Faste og variable kostnader, inntektsfunksjonen og profitt som differansen.
Tre funksjoner som hører sammen
En bedrift som lager og selger noe, har alltid tre størrelser å holde styr på:
- kostnadene — hva det koster å lage varene
- inntektene — hva bedriften får inn når varene selges
- profitten (også kalt overskuddet) — det som er igjen når kostnadene er trukket fra inntektene
I dette kapittelet skriver vi alle tre som funksjoner av hvor mange enheter bedriften lager og selger. Den variabelen kaller vi . Når vi først har funksjonene, kan vi bruke alt vi kan om funksjoner — nullpunkter, grafer og senere derivasjon (kapittel 6) — på et økonomisk spørsmål.
Vi begynner med kostnadene.
Faste og variable kostnader
Tenk på et bakeri. Husleie, strøm, forsikring og avdrag på ovnen må betales enten bakeriet baker 100 eller 1000 brød. Dette er faste kostnader — de er de samme uansett hvor mye som produseres.
Mel, gjær, salt og emballasje derimot koster mer jo flere brød som bakes. Dette er variable kostnader — de vokser med produksjonen.
De samlede kostnadene er summen av de to.
Når de variable kostnadene er kroner per enhet og de faste kostnadene er kroner, er
- er kostnaden per enhet (stigningstallet)
- er de faste kostnadene (, altså kostnaden når ingenting produseres)
NB: Kostnadsfunksjonen er ikke alltid lineær. Skal en bedrift produsere svært mye, må den ofte betale overtid, leie inn ekstra utstyr eller kjøpe dyrere råvarer. Da vokser kostnadene raskere og raskere, og vi bruker gjerne en andregradsfunksjon .
Et bakeri har faste kostnader på 3200 kr per dag. I tillegg koster det 12 kr i mel, gjær og emballasje for hvert brød som bakes.
a) Sett opp kostnadsfunksjonen når er antall brød per dag.
b) Regn ut , og forklar hva svaret forteller.
c) Hva er , og hva betyr det?
Hva vet vi?
- Faste kostnader: 3200 kr per dag
- Variable kostnader: 12 kr per brød
Hva må vi finne? Et uttrykk for de samlede kostnadene ved brød.
Vi setter opp formelen med ord først:
De variable kostnadene er 12 kr for hvert brød. Med brød blir det kroner:
(Vi skriver vanligvis ikke gangetegnet mellom tallet og bokstaven.)
b) Vi setter inn :
Svar: Det koster 8000 kr å bake 400 brød på én dag.
c) Vi setter inn :
Svar: Selv om bakeriet ikke baker et eneste brød, koster dagen 3200 kr. Det er de faste kostnadene.
NB: Stigningstallet 12 forteller hva ett brød til koster. Baker vi ett brød ekstra, øker kostnaden med nøyaktig 12 kr — uansett om vi går fra 100 til 101 brød eller fra 400 til 401.
Et sykkelverksted har faste kostnader på 8000 kr per måned (husleie, strøm og forsikring). Hver service koster verkstedet 350 kr i deler og smøremidler. La være antall servicer i måneden.
Sett opp kostnadsfunksjonen .
Regn ut (i kroner).
Hva er de faste kostnadene (i kroner)?
En måned var kostnadene 22 000 kr. Hvor mange servicer ble utført?
Forklar med egne ord hva tallet 350 forteller om verkstedet.
Inntekt og profitt
Bakeriet selger brødene for 27 kr stykket. Selger det brød, får det inn kroner. Det kaller vi inntekten.
Profitten — eller overskuddet — er det som er igjen når kostnadene er betalt. Vi trekker altså kostnadene fra inntektene.
Profitten (overskuddet) er differansen mellom inntekt og kostnad:
- : bedriften går med overskudd
- : bedriften går med underskudd
- : bedriften går i balanse
Den -verdien der , kalles dekningspunktet (på engelsk break-even). Der er inntektene akkurat store nok til å dekke kostnadene.
