UtkastBoka ble skrevet det første døgnet etter at læreplanen kom, og kvalitetssikres nå kapittel for kapittel gjennom høsten 2026. Kapitler merket «Kvalitetssikret» er gjennomgått; resten er utkast du gjerne må lese og melde fra om.
Fant du en feil, eller savner du noe i dette kapittelet?Alt leses, og feil rettes fortløpende.
6.2
Momentan vekstfart og den deriverte

6.2 Momentan vekstfart og den deriverte

Frå sekant til tangent; den deriverte som momentan endring.

45 min
6 oppgaver
Momentan vekstfartDen deriverte
Din fremgang i kapitlet
0 / 6 oppgaver

Frå heile intervallet til eitt punkt

I 6.1 rekna vi ut vekstfarten over eit intervall. Men ein bedriftsleiar spør sjeldan «kva har kostnaden vakse med i gjennomsnitt dei siste hundre einingane?». Ho spør: «Kva kostar det oss å lage éi eining til — akkurat no?»

Det er eit spørsmål om vekstfarten i eitt bestemt punkt. Vi kallar han momentan vekstfart (av latin momentum, «augneblink»).

Problemet er at formelen vår ikkje toler det. Set vi a=ba = b, blir nemnaren b−a=0b - a = 0, og vi kan ikkje dele på null. Løysinga er ikkje å setje dei like, men å la dei nærme seg kvarandre og sjå kvar svaret hamnar.

La intervallet krympe

Vi held det eine punktet fast i x=ax = a og flyttar det andre nærmare og nærmare. Kallar vi avstanden mellom dei hh, blir det andre punktet a+ha + h, og den gjennomsnittlege vekstfarten er

f(a+h)−f(a)(a+h)−a=f(a+h)−f(a)h\frac{f(a + h) - f(a)}{(a + h) - a} = \frac{f(a + h) - f(a)}{h}

(Nemnaren: (a+h)−a=h(a + h) - a = h. Vi skriv vanlegvis ikkje mellomrekninga, men ho er verd å sjå éin gong — det er difor hh står åleine nede.)

Så gjer vi hh mindre og mindre og ser kva brøken nærmar seg.

✏️Døme 1: Vi lèt intervallet krympe (bakeriet frå 6.1)

Bakeriet har kostnadene K(x)=0,05x2+12x+4000K(x) = 0{,}05x^2 + 12x + 4000 kroner per dag ved xx brød.

Undersøk kva den gjennomsnittlege vekstfarten frå x=100x = 100 nærmar seg når intervallet krympar.

Vi har K(100)=5700K(100) = 5700 frå 6.1. Så reknar vi ut den gjennomsnittlege vekstfarten for stadig mindre hh:

hhK(100+h)K(100 + h)K(100+h)−K(100)h\dfrac{K(100+h) - K(100)}{h}
10105925592522,522{,}5
115722,055722{,}0522,0522{,}05
0,10{,}15702,20055702{,}200522,00522{,}005
0,010{,}015700,2200055700{,}22000522,000522{,}0005
0,0010{,}0015700,022000055700{,}0220000522,0000522{,}00005

Tala i siste kolonne nærmar seg 2222, og dei kjem nærmare for kvart steg.
Tre panel på rad, merkte A, B og C frå venstre. Alle tre har talmerkte aksar og viser den same kostnadskurva K(x) i blått og ein raud sekant frå punktet ved x lik 100, men i stadig trongare vindauge: x frå 97 til 113 i A, frå 99,7 til 101,3 i B og frå 99,97 til 100,13 i C — altså h = 10, h = 1 og h = 0,1. Stigingstalet til sekanten er merkt 22,5 i panel A, 22,05 i panel B og 22,005 i panel C. Kurva og sekanten ligg så tett saman at dei ikkje kan skiljast med auga i nokon av panela; det er aksetala og dei tre stigingstala som viser krympinga.
Krympetabellen som bilete: 22,5→22,05→22,00522{,}5 \to 22{,}05 \to 22{,}005, på veg mot K′(100)=22K'(100) = 22. Grenseverdien er ikkje noko ein må tru på — han er noko ein ser.
Svar: Den momentane vekstfarten i x=100x = 100 ser ut til å vere 2222 kroner per brød.
NB: Vi har ikkje bevist noko her — vi har sett ein tendens. Neste døme viser korleis vi reknar ut talet eksakt, utan å prøve oss fram.

📝Oppgave 6.2.1

Gjer den same undersøkinga for kostnadsfunksjonen K(x)=0,02x2+30x+5000K(x) = 0{,}02x^2 + 30x + 5000 kroner, med utgangspunkt i x=150x = 150. Du får bruke kalkulator eller rekneark.

a

Rekn ut K(150)K(150).

b

Finn den gjennomsnittlege vekstfarten frå x=150x = 150 med h=10h = 10.

c

Gjenta med h=1h = 1.

d

Gjenta med h=0,1h = 0{,}1.

e

Kva tal nærmar vekstfarten seg?

