Forteiknslinje for den deriverte, topp- og botnpunkt, og praktisk tolking.
Dei to spørsmåla ei bedrift stiller
«Når går vi i null?» Det er eit spørsmål om nullpunkta til overskotsfunksjonen.
«Kvar tener vi mest?» Det er eit spørsmål om toppunktet.
Dei to spørsmåla ser like ut, men dei blir løyste på kvar sin måte: det første med , det andre med . Å halde dei frå kvarandre er halve dette kapittelet.
Den andre halvdelen er å grunngi svaret. At tyder berre at grafen står vassrett der — det kan vere ein topp, ein botn eller eit vendepunkt. Forteiknslinja for den deriverte avgjer kva det er.
Nullpunkt og dekningspunkt
Nullpunkta til er dei -verdiane der .
For ein overskotsfunksjon blir dei kalla dekningspunkt: inntekta dekkjer akkurat kostnadene. Mellom dekningspunkta går bedrifta med overskot, utanfor går ho med underskot.
Er ein andregradsfunksjon, finn vi nullpunkta med abc-formelen:
kroner ved einingar.
Finn dekningspunkta, og sei for kva produksjonstal bedrifta går med overskot.
Likninga, med , og lesne av:
Det under rotteiknet blir rekna ut for seg. Då ser vi med ein gong om det går opp.
Inn i abc-formelen:

Dekningspunkta er der , toppunktet der . Dei tre punkta ligg på same kurve, men svarer på kvart sitt spørsmål: kvar bedrifta går i null, og kvar ho tener mest.
Svar: Dekningspunkta er og einingar.
Sidan , vender parabelen nedover. Han ligg difor over -aksen mellom nullpunkta: bedrifta går med overskot når ho produserer mellom 20 og 160 einingar, og med underskot utanfor.
Ei bedrift har overskotet kroner ved einingar.
Skriv opp , og , og rekn ut .
Finn dekningspunkta.
For kva produksjonstal går bedrifta med overskot?
Finn .
Løys , og rekn ut det største overskotet.
1. Deriver. Skriv rett under .
2. Faktoriser som éi samanhengande kjede: — ikkje som likningar med «». Då les vi nullpunkta rett av faktorane.
3. Set opp forteiknslinja, éi rad per faktor, i den rekkjefølgja faktorane står i uttrykket. Konstantfaktoren får si eiga rad.
4. Rekn ut -verdiane ved å setje -verdiane inn i den opphavlege funksjonen — aldri i den deriverte.
5. Konkluder: topp- eller botnpunkt, og kvar funksjonen veks og søkk. Tolk svaret i samanhengen.
Om forteiknslinja:
- Éi rad per faktor. Stipla der faktoren er negativ, heiltrekt der han er positiv, i nullpunktet.
- Nedste rad er produktet. Der gongar vi forteikna saman, intervall for intervall.
- Teljeregelen: eit partal minusar gir pluss, eit oddetal gir minus.
NB: Forteiknslinja er metoden vi brukar i denne boka for å avgjere om eit punkt er topp eller botn. Ho gir oss monotonien på kjøpet, og ho verkar også når den deriverte har fleire nullpunkt. I 6.5 kjem testen med den dobbeltderiverte som eit alternativ.
Bruk framgangsmåten på frå Døme 1. Finn toppunktet, og sei kvar overskotet veks og kvar det søkk.
Faktoriser som éi kjede. Vi set utanfor:
No ser vi direkte at den deriverte er null når .
Forteiknslinje. Vi lagar éi rad for konstantfaktoren og éi for — i den rekkjefølgja dei står i uttrykket. Sjå linja under løysinga.
Faktoren er negativ overalt, så rada er stipla heile vegen. Faktoren er negativ til venstre for 90, null i 90 og positiv til høgre. Produktet blir då positivt til venstre og negativt til høgre — eitt minusteikn gonga med eitt minusteikn gir pluss.
-verdien. Vi set inn i den opphavlege funksjonen:
Konklusjon. Den deriverte går frå positiv til negativ i . Funksjonen veks først og søkk etterpå, så dette er eit toppunkt.
Svar: Toppunktet er . Overskotet veks for og søkk for . Det største overskotet er kroner, ved ein produksjon på einingar.
Slik blir linja lesen: nedste rad er den deriverte. Heiltrekt tyder , altså at overskotet veks. Stipla tyder , altså at det søkk. Der forteiknet skiftar frå pluss til minus, har vi eit toppunkt; skiftar det frå minus til pluss, har vi eit botnpunkt.
Er null utan at forteiknet skiftar, er punktet verken topp eller botn — grafen flatar berre ut ein augneblink og held fram same vegen. Forteiknslinja fangar også det opp. Testen med den dobbeltderiverte, som kjem i 6.5, gir ikkje svar i slike punkt.
Gjer den same drøftinga for kroner ved einingar.
Finn og faktoriser han.
Set opp forteiknslinja med éi rad for og éi for .
Finn toppunktet.
Finn dekningspunkta.
Skriv to setningar til bedriftsleiaren om kva tala tyder.
kroner ved einingar, for .
Finn ekstremalpunkta, og beskriv korleis overskotet utviklar seg.
Faktoriser som éi kjede. Vi set utanfor og faktoriserer parentesen med sum og produkt (to tal med sum og produkt : det er og ):
No ser vi direkte at den deriverte er null når og når .
