Den deriverte av kostnads- og inntektsfunksjonar, og kva grenseverdiane fortel.
Éi eining til
Fram til no har vi sagt at «den deriverte er den momentane vekstfarten». I økonomi har han eit eige namn og ei heilt konkret tyding:
- heiter grensekostnaden — kva den neste eininga kostar.
- heiter grenseinntekta — kva den neste eininga gir.
Ordet «grense» kjem av at vi ser på grensa av produksjonen, altså den siste eininga, ikkje på alt bedrifta lagar. Det er sjeldan lønnsamt å spørje «kva kostar heile produksjonen?». Det som avgjer om du skal lage éi til, er kva akkurat den eine kostar og gir.
Grensekostnaden er , og grenseinntekta er . Begge blir målte i kroner per eining.
Begge er tilnærmingar til ein faktisk differanse:
Tilnærminga er god så lenge éi eining er lite i høve til heile produksjonen — og det er ho nesten alltid.
NB: Grensekostnaden er ikkje det same som einingskostnaden . Einingskostnaden fordeler også dei faste kostnadene på alle einingane; grensekostnaden ser berre på den neste. Vi kjem tilbake til skilnaden sist i kapittelet.
kroner ved einingar, for .
a) Finn grensekostnaden.
b) Rekn ut , og , og tolk.
c) Kontroller mot den faktiske kostnaden ved eining nummer 51.
b) Vi set inn:
Ved 20 einingar kostar den neste eininga kroner, ved 50 einingar berre kroner, og ved 80 einingar igjen kroner.
Grensekostnaden fell altså først og stig så. Det er det vanlege mønsteret i produksjon: i starten er ein ineffektiv, midtvegs utnyttar ein maskinene godt, og mot slutten må ein betale overtid og leige inn ekstra kapasitet.
c) Vi reknar ut begge kostnadene:
Svar: a) . b) , og kroner per eining. c) Eining nummer 51 kostar faktisk kroner — grensekostnaden er ei god tilnærming.
Ei bedrift har kostnadene kroner ved einingar.
Finn grensekostnaden .
Rekn ut , og forklar kva talet tyder.
Rekn ut .
Rekn ut og , og finn differansen.
Kva seier svara i b) og c) om korleis bedrifta blir driven?
Grenseinntekt når prisen avheng av mengda
Sel bedrifta til ein fast pris , er inntekta , og grenseinntekta er rett og slett . Kvar ny eining gir like mykje.
Men som regel må bedrifta setje prisen ned for å få selt fleire einingar. Prisen er då sjølv ein funksjon av mengda:
Inntekta blir då
og grenseinntekta er ikkje lenger lik prisen. Ho blir mindre enn prisen, for den siste eininga blir seld billegare — og prisnedgangen gjeld alle dei andre einingane også.
kroner per eining for å få selt einingar.
a) Finn inntektsfunksjonen og grenseinntekta .
b) Rekn ut prisen og grenseinntekta ved , og forklar skilnaden.
Vi gongar ut — det må vi, for potensregelen tek ikkje eit produkt:
Så deriverer vi ledd for ledd:
b) Prisen ved 100 einingar:
Grenseinntekta ved 100 einingar:
Dei er ikkje like — grenseinntekta er 50 kroner lågare enn prisen.
Forklaringa: eining nummer 101 blir seld for 349,50 kroner. Men for å få selt henne må bedrifta setje prisen ned med 50 øre på alle dei 100 andre einingane også, og det kostar 50 kroner. Netto sit ho att med omtrent 300 kroner.
Kontroll:

Ved 100 einingar er prisen 350 kr, men grenseinntekta berre 300 kr. Dei 50 kronene imellom er prisnedgangen på dei einingane bedrifta alt har selt. Legg merke til at -linja fell dobbelt så bratt som .
Svar: a) og . b) Prisen er kroner, grenseinntekta kroner per eining. Skilnaden er prisnedgangen på dei einingane bedrifta alt har selt.
Ei bedrift må ta prisen kroner per eining for å selje einingar.
Finn inntektsfunksjonen .
