UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
6.2
Momentan vekstfart og den deriverte

6.2 Momentan vekstfart og den deriverte

Fra sekant til tangent; den deriverte som momentan endring.

45 min
6 oppgaver
Momentan vekstfartDen deriverte
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Fra hele intervallet til ett punkt

I 6.1 regnet vi ut vekstfarten over et intervall. Men en bedriftsleder spør sjelden «hva har kostnaden vokst med i gjennomsnitt de siste hundre enhetene?». Hun spør: «Hva koster det oss å lage én enhet til — akkurat nå?»

Det er et spørsmål om vekstfarten i ett bestemt punkt. Vi kaller den momentan vekstfart (av latin momentum, «øyeblikk»).

Problemet er at formelen vår ikke tåler det. Setter vi a=ba = b, blir nevneren b−a=0b - a = 0, og vi kan ikke dele på null. Løsningen er ikke å sette dem like, men å la dem nærme seg hverandre og se hvor svaret havner.

La intervallet krympe

Vi holder det ene punktet fast i x=ax = a og flytter det andre nærmere og nærmere. Kaller vi avstanden mellom dem hh, blir det andre punktet a+ha + h, og den gjennomsnittlige vekstfarten er

f(a+h)−f(a)(a+h)−a=f(a+h)−f(a)h\frac{f(a + h) - f(a)}{(a + h) - a} = \frac{f(a + h) - f(a)}{h}

(Nevneren: (a+h)−a=h(a + h) - a = h. Vi skriver vanligvis ikke mellomregningen, men den er verdt å se én gang — det er derfor hh står alene nede.)

Så gjør vi hh mindre og mindre og ser hva brøken nærmer seg.

✏️Eksempel 1: Vi lar intervallet krympe (bakeriet fra 6.1)

Bakeriet har kostnadene K(x)=0,05x2+12x+4000K(x) = 0{,}05x^2 + 12x + 4000 kroner per dag ved xx brød.

Undersøk hva den gjennomsnittlige vekstfarten fra x=100x = 100 nærmer seg når intervallet krymper.

Vi har K(100)=5700K(100) = 5700 fra 6.1. Så regner vi ut den gjennomsnittlige vekstfarten for stadig mindre hh:

hhK(100+h)K(100 + h)K(100+h)−K(100)h\dfrac{K(100+h) - K(100)}{h}
10105925592522,522{,}5
115722,055722{,}0522,0522{,}05
0,10{,}15702,20055702{,}200522,00522{,}005
0,010{,}015700,2200055700{,}22000522,000522{,}0005
0,0010{,}0015700,022000055700{,}0220000522,0000522{,}00005

Tallene i siste kolonne nærmer seg 2222, og de kommer nærmere for hvert steg.
Tre paneler på rad, merket A, B og C fra venstre. Alle tre har tallmerkede akser og viser den samme kostnadskurven K(x) i blått og en rød sekant fra punktet ved x lik 100, men i stadig trangere vindu: x fra 97 til 113 i A, fra 99,7 til 101,3 i B og fra 99,97 til 100,13 i C — altså h = 10, h = 1 og h = 0,1. Sekantens stigningstall er merket 22,5 i panel A, 22,05 i panel B og 22,005 i panel C. Kurven og sekanten ligger så tett sammen at de ikke kan skilles med øyet i noe av panelene; det er aksetallene og de tre stigningstallene som viser krympingen.
Krympetabellen som bilde: 22,5→22,05→22,00522{,}5 \to 22{,}05 \to 22{,}005, på vei mot K′(100)=22K'(100) = 22. Grenseverdien er ikke noe man må tro på — den er noe man ser.
Svar: Den momentane vekstfarten i x=100x = 100 ser ut til å være 2222 kroner per brød.
NB: Vi har ikke bevist noe her — vi har sett en tendens. Neste eksempel viser hvordan vi regner ut tallet eksakt, uten å prøve oss fram.

