeoGebra CAS skriver vi:
O(x):=700x-200x*1.02^x-200
NLøs(O'(x)=0, x)CAS gir .
Andrederiverttest i CAS:
O''(36.05)gir om lag . Negativ andrederivert betyr toppunkt.
Bedriften monterer hele biler, så vi sjekker nabotallene:

Den eksponentielle faktoren gjør at hver ny bil koster litt mer å montere enn den forrige. Når kostnaden for den neste passerer prisen, snur profitten — og kurven er så flat rundt toppen at 36 og 37 biler nesten er like gode.
Svar: Bedriften bør montere 36 biler i måneden. Profitten blir da om lag 10 313 000 kr, altså cirka 10,3 millioner kroner.
NB: Legg merke til hvorfor profitten snur. Prisen per bil er den samme uansett, men faktoren gjør at hver ny bil koster litt mer å montere enn den forrige. Når kostnaden for den neste bilen passerer 700 000 kr, lønner det seg ikke lenger å montere flere.
der er i tusen kroner. Hver båt selges for 400 000 kr. Bruk CAS.
Sett opp .
Bruk CAS til å finne den -verdien der . Rund av til to desimaler.
Vis med andrederiverttesten at punktet gir størst profitt.
Hvor mange båter bør bedriften bygge i året, når den bare kan bygge hele båter?
Bruk CAS til å finne dekningspunktene, og forklar hva de forteller.
Oppsummering
| Spørsmål | Funksjon | Vi leter etter |
|---|---|---|
| Hvor mange enheter gir mest penger? | toppunkt: , | |
| Hvilken pris gir mest penger? | toppunkt: , | |
| Hvilken pris gir størst omsetning? | toppunkt: , | |
| Når produserer vi mest effektivt? | bunnpunkt: , |
Tre ting du skal huske:
1. Andrederiverttesten hører med. alene sier bare at det flater ut.
2. Sjekk gyldighetsområdet. Negative antall og negative priser forkaster vi, og der oppgaven handler om hele enheter, sjekker du de to nabotallene.
3. Størst inntekt er ikke størst profitt. Prisen som gir mest omsetning, er lavere enn prisen som gir mest igjen på bunnlinjen.
Bedriften fra oppgave 7.2.4 har kroner ved enheter per dag. Vi fant at enhetskostnaden er minst ved 125 enheter, der den er 150 kr. Bedriften selger nå varen for 250 kr per enhet.
Vis at .
Hvilken produksjonsmengde gir størst profitt?
Hvor stor er den største profitten (i kroner)?
Hvor stor er enhetskostnaden ved den produksjonsmengden du fant i b) (i kroner)?
En leder i bedriften sier: «Vi bør produsere 125 enheter, for da er vi mest effektive.» Drøft påstanden. Regn ut i svaret ditt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
