Derivasjon av polynom, potensar, e^x og ln x — reglane vi treng i økonomi.
Reglane som gjer jobben kort
I 6.2 deriverte vi frå definisjonen. Det verkar alltid, men det er tungt — fire–fem linjer for kvar einaste funksjon.
Vi treng ikkje gjere det på nytt kvar gong. Set vi opp definisjonen éin gong for , éin gong for og så vidare, ser vi eit mønster. Det mønsteret er potensregelen, og saman med nokre få andre reglar dekkjer han alt vi treng i økonomi.
Dei fem–seks reglane i dette kapittelet skal sitje. Det er ikkje pugging for puggings skuld: når derivasjonen går av seg sjølv, har du hovudet fritt til å tenkje på kva svaret tyder. Og det er der matematikken for økonomi eigentleg ligg.
Potensregelen frå definisjonen
Vi deriverer med same oppsett som i 6.2, døme 2.
Finn .
Trekk frå . Leddet fell bort:
Del på .
La gå mot null.
Same oppsett gir (oppgåve 6.3.1 a), og i 6.2 fann vi at ei rett linje har stigingstal :
Mønsteret: eksponenten kjem ned som faktor, og den nye eksponenten er éin mindre. Det gjeld for alle . Når blir gonga ut, er dei to første ledda (vi får på måtar, éin for kvar parentes vi tek frå). Alle dei andre ledda har minst som faktor, så dei forsvinn når vi deler på og lèt gå mot null.
Potensregelen:
Konstantfaktor:
Sum og differanse:
Potensregelen er mønsteret vi fann over. Dei tre andre reglane kjem rett ut av definisjonen på same måte — det viser du i oppgåve 6.3.1.
Dei to siste er grunnen til at vi kan derivere eit polynom ledd for ledd, og berre la tala framfor stå.
Bruk definisjonen av den deriverte, med same oppsett som i utleiinga av , til å vise reglane.
Vis at gir .
Vis at ein konstant funksjon har .
La , der er eit tal. Vis at .
La . Vis at .
Vis at gir for . Kontroller at potensregelen med gir det same.
Potensregelen er lettare å bruke dersom vi først gjer det usynlege synleg.
| Slik det står | Slik det eigentleg er | Den deriverte |
|---|---|---|
(Vi skriv vanlegvis ikkje 1-talet i , og vi skriv ikkje bak eit tal. Men når du deriverer, er det nettopp dei usynlege tala regelen får tak i.)
NB: Eit konstantledd blir . Det forsvinn ikkje fordi vi gløymer det — eit konstantledd endrar seg ikkje når endrar seg, og ei endring som er null, er null. For ei bedrift er det dei faste kostnadene: dei er der, men dei veks ikkje med produksjonen.
kroner ved einingar.
a) Finn .
b) Finn og , og tolk svara.
Sett saman:
b) Vi set inn:
Svar: a) . b) og kroner per eining.
Tolkinga: ved 20 einingar kostar det omtrent 21 kroner å lage éi eining til, ved 50 einingar omtrent 75 kroner. Fabrikken er altså mykje dyrare å drive på høgt produksjonsnivå — det er typisk når maskiner og lokale nærmar seg kapasitetsgrensa.
Potensregelen toler meir enn heile tal
Potensregelen gjeld for alle eksponentar — negative og brøkar også (oppgåve 6.3.1 e) viser det for ). Det er nyttig, for i økonomi møter vi stadig uttrykk som
Triks: skriv om til potensform først, deriver, og skriv om tilbake dersom svaret skal vere pent.
(Likskapen gjeld begge vegar! Det er den same regelen som lèt deg gå tilbake til slutt.)
Deriver for .
Deriver ledd for ledd med potensregelen.
(Eksponentane: , og . Det er her dei fleste feila skjer — rekn dei ut, ikkje gjett dei.)
Skriv om tilbake.
Kontroll med eit tal. Vi set inn :
Svar:
Deriver. Skriv om til potensform først, og skriv svaret utan negative eksponentar. Alle funksjonane gjeld for .
Ei bedrift har einingskostnaden kroner per eining ved einingar. Finn , og rekn ut .
Opphav: , og brøken nærmar seg når går mot null ( gir , gir ). Det undersøkjer du i oppgåve 6.3.4 f).
Opphav: brøken nærmar seg når går mot null. Det undersøkjer du for i oppgåve 6.3.5 f).
