Den deriverte av kostnads- og inntektsfunksjoner, og hva grenseverdiene forteller.
Én enhet til
Fram til nå har vi sagt at «den deriverte er den momentane vekstfarten». I økonomi har den et eget navn og en helt konkret betydning:
- heter grensekostnaden — hva den neste enheten koster.
- heter grenseinntekten — hva den neste enheten gir.
Ordet «grense» kommer fra at vi ser på grensen av produksjonen, altså den siste enheten, ikke på alt bedriften lager. Det er sjelden lønnsomt å spørre «hva koster hele produksjonen?». Det som avgjør om du skal lage én til, er hva akkurat den ene koster og gir.
Grensekostnaden er , og grenseinntekten er . Begge måles i kroner per enhet.
Begge er tilnærminger til en faktisk differanse:
Tilnærmingen er god så lenge én enhet er lite i forhold til hele produksjonen — og det er den nesten alltid.
NB: Grensekostnaden er ikke det samme som enhetskostnaden . Enhetskostnaden fordeler også de faste kostnadene på alle enhetene; grensekostnaden ser bare på den neste. Vi kommer tilbake til forskjellen sist i kapittelet.
kroner ved enheter, for .
a) Finn grensekostnaden.
b) Regn ut , og , og tolk.
c) Kontroller mot den faktiske kostnaden ved enhet nummer 51.
b) Vi setter inn:
Ved 20 enheter koster den neste enheten kroner, ved 50 enheter bare kroner, og ved 80 enheter igjen kroner.
Grensekostnaden faller altså først og stiger så. Det er det vanlige mønsteret i produksjon: i starten er man ineffektiv, midtveis utnytter man maskinene godt, og mot slutten må man betale overtid og leie inn ekstra kapasitet.
c) Vi regner ut begge kostnadene:
Svar: a) . b) , og kroner per enhet. c) Enhet nummer 51 koster faktisk kroner — grensekostnaden er en god tilnærming.
En bedrift har kostnadene kroner ved enheter.
Finn grensekostnaden .
Regn ut , og forklar hva tallet betyr.
Regn ut .
Regn ut og , og finn differansen.
Hva sier svarene i b) og c) om hvordan bedriften drives?
Grenseinntekt når prisen avhenger av mengden
Selger bedriften til en fast pris , er inntekten , og grenseinntekten er rett og slett . Hver ny enhet gir like mye.
Men som regel må bedriften sette prisen ned for å få solgt flere enheter. Prisen er da selv en funksjon av mengden:
Inntekten blir da
og grenseinntekten er ikke lenger lik prisen. Den blir mindre enn prisen, for den siste enheten selges billigere — og prisnedgangen gjelder alle de andre enhetene også.
kroner per enhet for å få solgt enheter.
a) Finn inntektsfunksjonen og grenseinntekten .
b) Regn ut prisen og grenseinntekten ved , og forklar forskjellen.
Vi ganger ut — det må vi, for potensregelen tar ikke et produkt:
Så deriverer vi ledd for ledd:
b) Prisen ved 100 enheter:
Grenseinntekten ved 100 enheter:
De er ikke like — grenseinntekten er 50 kroner lavere enn prisen.
Forklaringen: enhet nummer 101 selges for 349,50 kroner. Men for å få solgt den må bedriften sette prisen ned med 50 øre på alle de 100 andre enhetene også, og det koster 50 kroner. Netto sitter de igjen med omtrent 300 kroner.
Kontroll:

Ved 100 enheter er prisen 350 kr, men grenseinntekten bare 300 kr. De 50 kronene i mellom er prisnedgangen på de enhetene bedriften allerede solgte. Legg merke til at -linja faller dobbelt så bratt som .
Svar: a) og . b) Prisen er kroner, grenseinntekten kroner per enhet. Forskjellen er prisnedgangen på de enhetene bedriften allerede solgte.
En bedrift må ta prisen kroner per enhet for å selge enheter.
Finn inntektsfunksjonen .
Finn grenseinntekten .
Regn ut prisen og grenseinntekten ved .
Forklar hvorfor grenseinntekten er lavere enn prisen.
Løs , og forklar hva løsningen betyr.
Overskuddet er størst der , altså der
I ord: produser så lenge den neste enheten gir mer enn den koster. Slutt når den gir nøyaktig det samme.
Dette er kanskje den mest brukte setningen i all økonomi. Den er også lett å forstå uten matematikk: gir den neste enheten mer enn den koster, er det dumt å la være å lage den. Koster den mer enn den gir, er det dumt å lage den.
NB: At betyr bare at grafen står stille i punktet — det kan like gjerne være et bunnpunkt som et toppunkt. Derfor kontrollerer vi alltid hvilken type punkt vi har. Vi deriverer en gang til og får den andrederiverte, som vi skriver (les: «O dobbeltderivert»):
- Er i punktet, krummer grafen nedover, og vi har et toppunkt.
- Er i punktet, krummer grafen oppover, og vi har et bunnpunkt.
Dette kalles andrederiverttesten, og den skal alltid med. Kontroller i tillegg at løsningen ligger innenfor det bedriften faktisk kan produsere.
begge i kroner ved enheter.
Finn det produksjonstallet som gir størst overskudd, og regn ut overskuddet.
Steg 2 — sett dem lik hverandre:
Vi samler alt på venstre side:
Steg 3 — løs med abc. Her er , og :
Den negative løsningen forkaster vi — bedriften kan ikke produsere et negativt antall enheter.
Steg 4 — regn ut overskuddet. Først setter vi opp :
Steg 5 — kontroll. Grenseverdiene skal være like i punktet:
Og gir .
Steg 6 — andrederiverttest. Vi deriverer en gang til:
, altså krummer grafen nedover: er et toppunkt. Det er her overskuddet er størst, ikke minst.
Svar: Bedriften bør produsere enheter. Overskuddet blir kroner, og både grenseinntekten og grensekostnaden er kroner per enhet der.
En bedrift har og , begge i kroner ved enheter.
Finn grensekostnaden og grenseinntekten.
Finn det produksjonstallet som gir størst overskudd.
Regn ut og .
Hvor stort blir overskuddet?
Kontroller svaret ved å sette opp og løse .
Den forteller hva hver enhet koster i snitt — alle faste kostnader medregnet og fordelt.
Sammenhengen med grensekostnaden:
- Er , trekker den neste enheten gjennomsnittet ned.
- Er , trekker den neste enheten gjennomsnittet opp.
- Enhetskostnaden er derfor lavest der .
Det er samme logikk som med karakterer: får du en prøve som er bedre enn snittet ditt, går snittet opp; er den dårligere, går det ned. Snittet snur akkurat der den nye prøven er lik snittet.
kroner ved enheter.
a) Sett opp enhetskostnaden .
b) Finn den produksjonen som gir lavest enhetskostnad.
c) Vis at grensekostnaden er lik enhetskostnaden i det punktet.
Legg merke til hva de tre leddene er: det første vokser med produksjonen, det andre er konstant per enhet, og det siste er de faste kostnadene fordelt på stadig flere enheter.
b) Vi skriver om til potensform og deriverer:
Så løser vi :
(Bare den positive løsningen er aktuell — bedriften kan ikke produsere enheter.)
Enhetskostnaden der:
c) Grensekostnaden er
De er like, slik regelen sier.