Forteiknslinje med tre rader: konstantfaktoren , faktoren og faktoren . Sjå linja under løysinga.
I det venstre intervallet er alle tre negative — tre minusar er eit oddetal, så produktet er negativt. I midten er og negative, altså to minusar, og produktet er positivt. Til høgre er berre negativ, og produktet er negativt igjen.
-verdiane frå den opphavlege funksjonen:
Konklusjon. I skiftar den deriverte frå minus til pluss: botnpunkt . I skiftar han frå pluss til minus: toppunkt .
Svar: Botnpunkt og toppunkt .
Overskotet søkk frå starten ned til 60 kroner ved 20 einingar, veks så jamt til 1140 kroner ved 80 einingar, og søkk deretter igjen. Bedrifta bør altså leggje produksjonen på 80 einingar.
Ei bedrift har overskotet kroner ved einingar, for . Gjer den same drøftinga som i Døme 3.
Finn .
Faktoriser . Set utanfor først.
Kva -verdiar gjer ?
Set opp forteiknslinja og avgjer kva slags punkt dette er.
Rekn ut -verdiane, og skriv opp dei to punkta.
Overskotsfunksjonen frå Døme 3, , gjeld berre for .
Kva er det største og det minste overskotet på dette intervallet?
Vi reknar difor ut i fire punkt: dei to endepunkta og dei to ekstremalpunkta.
Vi samanliknar dei fire tala: , , og .

På eit lukka intervall er endepunkta kandidatar dei også. Her vinn toppunktet , men legg merke til at er større enn — hadde intervallet gått lenger, kunne endepunktet ha teke over.
Svar: Det største overskotet er kroner ved einingar, og det minste er kroner ved einingar.
Her fall begge ytterverdiane saman med ekstremalpunkta.
Når området er avgrensa, sjekkar vi likevel alltid endepunkta — hadde intervallet gått lenger, kunne endepunktet ha teke over.
Nedanfor står fem påstandar om ein funksjon . Avgjer om kvar påstand er rett eller gal, og grunngi.
«, altså har eit toppunkt i .»
«, altså har eit toppunkt i .»
« for alle mellom 10 og 50, altså veks på heile dette intervallet.»
« skiftar frå stipla til heiltrekt i , altså har eit botnpunkt der.»
« har toppunkt , altså er den største verdien kan ha.»
begge i kroner ved einingar.
Finn overskotsfunksjonen, dekningspunkta og det største overskotet.
I(x):=900x-0.5x^2
K(x):=0.04x^3-6x^2+400x+20000
O(x):=I(x)-K(x)Kommandoen O(x) gir
Dekningspunkta. Vi løyser :
Løs(O(x)=0, x)CAS gir tre løysingar: , og .
Den negative forkastar vi — bedrifta kan ikkje produsere eit negativt tal på einingar.
Det største overskotet. Vi deriverer og løyser:
O'(x)
Løs(O'(x)=0, x)Løysingane er og . Igjen forkastar vi den negative.
Kontroll for hand med abc på :
Det gir og .
Forteiknslinje. Med nullpunkta kan den deriverte skrivast som éi kjede:
For er faktoren positiv og negativ. Då har motsett forteikn av : pluss for og minus for . Forteiknet skiftar frå pluss til minus, så er eit toppunkt.
Overskotet i toppunktet:
O(125)gir .
Svar: . Bedrifta går i null ved omtrent og omtrent einingar, og har det største overskotet, kroner, ved einingar.
Legg merke til at vi kontrollerte CAS-svaret for hand. Det er ikkje mistillit til verktøyet — det er ein sjekk på at vi har tasta inn den modellen vi trudde.
Oppsummering
| Spørsmål | Likning | Kva vi finn |
|---|---|---|
| Når går bedrifta i null? | dekningspunkt | |
| Kvar er overskotet størst? | kandidatar til toppunkt | |
| Veks eller søkk det? | forteiknet til | monotoni |
Framgangsmåten ved drøfting: deriver → faktoriser som éi kjede → forteiknslinje → -verdiar i den opphavlege funksjonen → konkluder og tolk.
Forteiknslinja:
- Éi rad per faktor, i rekkjefølgja i uttrykket. Konstantfaktoren får si eiga rad.
- Stipla = negativ, heiltrekt = positiv, i nullpunktet.
- Teljeregelen: eit partal minusar gir pluss.
- : toppunkt. : botnpunkt. Ikkje noko skifte: verken topp eller botn.
På eit lukka intervall må endepunkta sjekkast i tillegg til ekstremalpunkta.
Vanlege feil: å rekne -verdien i den deriverte i staden for i funksjonen; å blande med ; å ta med løysingar utanfor definisjonsområdet.
kroner ved einingar, for .
Finn og faktoriser han.
Set opp forteiknslinja og finn ekstremalpunkta.
Rekn ut og , og finn den største og den minste verdien på heile intervallet.
Bruk digitale verktøy til å finne dekningspunkta. Rund av til næraste heile eining.
Skriv ei kort tilråding til bedrifta.
kroner ved einingar, for .
Teikn grafen til i eit digitalt verktøy, og beskriv forma med ord.
Finn og faktoriser han.
Finn ekstremalpunkta, og grunngi med forteiknslinje kva som er topp og kva som er botn.
Finn dekningspunkta. Rund av til næraste heile eining.
For kva produksjonstal går bedrifta med overskot? Rekn også ut og , og vurder om modellen er truverdig heilt ut til 120 einingar.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