📝Oppgave 6.2.1

Gjør den samme undersøkelsen for kostnadsfunksjonen K(x)=0,02x2+30x+5000K(x) = 0{,}02x^2 + 30x + 5000 kroner, med utgangspunkt i x=150x = 150. Du får bruke kalkulator eller regneark.

a

Regn ut K(150)K(150).

b

Finn den gjennomsnittlige vekstfarten fra x=150x = 150 med h=10h = 10.

c

Gjenta med h=1h = 1.

d

Gjenta med h=0,1h = 0{,}1.

e

Hvilket tall nærmer vekstfarten seg?

Løs oppgaven
Den deriverte
Den momentane vekstfarten til ff i punktet x=ax = a kalles den deriverte av ff i aa og skrives f′(a)f'(a) («f derivert av a»):

f′(a)=lim⁡h→0f(a+h)−f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a + h) - f(a)}{h}

Symbolet lim⁡\lim leses «grenseverdien når …». h→0h \to 0 betyr at hh nærmer seg null — men aldri ER null, for da hadde vi delt på null.

Gjør vi det samme for alle xx i stedet for ett bestemt aa, får vi den deriverte funksjonen f′(x)f'(x). Den gir vekstfarten i hvert eneste punkt.

✏️Eksempel 2: Den deriverte regnet ut fra definisjonen

Bruk definisjonen til å finne K′(x)K'(x) når K(x)=0,05x2+12x+4000K(x) = 0{,}05x^2 + 12x + 4000. Finn så K′(100)K'(100).

Hva vet vi? Vi skal sette opp brøken K(x+h)−K(x)h\dfrac{K(x + h) - K(x)}{h}, forenkle den så langt at hh forsvinner fra nevneren, og så la hh gå mot null.

Finn K(x+h)K(x + h). Overalt der det står xx, setter vi inn x+hx + h:

K(x+h)=0,05(x+h)2+12(x+h)+4000K(x + h) = 0{,}05(x + h)^2 + 12(x + h) + 4000
K(x+h)=0,05(x2+2xh+h2)+12x+12h+4000K(x + h) = 0{,}05(x^2 + 2xh + h^2) + 12x + 12h + 4000
K(x+h)=0,05x2+0,1xh+0,05h2+12x+12h+4000K(x + h) = 0{,}05x^2 + 0{,}1xh + 0{,}05h^2 + 12x + 12h + 4000

Trekk fra K(x)K(x). Alle ledd uten hh står i begge uttrykkene og faller bort.

K(x+h)−K(x)=0,1xh+0,05h2+12hK(x + h) - K(x) = 0{,}1xh + 0{,}05h^2 + 12h

Del på hh. Hvert ledd har en faktor hh, så vi kan forkorte:

K(x+h)−K(x)h=h(0,1x+0,05h+12)h=0,1x+0,05h+12\frac{K(x+h) - K(x)}{h} = \frac{h(0{,}1x + 0{,}05h + 12)}{h} = 0{,}1x + 0{,}05h + 12

La hh gå mot null. Nå står hh bare i ett ledd, og 0,05h0{,}05h blir mindre og mindre:

K′(x)=lim⁡h→0(0,1x+0,05h+12)=0,1x+12K'(x) = \lim_{h \to 0} \left(0{,}1x + 0{,}05h + 12\right) = 0{,}1x + 12

Sett inn x=100x = 100.

K′(100)=0,1⋅100+12=10+12=22K'(100) = 0{,}1 \cdot 100 + 12 = 10 + 12 = 22

Svar: K′(x)=0,1x+12K'(x) = 0{,}1x + 12, og K′(100)=22K'(100) = 22 kroner per brød.

Det er nøyaktig tallet vi nærmet oss i Eksempel 1 — men nå vet vi det, vi gjetter det ikke.

📝Oppgave 6.2.2

Bruk definisjonen av den deriverte på funksjonen f(x)=3x2−5xf(x) = 3x^2 - 5x. Følg de samme stegene som i Eksempel 2.

a

Sett opp f(x+h)f(x + h) og gang ut.

b

Regn ut f(x+h)−f(x)f(x + h) - f(x).

c

Del på hh og forkort.

d

La h→0h \to 0 og skriv opp f′(x)f'(x).

e

Finn f′(4)f'(4).

Løs oppgaven

Hva den deriverte betyr i økonomi

Den deriverte har samme enhet som den gjennomsnittlige vekstfarten: enheten til ff per enhet til xx.

