UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
6.5
Grensekostnad og grenseinntekt

6.5 Grensekostnad og grenseinntekt

Den deriverte av kostnads- og inntektsfunksjonar, og kva grenseverdiane fortel.

45 min
6 oppgaver
GrensekostnadGrenseinntekt
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Éi eining til

Fram til no har vi sagt at «den deriverte er den momentane vekstfarten». I økonomi har han eit eige namn og ei heilt konkret tyding:

- K′(x)K'(x) heiter grensekostnaden — kva den neste eininga kostar.
- I′(x)I'(x) heiter grenseinntekta — kva den neste eininga gir.

Ordet «grense» kjem av at vi ser på grensa av produksjonen, altså den siste eininga, ikkje på alt bedrifta lagar. Det er sjeldan lønnsamt å spørje «kva kostar heile produksjonen?». Det som avgjer om du skal lage éi til, er kva akkurat den eine kostar og gir.

Grensekostnad og grenseinntekt
La K(x)K(x) vere kostnaden og I(x)I(x) inntekta ved xx einingar, begge i kroner.

Grensekostnaden er K′(x)K'(x), og grenseinntekta er I′(x)I'(x). Begge blir målte i kroner per eining.

Begge er tilnærmingar til ein faktisk differanse:

K′(x)≈K(x+1)−K(x)I′(x)≈I(x+1)−I(x)K'(x) \approx K(x + 1) - K(x) \qquad\qquad I'(x) \approx I(x + 1) - I(x)

Tilnærminga er god så lenge éi eining er lite i høve til heile produksjonen — og det er ho nesten alltid.

NB: Grensekostnaden er ikkje det same som einingskostnaden K(x)x\displaystyle \frac{K(x)}{x}. Einingskostnaden fordeler også dei faste kostnadene på alle einingane; grensekostnaden ser berre på den neste. Vi kjem tilbake til skilnaden sist i kapittelet.

✏️Døme 1: Grensekostnaden i ein fabrikk
Ein fabrikk har kostnadene

K(x)=0,02x3−3x2+180x+6000K(x) = 0{,}02x^3 - 3x^2 + 180x + 6000

kroner ved xx einingar, for 0≤x≤1000 \le x \le 100.

a) Finn grensekostnaden.

b) Rekn ut K′(20)K'(20), K′(50)K'(50) og K′(80)K'(80), og tolk.

c) Kontroller K′(50)K'(50) mot den faktiske kostnaden ved eining nummer 51.

a) Grensekostnaden er den deriverte:

K′(x)=0,06x2−6x+180K'(x) = 0{,}06x^2 - 6x + 180

b) Vi set inn:

K′(20)=0,06⋅400−120+180=24−120+180=84K'(20) = 0{,}06 \cdot 400 - 120 + 180 = 24 - 120 + 180 = 84
K′(50)=0,06⋅2500−300+180=150−300+180=30K'(50) = 0{,}06 \cdot 2500 - 300 + 180 = 150 - 300 + 180 = 30
K′(80)=0,06⋅6400−480+180=384−480+180=84K'(80) = 0{,}06 \cdot 6400 - 480 + 180 = 384 - 480 + 180 = 84

Ved 20 einingar kostar den neste eininga 8484 kroner, ved 50 einingar berre 3030 kroner, og ved 80 einingar igjen 8484 kroner.

Grensekostnaden fell altså først og stig så. Det er det vanlege mønsteret i produksjon: i starten er ein ineffektiv, midtvegs utnyttar ein maskinene godt, og mot slutten må ein betale overtid og leige inn ekstra kapasitet.

c) Vi reknar ut begge kostnadene:

K(50)=0,02⋅125 000−3⋅2500+9000+6000K(50) = 0{,}02 \cdot 125\,000 - 3 \cdot 2500 + 9000 + 6000
K(50)=2500−7500+9000+6000=10 000K(50) = 2500 - 7500 + 9000 + 6000 = 10\,000

K(51)=0,02⋅132 651−3⋅2601+9180+6000K(51) = 0{,}02 \cdot 132\,651 - 3 \cdot 2601 + 9180 + 6000
K(51)=2653,02−7803+9180+6000=10 030,02K(51) = 2653{,}02 - 7803 + 9180 + 6000 = 10\,030{,}02

K(51)−K(50)=10 030,02−10 000=30,02K(51) - K(50) = 10\,030{,}02 - 10\,000 = 30{,}02

Svar: a) K′(x)=0,06x2−6x+180K'(x) = 0{,}06x^2 - 6x + 180. b) 8484, 3030 og 8484 kroner per eining. c) Eining nummer 51 kostar faktisk 30,0230{,}02 kroner — grensekostnaden 3030 er ei god tilnærming.