Bakeriet fra eksempel 1 har kostnadsfunksjonen . Brødene selges for 27 kr stykket.
a) Sett opp og .
b) Hvor stor er profitten en dag bakeriet selger 400 brød?
c) Hvor mange brød må bakeriet minst selge for å gå med overskudd?
Profitten er inntekt minus kostnad:
Vi løser opp parentesen. Minustegnet foran parentesen skifter fortegn på begge leddene inni:
NB: Tallet 15 er det bakeriet sitter igjen med per brød etter at melet og emballasjen er betalt: kr. Det kalles dekningsbidraget per brød.
b) Vi setter inn :
Svar: Bakeriet tjener 2800 kr den dagen.
c) Bedriften går i balanse når :
Her må vi tenke oss om. Et bakeri kan ikke selge 213,33 brød, og 213 brød er for lite:
Svar: Bakeriet må selge minst 214 brød for å gå med overskudd.
NB: Svaret på en likning er ikke alltid svaret på oppgaven. Her måtte vi runde oppover, fordi 213 brød gir underskudd.
Sykkelverkstedet fra oppgave 7.1.1 har . Verkstedet tar 600 kr for en service.
Sett opp inntektsfunksjonen .
Vis at .
Hvor stor er profitten ved 50 servicer (i kroner)?
Finn dekningspunktet (antall servicer).
Hvor mange servicer må verkstedet utføre for å tjene 10 000 kr i måneden?
Enhetskostnad
Bedrifter spør ofte: hva koster egentlig ett brød? Det er ikke det samme som de 12 kronene i mel og emballasje, for også husleien må fordeles på brødene. Deler vi de samlede kostnadene på antall enheter, får vi enhetskostnaden.
Enhetskostnaden er altså en gjennomsnittskostnad. Legg merke til at ikke er definert for — vi kan ikke dele på null, og det gir heller ingen mening å spørre hva én enhet koster når ingen enheter lages.
Bakeriet har .
a) Vis at .
b) Regn ut , og .
c) Forklar hvorfor enhetskostnaden synker når bakeriet baker flere brød.
Vi deler ledd for ledd på :
b) Vi setter inn hver verdi for seg. Legg merke til at de tre linjene har nøyaktig samme form:
Svar: Enhetskostnaden er 28 kr per brød ved 200 brød, 20 kr ved 400 brød og 16 kr ved 800 brød.
c) Uttrykket har to ledd, og bare det ene endrer seg:
- Leddet er de variable kostnadene. De er like store for hvert eneste brød.
- Leddet er de faste kostnadene fordelt på brødene. Jo flere brød, jo mindre faste kostnader faller på hvert brød.

Enhetskostnaden synker fordi de faste kostnadene deles på flere brød — men den kommer aldri under 12 kr. Brøken blir liten, aldri null.
Svar: Enhetskostnaden synker fordi husleien og de andre faste kostnadene deles på flere brød. Uansett hvor mange brød bakeriet baker, kommer enhetskostnaden aldri under 12 kr — brøken blir liten, men aldri null.
Et trykkeri har kostnadsfunksjonen kroner for en ordre på plakater. Det faste beløpet dekker oppsett av trykkpressen.
Vis at enhetskostnaden er .
Hva koster én plakat når ordren er på 500 plakater (i kroner)?
Hva koster én plakat når ordren er på 2000 plakater (i kroner)?
Hvor stor må ordren være for at enhetskostnaden skal bli 16 kr?
En kunde spør om trykkeriet kan komme ned i 3 kr per plakat. Forklar hvorfor det er umulig.
Når kostnadene ikke er lineære
En bedrift som øker produksjonen kraftig, møter etter hvert overtidsbetaling, slitasje og dyrere råvarer. Da vokser kostnadene raskere og raskere, og en andregradsfunksjon passer bedre enn en rett linje.