Snøggregel (den du treng i økonomi, der veksten nesten alltid har ein rentesats i eksponenten):
Konstanten i eksponenten kjem altså ned som faktor framfor. Opphav: , og nærmar seg , av same grunn som over. Saman med konstantfaktorregelen gir det
NB: (og ) er dei einaste funksjonane som er sin eigen deriverte. Det er nettopp difor er det naturlege grunntalet for vekst: farten veksten skjer med, er proporsjonal med kor mykje du har.
der er kroner og er talet på år.
a) Finn .
b) Kor fort veks kapitalen ved og ved ?
b) Ved :
Ved :
Svar: a) . b) kroner per år ved starten, og omtrent kroner per år etter ti år.
Legg merke til dette: kroner, og
Den relative vekstfarten er — den same heile tida. Det er nettopp det i eksponenten tyder: den kontinuerlege rentesatsen.
tangent i
Deriver, og svar på spørsmåla.
Ein konto har beløpet kroner etter år. Finn .
Rekn ut og . Rund av til næraste krone.
Rekn ut , og forklar resultatet.
Undersøk med rekneark eller kalkulator: rekn ut for , og . Kva nærmar talet seg, og kva tyder det for ?
kroner ved einingar, for (for blir negativ, og modellen gir inga meining).
a) Finn .
b) Rekn ut og , og forklar kva samanlikninga viser.
b) Vi set inn:

Grensekostnaden kjem aldri under 25 kroner. Brøken blir liten, men aldri null — og det er nettopp ein asymptote.
Svar: a) . b) og kroner per eining.
Samanlikninga viser at kostnaden ved éi eining til søkk når produksjonen aukar — frå 33 til 29 kroner. Det er stordriftsfordelar: logaritmeleddet veks saktare og saktare, medan -leddet veks jamt. Uansett kor stor produksjonen blir, kjem aldri under 25 kroner, for er positiv for alle .
Deriver, og tolk resultata. Alle funksjonane gjeld for .
Ein nettbutikk får nye kundar per månad når dei brukar tusen kroner på annonsar. Finn .
Rekn ut og .
Butikken vurderer å tidoble annonsebudsjettet frå 10 000 til 100 000 kroner. Kva fortel svara i d) om den siste tusenlappen?
Undersøk med rekneark eller kalkulator: rekn ut for , og . Samanlikn med frå a).
begge i kroner ved einingar.
a) Finn overskotsfunksjonen og .
b) Løys likninga .
c) Rekn ut og i den -verdien du fann, og forklar kva du ser.
Vi løyser opp parentesen — hugs at minus framfor snur alle forteikna inni:
Så deriverer vi ledd for ledd:
b) Vi løyser likninga:
er ein parabel som vender nedover (), så er eit toppunkt og ikkje eit botnpunkt — det er der overskotet er størst.
c) Vi deriverer kvar for seg og set inn :
Dei er like.
Svar: a) og . b) . c) kroner per eining.
Dette er ikkje tilfeldig. Sidan , gjeld
Overskotet er størst der grenseinntekta er lik grensekostnaden. Den neste eininga kostar nøyaktig like mykje som ho gir. Vi kjem tilbake til dette i 6.5.
Oppsummering — reglane samla
Kvar regel i tabellen er utleidd eller grunngitt tidlegare i kapittelet: potensregelen i utleiinga av , dei tre neste i oppgåve 6.3.1, og , og i boksen om eksponentialfunksjonen og logaritmen.
| (konstant) | |
Arbeidsmåten:
1. Skriv om brøkar og røter til potensform.
2. Deriver ledd for ledd. Konstantfaktorar blir ståande.
3. Skriv om tilbake til brøk eller rot dersom svaret skal vere pent.
4. Kontroller med eit tal dersom du er usikker.
Vanlege feil:
- Gløyme at er , og derivere til i staden for .
- Rekne eksponenten feil for negative tal: er , ikkje .
- La konstantleddet bli ståande. Det blir derivert til .
Ei bedrift har kostnadene kroner og inntekta kroner ved einingar.
Finn overskotsfunksjonen .
Finn .
Løys likninga .
Rekn ut det største overskotet.
Vis at , og forklar kvifor det måtte bli slik.
kroner etter år.
Finn for hand, og kontroller svaret i CAS.
Kor fort veks kapitalen i starten?
Kor stor er kapitalen etter 15 år, og kor fort veks han då? Rund av til næraste krone.
Vis at er det same talet for alle . Kva tal er det?
Ein rådgivar seier: «Kontoen veks med 4,2 % i året, så etter 15 år har han vakse med .» Vurder påstanden.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