📝Oppgave 6.5.1

Ei bedrift har kostnadene K(x)=0,03x2+25x+8000K(x) = 0{,}03x^2 + 25x + 8000 kroner ved xx einingar.

a

Finn grensekostnaden K′(x)K'(x).

b

Rekn ut K′(100)K'(100), og forklar kva talet tyder.

c

Rekn ut K′(300)K'(300).

d

Rekn ut K(100)K(100) og K(101)K(101), og finn differansen.

e

Kva seier svara i b) og c) om korleis bedrifta blir driven?

Løs oppgaven

Grenseinntekt når prisen avheng av mengda

Sel bedrifta til ein fast pris pp, er inntekta I(x)=p⋅xI(x) = p \cdot x, og grenseinntekta er rett og slett I′(x)=pI'(x) = p. Kvar ny eining gir like mykje.

Men som regel må bedrifta setje prisen ned for å få selt fleire einingar. Prisen er då sjølv ein funksjon av mengda:

p(x)=den prisen som gjer at nøyaktig x einingar blir seldep(x) = \text{den prisen som gjer at nøyaktig } x \text{ einingar blir selde}

Inntekta blir då

I(x)=x⋅p(x)I(x) = x \cdot p(x)

og grenseinntekta er ikkje lenger lik prisen. Ho blir mindre enn prisen, for den siste eininga blir seld billegare — og prisnedgangen gjeld alle dei andre einingane også.

✏️Døme 2: Grenseinntekt er ikkje pris
Ei bedrift må ta prisen

p(x)=400−0,5xp(x) = 400 - 0{,}5x

kroner per eining for å få selt xx einingar.

a) Finn inntektsfunksjonen I(x)I(x) og grenseinntekta I′(x)I'(x).

b) Rekn ut prisen og grenseinntekta ved x=100x = 100, og forklar skilnaden.

a) Inntekta er talet på einingar gonger prisen per eining:

I(x)=x⋅p(x)=x(400−0,5x)I(x) = x \cdot p(x) = x(400 - 0{,}5x)

Vi gongar ut — det må vi, for potensregelen tek ikkje eit produkt:

I(x)=400x−0,5x2I(x) = 400x - 0{,}5x^2

Så deriverer vi ledd for ledd:

I′(x)=400−xI'(x) = 400 - x

b) Prisen ved 100 einingar:

p(100)=400−0,5⋅100=400−50=350p(100) = 400 - 0{,}5 \cdot 100 = 400 - 50 = 350

Grenseinntekta ved 100 einingar:

I′(100)=400−100=300I'(100) = 400 - 100 = 300

Dei er ikkje like — grenseinntekta er 50 kroner lågare enn prisen.

Forklaringa: eining nummer 101 blir seld for 349,50 kroner. Men for å få selt henne må bedrifta setje prisen ned med 50 øre på alle dei 100 andre einingane også, og det kostar 50 kroner. Netto sit ho att med omtrent 300 kroner.

Kontroll:

I(100)=40 000−5000=35 000I(100) = 40\,000 - 5000 = 35\,000
I(101)=400⋅101−0,5⋅1012=40 400−5100,50=35 299,50I(101) = 400 \cdot 101 - 0{,}5 \cdot 101^2 = 40\,400 - 5100{,}50 = 35\,299{,}50
I(101)−I(100)=299,50I(101) - I(100) = 299{,}50

Koordinatsystem med talet på einingar x frå 0 til 400 og kroner per eining frå 0 til 450. Ei blå rett linje merkt p av x fell frå 400 til 200. Ei brattare raud stipla linje merkt I derivert av x fell frå 400 til 0. Ved x lik 100 er begge linjene markerte med ein prikk: p er 350 og I derivert er 300. Mellom dei to punkta står eit loddrett mål merkt 50 kr.

Ved 100 einingar er prisen 350 kr, men grenseinntekta berre 300 kr. Dei 50 kronene imellom er prisnedgangen på dei einingane bedrifta alt har selt. Legg merke til at I′I'-linja fell dobbelt så bratt som pp.

