UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
7.1
Kostnad, inntekt og profitt

7.1 Kostnad, inntekt og profitt

Faste og variable kostnader, inntektsfunksjonen og profitt som differansen.

45 min
6 oppgaver
KostnadsfunksjonInntektsfunksjonProfitt
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Tre funksjoner som hører sammen

En bedrift som lager og selger noe, har alltid tre størrelser å holde styr på:

- kostnadene — hva det koster å lage varene
- inntektene — hva bedriften får inn når varene selges
- profitten (også kalt overskuddet) — det som er igjen når kostnadene er trukket fra inntektene

I dette kapittelet skriver vi alle tre som funksjoner av hvor mange enheter bedriften lager og selger. Den variabelen kaller vi xx. Når vi først har funksjonene, kan vi bruke alt vi kan om funksjoner — nullpunkter, grafer og senere derivasjon (kapittel 6) — på et økonomisk spørsmål.

Vi begynner med kostnadene.

Faste og variable kostnader

Tenk på et bakeri. Husleie, strøm, forsikring og avdrag på ovnen må betales enten bakeriet baker 100 eller 1000 brød. Dette er faste kostnader — de er de samme uansett hvor mye som produseres.

Mel, gjær, salt og emballasje derimot koster mer jo flere brød som bakes. Dette er variable kostnader — de vokser med produksjonen.

De samlede kostnadene er summen av de to.

Kostnadsfunksjonen
Kostnadsfunksjonen K(x)K(x) er de samlede kostnadene ved å produsere xx enheter av en vare.

Når de variable kostnadene er aa kroner per enhet og de faste kostnadene er bb kroner, er

K(x)=ax+bK(x) = a \cdot x + b

- aa er kostnaden per enhet (stigningstallet)
- bb er de faste kostnadene (K(0)=bK(0) = b, altså kostnaden når ingenting produseres)

NB: Kostnadsfunksjonen er ikke alltid lineær. Skal en bedrift produsere svært mye, må den ofte betale overtid, leie inn ekstra utstyr eller kjøpe dyrere råvarer. Da vokser kostnadene raskere og raskere, og vi bruker gjerne en andregradsfunksjon K(x)=ax2+bx+cK(x) = ax^2 + bx + c.

✏️Eksempel 1: Å sette opp en kostnadsfunksjon

Et bakeri har faste kostnader på 3200 kr per dag. I tillegg koster det 12 kr i mel, gjær og emballasje for hvert brød som bakes.

a) Sett opp kostnadsfunksjonen K(x)K(x) når xx er antall brød per dag.

b) Regn ut K(400)K(400), og forklar hva svaret forteller.

c) Hva er K(0)K(0), og hva betyr det?

a)

Hva vet vi?
- Faste kostnader: 3200 kr per dag
- Variable kostnader: 12 kr per brød

Hva må vi finne? Et uttrykk for de samlede kostnadene ved xx brød.

Vi setter opp formelen med ord først:

K(x)=variable kostnader+faste kostnaderK(x) = \text{variable kostnader} + \text{faste kostnader}

De variable kostnadene er 12 kr for hvert brød. Med xx brød blir det 12x12 \cdot x kroner:

K(x)=12x+3200K(x) = 12 \cdot x + 3200
K(x)=12x+3200K(x) = 12x + 3200

(Vi skriver vanligvis ikke gangetegnet mellom tallet og bokstaven.)

b) Vi setter inn x=400x = 400:

K(400)=12400+3200K(400) = 12 \cdot 400 + 3200
K(400)=4800+3200K(400) = 4800 + 3200
K(400)=8000K(400) = 8000

Svar: Det koster 8000 kr å bake 400 brød på én dag.

c) Vi setter inn x=0x = 0:

K(0)=120+3200=3200K(0) = 12 \cdot 0 + 3200 = 3200

Svar: Selv om bakeriet ikke baker et eneste brød, koster dagen 3200 kr. Det er de faste kostnadene.

NB: Stigningstallet 12 forteller hva ett brød til koster. Baker vi ett brød ekstra, øker kostnaden med nøyaktig 12 kr — uansett om vi går fra 100 til 101 brød eller fra 400 til 401.