Grensekostnaden skjærer enhetskostnaden nøyaktig i bunnpunktet. Til venstre for 700 ligger under (og trekker snittet ned), til høyre over (og trekker det opp) — det er hele begrunnelsen for regelen.
Svar: a) . b) enheter gir lavest enhetskostnad, kroner per enhet. c) .
En bedrift har kostnadene kroner ved enheter.
Sett opp og skriv den med tre ledd.
Finn .
Finn den produksjonen som gir lavest enhetskostnad.
Regn ut den laveste enhetskostnaden, og kontroller at er lik den der.
Bedriften produserer i dag 120 enheter. Bør de øke eller redusere produksjonen hvis de vil ha lavest mulig enhetskostnad?
Fabrikken fra Eksempel 1 har kroner. Varen selges til en fast markedspris på kroner per enhet, uansett hvor mye fabrikken produserer.
Hvor mye bør de produsere?
Grenseinntekten er altså konstant: hver ny enhet gir 150 kroner, uansett.
Steg 2 — sett grenseinntekt lik grensekostnad:
Steg 3 — løs med abc (, , ):
Steg 4 — hvilken av dem? Vi setter opp overskuddet:
Andrederiverttesten sier det samme:
Den første løsningen er altså et bunnpunkt — der er overskuddet på sitt aller verste — og den andre et toppunkt. Grensekostnaden faller jo først, så under koster hver enhet mer enn 150 kroner, mellom de to tallene koster den mindre, og over koster den mer igjen. Overskuddet synker, vokser og synker.
Steg 5 — svar i hele enheter. Fabrikken kan ikke produsere 94,72 enheter. Vi sammenlikner de to nærmeste:

Abc-formelen gir to løsninger, og bare den ene er svaret. Mellom dem ligger under — der vokser overskuddet — så det er den ANDRE krysningen som er toppen.
Svar: Fabrikken bør produsere enheter, og får da et overskudd på omtrent kroner.
NB: Her måtte vi regne på begge løsningene. Hadde vi valgt den første fordi den kom først ut av abc-formelen, ville vi anbefalt bedriften det verst tenkelige produksjonstallet.
Oppsummering
| Størrelse | Formel | Enhet | Betyr |
|---|---|---|---|
| Grensekostnad | kr per enhet | hva den neste enheten koster | |
| Grenseinntekt | kr per enhet | hva den neste enheten gir | |
| Enhetskostnad | kr per enhet | hva hver enhet koster i snitt |
- Størst overskudd der — det er det samme som .
- Lavest enhetskostnad der .
- Ved fast pris er , konstant.
- Ved fallende pris er , og grenseinntekten er lavere enn prisen.
- Kontroller alltid med andrederiverttesten at løsningen er et toppunkt og ikke et bunnpunkt ( gir toppunkt), og at den ligger innenfor det bedriften kan produsere.
Vanlige feil: å forveksle grensekostnad med enhetskostnad; å sette (det gir dekningspunktet, ikke det beste produksjonstallet); å velge den første løsningen fra abc-formelen uten å sjekke hvilken som er toppen.
begge i kroner ved enheter, for .
Finn grensekostnaden og grenseinntekten.
Sett opp likningen , og forenkle den.
Løs likningen. Forkast løsninger som ikke gir mening.
Regn ut og som kontroll, og finn overskuddet.
Bedriften produserer i dag 100 enheter. Regn ut og , og gi et råd.
kroner ved enheter, for .
Finn grensekostnaden , og finn den produksjonen der grensekostnaden er lavest.
Sett opp enhetskostnaden med fire ledd.
Finn , og bruk CAS til å finne den produksjonen som gir lavest enhetskostnad. Rund av til nærmeste hele enhet.
Regn ut og i det punktet du fant, og kontroller at de er like.
Grensekostnaden er lavest ved omtrent 67 enheter, men enhetskostnaden er lavest ved omtrent 115. Forklar hvorfor de to tallene ikke er like.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