Svar: a) I(x)=400x−0,5x2I(x) = 400x - 0{,}5x^2 og I′(x)=400−xI'(x) = 400 - x. b) Prisen er 350350 kroner, grenseinntekta 300300 kroner per eining. Skilnaden er prisnedgangen på dei einingane bedrifta alt har selt.

📝Oppgave 6.5.2

Ei bedrift må ta prisen p(x)=250−0,4xp(x) = 250 - 0{,}4x kroner per eining for å selje xx einingar.

a

Finn inntektsfunksjonen I(x)I(x).

b

Finn grenseinntekta I′(x)I'(x).

c

Rekn ut prisen og grenseinntekta ved x=150x = 150.

d

Forklar kvifor grenseinntekta er lågare enn prisen.

e

Løys I′(x)=0I'(x) = 0, og forklar kva løysinga tyder.

Løs oppgaven
📜Størst overskot der grenseinntekt = grensekostnad
Overskotet er O(x)=I(x)−K(x)O(x) = I(x) - K(x), og difor

O′(x)=I′(x)−K′(x)O'(x) = I'(x) - K'(x)

Overskotet er størst der O′(x)=0O'(x) = 0, altså der

I′(x)=K′(x)I'(x) = K'(x)

I ord: produser så lenge den neste eininga gir meir enn ho kostar. Slutt når ho gir nøyaktig det same.

Dette er kanskje den mest brukte setninga i all økonomi. Ho er også lett å forstå utan matematikk: gir den neste eininga meir enn ho kostar, er det dumt å la vere å lage henne. Kostar ho meir enn ho gir, er det dumt å lage henne.

NB: At O′(x)=0O'(x) = 0 tyder berre at grafen står stille i punktet — det kan like gjerne vere eit botnpunkt som eit toppunkt. Difor avgjer vi alltid kva type punkt vi har, med forteiknslinja for O′O' frå 6.4: skiftar O′O' frå pluss til minus i punktet, er det eit toppunkt. Sidan O′(x)=I′(x)−K′(x)O'(x) = I'(x) - K'(x), tyder det at grenseinntekta ligg over grensekostnaden rett før punktet og under rett etter. Kontroller i tillegg at løysinga ligg innanfor det bedrifta faktisk kan produsere.

Alternativ (dobbeltderivert): Vi kan også derivere O′O' ein gong til og få den dobbeltderiverte O′′(x)O''(x) (les: «O dobbeltderivert»):

- Er O′′(x)<0O''(x) < 0 i punktet, krummar grafen nedover, og vi har eit toppunkt.
- Er O′′(x)>0O''(x) > 0 i punktet, krummar grafen oppover, og vi har eit botnpunkt.

Er O′′(x)=0O''(x) = 0 i punktet, gir testen ikkje svar, og forteiknslinja må avgjere.

✏️Døme 3: Det optimale produksjonstalet
Ei bedrift har

K(x)=0,01x3−1,5x2+90x+5000ogI(x)=190x−0,5x2K(x) = 0{,}01x^3 - 1{,}5x^2 + 90x + 5000 \qquad \text{og} \qquad I(x) = 190x - 0{,}5x^2

begge i kroner ved xx einingar.

Finn det produksjonstalet som gir størst overskot, og rekn ut overskotet.

Grensekostnad og grenseinntekt:

K′(x)=0,03x2−3x+90K'(x) = 0{,}03x^2 - 3x + 90
I′(x)=190−xI'(x) = 190 - x

Vi set dei lik kvarandre:

0,03x2−3x+90=190−x0{,}03x^2 - 3x + 90 = 190 - x

Vi samlar alt på venstre side:

0,03x2−3x+x+90−190=00{,}03x^2 - 3x + x + 90 - 190 = 0
0,03x2−2x−100=00{,}03x^2 - 2x - 100 = 0

Abc-formelen. Her er a=0,03a = 0{,}03, b=−2b = -2 og c=−100c = -100:

b2−4ac=(−2)2−4⋅0,03⋅(−100)=4+12=16b^2 - 4ac = (-2)^2 - 4 \cdot 0{,}03 \cdot (-100) = 4 + 12 = 16
16=4\sqrt{16} = 4
x=2±42⋅0,03=2±40,06x = \frac{2 \pm 4}{2 \cdot 0{,}03} = \frac{2 \pm 4}{0{,}06}

x1=60,06=100x2=−20,06≈−33,3x_1 = \frac{6}{0{,}06} = 100 \qquad\qquad x_2 = \frac{-2}{0{,}06} \approx -33{,}3

Den negative løysinga forkastar vi — bedrifta kan ikkje produsere eit negativt tal på einingar.