📝Oppgave 7.1.1

Et sykkelverksted har faste kostnader på 8000 kr per måned (husleie, strøm og forsikring). Hver service koster verkstedet 350 kr i deler og smøremidler. La xx være antall servicer i måneden.

a

Sett opp kostnadsfunksjonen K(x)K(x).

b

Regn ut K(30)K(30) (i kroner).

c

Hva er de faste kostnadene (i kroner)?

d

En måned var kostnadene 22 000 kr. Hvor mange servicer ble utført?

e

Forklar med egne ord hva tallet 350 forteller om verkstedet.

Løs oppgaven

Inntekt og profitt

Bakeriet selger brødene for 27 kr stykket. Selger det xx brød, får det inn 27x27 \cdot x kroner. Det kaller vi inntekten.

Profitten — eller overskuddet — er det som er igjen når kostnadene er betalt. Vi trekker altså kostnadene fra inntektene.

Inntekt, profitt og dekningspunkt
Inntektsfunksjonen I(x)I(x) er inntekten ved å selge xx enheter. Er prisen pp kroner per enhet og den er den samme uansett hvor mye som selges, er

I(x)=pxI(x) = p \cdot x

Profitten (overskuddet) O(x)O(x) er differansen mellom inntekt og kostnad:

O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x)

- O(x)>0O(x) > 0: bedriften går med overskudd
- O(x)<0O(x) < 0: bedriften går med underskudd
- O(x)=0O(x) = 0: bedriften går i balanse

Den xx-verdien der O(x)=0O(x) = 0, kalles dekningspunktet (på engelsk break-even). Der er inntektene akkurat store nok til å dekke kostnadene.

✏️Eksempel 2: Profitt og dekningspunkt

Bakeriet fra eksempel 1 har kostnadsfunksjonen K(x)=12x+3200K(x) = 12x + 3200. Brødene selges for 27 kr stykket.

a) Sett opp I(x)I(x) og O(x)O(x).

b) Hvor stor er profitten en dag bakeriet selger 400 brød?

c) Hvor mange brød må bakeriet minst selge for å gå med overskudd?

a) Prisen er 27 kr per brød:

I(x)=27x=27xI(x) = 27 \cdot x = 27x

Profitten er inntekt minus kostnad:

O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x)
O(x)=27x(12x+3200)O(x) = 27x - (12x + 3200)

Vi løser opp parentesen. Minustegnet foran parentesen skifter fortegn på begge leddene inni:

O(x)=27x12x3200O(x) = 27x - 12x - 3200
O(x)=15x3200O(x) = 15x - 3200

NB: Tallet 15 er det bakeriet sitter igjen med per brød etter at melet og emballasjen er betalt: 2712=1527 - 12 = 15 kr. Det kalles dekningsbidraget per brød.

b) Vi setter inn x=400x = 400:

O(400)=154003200O(400) = 15 \cdot 400 - 3200
O(400)=60003200O(400) = 6000 - 3200
O(400)=2800O(400) = 2800

Svar: Bakeriet tjener 2800 kr den dagen.

c) Bedriften går i balanse når O(x)=0O(x) = 0:

15x3200=0  +320015x - 3200 = 0 \qquad | \; + 3200
15x=3200  :1515x = 3200 \qquad | \; : 15
x=320015213,33x = \frac{3200}{15} \approx 213{,}33

Her må vi tenke oss om. Et bakeri kan ikke selge 213,33 brød, og 213 brød er for lite:

O(213)=152133200=31953200=5O(213) = 15 \cdot 213 - 3200 = 3195 - 3200 = -5
O(214)=152143200=32103200=10O(214) = 15 \cdot 214 - 3200 = 3210 - 3200 = 10

Svar: Bakeriet må selge minst 214 brød for å gå med overskudd.

NB: Svaret på en likning er ikke alltid svaret på oppgaven. Her måtte vi runde oppover, fordi 213 brød gir underskudd.

📝Oppgave 7.1.2

Sykkelverkstedet fra oppgave 7.1.1 har K(x)=350x+8000K(x) = 350x + 8000. Verkstedet tar 600 kr for en service.

a

Sett opp inntektsfunksjonen I(x)I(x).

b

Vis at O(x)=250x8000O(x) = 250x - 8000.

c

Hvor stor er profitten ved 50 servicer (i kroner)?

d

Finn dekningspunktet (antall servicer).

e

Hvor mange servicer må verkstedet utføre for å tjene 10 000 kr i måneden?

