Fortegnslinje for den deriverte, topp- og bunnpunkt, og praktisk tolkning.
De to spørsmålene en bedrift stiller
«Når går vi i null?» Det er et spørsmål om nullpunktene til overskuddsfunksjonen.
«Hvor tjener vi mest?» Det er et spørsmål om toppunktet.
De to spørsmålene ser like ut, men de løses på hver sin måte: det første med , det andre med . Å holde dem fra hverandre er halve dette kapittelet.
Den andre halvdelen er å begrunne svaret. At betyr bare at grafen står vannrett der — det kan være en topp, en bunn eller et vendepunkt. Fortegnslinja for den deriverte avgjør hvilken.
Nullpunkt og dekningspunkt
Nullpunktene til er de -verdiene der .
For en overskuddsfunksjon kalles de dekningspunkter: inntekten dekker akkurat kostnadene. Mellom dekningspunktene går bedriften med overskudd, utenfor går den med underskudd.
Er en andregradsfunksjon, finner vi nullpunktene med abc-formelen:
kroner ved enheter.
Finn dekningspunktene, og si for hvilke produksjonstall bedriften går med overskudd.
Steg 1 — sett opp likningen og les av , og :
Steg 2 — regn ut det under rottegnet først. Det er verdt å gjøre for seg; da ser vi med én gang om det går opp.
Steg 3 — sett inn i abc-formelen:

Dekningspunktene er der , toppunktet der . De tre punktene ligger på samme kurve, men svarer på hvert sitt spørsmål: hvor bedriften går i null, og hvor den tjener mest.
Svar: Dekningspunktene er og enheter.
Siden , vender parabelen nedover. Den ligger derfor over -aksen mellom nullpunktene: bedriften går med overskudd når de produserer mellom 20 og 160 enheter, og med underskudd utenfor.
En bedrift har overskuddet kroner ved enheter.
Skriv opp , og , og regn ut .
Finn dekningspunktene.
For hvilke produksjonstall går bedriften med overskudd?
Finn .
Løs , og regn ut det største overskuddet.
1. Deriver. Skriv rett under .
2. Faktoriser som én sammenhengende kjede: — ikke som likninger med «». Da leser vi nullpunktene rett av faktorene.
3. Sett opp fortegnslinja, én rad per faktor, i den rekkefølgen faktorene står i uttrykket. Konstantfaktoren får sin egen rad.
4. Regn ut -verdiene ved å sette -verdiene inn i den opprinnelige funksjonen — aldri i den deriverte.
5. Konkluder: topp- eller bunnpunkt, og hvor funksjonen vokser og synker. Tolk svaret i sammenhengen.
Om fortegnslinja:
- Én rad per faktor. Stiplet der faktoren er negativ, heltrukken der den er positiv, i nullpunktet.
- Nederste rad er produktet. Der ganger vi fortegnene sammen, intervall for intervall.
- Telleregelen: et partall antall minuser gir pluss, et oddetall gir minus.
NB: Vi bruker alltid fortegnslinje for å avgjøre om et punkt er topp eller bunn — ikke den andrederiverte. Fortegnslinja gir oss monotonien på kjøpet, og den virker også når den deriverte har flere nullpunkter.
Bruk framgangsmåten på fra Eksempel 1. Finn toppunktet, og si hvor overskuddet vokser og hvor det synker.
Steg 2 — faktoriser som én kjede. Vi setter utenfor:
Nå ser vi direkte at den deriverte er null når .
Steg 3 — fortegnslinje. Vi lager én rad for konstantfaktoren og én for — i den rekkefølgen de står i uttrykket. Se linja under løsningen.
Faktoren er negativ overalt, så raden er stiplet hele veien. Faktoren er negativ til venstre for 90, null i 90 og positiv til høyre. Produktet blir da positivt til venstre og negativt til høyre — ett minustegn ganget med ett minustegn gir pluss.
Steg 4 — -verdien. Vi setter inn i den opprinnelige funksjonen:
Steg 5 — konkluder. Den deriverte går fra positiv til negativ i . Funksjonen vokser først og synker etterpå, så dette er et toppunkt.
Svar: Toppunktet er . Overskuddet vokser for og synker for . Det største overskuddet er kroner, ved en produksjon på enheter.
Slik leses linja: nederste rad er den deriverte. Heltrukken betyr , altså at overskuddet vokser. Stiplet betyr , altså at det synker. Der fortegnet skifter fra pluss til minus, har vi et toppunkt; skifter det fra minus til pluss, har vi et bunnpunkt.
Er null uten at fortegnet skifter, er punktet verken topp eller bunn — grafen flater bare ut et øyeblikk og fortsetter samme vei. Fortegnslinja fanger også det opp; den andrederiverte gjør det ikke.
Gjør den samme drøftingen for kroner ved enheter.
Finn og faktoriser den.
Sett opp fortegnslinja med én rad for og én for .
Finn toppunktet.
Finn dekningspunktene.
Skriv to setninger til bedriftslederen om hva tallene betyr.
kroner ved enheter, for .
Finn ekstremalpunktene, og beskriv hvordan overskuddet utvikler seg.
Steg 2 — faktoriser som én kjede. Vi setter utenfor og faktoriserer parentesen med sum og produkt (to tall med sum og produkt : det er og ):
Nå ser vi direkte at den deriverte er null når og når .