Overskotet. Først set vi opp OO:

O(x)=I(x)−K(x)=(190x−0,5x2)−(0,01x3−1,5x2+90x+5000)O(x) = I(x) - K(x) = (190x - 0{,}5x^2) - (0{,}01x^3 - 1{,}5x^2 + 90x + 5000)
O(x)=−0,01x3+x2+100x−5000O(x) = -0{,}01x^3 + x^2 + 100x - 5000

O(100)=−0,01⋅1 000 000+10 000+10 000−5000O(100) = -0{,}01 \cdot 1\,000\,000 + 10\,000 + 10\,000 - 5000
O(100)=−10 000+10 000+10 000−5000=5000O(100) = -10\,000 + 10\,000 + 10\,000 - 5000 = 5000

Kontroll. Grenseverdiane skal vere like i punktet:

K′(100)=0,03⋅10 000−300+90=300−300+90=90K'(100) = 0{,}03 \cdot 10\,000 - 300 + 90 = 300 - 300 + 90 = 90
I′(100)=190−100=90I'(100) = 190 - 100 = 90

Og O′(x)=−0,03x2+2x+100O'(x) = -0{,}03x^2 + 2x + 100 gir O′(100)=−300+200+100=0O'(100) = -300 + 200 + 100 = 0.

Forteiknslinje for O′O'. Nullpunkta til O′O' er dei same som løysingane over, 100100 og −1003\displaystyle -\frac{100}{3}:

O′(x)=−0,03x2+2x+100=−0,03(x−100)(x+1003)O'(x) = -0{,}03x^2 + 2x + 100 = -0{,}03(x - 100)\left(x + \frac{100}{3}\right)

For x≥0x \ge 0 er (x+1003)\displaystyle \left(x + \frac{100}{3}\right) positiv og −0,03-0{,}03 negativ, så O′O' har motsett forteikn av (x−100)(x - 100): pluss for x<100x < 100 og minus for x>100x > 100.

Forteiknet skiftar frå pluss til minus, så x=100x = 100 er eit toppunkt. Det er her overskotet er størst, ikkje minst.

Alternativ (dobbeltderivert):

O′′(x)=−0,06x+2O''(x) = -0{,}06x + 2
O′′(100)=−0,06⋅100+2=−6+2=−4O''(100) = -0{,}06 \cdot 100 + 2 = -6 + 2 = -4

O′′(100)<0O''(100) < 0, altså krummar grafen nedover, og x=100x = 100 er eit toppunkt.

Svar: Bedrifta bør produsere 100100 einingar. Overskotet blir 50005000 kroner, og både grenseinntekta og grensekostnaden er 9090 kroner per eining der.

Grensekostnad og grenseinntekt frå Døme 3
Den stipla, søkkande linja er grenseinntekta. Den heiltrekte kurva er grensekostnaden, som først fell og så stig. Dei kryssar kvarandre ved 100 einingar, og der er overskotet størst.
(100, 90)020406080100120020406080100120140160180200x (talet på einingar)kroner per eining
K′(x)=0,03x2−3x+90K'(x) = 0{,}03x^2 - 3x + 90
I′(x)=190−xI'(x) = 190 - x
📝Oppgave 6.5.3

Ei bedrift har K(x)=0,02x2+30x+12 000K(x) = 0{,}02x^2 + 30x + 12\,000 og I(x)=150x−0,03x2I(x) = 150x - 0{,}03x^2, begge i kroner ved xx einingar.

a

Finn grensekostnaden og grenseinntekta.

b

Finn det produksjonstalet som gir størst overskot.

c

Rekn ut I(1200)I(1200) og K(1200)K(1200).

d

Kor stort blir overskotet?

e

Kontroller svaret ved å setje opp O(x)O(x) og løyse O′(x)=0O'(x) = 0.

Løs oppgaven
Einingskostnad
Einingskostnaden (også kalla gjennomsnittskostnaden) er dei samla kostnadene delte på talet på einingar:

Ke(x)=K(x)xK_e(x) = \frac{K(x)}{x}

Han fortel kva kvar eining kostar i snitt — alle faste kostnader medrekna og fordelte.