Løs oppgaven

Enhetskostnad

Bedrifter spør ofte: hva koster egentlig ett brød? Det er ikke det samme som de 12 kronene i mel og emballasje, for også husleien må fordeles på brødene. Deler vi de samlede kostnadene på antall enheter, får vi enhetskostnaden.

Enhetskostnaden
Enhetskostnaden Ke(x)K_e(x) er kostnaden per enhet når xx enheter produseres:

Ke(x)=K(x)x,x>0K_e(x) = \frac{K(x)}{x}, \qquad x > 0

Enhetskostnaden er altså en gjennomsnittskostnad. Legg merke til at KeK_e ikke er definert for x=0x = 0 — vi kan ikke dele på null, og det gir heller ingen mening å spørre hva én enhet koster når ingen enheter lages.

✏️Eksempel 3: Enhetskostnad

Bakeriet har K(x)=12x+3200K(x) = 12x + 3200.

a) Vis at Ke(x)=12+3200xK_e(x) = 12 + \dfrac{3200}{x}.

b) Regn ut Ke(200)K_e(200), Ke(400)K_e(400) og Ke(800)K_e(800).

c) Forklar hvorfor enhetskostnaden synker når bakeriet baker flere brød.

a) Vi setter inn K(x)K(x) i formelen for enhetskostnaden:

Ke(x)=K(x)xK_e(x) = \frac{K(x)}{x}
Ke(x)=12x+3200xK_e(x) = \frac{12x + 3200}{x}

Vi deler ledd for ledd på xx:

Ke(x)=12xx+3200xK_e(x) = \frac{12x}{x} + \frac{3200}{x}
Ke(x)=12+3200xK_e(x) = 12 + \frac{3200}{x}

b) Vi setter inn hver verdi for seg. Legg merke til at de tre linjene har nøyaktig samme form:

Ke(200)=12+3200200=12+16=28K_e(200) = 12 + \frac{3200}{200} = 12 + 16 = 28
Ke(400)=12+3200400=12+8=20K_e(400) = 12 + \frac{3200}{400} = 12 + 8 = 20
Ke(800)=12+3200800=12+4=16K_e(800) = 12 + \frac{3200}{800} = 12 + 4 = 16

Svar: Enhetskostnaden er 28 kr per brød ved 200 brød, 20 kr ved 400 brød og 16 kr ved 800 brød.

c) Uttrykket har to ledd, og bare det ene endrer seg:

- Leddet 1212 er de variable kostnadene. De er like store for hvert eneste brød.
- Leddet 3200x\dfrac{3200}{x} er de faste kostnadene fordelt på brødene. Jo flere brød, jo mindre faste kostnader faller på hvert brød.

Koordinatsystem med antall brød x fra 0 til 900 og kroner per brød fra 0 til 60. En blå kurve merket Ke av x synker bratt fra venstre og flater ut mot høyre. Tre punkter er markert på kurven: (200, 28), (400, 20) og (800, 16). En grå stiplet vannrett linje ligger ved 12 kroner og er merket «gulvet: 12 kr»; kurven nærmer seg den uten å nå den.

Enhetskostnaden synker fordi de faste kostnadene deles på flere brød — men den kommer aldri under 12 kr. Brøken 3200x\displaystyle \frac{3200}{x} blir liten, aldri null.

Svar: Enhetskostnaden synker fordi husleien og de andre faste kostnadene deles på flere brød. Uansett hvor mange brød bakeriet baker, kommer enhetskostnaden aldri under 12 kr — brøken 3200x\displaystyle \frac{3200}{x} blir liten, men aldri null.