FunksjonDen deriverteTolkning
K(x)K(x) — kostnad ved xx enheterK′(x)K'(x)kostnaden ved å lage én enhet til (grensekostnad, 6.5)
I(x)I(x) — inntekt ved xx enheterI′(x)I'(x)inntekten av å selge én enhet til (grenseinntekt, 6.5)
O(x)O(x) — overskudd ved xx enheterO′(x)O'(x)hvor mye overskuddet endrer seg av én enhet til
q(p)q(p) — etterspørsel ved pris ppq′(p)q'(p)hvor mange færre enheter vi selger per krone prisøkning

Fortegnet bærer beskjeden:
- f′(a)>0f'(a) > 0 — funksjonen vokser i aa.
- f′(a)<0f'(a) < 0 — funksjonen synker i aa.
- f′(a)=0f'(a) = 0 — funksjonen står stille akkurat der. Dette punktet skal vi jakte på i 6.4.
✏️Eksempel 3: Hva 22 kroner egentlig betyr

Bakeriet har K′(x)=0,1x+12K'(x) = 0{,}1x + 12, og vi fant K′(100)=22K'(100) = 22 kroner per brød.

Hvor mye øker kostnaden faktisk hvis de baker brød nummer 101?

Den eksakte økningen er differansen mellom kostnaden ved 101 og ved 100 brød:

K(101)−K(100)=5722,05−5700=22,05K(101) - K(100) = 5722{,}05 - 5700 = 22{,}05

Den deriverte sa 2222 kroner.

Forskjellen er 55 øre. Den deriverte er altså ikke det nøyaktige svaret på «hva koster brød nummer 101», men den er svært nær — og den er mye lettere å regne med, fordi vi får en formel som gjelder for alle xx på én gang.

Svar: Kostnaden øker med 22,0522{,}05 kroner. Den deriverte, 2222 kroner, er en god tilnærming.

Slik brukes den deriverte i økonomi: som kostnaden ved den neste enheten. Vi kommer tilbake til dette som grensekostnad i 6.5.

📝Oppgave 6.2.3

Forklar i hvert tilfelle hva tallet betyr for bedriften. Husk enheten.

a

En bedrift har K′(500)=84K'(500) = 84, der K(x)K(x) er kroner og xx er antall enheter.

b

Den samme bedriften har I′(500)=120I'(500) = 120.

c

Hva blir O′(500)O'(500), og hva forteller det?

d

For en annen vare er q′(60)=−14q'(60) = -14, der q(p)q(p) er antall solgte enheter ved prisen pp kroner.

e

En tredje bedrift har O′(900)=−25O'(900) = -25. Bør de produsere mer eller mindre enn 900 enheter?

Løs oppgaven

Sekanten blir en tangent

I 6.1 så vi at den gjennomsnittlige vekstfarten er stigningstallet til sekanten gjennom to punkter på grafen.

Når vi lar h→0h \to 0, glir det ene punktet inn mot det andre. Sekanten svinger da over i den linja som bare berører grafen i ett punkt — tangenten (av latin tangere, «å berøre»).

Den deriverte er derfor to ting på én gang:

- momentan vekstfart — hvor fort funksjonen endrer seg akkurat der
- stigningstallet til tangenten i punktet

Figuren under viser det: sekantene fra x=100x = 100 til 300300, 200200, 150150 og 110110 har stigningstall 5050, 6060, 6565 og 6969 — og tangenten, helt innerst, har stigningstall 7070.

Sekantene nærmer seg tangenten i x = 100
Inntektskurven med fire sekanter fra punktet (100, 8000) ut til stadig nærmere punkter, og tangenten innerst. Jo nærmere det andre punktet ligger, desto brattere ligger sekanten — helt til den faller sammen med tangenten.
(100, 8000)(110, 8690)(150, 11 250)(200, 14 000)(300, 18 000)05010015020025030035040005 00010 00015 00020 000x (antall enheter)kroner
I(x)=90x−0,1x2I(x) = 90x - 0{,}1x^2

sekant til x=300x=300 (a=50a = 50)

sekant til x=200x=200 (a=60a = 60)

sekant til x=150x=150 (a=65a = 65)

sekant til x=110x=110 (a=69a = 69)

tangent i x=100x=100 (a=70a = 70)

