UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
Tilbake
6.4
Nullpunkt, ekstremalpunkt og funksjonsdrøfting

6.4 Nullpunkt, ekstremalpunkt og funksjonsdrøfting

Fortegnslinje for den deriverte, topp- og bunnpunkt, og praktisk tolkning.

45 min
6 oppgaver
EkstremalpunktFortegnslinjeFunksjonsdrøfting
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

De to spørsmålene en bedrift stiller

«Når går vi i null?» Det er et spørsmål om nullpunktene til overskuddsfunksjonen.

«Hvor tjener vi mest?» Det er et spørsmål om toppunktet.

De to spørsmålene ser like ut, men de løses på hver sin måte: det første med O(x)=0O(x) = 0, det andre med O(x)=0O'(x) = 0. Å holde dem fra hverandre er halve dette kapittelet.

Den andre halvdelen er å begrunne svaret. At O(x)=0O'(x) = 0 betyr bare at grafen står vannrett der — det kan være en topp, en bunn eller et vendepunkt. Fortegnslinja for den deriverte avgjør hvilken.

Nullpunkt og dekningspunkt

Nullpunktene til ff er de xx-verdiene der f(x)=0f(x) = 0.

For en overskuddsfunksjon O(x)O(x) kalles de dekningspunkter: inntekten dekker akkurat kostnadene. Mellom dekningspunktene går bedriften med overskudd, utenfor går den med underskudd.

Er OO en andregradsfunksjon, finner vi nullpunktene med abc-formelen:

x=b±b24ac2ax = \frac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a}

✏️Eksempel 1: Når går bedriften i null?
En bedrift har overskuddet

O(x)=0,5x2+90x1600O(x) = -0{,}5x^2 + 90x - 1600

kroner ved xx enheter.

Finn dekningspunktene, og si for hvilke produksjonstall bedriften går med overskudd.

Hva vet vi / hva må vi finne? Vi kjenner O(x)O(x), og skal finne der O(x)=0O(x) = 0.

Steg 1 — sett opp likningen og les av aa, bb og cc:

0,5x2+90x1600=0-0{,}5x^2 + 90x - 1600 = 0

a=0,5b=90c=1600a = -0{,}5 \qquad b = 90 \qquad c = -1600

Steg 2 — regn ut det under rottegnet først. Det er verdt å gjøre for seg; da ser vi med én gang om det går opp.

b24ac=9024(0,5)(1600)b^2 - 4ac = 90^2 - 4 \cdot (-0{,}5) \cdot (-1600)
b24ac=81003200=4900b^2 - 4ac = 8100 - 3200 = 4900
4900=70\sqrt{4900} = 70

Steg 3 — sett inn i abc-formelen:

x=90±702(0,5)=90±701x = \frac{-90 \pm 70}{2 \cdot (-0{,}5)} = \frac{-90 \pm 70}{-1}

x1=90+701=201=20x_1 = \frac{-90 + 70}{-1} = \frac{-20}{-1} = 20
x2=90701=1601=160x_2 = \frac{-90 - 70}{-1} = \frac{-160}{-1} = 160

Koordinatsystem med antall enheter x fra 0 til 180 og kroner fra minus 2000 til 3200. En blå parabel merket O av x åpner nedover, skjærer x-aksen i de markerte punktene (20, 0) og (160, 0) og har toppunkt i det markerte punktet (90, 2450). Stykket av grafen som ligger over x-aksen er skravert grønt og merket «overskudd»; stykkene under x-aksen er skravert rødt.

Dekningspunktene er der O(x)=0O(x) = 0, toppunktet der O(x)=0O'(x) = 0. De tre punktene ligger på samme kurve, men svarer på hvert sitt spørsmål: hvor bedriften går i null, og hvor den tjener mest.

Svar: Dekningspunktene er x=20x = 20 og x=160x = 160 enheter.

Siden a=0,5<0a = -0{,}5 < 0, vender parabelen nedover. Den ligger derfor over xx-aksen mellom nullpunktene: bedriften går med overskudd når de produserer mellom 20 og 160 enheter, og med underskudd utenfor.

📝Oppgave 6.4.1

En bedrift har overskuddet O(x)=0,25x2+40x975O(x) = -0{,}25x^2 + 40x - 975 kroner ved xx enheter.

a

Skriv opp aa, bb og cc, og regn ut b24acb^2 - 4ac.

b

Finn dekningspunktene.

c

For hvilke produksjonstall går bedriften med overskudd?

d

Finn O(x)O'(x).

e

Løs O(x)=0O'(x) = 0, og regn ut det største overskuddet.

