UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
7.2
Profitt som funksjon av pris eller kvantum

7.2 Profitt som funksjon av pris eller kvantum

Å maksimere profitt når pris, etterspørsel og kostnad er gitt ved funksjoner.

45 min
6 oppgaver
ProfittmaksimeringOptimering
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Hvor er profitten størst?

I kapittel 7.1 satte vi opp profittfunksjonen O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x) og fant når bedriften går i balanse. Men en bedrift vil sjelden bare unngå underskudd — den vil tjene mest mulig.

Da spør vi: hvilken xx gir den største verdien av O(x)O(x)?

Dette er et optimeringsproblem, og verktøyet er derivasjon fra kapittel 6. Profitten vokser så lenge O(x)>0O'(x) > 0 og synker når O(x)<0O'(x) < 0. I toppen snur det, og der er O(x)=0O'(x) = 0.

I dette kapittelet gjør vi det samme to veier: vi lar kvantumet xx være den frie variabelen, og vi lar prisen pp være den frie variabelen. De to spørsmålene har ikke samme svar.

📜Størst mulig profitt
Profitten OO har et toppunkt der

O(x)=0ogO(x)<0O'(x) = 0 \qquad \text{og} \qquad O''(x) < 0

Slik gjør vi det:

1. Sett opp O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x).
2. Deriver: finn O(x)O'(x).
3. Løs likningen O(x)=0O'(x) = 0. Løsningene er kandidater.
4. Forkast kandidater som ligger utenfor gyldighetsområdet (for eksempel negative antall).
5. Andrederiverttest: regn ut OO'' i kandidaten. Er den negativ, har vi et toppunkt — altså størst profitt, ikke minst.
6. Regn ut OO i kandidaten, og svar i hele setninger med benevning.

NB: Steg 5 er ikke pynt. At O(x)=0O'(x) = 0 betyr bare at det flater ut — det kan like gjerne være et bunnpunkt. Uten testen vet vi ikke om vi har funnet det beste eller det verste punktet.

✏️Eksempel 1: Størst profitt ved gitt kvantum
Mikrobryggeriet fra kapittel 7.1 har profittfunksjonen

O(x)=0,2x2+180x5000O(x) = -0{,}2x^2 + 180x - 5000

der xx er antall kasser øl per uke og O(x)O(x) er i kroner.

Hvor mange kasser bør bryggeriet produsere per uke for å tjene mest mulig, og hvor stor blir profitten da?

Hva vet vi? Profittfunksjonen O(x)=0,2x2+180x5000O(x) = -0{,}2x^2 + 180x - 5000.

Hva må vi finne? Den xx-verdien som gir størst O(x)O(x).

Steg 1 — vi deriverer. Vi deriverer ledd for ledd:

O(x)=0,22x+180O'(x) = -0{,}2 \cdot 2x + 180
O(x)=0,4x+180O'(x) = -0{,}4x + 180

Steg 2 — vi løser O(x)=0O'(x) = 0:

0,4x+180=0  180-0{,}4x + 180 = 0 \qquad | \; - 180
0,4x=180  :(0,4)-0{,}4x = -180 \qquad | \; : (-0{,}4)
x=450x = 450

Steg 3 — gyldighetsområdet. Bryggeriet kan ikke produsere et negativt antall kasser, så vi trenger x>0x > 0. Kandidaten x=450x = 450 er gyldig.

Steg 4 — andrederiverttest. Vi deriverer én gang til:

O(x)=0,4O''(x) = -0{,}4

Den andrederiverte er negativ for alle xx, og dermed også i x=450x = 450. Da er x=450x = 450 et toppunkt — vi har funnet størst profitt og ikke minst.

Steg 5 — vi regner ut profitten:

O(450)=0,24502+1804505000O(450) = -0{,}2 \cdot 450^2 + 180 \cdot 450 - 5000
O(450)=0,2202500+810005000O(450) = -0{,}2 \cdot 202\,500 + 81\,000 - 5000
O(450)=40500+810005000O(450) = -40\,500 + 81\,000 - 5000
O(450)=35500O(450) = 35\,500

Svar: Bryggeriet bør produsere 450 kasser i uken. Da blir profitten 35 500 kr per uke.

NB: I kapittel 7.1 fant vi i en tabell at 450 kasser ga den største verdien blant 0,50,100,0, 50, 100, \ldots Derivasjonen gir det samme svaret — men nå vet vi at det er det aller største, ikke bare det største i tabellen.

