Tilbuds- og etterspørselskurver, likevektspris og likevektskvantum.
To parter i det samme markedet
I kapittel 7.2 lot vi bedriften bestemme prisen alene. I et virkelig marked er det to parter:
- Kjøperne vil ha lav pris. Jo lavere prisen er, jo flere vil kjøpe.
- Selgerne vil ha høy pris. Jo høyere prisen er, jo flere vil produsere og selge.
De to ønskene drar i hver sin retning. Prisen der de akkurat møtes, kalles likevektsprisen, og punktet der de to kurvene krysser hverandre, kalles markedskrysset.
Det er dette kapittelet handler om — og i kapittel 7.4 skal vi måle hvor mye hver av partene tjener på handelen.
Vi snur funksjonen
I kapittel 7.2 skrev vi etterspørselen som : hvor mange enheter som blir solgt ved prisen . Det var praktisk da vi lot prisen være den frie variabelen.
I markedsanalyse gjør vi det motsatt. Vi setter mengden på førsteaksen og prisen på andreaksen, og spør: hvilken pris hører til denne mengden? Da bruker vi den omvendte funksjonen (kapittel 3).
Er for eksempel , løser vi likningen for :
Denne funksjonen kaller vi . Begge skrivemåtene beskriver det samme markedet — de leses bare hver sin vei.
Navnene vi bruker i hele kapittel 7:
| Skrivemåte | Inn | Ut |
|---|---|---|
| pris | mengde som blir etterspurt | |
| pris | mengde som blir tilbudt | |
| mengde | prisen kjøperne vil betale | |
| mengde | prisen selgerne må ha |
Liten bokstav betyr altså «pris inn, mengde ut», og stor bokstav «mengde inn, pris ut». NB: og beskriver den samme etterspørselen, og og det samme tilbudet.
Tilbudskurven er den prisen selgerne må ha for å være villige til å tilby mengden . er stigende: skal produsentene lage flere enheter, må prisen opp.
Markedskrysset (likevekten) er punktet der de to kurvene skjærer hverandre:
- Løsningen kalles likevektskvantumet.
- Prisen kalles likevektsprisen.
NB: og er priser, ikke antall. Verdien leses «kjøperne er villige til å betale 80 kr for enhet nummer 100».
der er antall paneler per dag og prisene er i hundre kroner.
a) Finn likevektskvantumet og likevektsprisen.
b) Hva forteller og ?
Hva vet vi? De to kurvene og .
Hva må vi finne? Den -verdien der de er like store.
Vi setter kurvene lik hverandre:
Vi samler leddene med på høyre side og tallene på venstre:
Likevektskvantumet er paneler.
Prisen finner vi ved å sette inn i en av kurvene:
Vi kontrollerer med den andre:
Begge gir 80, så regningen stemmer.
Svar: Likevektskvantumet er 100 paneler per dag, og likevektsprisen er 80 (altså 8000 kr per panel).
b) er den prisen kjøperne er villige til å betale for det aller første panelet. Ingen vil betale mer enn 120 for et panel — over den prisen er etterspørselen null.
er den laveste prisen noen produsent er villig til å selge for. Under 20 er det ingen som vil produsere i det hele tatt.
Svar: Handel er bare mulig i prisområdet mellom 20 og 120. Likevektsprisen 80 ligger inni det området, slik den må.
der er antall kaker per dag og prisene er i kroner.
Finn likevektskvantumet (antall kaker).
Finn likevektsprisen (i kroner).
Hva forteller ?
Hva er den høyeste prisen noen kjøper er villig til å betale (i kroner)?
Forklar hvorfor kurvene må gå hver sin vei — den ene ned og den andre opp.
Når prisen ikke er i likevekt
Hva skjer hvis prisen av en eller annen grunn ligger et annet sted enn i markedskrysset?
- Pris over likevektsprisen: selgerne vil gjerne selge mye, men kjøperne vil kjøpe lite. Det blir overskuddstilbud — varer blir stående usolgt, og prisen presses ned.
- Pris under likevektsprisen: kjøperne vil kjøpe mye, men få vil selge. Det blir mangel (knapphet) — det oppstår kø, og prisen presses opp.
I begge tilfeller drar markedet prisen tilbake mot likevekten. Det er derfor markedskrysset er interessant.
der prisene er i kroner.
a) Finn likevekten.
b) En kjede bestemmer at prisen skal være 60 kr. Hvor mange hjelmer blir etterspurt, og hvor mange blir tilbudt?
c) Hva skjer i markedet?
Svar: Likevektskvantumet er 200 hjelmer og likevektsprisen 50 kr.
b) Nå kjenner vi prisen og skal finne mengdene. Da snur vi begge kurvene.
Etterspurt mengde: vi løser :
Tilbudt mengde: vi løser :
Svar: Ved 60 kr blir 150 hjelmer etterspurt, mens 300 hjelmer blir tilbudt.
c) Selgerne tilbyr 300 hjelmer, men bare 150 blir kjøpt:

Overskuddstilbud er en vannrett avstand: ved 60 kr vil kjøperne ha 150 hjelmer, mens selgerne tilbyr 300. De 150 som blir til overs, presser prisen ned mot 50 kr.
Svar: Det blir et overskuddstilbud på 150 hjelmer. De blir stående usolgt på lageret, og butikkene vil før eller siden sette ned prisen. Prisen presses mot 50 kr — likevektsprisen.
NB: Legg merke til hva vi gjorde i b). Når prisen er oppgitt og vi skal finne mengden, løser vi likningen i stedet for å sette inn.
der er antall enheter per uke og prisene er i kroner.
Finn likevektskvantumet.
Finn likevektsprisen (i kroner).
Regn ut og , og forklar hva forskjellen betyr.