✏️Eksempel 4: Tangenten til inntektskurven

En bedrift har inntektsfunksjonen I(x)=90x−0,1x2I(x) = 90x - 0{,}1x^2 kroner ved xx enheter.

a) Bruk definisjonen til å finne I′(x)I'(x).

b) Finn den momentane vekstfarten ved x=100x = 100, og sammenlikn med den gjennomsnittlige vekstfarten fra x=100x = 100 til x=300x = 300 (som vi fant til 5050 i 6.1).

c) Finn likningen for tangenten i punktet (100,8000)(100, 8000).

a) Vi setter inn x+hx + h overalt der det står xx:

I(x+h)=90(x+h)−0,1(x+h)2I(x + h) = 90(x + h) - 0{,}1(x + h)^2
I(x+h)=90x+90h−0,1(x2+2xh+h2)I(x + h) = 90x + 90h - 0{,}1(x^2 + 2xh + h^2)
I(x+h)=90x+90h−0,1x2−0,2xh−0,1h2I(x + h) = 90x + 90h - 0{,}1x^2 - 0{,}2xh - 0{,}1h^2

Trekker vi fra I(x)=90x−0,1x2I(x) = 90x - 0{,}1x^2, blir det igjen:

I(x+h)−I(x)=90h−0,2xh−0,1h2I(x + h) - I(x) = 90h - 0{,}2xh - 0{,}1h^2

Vi deler på hh og forkorter:

I(x+h)−I(x)h=h(90−0,2x−0,1h)h=90−0,2x−0,1h\frac{I(x+h) - I(x)}{h} = \frac{h(90 - 0{,}2x - 0{,}1h)}{h} = 90 - 0{,}2x - 0{,}1h

Og lar hh gå mot null:

I′(x)=90−0,2xI'(x) = 90 - 0{,}2x

b) Vi setter inn x=100x = 100:

I′(100)=90−0,2⋅100=90−20=70I'(100) = 90 - 0{,}2 \cdot 100 = 90 - 20 = 70

Den momentane vekstfarten er 7070 kroner per enhet, mens gjennomsnittet over hele intervallet fra 100 til 300 var 5050 kroner per enhet.

At den momentane er størst, stemmer med figuren: kurven er brattest i starten av intervallet og flater ut mot slutten. Gjennomsnittet ligger imellom.

c) Tangenten er en rett linje y=ax+by = ax + b med a=I′(100)=70a = I'(100) = 70. Den går gjennom (100, 8000)(100,\ 8000):

8000=70⋅100+b8000 = 70 \cdot 100 + b
8000=7000+b∣−70008000 = 7000 + b \qquad | -7000
b=1000b = 1000

Svar: a) I′(x)=90−0,2xI'(x) = 90 - 0{,}2x. b) I′(100)=70I'(100) = 70 kroner per enhet, mot 5050 i gjennomsnitt over [100, 300][100,\ 300]. c) y=70x+1000y = 70x + 1000.

📝Oppgave 6.2.4

En bedrift har inntektsfunksjonen I(x)=−0,2x2+40xI(x) = -0{,}2x^2 + 40x kroner ved xx enheter. Det er opplyst at I′(x)=−0,4x+40I'(x) = -0{,}4x + 40.

a

Regn ut I(50)I(50).

b

Finn den momentane vekstfarten ved x=50x = 50.

c

Finn likningen for tangenten i punktet (50, 1500)(50,\ 1500).

d

Finn I′(100)I'(100), og forklar hva svaret betyr.

e

Hva skjer med inntekten hvis bedriften selger mer enn 100 enheter?

Løs oppgaven
✏️Eksempel 5: Momentan vekstfart med digitale verktøy (Del 2)
Fabrikken fra 6.1 har kostnadene

K(x)=0,01x3−1,5x2+90x+2500K(x) = 0{,}01x^3 - 1{,}5x^2 + 90x + 2500

Bruk CAS til å finne K′(x)K'(x) og K′(50)K'(50), og sammenlikn med den gjennomsnittlige vekstfarten på intervallene rundt x=50x = 50.