📝Oppgave 7.2.1

En bedrift har profittfunksjonen O(x)=0,1x2+60x4000O(x) = -0{,}1x^2 + 60x - 4000 kroner, der xx er antall enheter per måned.

a

Finn O(x)O'(x).

b

Hvilket antall enheter gir størst profitt?

c

Vis med andrederiverttesten at du har funnet et toppunkt.

d

Hvor stor er den største profitten (i kroner)?

e

Hva forteller O(0)=4000O(0) = -4000 om bedriften?

Løs oppgaven
📝Oppgave 7.2.2

Et snekkerverksted har kostnadene K(x)=0,25x2+30x+1200K(x) = 0{,}25x^2 + 30x + 1200 kroner ved å lage xx krakker i måneden. Hver krakk selges for 130 kr.

a

Sett opp I(x)I(x).

b

Vis at O(x)=0,25x2+100x1200O(x) = -0{,}25x^2 + 100x - 1200.

c

Hvor mange krakker gir størst profitt?

d

Hvor stor er den største profitten (i kroner)?

e

Regn ut O(150)O(150) og O(250)O(250). Hva legger du merke til?

Løs oppgaven

Når prisen er den frie variabelen

Hittil har vi latt bedriften bestemme hvor mye den skal produsere, og gått ut fra at alt blir solgt til en fast pris. Ofte er det motsatt: bedriften bestemmer prisen, og markedet bestemmer hvor mye som blir solgt.

Setter butikken prisen høyt, selger den få. Setter den prisen lavt, selger den mange. Sammenhengen mellom pris og salg kaller vi etterspørselen.

Etterspørselsfunksjonen
Etterspørselsfunksjonen q(p)q(p) forteller hvor mange enheter som blir solgt når prisen er pp kroner per enhet.

En etterspørselsfunksjon er synkende: høyere pris gir lavere salg. En enkel modell er den lineære

q(p)=abp,a>0,  b>0q(p) = a - bp, \qquad a > 0, \; b > 0

Når vi kjenner q(p)q(p), følger de andre funksjonene av seg selv:

I(p)=pq(p)(inntekt = prisantall)I(p) = p \cdot q(p) \qquad \text{(inntekt = pris} \cdot \text{antall)}
O(p)=I(p)K(p)O(p) = I(p) - K(p)

NB: Her er pp den frie variabelen. Vi deriverer derfor med hensyn på pp, ikke på xx.

✏️Eksempel 2: Prisen som gir størst inntekt — og prisen som gir størst profitt
En nettbutikk selger en ryggsekk. Salget per uke avhenger av prisen pp (i kroner) slik:

q(p)=200020pq(p) = 2000 - 20p

Butikken betaler 20 kr til leverandøren for hver ryggsekk den selger, og har ingen andre kostnader.

a) Finn prisen som gir størst inntekt.

b) Finn prisen som gir størst profitt.

c) Sammenlign de to svarene.

a) Inntekten er pris ganger antall:

I(p)=pq(p)I(p) = p \cdot q(p)
I(p)=p(200020p)I(p) = p(2000 - 20p)
I(p)=2000p20p2I(p) = 2000p - 20p^2

Vi deriverer og setter lik null:

I(p)=200040pI'(p) = 2000 - 40p
200040p=0  +40p2000 - 40p = 0 \qquad | \; + 40p
2000=40p  :402000 = 40p \qquad | \; : 40
p=50p = 50

Andrederiverttest: I(p)=40<0I''(p) = -40 < 0, altså toppunkt.

I(50)=20005020502=10000050000=50000I(50) = 2000 \cdot 50 - 20 \cdot 50^2 = 100\,000 - 50\,000 = 50\,000

Svar: Prisen 50 kr gir størst inntekt, 50 000 kr per uke. Da selges q(50)=20001000=1000q(50) = 2000 - 1000 = 1000 ryggsekker.

b) Nå må vi trekke fra kostnadene. Butikken betaler 20 kr per solgte ryggsekk, og antall solgte er q(p)q(p):

K(p)=20q(p)K(p) = 20 \cdot q(p)
K(p)=20(200020p)K(p) = 20(2000 - 20p)
K(p)=40000400pK(p) = 40\,000 - 400p

O(p)=I(p)K(p)O(p) = I(p) - K(p)
O(p)=2000p20p2(40000400p)O(p) = 2000p - 20p^2 - (40\,000 - 400p)
O(p)=2000p20p240000+400pO(p) = 2000p - 20p^2 - 40\,000 + 400p
O(p)=20p2+2400p40000O(p) = -20p^2 + 2400p - 40\,000

Vi deriverer og setter lik null:

O(p)=40p+2400O'(p) = -40p + 2400
40p+2400=0-40p + 2400 = 0
p=60p = 60

Andrederiverttest: O(p)=40<0O''(p) = -40 < 0, altså toppunkt.