Løs oppgaven
Funksjonsdrøfting — framgangsmåten

1. Deriver. Skriv f(x)f'(x) rett under f(x)f(x).
2. Faktoriser f(x)f'(x) som én sammenhengende kjede: f(x)==f'(x) = \ldots = \ldots — ikke som likninger med «=0= 0». Da leser vi nullpunktene rett av faktorene.
3. Sett opp fortegnslinja, én rad per faktor, i den rekkefølgen faktorene står i uttrykket. Konstantfaktoren får sin egen rad.
4. Regn ut yy-verdiene ved å sette xx-verdiene inn i den opprinnelige funksjonen — aldri i den deriverte.
5. Konkluder: topp- eller bunnpunkt, og hvor funksjonen vokser og synker. Tolk svaret i sammenhengen.

Om fortegnslinja:
- Én rad per faktor. Stiplet der faktoren er negativ, heltrukken der den er positiv, 00 i nullpunktet.
- Nederste rad er produktet. Der ganger vi fortegnene sammen, intervall for intervall.
- Telleregelen: et partall antall minuser gir pluss, et oddetall gir minus.

NB: Vi bruker alltid fortegnslinje for å avgjøre om et punkt er topp eller bunn — ikke den andrederiverte. Fortegnslinja gir oss monotonien på kjøpet, og den virker også når den deriverte har flere nullpunkter.

✏️Eksempel 2: Toppunktet begrunnet med fortegnslinje

Bruk framgangsmåten på O(x)=0,5x2+90x1600O(x) = -0{,}5x^2 + 90x - 1600 fra Eksempel 1. Finn toppunktet, og si hvor overskuddet vokser og hvor det synker.

Steg 1 — deriver. Den deriverte skrives rett under funksjonen:

O(x)=0,5x2+90x1600O(x) = -0{,}5x^2 + 90x - 1600
O(x)=x+90O'(x) = -x + 90

Steg 2 — faktoriser som én kjede. Vi setter 1-1 utenfor:

O(x)=x+90=1(x90)O'(x) = -x + 90 = -1 \cdot (x - 90)

Nå ser vi direkte at den deriverte er null når x=90x = 90.

Steg 3 — fortegnslinje. Vi lager én rad for konstantfaktoren 1-1 og én for (x90)(x - 90) — i den rekkefølgen de står i uttrykket. Se linja under løsningen.

Faktoren 1-1 er negativ overalt, så raden er stiplet hele veien. Faktoren (x90)(x - 90) er negativ til venstre for 90, null i 90 og positiv til høyre. Produktet blir da positivt til venstre og negativt til høyre — ett minustegn ganget med ett minustegn gir pluss.

Steg 4 — yy-verdien. Vi setter x=90x = 90 inn i den opprinnelige funksjonen:

O(90)=0,5902+90901600O(90) = -0{,}5 \cdot 90^2 + 90 \cdot 90 - 1600
O(90)=0,58100+81001600O(90) = -0{,}5 \cdot 8100 + 8100 - 1600
O(90)=4050+81001600=2450O(90) = -4050 + 8100 - 1600 = 2450

Steg 5 — konkluder. Den deriverte går fra positiv til negativ i x=90x = 90. Funksjonen vokser først og synker etterpå, så dette er et toppunkt.

Svar: Toppunktet er (90, 2450)(90,\ 2450). Overskuddet vokser for x<90x < 90 og synker for x>90x > 90. Det største overskuddet er 24502450 kroner, ved en produksjon på 9090 enheter.

Fortegnslinje for O'(x) = -1 · (x - 90)
x-linje
9090
1-1
(x90)(x-90)
0
O(x)O'(x)
0

Slik leses linja: nederste rad er den deriverte. Heltrukken betyr O>0O' > 0, altså at overskuddet vokser. Stiplet betyr O<0O' < 0, altså at det synker. Der fortegnet skifter fra pluss til minus, har vi et toppunkt; skifter det fra minus til pluss, har vi et bunnpunkt.

Er OO' null uten at fortegnet skifter, er punktet verken topp eller bunn — grafen flater bare ut et øyeblikk og fortsetter samme vei. Fortegnslinja fanger også det opp; den andrederiverte gjør det ikke.