📝Oppgave 7.1.3

Et trykkeri har kostnadsfunksjonen K(x)=4x+12000K(x) = 4x + 12\,000 kroner for en ordre på xx plakater. Det faste beløpet dekker oppsett av trykkpressen.

a

Vis at enhetskostnaden er Ke(x)=4+12000xK_e(x) = 4 + \dfrac{12\,000}{x}.

b

Hva koster én plakat når ordren er på 500 plakater (i kroner)?

c

Hva koster én plakat når ordren er på 2000 plakater (i kroner)?

d

Hvor stor må ordren være for at enhetskostnaden skal bli 16 kr?

e

En kunde spør om trykkeriet kan komme ned i 3 kr per plakat. Forklar hvorfor det er umulig.

Løs oppgaven

Når kostnadene ikke er lineære

En bedrift som øker produksjonen kraftig, møter etter hvert overtidsbetaling, slitasje og dyrere råvarer. Da vokser kostnadene raskere og raskere, og en andregradsfunksjon passer bedre enn en rett linje.

Profittfunksjonen blir da også en andregradsfunksjon — og den har to nullpunkter. Bedriften går med overskudd mellom dem: den må produsere nok til å dekke de faste kostnadene, men ikke så mye at kostnadene løper fra inntektene.

✏️Eksempel 4 (Del 2): Overskudd i et intervall
Et gartneri selger tomater i kasser. Kostnadene per uke ved å produsere xx kasser er

K(x)=0,5x2+60x+9000K(x) = 0{,}5x^2 + 60x + 9000

der K(x)K(x) er i kroner. Hver kasse selges for 300 kr.

a) Vis at O(x)=0,5x2+240x9000O(x) = -0{,}5x^2 + 240x - 9000.

b) Finn hvor mange hele kasser gartneriet må selge for å gå med overskudd.

a) Inntekten er prisen ganger antallet:

I(x)=300xI(x) = 300x

Profitten er inntekt minus kostnad:

O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x)
O(x)=300x(0,5x2+60x+9000)O(x) = 300x - (0{,}5x^2 + 60x + 9000)
O(x)=300x0,5x260x9000O(x) = 300x - 0{,}5x^2 - 60x - 9000

Vi samler leddene med xx:

O(x)=0,5x2+240x9000O(x) = -0{,}5x^2 + 240x - 9000

b) Vi skal finne når O(x)>0O(x) > 0. Først finner vi nullpunktene. Dette er en vanlig andregradslikning, og den løser vi for hånd:

0,5x2+240x9000=0-0{,}5x^2 + 240x - 9000 = 0

Vi ganger begge sider med 2-2. Da blir vi kvitt både desimaltallet og minustegnet foran x2x^2:

x2480x+18000=0x^2 - 480x + 18\,000 = 0

abc-formelen med a=1a = 1, b=480b = -480 og c=18000c = 18\,000:

x=480±(480)2411800021x = \frac{480 \pm \sqrt{(-480)^2 - 4 \cdot 1 \cdot 18\,000}}{2 \cdot 1}
x=480±230400720002x = \frac{480 \pm \sqrt{230\,400 - 72\,000}}{2}
x=480±1584002x = \frac{480 \pm \sqrt{158\,400}}{2}
x=480±397,9952x = \frac{480 \pm 397{,}995}{2}

x1=480397,995241,00x2=480+397,9952439,00x_1 = \frac{480 - 397{,}995}{2} \approx 41{,}00 \qquad x_2 = \frac{480 + 397{,}995}{2} \approx 439{,}00

Alternativ 2 (CAS): Har du hjelpemidler, kan du kontrollere med

O(x):=-0.5x^2+240x-9000
Løs(O(x)=0, x)

CAS gir de eksakte nullpunktene x=240±6011x = 240 \pm 60\sqrt{11} — de samme tallene.

Siden koeffisienten foran x2x^2 er negativ, vender parabelen den hule siden ned. Da er O(x)O(x) positiv mellom nullpunktene.

Gartneriet kan ikke selge en del av en kasse, så vi sjekker heltallene rundt nullpunktene:

O(41)=0,5412+240419000=0,5O(41) = -0{,}5 \cdot 41^2 + 240 \cdot 41 - 9000 = -0{,}5
O(42)=0,5422+240429000=198O(42) = -0{,}5 \cdot 42^2 + 240 \cdot 42 - 9000 = 198
O(438)=198O(438) = 198
O(439)=0,5O(439) = -0{,}5

Svar: Gartneriet går med overskudd når det selger mellom 42 og 438 kasser i uken. Selger det færre, dekker ikke inntektene de faste kostnadene på 9000 kr. Selger det flere, blir produksjonen så dyr at kostnadene spiser opp inntekten.