O(60)=20602+24006040000O(60) = -20 \cdot 60^2 + 2400 \cdot 60 - 40\,000
O(60)=72000+14400040000O(60) = -72\,000 + 144\,000 - 40\,000
O(60)=32000O(60) = 32\,000

Svar: Prisen 60 kr gir størst profitt, 32 000 kr per uke. Da selges q(60)=20001200=800q(60) = 2000 - 1200 = 800 ryggsekker.

c) Prisen som gir størst profitt (60 kr) er høyere enn prisen som gir størst inntekt (50 kr).

Grunnen er at hver ryggsekk koster butikken 20 kr. Ved 50 kr selger den 200 flere sekker enn ved 60 kr, men de 200 ekstra sekkene koster også penger å skaffe. Inntekten blir større, men det som blir igjen, blir mindre:

O(50)=202500+24005040000=30000O(50) = -20 \cdot 2500 + 2400 \cdot 50 - 40\,000 = 30\,000

Koordinatsystem med pris p fra 0 til 110 kroner og kroner per uke fra 0 til 60000. En blå parabel merket I av p har toppunkt i det markerte punktet (50, 50000). En lavere grønn parabel merket O av p har toppunkt i det markerte punktet (60, 32000). Stiplede hjelpelinjer går fra begge toppunktene ned til prisaksen ved 50 og 60.

Toppunktet i profitten ligger til HØYRE for toppunktet i inntekten: butikken bør ta 60 kr, ikke 50. Å jage størst mulig omsetning er ikke det samme som å tjene mest.

Svar: Butikken bør ta 60 kr. Å jage størst mulig omsetning er ikke det samme som å tjene mest mulig.

📝Oppgave 7.2.3
En bedrift selger hodetelefoner. Antall solgte per uke ved prisen pp kroner er

q(p)=8004pq(p) = 800 - 4p

Hvert par koster bedriften 50 kr i innkjøp.

a

Vis at I(p)=800p4p2I(p) = 800p - 4p^2.

b

Hvor stor blir inntekten hvis prisen settes til 40 kr (i kroner)?

c

Hvilken pris gir størst inntekt (i kroner)?

d

Vis at O(p)=4p2+1000p40000O(p) = -4p^2 + 1000p - 40\,000, og finn prisen som gir størst profitt (i kroner).

e

Hvor mange par selges ved hver av de to prisene, og hvor stor blir profitten ved den beste prisen?

Løs oppgaven

Minste enhetskostnad

Et annet spørsmål bedrifter stiller, er: ved hvilken produksjonsmengde produserer vi mest mulig effektivt? Da leter vi ikke etter størst profitt, men etter minst enhetskostnad — den produksjonsmengden der hver enhet koster minst mulig å lage.

Metoden er den samme, men nå leter vi etter et bunnpunkt: Ke(x)=0K_e'(x) = 0 og Ke(x)>0K_e''(x) > 0.

✏️Eksempel 3 (Del 2): Minste enhetskostnad
Gartneriet fra kapittel 7.1 har kostnadene

K(x)=0,5x2+60x+9000K(x) = 0{,}5x^2 + 60x + 9000

kroner per uke ved xx kasser tomater.

a) Finn produksjonsmengden som gir minst enhetskostnad, og hvor stor enhetskostnaden er da.

b) Tomatene selges for 300 kr per kasse. Finn produksjonsmengden som gir størst profitt, og sammenlign med a).

a) Enhetskostnaden er kostnaden delt på antallet:

Ke(x)=K(x)x=0,5x2+60x+9000xK_e(x) = \frac{K(x)}{x} = \frac{0{,}5x^2 + 60x + 9000}{x}
Ke(x)=0,5x+60+9000xK_e(x) = 0{,}5x + 60 + \frac{9000}{x}

Vi skriver om til potensform og deriverer:

Ke(x)=0,5x+60+9000x1K_e(x) = 0{,}5x + 60 + 9000x^{-1}
Ke(x)=0,59000x2=0,59000x2K_e'(x) = 0{,}5 - 9000x^{-2} = 0{,}5 - \frac{9000}{x^2}

Så løser vi Ke(x)=0K_e'(x) = 0:

0,59000x2=00{,}5 - \frac{9000}{x^2} = 0
9000x2=0,5\frac{9000}{x^2} = 0{,}5
x2=90000,5=18000x^2 = \frac{9000}{0{,}5} = 18\,000
x=18000=605134,16x = \sqrt{18\,000} = 60\sqrt{5} \approx 134{,}16

(Den negative løsningen forkaster vi — antall kasser må være positivt.)

