Fra sekant til tangent; den deriverte som momentan endring.
Fra hele intervallet til ett punkt
I 6.1 regnet vi ut vekstfarten over et intervall. Men en bedriftsleder spør sjelden «hva har kostnaden vokst med i gjennomsnitt de siste hundre enhetene?». Hun spør: «Hva koster det oss å lage én enhet til — akkurat nå?»
Det er et spørsmål om vekstfarten i ett bestemt punkt. Vi kaller den momentan vekstfart (av latin momentum, «øyeblikk»).
Problemet er at formelen vår ikke tåler det. Setter vi , blir nevneren , og vi kan ikke dele på null. Løsningen er ikke å sette dem like, men å la dem nærme seg hverandre og se hvor svaret havner.
La intervallet krympe
Vi holder det ene punktet fast i og flytter det andre nærmere og nærmere. Kaller vi avstanden mellom dem , blir det andre punktet , og den gjennomsnittlige vekstfarten er
(Nevneren: . Vi skriver vanligvis ikke mellomregningen, men den er verdt å se én gang — det er derfor står alene nede.)
Så gjør vi mindre og mindre og ser hva brøken nærmer seg.
Bakeriet har kostnadene kroner per dag ved brød.
Undersøk hva den gjennomsnittlige vekstfarten fra nærmer seg når intervallet krymper.
Vi har fra 6.1. Så regner vi ut den gjennomsnittlige vekstfarten for stadig mindre :
Tallene i siste kolonne nærmer seg , og de kommer nærmere for hvert steg.

Krympetabellen som bilde: , på vei mot . Grenseverdien er ikke noe man må tro på — den er noe man ser.
Svar: Den momentane vekstfarten i ser ut til å være kroner per brød.
NB: Vi har ikke bevist noe her — vi har sett en tendens. Neste eksempel viser hvordan vi regner ut tallet eksakt, uten å prøve oss fram.
Gjør den samme undersøkelsen for kostnadsfunksjonen kroner, med utgangspunkt i . Du får bruke kalkulator eller regneark.
Regn ut .
Finn den gjennomsnittlige vekstfarten fra med .
Gjenta med .
Gjenta med .
Hvilket tall nærmer vekstfarten seg?
Symbolet leses «grenseverdien når …». betyr at nærmer seg null — men aldri ER null, for da hadde vi delt på null.
Gjør vi det samme for alle i stedet for ett bestemt , får vi den deriverte funksjonen . Den gir vekstfarten i hvert eneste punkt.
Bruk definisjonen til å finne når . Finn så .
Steg 1 — finn . Overalt der det står , setter vi inn :
Steg 2 — trekk fra . Nå ser vi hvorfor dette går bra: alle ledd uten i seg står i begge uttrykkene og faller bort.
Steg 3 — del på . Hvert ledd har en faktor , så vi kan forkorte:
Steg 4 — la gå mot null. Nå står bare i ett ledd, og blir mindre og mindre:
Steg 5 — sett inn :
Svar: , og kroner per brød.
Det er nøyaktig tallet vi nærmet oss i Eksempel 1 — men nå vet vi det, vi gjetter det ikke.
Bruk definisjonen av den deriverte på funksjonen . Følg de samme stegene som i Eksempel 2.
Sett opp og gang ut.
Regn ut .
Del på og forkort.
La og skriv opp .
Finn .
Hva den deriverte betyr i økonomi
Den deriverte har samme enhet som den gjennomsnittlige vekstfarten: enheten til per enhet til .
| Funksjon | Den deriverte | Tolkning |
|---|---|---|
| — kostnad ved enheter | kostnaden ved å lage én enhet til (grensekostnad, 6.5) | |
| — inntekt ved enheter | inntekten av å selge én enhet til (grenseinntekt, 6.5) | |
| — overskudd ved enheter | hvor mye overskuddet endrer seg av én enhet til | |
| — etterspørsel ved pris | hvor mange færre enheter vi selger per krone prisøkning |
Fortegnet bærer beskjeden:
- — funksjonen vokser i .
- — funksjonen synker i .
- — funksjonen står stille akkurat der. Dette punktet skal vi jakte på i 6.4.
Bakeriet har , og vi fant kroner per brød.
Hvor mye øker kostnaden faktisk hvis de baker brød nummer 101?
Den deriverte sa kroner.
Forskjellen er øre. Den deriverte er altså ikke det nøyaktige svaret på «hva koster brød nummer 101», men den er svært nær — og den er mye lettere å regne med, fordi vi får en formel som gjelder for alle på én gang.
Svar: Kostnaden øker med kroner. Den deriverte, kroner, er en god tilnærming.