NB: Legg merke til at nullpunktene ikke er hele tall. Det ene ligger rett over 41 (240601141,0025240 - 60\sqrt{11} \approx 41{,}0025), og det andre rett under 439 (240+6011438,9975240 + 60\sqrt{11} \approx 438{,}9975). Sjekker du ikke heltallene, er det lett å svare 41 og 439 — og begge gir faktisk et bittelite underskudd.

📝Oppgave 7.1.4

Et mikrobryggeri har kostnadene K(x)=0,2x2+40x+5000K(x) = 0{,}2x^2 + 40x + 5000 kroner per uke ved å produsere xx kasser øl. Hver kasse selges for 220 kr. Bruk regneark eller CAS der det passer.

a

Sett opp inntektsfunksjonen I(x)I(x).

b

Vis at O(x)=0,2x2+180x5000O(x) = -0{,}2x^2 + 180x - 5000.

c

Hvor stor er profitten ved 100 kasser (i kroner)?

d

Hvor stor er profitten ved 500 kasser (i kroner)?

e

Lag et regneark med x=0,50,100,,650x = 0, 50, 100, \ldots, 650 i én kolonne og O(x)O(x) i den neste. Hvilken av verdiene i tabellen gir størst profitt?

Løs oppgaven

Oppsummering

StørrelseSymbolFormel
KostnadK(x)K(x)variable + faste kostnader
InntektI(x)I(x)pxp \cdot x (pris ganger antall)
Profitt (overskudd)O(x)O(x)I(x)K(x)I(x) - K(x)
EnhetskostnadKe(x)K_e(x)K(x)x\dfrac{K(x)}{x}

Slik jobber du med en økonomisk tekstoppgave:
1. Skriv opp hva du vet: pris per enhet, faste kostnader, variable kostnader.
2. Sett opp K(x)K(x) og I(x)I(x) hver for seg.
3. Regn ut O(x)=I(x)K(x)O(x) = I(x) - K(x), og pass på minustegnet foran parentesen.
4. Svar på spørsmålet — og sjekk om svaret gir mening i virkeligheten (antall enheter er som regel et helt tall).

I neste kapittel bruker vi derivasjon på O(x)O(x) og finner den produksjonsmengden som gir størst mulig profitt.

📝Oppgave 7.1.5

En bedrift produserer lamper. Kostnadene er K(x)=60x+24000K(x) = 60x + 24\,000 kroner ved xx lamper. Prisen per lampe er pp kroner og er ikke bestemt ennå.

a

Vis at O(x)=(p60)x24000O(x) = (p - 60)x - 24\,000.

b

Bedriften regner med å selge 300 lamper. Hva må prisen minst være for at bedriften skal gå med overskudd (i kroner)?

c

Bedriften setter prisen til 150 kr. Hvor mange lamper må den minst selge for å gå med overskudd?

d

Med prisen 150 kr: hvor mange lamper må bedriften selge for å tjene 30 000 kr?

e

Drøft: hva skjer med dekningspunktet dersom bedriften greier å senke de faste kostnadene, men prisen og de variable kostnadene er uendret?

Løs oppgaven
📝Oppgave 7.1.6

En møbelfabrikk har målt kostnadene ved ulike produksjonsmengder i en måned. xx er antall stoler, og KK er kostnaden i kroner.

xx0100200300400
KK900015 50023 00031 50041 000

Hver stol selges for 150 kr.

a

Regn ut differansen mellom kostnadene for hvert steg på 100 stoler. Hva forteller differansene om modellen?

b

Bruk regresjon i regneark eller GeoGebra og vis at K(x)=0,05x2+60x+9000K(x) = 0{,}05x^2 + 60x + 9000 passer perfekt til tallene.

c

Vis at O(x)=0,05x2+90x9000O(x) = -0{,}05x^2 + 90x - 9000.

d

Hvor stor er profitten ved 500 stoler (i kroner)?

e

Modellen gir O(1500)=13500O(1500) = 13\,500 kr. Drøft om du vil stole på det svaret.

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.