📝Oppgave 6.4.2

Gjør den samme drøftingen for O(x)=0,1x2+24x800O(x) = -0{,}1x^2 + 24x - 800 kroner ved xx enheter.

a

Finn O(x)O'(x) og faktoriser den.

b

Sett opp fortegnslinja med én rad for 0,2-0{,}2 og én for (x120)(x - 120).

c

Finn toppunktet.

d

Finn dekningspunktene.

e

Skriv to setninger til bedriftslederen om hva tallene betyr.

Løs oppgaven
✏️Eksempel 3: To ekstremalpunkter
En bedrift har overskuddet

O(x)=0,01x3+1,5x248x+500O(x) = -0{,}01x^3 + 1{,}5x^2 - 48x + 500

kroner ved xx enheter, for 0x1000 \le x \le 100.

Finn ekstremalpunktene, og beskriv hvordan overskuddet utvikler seg.

Steg 1 — deriver:

O(x)=0,01x3+1,5x248x+500O(x) = -0{,}01x^3 + 1{,}5x^2 - 48x + 500
O(x)=0,03x2+3x48O'(x) = -0{,}03x^2 + 3x - 48

Steg 2 — faktoriser som én kjede. Vi setter 0,03-0{,}03 utenfor og faktoriserer parentesen med sum og produkt (to tall med sum 100100 og produkt 16001600: det er 2020 og 8080):

O(x)=0,03x2+3x48=0,03(x2100x+1600)=0,03(x20)(x80)O'(x) = -0{,}03x^2 + 3x - 48 = -0{,}03(x^2 - 100x + 1600) = -0{,}03(x - 20)(x - 80)

Nå ser vi direkte at den deriverte er null når x=20x = 20 og når x=80x = 80.

Steg 3 — fortegnslinje med tre rader: konstantfaktoren 0,03-0{,}03, faktoren (x20)(x - 20) og faktoren (x80)(x - 80). Se linja under løsningen.

I det venstre intervallet er alle tre negative — tre minuser er et oddetall, så produktet er negativt. I midten er 0,03-0{,}03 og (x80)(x-80) negative, altså to minuser, og produktet er positivt. Til høyre er bare 0,03-0{,}03 negativ, og produktet er negativt igjen.

Steg 4 — yy-verdiene fra den opprinnelige funksjonen:

O(20)=0,018000+1,54004820+500O(20) = -0{,}01 \cdot 8000 + 1{,}5 \cdot 400 - 48 \cdot 20 + 500
O(20)=80+600960+500=60O(20) = -80 + 600 - 960 + 500 = 60

O(80)=0,01512000+1,564004880+500O(80) = -0{,}01 \cdot 512\,000 + 1{,}5 \cdot 6400 - 48 \cdot 80 + 500
O(80)=5120+96003840+500=1140O(80) = -5120 + 9600 - 3840 + 500 = 1140

Steg 5 — konkluder. I x=20x = 20 skifter den deriverte fra minus til pluss: bunnpunkt (20, 60)(20,\ 60). I x=80x = 80 skifter den fra pluss til minus: toppunkt (80, 1140)(80,\ 1140).

Svar: Bunnpunkt (20, 60)(20,\ 60) og toppunkt (80, 1140)(80,\ 1140).

Overskuddet synker fra starten ned til 60 kroner ved 20 enheter, vokser så jevnt til 1140 kroner ved 80 enheter, og synker deretter igjen. Bedriften bør altså legge produksjonen på 80 enheter.

Fortegnslinje for O'(x) = -0,03(x - 20)(x - 80)
x-linje
2020
8080
0,03-0{,}03
(x20)(x-20)
0
(x80)(x-80)
0
O(x)O'(x)
0
0
Overskuddsfunksjonen fra Eksempel 3
Grafen synker fram til bunnpunktet ved 20 enheter, vokser til toppunktet ved 80 enheter og synker igjen. De to markerte punktene er bunnpunktet (20, 60) og toppunktet (80, 1140).
bunnpunkt (20, 60)toppunkt (80, 1140)010203040506070809010002004006008001 0001 200x (antall enheter)overskudd (kr)
O(x)=0,01x3+1,5x248x+500O(x) = -0{,}01x^3 + 1{,}5x^2 - 48x + 500
📝Oppgave 6.4.3

En bedrift har overskuddet O(x)=0,02x3+1,5x224x+200O(x) = -0{,}02x^3 + 1{,}5x^2 - 24x + 200 kroner ved xx enheter, for 0x600 \le x \le 60. Gjør den samme drøftingen som i Eksempel 3.

a

Finn O(x)O'(x).

b

Faktoriser O(x)O'(x). Sett 0,06-0{,}06 utenfor først.

c

Hvilke xx-verdier gjør O(x)=0O'(x) = 0?

d

Sett opp fortegnslinja og avgjør hva slags punkter dette er.

e

Regn ut yy-verdiene, og skriv opp de to punktene.

