Frå sekant til tangent; den deriverte som momentan endring.
Frå heile intervallet til eitt punkt
I 6.1 rekna vi ut vekstfarten over eit intervall. Men ein bedriftsleiar spør sjeldan «kva har kostnaden vakse med i gjennomsnitt dei siste hundre einingane?». Ho spør: «Kva kostar det oss å lage éi eining til — akkurat no?»
Det er eit spørsmål om vekstfarten i eitt bestemt punkt. Vi kallar han momentan vekstfart (av latin momentum, «augneblink»).
Problemet er at formelen vår ikkje toler det. Set vi , blir nemnaren , og vi kan ikkje dele på null. Løysinga er ikkje å setje dei like, men å la dei nærme seg kvarandre og sjå kvar svaret hamnar.
La intervallet krympe
Vi held det eine punktet fast i og flyttar det andre nærmare og nærmare. Kallar vi avstanden mellom dei , blir det andre punktet , og den gjennomsnittlege vekstfarten er
(Nemnaren: . Vi skriv vanlegvis ikkje mellomrekninga, men ho er verd å sjå éin gong — det er difor står åleine nede.)
Så gjer vi mindre og mindre og ser kva brøken nærmar seg.
Bakeriet har kostnadene kroner per dag ved brød.
Undersøk kva den gjennomsnittlege vekstfarten frå nærmar seg når intervallet krympar.
Vi har frå 6.1. Så reknar vi ut den gjennomsnittlege vekstfarten for stadig mindre :
Tala i siste kolonne nærmar seg , og dei kjem nærmare for kvart steg.

Krympetabellen som bilete: , på veg mot . Grenseverdien er ikkje noko ein må tru på — han er noko ein ser.
Svar: Den momentane vekstfarten i ser ut til å vere kroner per brød.
NB: Vi har ikkje bevist noko her — vi har sett ein tendens. Neste døme viser korleis vi reknar ut talet eksakt, utan å prøve oss fram.
Gjer den same undersøkinga for kostnadsfunksjonen kroner, med utgangspunkt i . Du får bruke kalkulator eller rekneark.
Rekn ut .
Finn den gjennomsnittlege vekstfarten frå med .
Gjenta med .
Gjenta med .
Kva tal nærmar vekstfarten seg?
Symbolet blir lese «grenseverdien når …». tyder at nærmar seg null — men aldri ER null, for då hadde vi delt på null.
Gjer vi det same for alle i staden for éin bestemt , får vi den deriverte funksjonen . Han gir vekstfarten i kvart einaste punkt.
Bruk definisjonen til å finne når . Finn så .
Finn . Overalt der det står , set vi inn :
Trekk frå . Alle ledd utan står i begge uttrykka og fell bort.
Del på . Kvart ledd har ein faktor , så vi kan forkorte:
La gå mot null. No står berre i eitt ledd, og blir mindre og mindre:
Set inn .
Svar: , og kroner per brød.
Det er nøyaktig talet vi nærma oss i Døme 1 — men no veit vi det, vi gjettar det ikkje.
Bruk definisjonen av den deriverte på funksjonen . Følg dei same stega som i Døme 2.
Set opp og gong ut.
Rekn ut .
Del på og forkort.
La og skriv opp .
Finn .
Kva den deriverte tyder i økonomi
Den deriverte har same eining som den gjennomsnittlege vekstfarten: eininga til per eining til .
| Funksjon | Den deriverte | Tolking |
|---|---|---|
| — kostnad ved einingar | kostnaden ved å lage éi eining til (grensekostnad, 6.5) | |
| — inntekt ved einingar | inntekta av å selje éi eining til (grenseinntekt, 6.5) | |
| — overskot ved einingar | kor mykje overskotet endrar seg av éi eining til | |
| — etterspurnad ved pris | kor mange færre einingar vi sel per krone prisauke |
Forteiknet ber bodskapen:
- — funksjonen veks i .
- — funksjonen søkk i .
- — funksjonen står stille akkurat der. Dette punktet skal vi jakte på i 6.4.
Bakeriet har , og vi fann kroner per brød.
Kor mykje aukar kostnaden faktisk dersom dei bakar brød nummer 101?
Den deriverte sa kroner.
Skilnaden er øre. Den deriverte er altså ikkje det nøyaktige svaret på «kva kostar brød nummer 101», men han er svært nær — og han er mykje lettare å rekne med, fordi vi får ein formel som gjeld for alle på éin gong.
Svar: Kostnaden aukar med kroner. Den deriverte, kroner, er ei god tilnærming.