Alternativ 2 (CAS):

K_e(x):=0.5x+60+9000/x
Løs(K_e'(x)=0, x)

Andrederiverttest: Ke(x)=18000x3K_e''(x) = \dfrac{18\,000}{x^3}, som er positiv for alle x>0x > 0. Altså et bunnpunkt — vi har funnet minst enhetskostnad.

Ke(134,16)194,16K_e(134{,}16) \approx 194{,}16

Gartneriet kan ikke pakke 0,16 kasse. Vi sjekker de to nabotallene:

Ke(134)194,1642Ke(135)194,1667K_e(134) \approx 194{,}1642 \qquad K_e(135) \approx 194{,}1667

Svar: 134 kasser gir lavest enhetskostnad, om lag 194 kr per kasse.

b) Profitten er

O(x)=300x(0,5x2+60x+9000)O(x) = 300x - (0{,}5x^2 + 60x + 9000)
O(x)=0,5x2+240x9000O(x) = -0{,}5x^2 + 240x - 9000

O(x)=x+240O'(x) = -x + 240
x+240=0-x + 240 = 0
x=240x = 240

Andrederiverttest: O(x)=1<0O''(x) = -1 < 0, altså toppunkt.

O(240)=0,557600+2402409000O(240) = -0{,}5 \cdot 57\,600 + 240 \cdot 240 - 9000
O(240)=28800+576009000O(240) = -28\,800 + 57\,600 - 9000
O(240)=19800O(240) = 19\,800

To paneler ved siden av hverandre med samme tallmerkede x-akse fra 50 til 350 kasser (tall hver 50. kasse). Panel A viser enhetskostnaden Kₑ av x, med kroner per kasse fra 160 til 280 på den loddrette aksen, som en blå kurve med et markert bunnpunkt et stykke til venstre i panelet, merket «minst ved x = 134» og «194 kr». Panel B viser profitten O av x som en grønn kurve med et markert toppunkt lenger til høyre, merket «størst ved x = 240» og «19 800 kr».

De to målene ligger på forskjellige steder langs den samme x-aksen: minst kostnad per kasse ved 134 kasser, størst samlet profitt ved 240.

Svar: 240 kasser gir størst profitt, 19 800 kr per uke.

NB: Legg merke til at de to svarene ikke er like. Ved 240 kasser er ikke gartneriet så «effektivt» som det kunne vært — hver kasse koster mer enn 194 kr å produsere. Men prisen er 300 kr, og de ekstra kassene mellom 134 og 240 gir fortsatt mer inn enn de koster. Minst kostnad per enhet og størst samlet profitt er to forskjellige mål.

📝Oppgave 7.2.4

En bedrift har kostnadene K(x)=0,4x2+50x+6250K(x) = 0{,}4x^2 + 50x + 6250 kroner ved xx enheter per dag.

a

Vis at Ke(x)=0,4x+50+6250xK_e(x) = 0{,}4x + 50 + \dfrac{6250}{x}.

b

Finn Ke(x)K_e'(x).

c

Hvilken produksjonsmengde gir minst enhetskostnad?

d

Hvor stor er den minste enhetskostnaden (i kroner)?

e

Regn ut K(125)K'(125). Hva legger du merke til?

Løs oppgaven
✏️Eksempel 4 (Del 2): Når kostnadene vokser eksponentielt
En bedrift monterer elbiler. Kostnadene ved å montere xx biler i måneden er

K(x)=200x1,02x+200K(x) = 200x \cdot 1{,}02^x + 200

der K(x)K(x) er i tusen kroner. Hver bil selges for 700 000 kr.

Hvor mange biler bør bedriften montere i måneden?

Hva vet vi? Alle beløp er i tusen kroner, så prisen per bil er 700.

I(x)=700xI(x) = 700x
O(x)=700x200x1,02x200O(x) = 700x - 200x \cdot 1{,}02^x - 200

Hva må vi finne? Den xx-verdien som gir størst O(x)O(x).

Denne funksjonen kan vi ikke derivere og løse for hånd på rimelig tid — produktet x1,02xx \cdot 1{,}02^x krever produktregelen, og likningen som kommer ut, har ingen eksakt løsning. Derfor bruker vi CAS.