Slik brukes den deriverte i økonomi: som kostnaden ved den neste enheten. Vi kommer tilbake til dette som grensekostnad i 6.5.
Forklar i hvert tilfelle hva tallet betyr for bedriften. Husk enheten.
En bedrift har , der er kroner og er antall enheter.
Den samme bedriften har .
Hva blir , og hva forteller det?
For en annen vare er , der er antall solgte enheter ved prisen kroner.
En tredje bedrift har . Bør de produsere mer eller mindre enn 900 enheter?
Sekanten blir en tangent
I 6.1 så vi at den gjennomsnittlige vekstfarten er stigningstallet til sekanten gjennom to punkter på grafen.
Når vi lar , glir det ene punktet inn mot det andre. Sekanten svinger da over i den linja som bare berører grafen i ett punkt — tangenten (av latin tangere, «å berøre»).
Den deriverte er derfor to ting på én gang:
- momentan vekstfart — hvor fort funksjonen endrer seg akkurat der
- stigningstallet til tangenten i punktet
Figuren under viser det: sekantene fra til , , og har stigningstall , , og — og tangenten, helt innerst, har stigningstall .
sekant til ()
sekant til ()
sekant til ()
sekant til ()
tangent i ()
En bedrift har inntektsfunksjonen kroner ved enheter.
a) Bruk definisjonen til å finne .
b) Finn den momentane vekstfarten ved , og sammenlikn med den gjennomsnittlige vekstfarten fra til (som vi fant til i 6.1).
c) Finn likningen for tangenten i punktet .
Trekker vi fra , blir det igjen:
Vi deler på og forkorter:
Og lar gå mot null:
b) Vi setter inn :
Den momentane vekstfarten er kroner per enhet, mens gjennomsnittet over hele intervallet fra 100 til 300 var kroner per enhet.
At den momentane er størst, stemmer med figuren: kurven er brattest i starten av intervallet og flater ut mot slutten. Gjennomsnittet ligger imellom.
c) Tangenten er en rett linje med . Den går gjennom :
Svar: a) . b) kroner per enhet, mot i gjennomsnitt over . c) .
En bedrift har inntektsfunksjonen kroner ved enheter. Det er opplyst at .
Regn ut .
Finn den momentane vekstfarten ved .
Finn likningen for tangenten i punktet .
Finn , og forklar hva svaret betyr.
Hva skjer med inntekten hvis bedriften selger mer enn 100 enheter?
Bruk CAS til å finne og , og sammenlikn med den gjennomsnittlige vekstfarten på intervallene rundt .
K(x):=0.01x^3-1.5x^2+90x+2500Steg 2 — la CAS derivere:
K'(x)Svaret blir
Steg 3 — sett inn verdien:
K'(50)gir .
Kontroll for hånd (den har et poeng — den avslører om vi har tastet feil):
Sammenlikning. I 6.1 fant vi at den gjennomsnittlige vekstfarten var kroner per enhet både på og på . Den momentane i er kroner per enhet — litt lavere, fordi ligger nettopp der kurven er på sitt slakeste.
Svar: og kroner per enhet.
Oppsummering
- Momentan vekstfart = vekstfarten i ett punkt = den deriverte:
- Regneoppskriften fra definisjonen: sett inn → trekk fra → del på og forkort → la .
- Den deriverte er også stigningstallet til tangenten i punktet.
- Tangentlikningen: der , og finnes ved å sette punktet inn.
- Enheten er den samme som for den gjennomsnittlige vekstfarten.
- I økonomi leses som «endringen ved én enhet til» — grensekostnad, grenseinntekt (6.5).
- Fortegnet: vokser, synker, står stille.
Å derivere fra definisjonen hver gang er tungt. I 6.3 lærer vi reglene som gjør det til noen få linjer.
Overskuddet til bedriften fra 6.1 er kroner ved enheter. Det er opplyst at .
I 6.1 fant vi at den gjennomsnittlige vekstfarten fra til er kr per enhet. Finn den momentane vekstfarten i begge endepunktene.
Forklar hvorfor gjennomsnittet ligger mellom og .
Finn den -verdien der den momentane vekstfarten er nøyaktig lik gjennomsnittet .
Løs likningen , og forklar hva løsningen betyr for bedriften.
Skriv opp likningen for tangenten i toppunktet, og forklar hvorfor den ser ut som den gjør.
kroner når de produserer enheter, for .
Bruk CAS til å finne .
Regn ut og .
Tegn grafen til og finn den -verdien der er minst.
Kontroller svaret i c) ved å regne ut .
En rådgiver sier: «Produser 60 enheter, for der er kostnadene lavest.» Vurder påstanden.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