Finn grenseinntekta .
Rekn ut prisen og grenseinntekta ved .
Forklar kvifor grenseinntekta er lågare enn prisen.
Løys , og forklar kva løysinga tyder.
Overskotet er størst der , altså der
I ord: produser så lenge den neste eininga gir meir enn ho kostar. Slutt når ho gir nøyaktig det same.
Dette er kanskje den mest brukte setninga i all økonomi. Ho er også lett å forstå utan matematikk: gir den neste eininga meir enn ho kostar, er det dumt å la vere å lage henne. Kostar ho meir enn ho gir, er det dumt å lage henne.
NB: At tyder berre at grafen står stille i punktet — det kan like gjerne vere eit botnpunkt som eit toppunkt. Difor avgjer vi alltid kva type punkt vi har, med forteiknslinja for frå 6.4: skiftar frå pluss til minus i punktet, er det eit toppunkt. Sidan , tyder det at grenseinntekta ligg over grensekostnaden rett før punktet og under rett etter. Kontroller i tillegg at løysinga ligg innanfor det bedrifta faktisk kan produsere.
Alternativ (dobbeltderivert): Vi kan også derivere ein gong til og få den dobbeltderiverte (les: «O dobbeltderivert»):
- Er i punktet, krummar grafen nedover, og vi har eit toppunkt.
- Er i punktet, krummar grafen oppover, og vi har eit botnpunkt.
Er i punktet, gir testen ikkje svar, og forteiknslinja må avgjere.
begge i kroner ved einingar.
Finn det produksjonstalet som gir størst overskot, og rekn ut overskotet.
Vi set dei lik kvarandre:
Vi samlar alt på venstre side:
Abc-formelen. Her er , og :
Den negative løysinga forkastar vi — bedrifta kan ikkje produsere eit negativt tal på einingar.
Overskotet. Først set vi opp :
Kontroll. Grenseverdiane skal vere like i punktet:
Og gir .
Forteiknslinje for . Nullpunkta til er dei same som løysingane over, og :
For er positiv og negativ, så har motsett forteikn av : pluss for og minus for .
Forteiknet skiftar frå pluss til minus, så er eit toppunkt. Det er her overskotet er størst, ikkje minst.
Alternativ (dobbeltderivert):
, altså krummar grafen nedover, og er eit toppunkt.
Svar: Bedrifta bør produsere einingar. Overskotet blir kroner, og både grenseinntekta og grensekostnaden er kroner per eining der.
Ei bedrift har og , begge i kroner ved einingar.
Finn grensekostnaden og grenseinntekta.
Finn det produksjonstalet som gir størst overskot.
Rekn ut og .
Kor stort blir overskotet?
Kontroller svaret ved å setje opp og løyse .
Han fortel kva kvar eining kostar i snitt — alle faste kostnader medrekna og fordelte.
Samanhengen med grensekostnaden:
- Er , trekkjer den neste eininga gjennomsnittet ned.
- Er , trekkjer den neste eininga gjennomsnittet opp.
- Einingskostnaden er difor lågast der .
Det er same logikk som med karakterar: får du ei prøve som er betre enn snittet ditt, går snittet opp; er ho dårlegare, går det ned. Snittet snur akkurat der den nye prøva er lik snittet.
kroner ved einingar.
a) Set opp einingskostnaden .
b) Finn den produksjonen som gir lågast einingskostnad.
c) Vis at grensekostnaden er lik einingskostnaden i det punktet.
Legg merke til kva dei tre ledda er: det første veks med produksjonen, det andre er konstant per eining, og det siste er dei faste kostnadene fordelte på stadig fleire einingar.
b) Vi skriv om til potensform og deriverer:
Så løyser vi :
(Berre den positive løysinga er aktuell — bedrifta kan ikkje produsere einingar.)
Einingskostnaden der:
c) Grensekostnaden er
Dei er like, slik regelen seier.

Grensekostnaden skjer einingskostnaden nøyaktig i botnpunktet. Til venstre for 700 ligg under (og trekkjer snittet ned), til høgre over (og trekkjer det opp) — det er heile grunngivinga for regelen.