I GeoGebra CAS skriver vi:

O(x):=700x-200x*1.02^x-200
NLøs(O'(x)=0, x)

CAS gir x36,05x \approx 36{,}05.

Andrederiverttest i CAS:

O''(36.05)

gir om lag 21,9-21{,}9. Negativ andrederivert betyr toppunkt.

Bedriften monterer hele biler, så vi sjekker nabotallene:

O(36)10312,8O(37)10302,9O(36) \approx 10\,312{,}8 \qquad O(37) \approx 10\,302{,}9

Koordinatsystem med antall biler x fra 0 til 60 og tusen kroner fra minus 2000 til 12000. En blå kurve merket O(x) stiger fra minus 200, når en flat topp ved det markerte punktet x lik 36,05 og synker deretter. En tekst sier at kurven er flat rundt toppen: O(36) og O(37) skiller bare 10.

Den eksponentielle faktoren 1,02x1{,}02^x gjør at hver ny bil koster litt mer å montere enn den forrige. Når kostnaden for den neste passerer prisen, snur profitten — og kurven er så flat rundt toppen at 36 og 37 biler nesten er like gode.

Svar: Bedriften bør montere 36 biler i måneden. Profitten blir da om lag 10 313 000 kr, altså cirka 10,3 millioner kroner.

NB: Legg merke til hvorfor profitten snur. Prisen per bil er den samme uansett, men faktoren 1,02x1{,}02^x gjør at hver ny bil koster litt mer å montere enn den forrige. Når kostnaden for den neste bilen passerer 700 000 kr, lønner det seg ikke lenger å montere flere.

📝Oppgave 7.2.5
En verftsbedrift bygger småbåter. Kostnadene ved å bygge xx båter i året er

K(x)=120x1,03x+500K(x) = 120x \cdot 1{,}03^x + 500

der K(x)K(x) er i tusen kroner. Hver båt selges for 400 000 kr. Bruk CAS.

a

Sett opp O(x)O(x).

b

Bruk CAS til å finne den xx-verdien der O(x)=0O'(x) = 0. Rund av til to desimaler.

c

Vis med andrederiverttesten at punktet gir størst profitt.

d

Hvor mange båter bør bedriften bygge i året, når den bare kan bygge hele båter?

e

Bruk CAS til å finne dekningspunktene, og forklar hva de forteller.

Løs oppgaven

Oppsummering

SpørsmålFunksjonVi leter etter
Hvor mange enheter gir mest penger?O(x)O(x)toppunkt: O(x)=0O'(x) = 0, O(x)<0O''(x) < 0
Hvilken pris gir mest penger?O(p)O(p)toppunkt: O(p)=0O'(p) = 0, O(p)<0O''(p) < 0
Hvilken pris gir størst omsetning?I(p)I(p)toppunkt: I(p)=0I'(p) = 0, I(p)<0I''(p) < 0
Når produserer vi mest effektivt?Ke(x)K_e(x)bunnpunkt: Ke(x)=0K_e'(x) = 0, Ke(x)>0K_e''(x) > 0

Tre ting du skal huske:
1. Andrederiverttesten hører med. O(x)=0O'(x) = 0 alene sier bare at det flater ut.
2. Sjekk gyldighetsområdet. Negative antall og negative priser forkaster vi, og der oppgaven handler om hele enheter, sjekker du de to nabotallene.
3. Størst inntekt er ikke størst profitt. Prisen som gir mest omsetning, er lavere enn prisen som gir mest igjen på bunnlinjen.
📝Oppgave 7.2.6

Bedriften fra oppgave 7.2.4 har K(x)=0,4x2+50x+6250K(x) = 0{,}4x^2 + 50x + 6250 kroner ved xx enheter per dag. Vi fant at enhetskostnaden er minst ved 125 enheter, der den er 150 kr. Bedriften selger nå varen for 250 kr per enhet.

a

Vis at O(x)=0,4x2+200x6250O(x) = -0{,}4x^2 + 200x - 6250.

b

Hvilken produksjonsmengde gir størst profitt?

c

Hvor stor er den største profitten (i kroner)?

d

Hvor stor er enhetskostnaden ved den produksjonsmengden du fant i b) (i kroner)?

e

En leder i bedriften sier: «Vi bør produsere 125 enheter, for da er vi mest effektive.» Drøft påstanden. Regn ut O(125)O(125) i svaret ditt.

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.