Løs oppgaven
✏️Eksempel 4: Største verdi på et lukket intervall

Overskuddsfunksjonen fra Eksempel 3, O(x)=0,01x3+1,5x248x+500O(x) = -0{,}01x^3 + 1{,}5x^2 - 48x + 500, gjelder bare for 0x1000 \le x \le 100.

Hva er det største og det minste overskuddet på dette intervallet?

Hva må vi finne? Det holder ikke å se på ekstremalpunktene alene. På et lukket intervall kan den største verdien også ligge i et endepunkt, der grafen bare stopper.

Vi regner derfor ut OO i fire punkter: de to endepunktene og de to ekstremalpunktene.

O(0)=500O(0) = 500
O(20)=60(bunnpunkt)O(20) = 60 \qquad \text{(bunnpunkt)}
O(80)=1140(toppunkt)O(80) = 1140 \qquad \text{(toppunkt)}
O(100)=0,011000000+1,5100004800+500O(100) = -0{,}01 \cdot 1\,000\,000 + 1{,}5 \cdot 10\,000 - 4800 + 500
O(100)=10000+150004800+500=700O(100) = -10\,000 + 15\,000 - 4800 + 500 = 700

Vi sammenlikner de fire tallene: 500500, 6060, 11401140 og 700700.

Koordinatsystem med antall enheter x fra 0 til 100 og kroner fra 0 til 1400. Den kubiske kurven O av x starter i (0, 500), synker til bunnpunktet (20, 60), stiger til toppunktet (80, 1140) og synker til (100, 700). Alle fire punktene er markert med prikk og navngitt.

På et lukket intervall er endepunktene kandidater de også. Her vinner toppunktet 11401140, men legg merke til at O(100)=700O(100) = 700 er større enn O(0)=500O(0) = 500 — hadde intervallet gått lenger, kunne endepunktet tatt over.

Svar: Det største overskuddet er 11401140 kroner ved x=80x = 80 enheter, og det minste er 6060 kroner ved x=20x = 20 enheter.

Her falt begge ytterverdiene sammen med ekstremalpunktene. Men merk at O(100)=700O(100) = 700 er større enn O(0)=500O(0) = 500 — hadde intervallet gått lenger, kunne endepunktet lett tatt over. Derfor sjekker vi alltid endepunktene når området er begrenset.

📝Oppgave 6.4.4

Nedenfor står fem påstander om en funksjon ff. Avgjør om hver påstand er riktig eller gal, og begrunn.

a

«f(30)=0f'(30) = 0, altså har ff et toppunkt i x=30x = 30

b

«f(30)=0f(30) = 0, altså har ff et toppunkt i x=30x = 30

c

«f(x)>0f'(x) > 0 for alle xx mellom 10 og 50, altså vokser ff på hele dette intervallet.»

d

«ff' skifter fra stiplet til heltrukken i x=45x = 45, altså har ff et bunnpunkt der.»

e

«ff har toppunkt (80, 1140)(80,\ 1140), altså er 11401140 den største verdien ff kan ha.»

✏️Eksempel 5: Full drøfting med digitale verktøy (Del 2)
En bedrift har

I(x)=900x0,5x2ogK(x)=0,04x36x2+400x+20000I(x) = 900x - 0{,}5x^2 \qquad \text{og} \qquad K(x) = 0{,}04x^3 - 6x^2 + 400x + 20\,000

begge i kroner ved xx enheter.

Finn overskuddsfunksjonen, dekningspunktene og det største overskuddet.

Steg 1 — sett opp modellen i CAS:

I(x):=900x-0.5x^2
K(x):=0.04x^3-6x^2+400x+20000
O(x):=I(x)-K(x)

Kommandoen O(x) gir

O(x)=0,04x3+5,5x2+500x20000O(x) = -0{,}04x^3 + 5{,}5x^2 + 500x - 20\,000

Steg 2 — dekningspunktene. Vi løser O(x)=0O(x) = 0:

Løs(O(x)=0, x)

CAS gir tre løsninger: x83,59x \approx -83{,}59, x31,56x \approx 31{,}56 og x189,53x \approx 189{,}53.