Slik blir den deriverte brukt i økonomi: som kostnaden ved den neste eininga. Vi kjem tilbake til dette som grensekostnad i 6.5.
Forklar i kvart tilfelle kva talet tyder for bedrifta. Hugs eininga.
Ei bedrift har , der er kroner og er talet på einingar.
Den same bedrifta har .
Kva blir , og kva fortel det?
For ei anna vare er , der er talet på selde einingar ved prisen kroner.
Ei tredje bedrift har . Bør dei produsere meir eller mindre enn 900 einingar?
Sekanten blir ein tangent
I 6.1 såg vi at den gjennomsnittlege vekstfarten er stigingstalet til sekanten gjennom to punkt på grafen.
Når vi lèt , glir det eine punktet inn mot det andre. Sekanten svingar då over i den linja som berre rører ved grafen i eitt punkt — tangenten (av latin tangere, «å røre ved»).
Den deriverte er difor to ting på éin gong:
- momentan vekstfart — kor fort funksjonen endrar seg akkurat der
- stigingstalet til tangenten i punktet
Figuren under viser det: sekantane frå til , , og har stigingstal , , og — og tangenten, heilt inst, har stigingstal .
sekant til ()
sekant til ()
sekant til ()
sekant til ()
tangent i ()
Ei bedrift har inntektsfunksjonen kroner ved einingar.
a) Bruk definisjonen til å finne .
b) Finn den momentane vekstfarten ved , og samanlikn med den gjennomsnittlege vekstfarten frå til (som vi fann til i 6.1).
c) Finn likninga for tangenten i punktet .
Trekkjer vi frå , blir det att:
Vi deler på og forkortar:
Og lèt gå mot null:
b) Vi set inn :
Den momentane vekstfarten er kroner per eining, medan gjennomsnittet over heile intervallet frå 100 til 300 var kroner per eining.
At den momentane er størst, stemmer med figuren: kurva er brattast i starten av intervallet og flatar ut mot slutten. Gjennomsnittet ligg imellom.
c) Tangenten er ei rett linje med . Han går gjennom :
Svar: a) . b) kroner per eining, mot i gjennomsnitt over . c) .
Ei bedrift har inntektsfunksjonen kroner ved einingar. Det er opplyst at .
Rekn ut .
Finn den momentane vekstfarten ved .
Finn likninga for tangenten i punktet .
Finn , og forklar kva svaret tyder.
Kva skjer med inntekta dersom bedrifta sel meir enn 100 einingar?
Bruk CAS til å finne og , og samanlikn med den gjennomsnittlege vekstfarten på intervalla rundt .
K(x):=0.01x^3-1.5x^2+90x+2500La CAS derivere.
K'(x)Svaret blir
Set inn verdien.
K'(50)gir .
Kontroll for hand (han har eit poeng — han avslører om vi har tasta feil):
Samanlikning. I 6.1 fann vi den gjennomsnittlege vekstfarten på intervalla rundt :
Den momentane vekstfarten i er kroner per eining — litt lågare, fordi grafen til er på det slakaste nettopp i .
Svar: og kroner per eining.
Oppsummering
- Momentan vekstfart = vekstfarten i eitt punkt = den deriverte:
- Rekneoppskrifta frå definisjonen: set inn → trekk frå → del på og forkort → la .
- Den deriverte er også stigingstalet til tangenten i punktet.
- Tangentlikninga: der , og blir funne ved å setje punktet inn.
- Eininga er den same som for den gjennomsnittlege vekstfarten.
- I økonomi blir lese som «endringa ved éi eining til» — grensekostnad, grenseinntekt (6.5).
- Forteiknet: veks, søkk, står stille.
Å derivere frå definisjonen kvar gong er tungt. I 6.3 lærer vi reglane som gjer det til nokre få linjer.
Overskotet til bedrifta frå 6.1 er kroner ved einingar. Det er opplyst at .
I 6.1 fann vi at den gjennomsnittlege vekstfarten frå til er kr per eining. Finn den momentane vekstfarten i begge endepunkta.
Forklar kvifor gjennomsnittet ligg mellom og .
Finn den -verdien der den momentane vekstfarten er nøyaktig lik gjennomsnittet .
Løys likninga , og forklar kva løysinga tyder for bedrifta.
Skriv opp likninga for tangenten i toppunktet, og forklar kvifor han ser ut som han gjer.
kroner når han produserer einingar, for .
Bruk CAS til å finne .
Rekn ut og .
Teikn grafen til og finn den -verdien der er minst.
Kontroller svaret i c) ved å rekne ut .
Ein rådgivar seier: «Produser 60 einingar, for der er kostnadene lågast.» Vurder påstanden.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