Samanhengen med grensekostnaden:
- Er K′(x)<Ke(x)K'(x) < K_e(x), trekkjer den neste eininga gjennomsnittet ned.
- Er K′(x)>Ke(x)K'(x) > K_e(x), trekkjer den neste eininga gjennomsnittet opp.
- Einingskostnaden er difor lågast der K′(x)=Ke(x)K'(x) = K_e(x).

Det er same logikk som med karakterar: får du ei prøve som er betre enn snittet ditt, går snittet opp; er ho dårlegare, går det ned. Snittet snur akkurat der den nye prøva er lik snittet.

✏️Døme 4: Når er einingskostnaden lågast?
Ei bedrift har kostnadene

K(x)=0,01x2+40x+4900K(x) = 0{,}01x^2 + 40x + 4900

kroner ved xx einingar.

a) Set opp einingskostnaden Ke(x)K_e(x).

b) Finn den produksjonen som gir lågast einingskostnad.

c) Vis at grensekostnaden er lik einingskostnaden i det punktet.

a) Vi deler kvart ledd på xx:

Ke(x)=0,01x2+40x+4900x=0,01x2x+40xx+4900xK_e(x) = \frac{0{,}01x^2 + 40x + 4900}{x} = \frac{0{,}01x^2}{x} + \frac{40x}{x} + \frac{4900}{x}
Ke(x)=0,01x+40+4900xK_e(x) = 0{,}01x + 40 + \frac{4900}{x}

Legg merke til kva dei tre ledda er: det første veks med produksjonen, det andre er konstant per eining, og det siste er dei faste kostnadene fordelte på stadig fleire einingar.

b) Vi skriv om til potensform og deriverer:

Ke(x)=0,01x+40+4900x−1K_e(x) = 0{,}01x + 40 + 4900x^{-1}
Ke′(x)=0,01−4900x−2=0,01−4900x2K_e'(x) = 0{,}01 - 4900x^{-2} = 0{,}01 - \frac{4900}{x^2}

Så løyser vi Ke′(x)=0K_e'(x) = 0:

0,01−4900x2=00{,}01 - \frac{4900}{x^2} = 0
4900x2=0,01∣⋅x2\frac{4900}{x^2} = 0{,}01 \qquad | \cdot x^2
4900=0,01x2∣:0,014900 = 0{,}01x^2 \qquad | : 0{,}01
x2=490 000x^2 = 490\,000
x=700x = 700

(Berre den positive løysinga er aktuell — bedrifta kan ikkje produsere −700-700 einingar.)

Einingskostnaden der:

Ke(700)=0,01⋅700+40+4900700=7+40+7=54K_e(700) = 0{,}01 \cdot 700 + 40 + \frac{4900}{700} = 7 + 40 + 7 = 54

c) Grensekostnaden er

K′(x)=0,02x+40K'(x) = 0{,}02x + 40
K′(700)=0,02⋅700+40=14+40=54K'(700) = 0{,}02 \cdot 700 + 40 = 14 + 40 = 54

Dei er like, slik regelen seier.

Koordinatsystem med talet på einingar x frå 0 til 1400 og kroner per eining frå 0 til 80. Ei blå kurve merkt Ke av x søkk frå omtrent 66 ved 200 einingar til eit botnpunkt og stig svakt igjen. Ei raud rett linje merkt K derivert av x stig jamt frå 40. Linja skjer kurva nøyaktig i botnpunktet til kurva, det markerte punktet (700, 54), med stipla hjelpelinjer ned til 700 på x-aksen og bort til 54 på den loddrette aksen.

Grensekostnaden skjer einingskostnaden nøyaktig i botnpunktet. Til venstre for 700 ligg K′K' under KeK_e (og trekkjer snittet ned), til høgre over (og trekkjer det opp) — det er heile grunngivinga for regelen.

Svar: a) Ke(x)=0,01x+40+4900xK_e(x) = 0{,}01x + 40 + \dfrac{4900}{x}. b) 700700 einingar gir lågast einingskostnad, 5454 kroner per eining. c) K′(700)=Ke(700)=54K'(700) = K_e(700) = 54.