Profittfunksjonen blir da også en andregradsfunksjon — og den har to nullpunkter. Bedriften går med overskudd mellom dem: den må produsere nok til å dekke de faste kostnadene, men ikke så mye at kostnadene løper fra inntektene.
der er i kroner. Hver kasse selges for 300 kr.
a) Vis at .
b) Finn hvor mange hele kasser gartneriet må selge for å gå med overskudd.
Profitten er inntekt minus kostnad:
Vi samler leddene med :
b) Vi skal finne når . Først finner vi nullpunktene. Dette er en vanlig andregradslikning, og den løser vi for hånd:
Vi ganger begge sider med . Da blir vi kvitt både desimaltallet og minustegnet foran :
abc-formelen med , og :
Alternativ 2 (CAS): Har du hjelpemidler, kan du kontrollere med
O(x):=-0.5x^2+240x-9000
Løs(O(x)=0, x)CAS gir de eksakte nullpunktene — de samme tallene.
Siden koeffisienten foran er negativ, vender parabelen den hule siden ned. Da er positiv mellom nullpunktene.
Gartneriet kan ikke selge en del av en kasse, så vi sjekker heltallene rundt nullpunktene:
Svar: Gartneriet går med overskudd når det selger mellom 42 og 438 kasser i uken. Selger det færre, dekker ikke inntektene de faste kostnadene på 9000 kr. Selger det flere, blir produksjonen så dyr at kostnadene spiser opp inntekten.
NB: Legg merke til at nullpunktene ikke er hele tall. Det ene ligger rett over 41 (), og det andre rett under 439 (). Sjekker du ikke heltallene, er det lett å svare 41 og 439 — og begge gir faktisk et bittelite underskudd.
Et mikrobryggeri har kostnadene kroner per uke ved å produsere kasser øl. Hver kasse selges for 220 kr. Bruk regneark eller CAS der det passer.
Sett opp inntektsfunksjonen .
Vis at .
Hvor stor er profitten ved 100 kasser (i kroner)?
Hvor stor er profitten ved 500 kasser (i kroner)?
Lag et regneark med i én kolonne og i den neste. Hvilken av verdiene i tabellen gir størst profitt?
Oppsummering
| Størrelse | Symbol | Formel |
|---|---|---|
| Kostnad | variable + faste kostnader | |
| Inntekt | (pris ganger antall) | |
| Profitt (overskudd) | ||
| Enhetskostnad |
Slik jobber du med en økonomisk tekstoppgave:
1. Skriv opp hva du vet: pris per enhet, faste kostnader, variable kostnader.
2. Sett opp og hver for seg.
3. Regn ut , og pass på minustegnet foran parentesen.
4. Svar på spørsmålet — og sjekk om svaret gir mening i virkeligheten (antall enheter er som regel et helt tall).
I neste kapittel bruker vi derivasjon på og finner den produksjonsmengden som gir størst mulig profitt.
En bedrift produserer lamper. Kostnadene er kroner ved lamper. Prisen per lampe er kroner og er ikke bestemt ennå.
Vis at .
Bedriften regner med å selge 300 lamper. Hva må prisen minst være for at bedriften skal gå med overskudd (i kroner)?
Bedriften setter prisen til 150 kr. Hvor mange lamper må den minst selge for å gå med overskudd?
Med prisen 150 kr: hvor mange lamper må bedriften selge for å tjene 30 000 kr?
Drøft: hva skjer med dekningspunktet dersom bedriften greier å senke de faste kostnadene, men prisen og de variable kostnadene er uendret?
En møbelfabrikk har målt kostnadene ved ulike produksjonsmengder i en måned. er antall stoler, og er kostnaden i kroner.
| 0 | 100 | 200 | 300 | 400 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 9000 | 15 500 | 23 000 | 31 500 | 41 000 |
Hver stol selges for 150 kr.
Regn ut differansen mellom kostnadene for hvert steg på 100 stoler. Hva forteller differansene om modellen?
Bruk regresjon i regneark eller GeoGebra og vis at passer perfekt til tallene.
Vis at .
Hvor stor er profitten ved 500 stoler (i kroner)?
Modellen gir kr. Drøft om du vil stole på det svaret.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