Definer funksjonen i CAS (kolon-lik-tegn definerer, ett likhetstegn ville laget en likning):

K(x):=0.01x^3-1.5x^2+90x+2500

La CAS derivere.

K'(x)

Svaret blir

K′(x)=0,03x2−3x+90K'(x) = 0{,}03x^2 - 3x + 90

Sett inn verdien.

K'(50)

gir 1515.

Kontroll for hånd (den har et poeng — den avslører om vi har tastet feil):

K′(50)=0,03⋅502−3⋅50+90=0,03⋅2500−150+90=75−150+90=15K'(50) = 0{,}03 \cdot 50^2 - 3 \cdot 50 + 90 = 0{,}03 \cdot 2500 - 150 + 90 = 75 - 150 + 90 = 15

Sammenlikning. I 6.1 fant vi den gjennomsnittlige vekstfarten på intervallene rundt x=50x = 50:

K(50)−K(40)10=K(60)−K(50)10=16\frac{K(50) - K(40)}{10} = \frac{K(60) - K(50)}{10} = 16

Den momentane vekstfarten i x=50x = 50 er 1515 kroner per enhet — litt lavere, fordi grafen til KK er på sitt slakeste nettopp i x=50x = 50.

Svar: K′(x)=0,03x2−3x+90K'(x) = 0{,}03x^2 - 3x + 90 og K′(50)=15K'(50) = 15 kroner per enhet.

Oppsummering

- Momentan vekstfart = vekstfarten i ett punkt = den deriverte:
f′(a)=lim⁡h→0f(a+h)−f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a + h) - f(a)}{h}
- Regneoppskriften fra definisjonen: sett inn x+hx + h → trekk fra f(x)f(x) → del på hh og forkort → la h→0h \to 0.
- Den deriverte er også stigningstallet til tangenten i punktet.
- Tangentlikningen: y=ax+by = ax + b der a=f′(x1)a = f'(x_1), og bb finnes ved å sette punktet inn.
- Enheten er den samme som for den gjennomsnittlige vekstfarten.
- I økonomi leses f′(x)f'(x) som «endringen ved én enhet til» — grensekostnad, grenseinntekt (6.5).
- Fortegnet: f′>0f' > 0 vokser, f′<0f' < 0 synker, f′=0f' = 0 står stille.

Å derivere fra definisjonen hver gang er tungt. I 6.3 lærer vi reglene som gjør det til noen få linjer.

📝Oppgave 6.2.5

Overskuddet til bedriften fra 6.1 er O(x)=−0,5x2+60x−800O(x) = -0{,}5x^2 + 60x - 800 kroner ved xx enheter. Det er opplyst at O′(x)=−x+60O'(x) = -x + 60.

a

I 6.1 fant vi at den gjennomsnittlige vekstfarten fra x=20x = 20 til x=50x = 50 er 2525 kr per enhet. Finn den momentane vekstfarten i begge endepunktene.

b

Forklar hvorfor gjennomsnittet 2525 ligger mellom 4040 og 1010.

c

Finn den xx-verdien der den momentane vekstfarten er nøyaktig lik gjennomsnittet 2525.

d

Løs likningen O′(x)=0O'(x) = 0, og forklar hva løsningen betyr for bedriften.

e

Skriv opp likningen for tangenten i toppunktet, og forklar hvorfor den ser ut som den gjør.

Løs oppgaven
📝Oppgave 6.2.6
Del 2 — digitale verktøy. En fabrikk har kostnadene

K(x)=0,005x3−0,9x2+70x+9000K(x) = 0{,}005x^3 - 0{,}9x^2 + 70x + 9000

kroner når de produserer xx enheter, for 0≤x≤1200 \le x \le 120.

a

Bruk CAS til å finne K′(x)K'(x).

b

Regn ut K′(40)K'(40) og K′(80)K'(80).

c

Tegn grafen til K′K' og finn den xx-verdien der K′K' er minst.

d

Kontroller svaret i c) ved å regne ut K(61)−K(60)K(61) - K(60).

e

En rådgiver sier: «Produser 60 enheter, for der er kostnadene lavest.» Vurder påstanden.

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.