📝Oppgave 6.5.4

Ei bedrift har kostnadene K(x)=0,05x2+20x+2000K(x) = 0{,}05x^2 + 20x + 2000 kroner ved xx einingar.

a

Set opp Ke(x)K_e(x) og skriv han med tre ledd.

b

Finn Ke′(x)K_e'(x).

c

Finn den produksjonen som gir lågast einingskostnad.

d

Rekn ut den lågaste einingskostnaden, og kontroller at K′K' er lik han der.

e

Bedrifta produserer i dag 120 einingar. Bør ho auke eller redusere produksjonen dersom ho vil ha lågast mogleg einingskostnad?

Løs oppgaven
✏️Døme 5: Fast marknadspris (Del 2)

Fabrikken frå Døme 1 har K(x)=0,02x3−3x2+180x+6000K(x) = 0{,}02x^3 - 3x^2 + 180x + 6000 kroner. Vara blir seld til ein fast marknadspris på 150150 kroner per eining, uansett kor mykje fabrikken produserer.

Kor mykje bør han produsere?

Inntekt og grenseinntekt. Med fast pris er inntekta

I(x)=150x⟹I′(x)=150I(x) = 150x \qquad \Longrightarrow \qquad I'(x) = 150

Grenseinntekta er altså konstant: kvar ny eining gir 150 kroner, uansett.

Grenseinntekt lik grensekostnad:

0,06x2−6x+180=1500{,}06x^2 - 6x + 180 = 150
0,06x2−6x+30=00{,}06x^2 - 6x + 30 = 0

Abc-formelen (a=0,06a = 0{,}06, b=−6b = -6, c=30c = 30):

b2−4ac=36−4⋅0,06⋅30=36−7,2=28,8b^2 - 4ac = 36 - 4 \cdot 0{,}06 \cdot 30 = 36 - 7{,}2 = 28{,}8
28,8≈5,3666\sqrt{28{,}8} \approx 5{,}3666
x=6±5,36660,12x = \frac{6 \pm 5{,}3666}{0{,}12}

x1≈0,63340,12≈5,28x2≈11,36660,12≈94,72x_1 \approx \frac{0{,}6334}{0{,}12} \approx 5{,}28 \qquad\qquad x_2 \approx \frac{11{,}3666}{0{,}12} \approx 94{,}72

Kva for ei av dei? Vi set opp overskotet:

O(x)=150x−K(x)=−0,02x3+3x2−30x−6000O(x) = 150x - K(x) = -0{,}02x^3 + 3x^2 - 30x - 6000

O(5,28)≈−6077,71O(94,72)≈1077,71O(5{,}28) \approx -6077{,}71 \qquad\qquad O(94{,}72) \approx 1077{,}71

Forteiknslinje for O′O'. Med nullpunkta x1≈5,28x_1 \approx 5{,}28 og x2≈94,72x_2 \approx 94{,}72 frå abc-formelen er

O′(x)=I′(x)−K′(x)=−0,06x2+6x−30=−0,06(x−x1)(x−x2)O'(x) = I'(x) - K'(x) = -0{,}06x^2 + 6x - 30 = -0{,}06(x - x_1)(x - x_2)

Under x1x_1 er begge parentesane negative, og saman med −0,06-0{,}06 gir tre minusar O′<0O' < 0.

Mellom x1x_1 og x2x_2 er berre (x−x2)(x - x_2) og −0,06-0{,}06 negative, så O′>0O' > 0.

Over x2x_2 er berre −0,06-0{,}06 negativ, så O′<0O' < 0.

Forteiknet skiftar frå minus til pluss i x1x_1 og frå pluss til minus i x2x_2. Den første løysinga er altså eit botnpunkt — der er overskotet på det aller verste — og den andre eit toppunkt.

Det stemmer med grensekostnaden: under x≈5,28x \approx 5{,}28 kostar kvar eining meir enn 150 kroner, mellom dei to tala mindre, og over x≈94,72x \approx 94{,}72 meir igjen.

Alternativ (dobbeltderivert):

O′′(x)=−0,12x+6O''(x) = -0{,}12x + 6
O′′(5,28)≈−0,63+6≈5,37>0O′′(94,72)≈−11,37+6≈−5,37<0O''(5{,}28) \approx -0{,}63 + 6 \approx 5{,}37 > 0 \qquad\qquad O''(94{,}72) \approx -11{,}37 + 6 \approx -5{,}37 < 0

Det gir også botnpunkt i x1x_1 og toppunkt i x2x_2.