Regn ut og . Hvorfor blir ikke enhet nummer 80 solgt?
Hvor stor blir den samlede omsetningen i markedet i likevekt (i kroner)?
Finn likevektsprisen (i kroner).
Finn likevektskvantumet.
Skriv om til en etterspørselskurve med mengden som fri variabel.
Skriv om til en tilbudskurve .
Kontroller at og krysser hverandre i det samme punktet som i a) og b).
der er antall enheter og prisene er i kroner.
Finn markedskrysset.
Vi ganger begge sider med (den er positiv når ):
Vi flytter alt over på én side:
og ganger med 2 for å få 1-tallet foran :
abc-formelen med , og :
Den negative løsningen forkaster vi — et antall enheter kan ikke være negativt. Den positive er
Alternativ 2 (CAS):
E(x):=1000/(x+5)
T(x):=5+0.5x
Løs(E(x)=T(x), x)CAS gir den eksakte løsningen — samme tall.
Prisen finner vi ved å sette inn:
Kontroll med den andre kurven:
Svar: Markedskrysset ligger ved om lag 37,3 enheter og en pris på om lag 23,65 kr.
NB: Legg merke til at etterspørselskurven her aldri treffer -aksen — er positiv uansett hvor stor blir. Modellen sier altså at det alltid finnes noen som vil kjøpe, bare prisen er lav nok. Om det er rimelig, ser vi nærmere på i kapittel 7.5.
der prisene er i kroner.
Regn ut og . Er mengden 20 for stor eller for liten til å være likevekt?
Regn ut og .
Finn likevektskvantumet. Rund av til to desimaler.
Finn likevektsprisen (rundet av til to desimaler).
Forklar hvorfor svarene i a) og b) gjorde det mulig å gjette omtrent hvor likevekten lå før du regnet.
Når noe flytter en av kurvene
Markedskrysset er ikke hugget i stein. Kommer det en avgift, endrer råvareprisene seg, eller blir varen mer populær, flytter en av kurvene seg — og likevekten flytter seg med.
En avgift på kroner per enhet som selgeren må betale inn, gjør at selgeren må ha kroner mer enn før for å tilby den samme mengden. Den nye tilbudskurven blir
Hele kurven flyttes altså enheter rett opp.
I markedet for sykkelhjelmer fra eksempel 2 var og , med likevekt i 200 hjelmer til 50 kr.
Staten innfører en avgift på 9 kr per hjelm, som selgeren betaler inn.
a) Finn den nye likevekten.
b) Hvor mye av avgiften havner på kjøperen, og hvor mye på selgeren?
Vi finner det nye markedskrysset:
Svar: Den nye likevekten er 170 hjelmer til 56 kr.
b) Vi sammenligner med den gamle likevekten (200 hjelmer til 50 kr).
Kjøperen betalte 50 kr før og betaler 56 kr nå:
Selgeren får 56 kr inn, men må betale 9 kr i avgift:
Selgeren satt igjen med 50 kr før og sitter igjen med 47 kr nå:
Kontroll: , altså hele avgiften.

Avgiften på 9 kr flytter hele tilbudskurven opp. Kjøperen betaler 6 kr mer enn før, selgeren sitter igjen med 3 kr mindre — . Fordelingen bestemmes av hvor bratte kurvene er, ikke av hvem som betaler inn.
Svar: Av avgiften på 9 kr bærer kjøperen 6 kr og selgeren 3 kr. Staten får inn kr per dag.
NB: Avgiften ble ikke betalt av den som sender pengene til staten. Hvor mye hver part bærer, bestemmes av hvor bratte kurvene er — ikke av hvem skjemaet står i navnet på.
Oppsummering
| Begrep | Symbol | Egenskap |
|---|---|---|
| Etterspørselskurve | synkende — høy pris, lite salg | |
| Tilbudskurve | stigende — høy pris, mye produksjon | |
| Likevektskvantum | løsningen av | |
| Likevektspris | , kontrolleres med |
Slik løser du en markedsoppgave:
1. Sjekk hvilken variabel som er fri. Er kurvene gitt som pris av mengde () eller mengde av pris ()? Skriv om om nødvendig.
2. Sett de to uttrykkene lik hverandre og løs likningen.
3. Sett svaret inn i begge kurvene — det er en gratis kontroll.
4. Forkast negative løsninger med begrunnelse.
5. Tolk svaret i ord: hvor mange enheter, til hvilken pris.
I kapittel 7.4 skal vi se at arealet mellom kurvene og likevektsprisen måler hvor mye kjøperne og selgerne tjener på handelen.
der prisene er i kroner. Staten innfører så en miljøavgift på 15 kr per pære, som selgeren betaler inn.
Finn likevektskvantumet og likevektsprisen før avgiften.
Sett opp den nye tilbudskurven.
Finn det nye likevektskvantumet.
Hvor mye betaler kjøperen per pære etter avgiften, og hvor mye sitter selgeren igjen med (i kroner)?
Drøft: hvem bærer avgiften, og hvor mye får staten inn?
En butikkjede har prøvd ut ulike priser på en vare og notert hvor mange enheter som ble solgt per uke:
| Pris (kr) | 20 | 30 | 40 | 50 | 60 |
|---|---|---|---|---|---|
| Antall solgt | 520 | 430 | 350 | 260 | 180 |
Produsentene som leverer varen, har tilbudskurven (i kroner). Bruk regneark eller GeoGebra.
Bruk lineær regresjon på tabellen og finn etterspørselen . Rund koeffisientene av til to desimaler.
Hvor godt passer modellen? Sammenlign modellverdiene med tabellen.
Skriv om til en etterspørselskurve med mengden som fri variabel.
Finn likevektskvantumet og likevektsprisen (avrundet).
Drøft hvor mye du vil stole på svaret i d).
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