Steg 3 — fortegnslinje med tre rader: konstantfaktoren , faktoren og faktoren . Se linja under løsningen.
I det venstre intervallet er alle tre negative — tre minuser er et oddetall, så produktet er negativt. I midten er og negative, altså to minuser, og produktet er positivt. Til høyre er bare negativ, og produktet er negativt igjen.
Steg 4 — -verdiene fra den opprinnelige funksjonen:
Steg 5 — konkluder. I skifter den deriverte fra minus til pluss: bunnpunkt . I skifter den fra pluss til minus: toppunkt .
Svar: Bunnpunkt og toppunkt .
Overskuddet synker fra starten ned til 60 kroner ved 20 enheter, vokser så jevnt til 1140 kroner ved 80 enheter, og synker deretter igjen. Bedriften bør altså legge produksjonen på 80 enheter.
En bedrift har overskuddet kroner ved enheter, for . Gjør den samme drøftingen som i Eksempel 3.
Finn .
Faktoriser . Sett utenfor først.
Hvilke -verdier gjør ?
Sett opp fortegnslinja og avgjør hva slags punkter dette er.
Regn ut -verdiene, og skriv opp de to punktene.
Overskuddsfunksjonen fra Eksempel 3, , gjelder bare for .
Hva er det største og det minste overskuddet på dette intervallet?
Vi regner derfor ut i fire punkter: de to endepunktene og de to ekstremalpunktene.
Vi sammenlikner de fire tallene: , , og .

På et lukket intervall er endepunktene kandidater de også. Her vinner toppunktet , men legg merke til at er større enn — hadde intervallet gått lenger, kunne endepunktet tatt over.
Svar: Det største overskuddet er kroner ved enheter, og det minste er kroner ved enheter.
Her falt begge ytterverdiene sammen med ekstremalpunktene. Men merk at er større enn — hadde intervallet gått lenger, kunne endepunktet lett tatt over. Derfor sjekker vi alltid endepunktene når området er begrenset.
Nedenfor står fem påstander om en funksjon . Avgjør om hver påstand er riktig eller gal, og begrunn.
«, altså har et toppunkt i .»
«, altså har et toppunkt i .»
« for alle mellom 10 og 50, altså vokser på hele dette intervallet.»
« skifter fra stiplet til heltrukken i , altså har et bunnpunkt der.»
« har toppunkt , altså er den største verdien kan ha.»
begge i kroner ved enheter.
Finn overskuddsfunksjonen, dekningspunktene og det største overskuddet.
I(x):=900x-0.5x^2
K(x):=0.04x^3-6x^2+400x+20000
O(x):=I(x)-K(x)Kommandoen O(x) gir
Steg 2 — dekningspunktene. Vi løser :
Løs(O(x)=0, x)CAS gir tre løsninger: , og .
Den negative forkaster vi — bedriften kan ikke produsere et negativt antall enheter.
Steg 3 — det største overskuddet. Vi deriverer og løser:
O'(x)
Løs(O'(x)=0, x)Løsningene er og . Igjen forkaster vi den negative.
Kontroll for hånd med abc på :
Det gir og .
Steg 4 — overskuddet i toppunktet:
O(125)gir .
Svar: . Bedriften går i null ved omtrent og omtrent enheter, og har det største overskuddet, kroner, ved enheter.
Legg merke til at vi kontrollerte CAS-svaret for hånd. Det er ikke mistillit til verktøyet — det er en sjekk på at vi har tastet inn den modellen vi trodde.
Oppsummering
| Spørsmål | Likning | Hva vi finner |
|---|---|---|
| Når går bedriften i null? | dekningspunkter | |
| Hvor er overskuddet størst? | kandidater til toppunkt | |
| Vokser eller synker det? | fortegnet til | monotoni |
Framgangsmåten ved drøfting: deriver → faktoriser som én kjede → fortegnslinje → -verdier i den opprinnelige funksjonen → konkluder og tolk.
Fortegnslinja:
- Én rad per faktor, i uttrykkets rekkefølge. Konstantfaktoren får sin egen rad.
- Stiplet = negativ, heltrukken = positiv, i nullpunktet.
- Telleregelen: partall antall minuser gir pluss.
- : toppunkt. : bunnpunkt. Ingen skifte: verken topp eller bunn.
På et lukket intervall må endepunktene sjekkes i tillegg til ekstremalpunktene.
Vanlige feil: å regne -verdien i den deriverte i stedet for i funksjonen; å blande med ; å ta med løsninger utenfor definisjonsområdet.
kroner ved enheter, for .
Finn og faktoriser den.
Sett opp fortegnslinja og finn ekstremalpunktene.
Regn ut og , og finn den største og den minste verdien på hele intervallet.
Bruk digitale verktøy til å finne dekningspunktene. Rund av til nærmeste hele enhet.
Skriv en kort anbefaling til bedriften.
kroner ved enheter, for .
Tegn grafen til i et digitalt verktøy, og beskriv formen med ord.
Finn og faktoriser den.
Finn ekstremalpunktene, og begrunn med fortegnslinje hvilket som er topp og hvilket som er bunn.
Finn dekningspunktene. Rund av til nærmeste hele enhet.
For hvilke produksjonstall går bedriften med overskudd? Regn også ut og , og vurder om modellen er troverdig helt ut til 120 enheter.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