Den negative forkaster vi — bedriften kan ikke produsere et negativt antall enheter.

Steg 3 — det største overskuddet. Vi deriverer og løser:

O'(x)
Løs(O'(x)=0, x)

O(x)=0,12x2+11x+500O'(x) = -0{,}12x^2 + 11x + 500

Løsningene er x=100333,33\displaystyle x = -\frac{100}{3} \approx -33{,}33 og x=125x = 125. Igjen forkaster vi den negative.

Kontroll for hånd med abc på O(x)=0O'(x) = 0:

b24ac=1124(0,12)500=121+240=361b^2 - 4ac = 11^2 - 4 \cdot (-0{,}12) \cdot 500 = 121 + 240 = 361
361=19\sqrt{361} = 19
x=11±190,24x = \frac{-11 \pm 19}{-0{,}24}

Det gir x=80,2433,33\displaystyle x = \frac{8}{-0{,}24} \approx -33{,}33 og x=300,24=125\displaystyle x = \frac{-30}{-0{,}24} = 125.

Steg 4 — overskuddet i toppunktet:

O(125)

gir 50312,550\,312{,}5.

Svar: O(x)=0,04x3+5,5x2+500x20000O(x) = -0{,}04x^3 + 5{,}5x^2 + 500x - 20\,000. Bedriften går i null ved omtrent 3232 og omtrent 190190 enheter, og har det største overskuddet, 50312,5050\,312{,}50 kroner, ved 125125 enheter.

Legg merke til at vi kontrollerte CAS-svaret for hånd. Det er ikke mistillit til verktøyet — det er en sjekk på at vi har tastet inn den modellen vi trodde.

Oppsummering

SpørsmålLikningHva vi finner
Når går bedriften i null?O(x)=0O(x) = 0dekningspunkter
Hvor er overskuddet størst?O(x)=0O'(x) = 0kandidater til toppunkt
Vokser eller synker det?fortegnet til OO'monotoni

Framgangsmåten ved drøfting: deriver → faktoriser som én kjede → fortegnslinje → yy-verdier i den opprinnelige funksjonen → konkluder og tolk.
Fortegnslinja:
- Én rad per faktor, i uttrykkets rekkefølge. Konstantfaktoren får sin egen rad.
- Stiplet = negativ, heltrukken = positiv, 00 i nullpunktet.

- Telleregelen: partall antall minuser gir pluss.

- ++ \to -: toppunkt. +- \to +: bunnpunkt. Ingen skifte: verken topp eller bunn.
På et lukket intervall må endepunktene sjekkes i tillegg til ekstremalpunktene.
Vanlige feil: å regne yy-verdien i den deriverte i stedet for i funksjonen; å blande f(x)=0f(x) = 0 med f(x)=0f'(x) = 0; å ta med løsninger utenfor definisjonsområdet.

📝Oppgave 6.4.5
En bedrift har overskuddet

O(x)=0,01x3+1,2x221x500O(x) = -0{,}01x^3 + 1{,}2x^2 - 21x - 500

kroner ved xx enheter, for 0x1000 \le x \le 100.

a

Finn O(x)O'(x) og faktoriser den.

b

Sett opp fortegnslinja og finn ekstremalpunktene.

c

Regn ut O(0)O(0) og O(100)O(100), og finn den største og den minste verdien på hele intervallet.

d

Bruk digitale verktøy til å finne dekningspunktene. Rund av til nærmeste hele enhet.

e

Skriv en kort anbefaling til bedriften.

Løs oppgaven
📝Oppgave 6.4.6
Del 2 — digitale verktøy. En bedrift har overskuddet

O(x)=0,03x3+5,4x2243x+1500O(x) = -0{,}03x^3 + 5{,}4x^2 - 243x + 1500

kroner ved xx enheter, for 0x1200 \le x \le 120.

a

Tegn grafen til OO i et digitalt verktøy, og beskriv formen med ord.

b

Finn O(x)O'(x) og faktoriser den.

c

Finn ekstremalpunktene, og begrunn med fortegnslinje hvilket som er topp og hvilket som er bunn.

d

Finn dekningspunktene. Rund av til nærmeste hele enhet.

e

For hvilke produksjonstall går bedriften med overskudd? Regn også ut O(0)O(0) og O(120)O(120), og vurder om modellen er troverdig helt ut til 120 enheter.

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.