Svar: a) . b) einingar gir lågast einingskostnad, kroner per eining. c) .
Ei bedrift har kostnadene kroner ved einingar.
Set opp og skriv han med tre ledd.
Finn .
Finn den produksjonen som gir lågast einingskostnad.
Rekn ut den lågaste einingskostnaden, og kontroller at er lik han der.
Bedrifta produserer i dag 120 einingar. Bør ho auke eller redusere produksjonen dersom ho vil ha lågast mogleg einingskostnad?
Fabrikken frå Døme 1 har kroner. Vara blir seld til ein fast marknadspris på kroner per eining, uansett kor mykje fabrikken produserer.
Kor mykje bør han produsere?
Grenseinntekta er altså konstant: kvar ny eining gir 150 kroner, uansett.
Grenseinntekt lik grensekostnad:
Abc-formelen (, , ):
Kva for ei av dei? Vi set opp overskotet:
Forteiknslinje for . Med nullpunkta og frå abc-formelen er
Under er begge parentesane negative, og saman med gir tre minusar .
Mellom og er berre og negative, så .
Over er berre negativ, så .
Forteiknet skiftar frå minus til pluss i og frå pluss til minus i . Den første løysinga er altså eit botnpunkt — der er overskotet på det aller verste — og den andre eit toppunkt.
Det stemmer med grensekostnaden: under kostar kvar eining meir enn 150 kroner, mellom dei to tala mindre, og over meir igjen.
Alternativ (dobbeltderivert):
Det gir også botnpunkt i og toppunkt i .
Heile einingar. Fabrikken kan ikkje produsere 94,72 einingar. Vi samanliknar dei to næraste:

Abc-formelen gir to løysingar, og berre den eine er svaret. Mellom dei ligg under — der veks overskotet — så det er den ANDRE kryssinga som er toppen.
Svar: Fabrikken bør produsere einingar, og får då eit overskot på omtrent kroner.
NB: Her måtte vi rekne på begge løysingane. Hadde vi valt den første fordi ho kom først ut av abc-formelen, ville vi ha tilrådd bedrifta det verst tenkjelege produksjonstalet.
Oppsummering
| Storleik | Formel | Eining | Tyder |
|---|---|---|---|
| Grensekostnad | kr per eining | kva den neste eininga kostar | |
| Grenseinntekt | kr per eining | kva den neste eininga gir | |
| Einingskostnad | kr per eining | kva kvar eining kostar i snitt |
- Størst overskot der — det er det same som .
- Lågast einingskostnad der .
- Ved fast pris er , konstant.
- Ved fallande pris er , og grenseinntekta er lågare enn prisen.
- Kontroller alltid med forteiknslinja for at løysinga er eit toppunkt og ikkje eit botnpunkt ( skiftar frå pluss til minus), og at ho ligg innanfor det bedrifta kan produsere. Alternativt gir test med den dobbeltderiverte toppunkt når i punktet.
Vanlege feil: å forveksle grensekostnad med einingskostnad; å setje (det gir dekningspunktet, ikkje det beste produksjonstalet); å velje den første løysinga frå abc-formelen utan å sjekke kva som er toppen.
begge i kroner ved einingar, for .
Finn grensekostnaden og grenseinntekta.
Set opp likninga , og forenkle henne.
Løys likninga. Forkast løysingar som ikkje gir meining.
Rekn ut og som kontroll, og finn overskotet.
Bedrifta produserer i dag 100 einingar. Rekn ut og , og gi eit råd.
kroner ved einingar, for .
Finn grensekostnaden , og finn den produksjonen der grensekostnaden er lågast.
Set opp einingskostnaden med fire ledd.
Finn , og bruk CAS til å finne den produksjonen som gir lågast einingskostnad. Rund av til næraste heile eining.
Rekn ut og i det punktet du fann, og kontroller at dei er like.
Grensekostnaden er lågast ved omtrent 67 einingar, men einingskostnaden er lågast ved omtrent 115. Forklar kvifor dei to tala ikkje er like.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