Heile einingar. Fabrikken kan ikkje produsere 94,72 einingar. Vi samanliknar dei to næraste:

O(94)≈1076,32O(95)≈1077,50O(94) \approx 1076{,}32 \qquad\qquad O(95) \approx 1077{,}50

Koordinatsystem med talet på einingar x frå 0 til 120 og kroner per eining frå 0 til 350. Ein blå parabel merkt K'(x) søkk til eit botnpunkt og stig igjen. Ei raud stipla vassrett linje merkt I' = 150 kryssar han TO gonger: ved om lag 5,3, merkt «botnpunkt for O», og ved om lag 94,7, merkt «toppunkt for O». Området mellom kryssingane, der K' ligg UNDER 150, er skravert grønt.

Abc-formelen gir to løysingar, og berre den eine er svaret. Mellom dei ligg K′K' under I′I' — der veks overskotet — så det er den ANDRE kryssinga som er toppen.

Svar: Fabrikken bør produsere 9595 einingar, og får då eit overskot på omtrent 10781078 kroner.

NB: Her måtte vi rekne på begge løysingane. Hadde vi valt den første fordi ho kom først ut av abc-formelen, ville vi ha tilrådd bedrifta det verst tenkjelege produksjonstalet.

Oppsummering

StorleikFormelEiningTyder
GrensekostnadK′(x)K'(x)kr per einingkva den neste eininga kostar
GrenseinntektI′(x)I'(x)kr per einingkva den neste eininga gir
EiningskostnadKe(x)=K(x)xK_e(x) = \dfrac{K(x)}{x}kr per einingkva kvar eining kostar i snitt

- Størst overskot der I′(x)=K′(x)I'(x) = K'(x) — det er det same som O′(x)=0O'(x) = 0.
- Lågast einingskostnad der K′(x)=Ke(x)K'(x) = K_e(x).
- Ved fast pris er I′(x)=pI'(x) = p, konstant.
- Ved fallande pris p(x)p(x) er I(x)=x⋅p(x)I(x) = x \cdot p(x), og grenseinntekta er lågare enn prisen.

- Kontroller alltid med forteiknslinja for O′O' at løysinga er eit toppunkt og ikkje eit botnpunkt (O′O' skiftar frå pluss til minus), og at ho ligg innanfor det bedrifta kan produsere. Alternativt gir test med den dobbeltderiverte toppunkt når O′′(x)<0O''(x) < 0 i punktet.
Vanlege feil: å forveksle grensekostnad med einingskostnad; å setje I(x)=K(x)I(x) = K(x) (det gir dekningspunktet, ikkje det beste produksjonstalet); å velje den første løysinga frå abc-formelen utan å sjekke kva som er toppen.

📝Oppgave 6.5.5
Ei bedrift har

K(x)=0,01x3−1,2x2+60x+2000ogI(x)=100x−0,25x2K(x) = 0{,}01x^3 - 1{,}2x^2 + 60x + 2000 \qquad \text{og} \qquad I(x) = 100x - 0{,}25x^2

begge i kroner ved xx einingar, for 0≤x≤1200 \le x \le 120.

a

Finn grensekostnaden og grenseinntekta.

b

Set opp likninga K′(x)=I′(x)K'(x) = I'(x), og forenkle henne.

c

Løys likninga. Forkast løysingar som ikkje gir meining.

d

Rekn ut K′(80)K'(80) og I′(80)I'(80) som kontroll, og finn overskotet.

e

Bedrifta produserer i dag 100 einingar. Rekn ut K′(100)K'(100) og I′(100)I'(100), og gi eit råd.

Løs oppgaven
📝Oppgave 6.5.6
Del 2 — digitale verktøy. Ei bedrift har kostnadene

K(x)=0,01x3−2x2+150x+4000K(x) = 0{,}01x^3 - 2x^2 + 150x + 4000

kroner ved xx einingar, for 0<x≤2000 < x \le 200.

a

Finn grensekostnaden K′(x)K'(x), og finn den produksjonen der grensekostnaden er lågast.

b

Set opp einingskostnaden Ke(x)K_e(x) med fire ledd.

c

Finn Ke′(x)K_e'(x), og bruk CAS til å finne den produksjonen som gir lågast einingskostnad. Rund av til næraste heile eining.

d

Rekn ut KeK_e og K′K' i det punktet du fann, og kontroller at dei er like.

e

Grensekostnaden er lågast ved omtrent 67 einingar, men einingskostnaden er lågast ved omtrent 115. Forklar kvifor dei to tala ikkje er like.

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.