Løs oppgaven
Den deriverte
Den momentane vekstfarten til ff i punktet x=ax = a blir kalla den deriverte av ff i aa og blir skriven f′(a)f'(a) («f derivert av a»):

f′(a)=lim⁡h→0f(a+h)−f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a + h) - f(a)}{h}

Symbolet lim⁡\lim blir lese «grenseverdien når …». h→0h \to 0 tyder at hh nærmar seg null — men aldri ER null, for då hadde vi delt på null.

Gjer vi det same for alle xx i staden for éin bestemt aa, får vi den deriverte funksjonen f′(x)f'(x). Han gir vekstfarten i kvart einaste punkt.

✏️Døme 2: Den deriverte rekna ut frå definisjonen

Bruk definisjonen til å finne K′(x)K'(x) når K(x)=0,05x2+12x+4000K(x) = 0{,}05x^2 + 12x + 4000. Finn så K′(100)K'(100).

Kva veit vi? Vi skal setje opp brøken K(x+h)−K(x)h\dfrac{K(x + h) - K(x)}{h}, forenkle han så langt at hh forsvinn frå nemnaren, og så la hh gå mot null.

Finn K(x+h)K(x + h). Overalt der det står xx, set vi inn x+hx + h:

K(x+h)=0,05(x+h)2+12(x+h)+4000K(x + h) = 0{,}05(x + h)^2 + 12(x + h) + 4000
K(x+h)=0,05(x2+2xh+h2)+12x+12h+4000K(x + h) = 0{,}05(x^2 + 2xh + h^2) + 12x + 12h + 4000
K(x+h)=0,05x2+0,1xh+0,05h2+12x+12h+4000K(x + h) = 0{,}05x^2 + 0{,}1xh + 0{,}05h^2 + 12x + 12h + 4000

Trekk frå K(x)K(x). Alle ledd utan hh står i begge uttrykka og fell bort.

K(x+h)−K(x)=0,1xh+0,05h2+12hK(x + h) - K(x) = 0{,}1xh + 0{,}05h^2 + 12h

Del på hh. Kvart ledd har ein faktor hh, så vi kan forkorte:

K(x+h)−K(x)h=h(0,1x+0,05h+12)h=0,1x+0,05h+12\frac{K(x+h) - K(x)}{h} = \frac{h(0{,}1x + 0{,}05h + 12)}{h} = 0{,}1x + 0{,}05h + 12

La hh gå mot null. No står hh berre i eitt ledd, og 0,05h0{,}05h blir mindre og mindre:

K′(x)=lim⁡h→0(0,1x+0,05h+12)=0,1x+12K'(x) = \lim_{h \to 0} \left(0{,}1x + 0{,}05h + 12\right) = 0{,}1x + 12

Set inn x=100x = 100.

K′(100)=0,1⋅100+12=10+12=22K'(100) = 0{,}1 \cdot 100 + 12 = 10 + 12 = 22

Svar: K′(x)=0,1x+12K'(x) = 0{,}1x + 12, og K′(100)=22K'(100) = 22 kroner per brød.

Det er nøyaktig talet vi nærma oss i Døme 1 — men no veit vi det, vi gjettar det ikkje.

📝Oppgave 6.2.2

Bruk definisjonen av den deriverte på funksjonen f(x)=3x2−5xf(x) = 3x^2 - 5x. Følg dei same stega som i Døme 2.

a

Set opp f(x+h)f(x + h) og gong ut.

b

Rekn ut f(x+h)−f(x)f(x + h) - f(x).

c

Del på hh og forkort.

d

La h→0h \to 0 og skriv opp f′(x)f'(x).

e

Finn f′(4)f'(4).

Løs oppgaven

Kva den deriverte tyder i økonomi

Den deriverte har same eining som den gjennomsnittlege vekstfarten: eininga til ff per eining til xx.

FunksjonDen deriverteTolking
K(x)K(x) — kostnad ved xx einingarK′(x)K'(x)kostnaden ved å lage éi eining til (grensekostnad, 6.5)
I(x)I(x) — inntekt ved xx einingarI′(x)I'(x)inntekta av å selje éi eining til (grenseinntekt, 6.5)
O(x)O(x) — overskot ved xx einingarO′(x)O'(x)kor mykje overskotet endrar seg av éi eining til
q(p)q(p) — etterspurnad ved pris ppq′(p)q'(p)kor mange færre einingar vi sel per krone prisauke

Forteiknet ber bodskapen:
- f′(a)>0f'(a) > 0 — funksjonen veks i aa.
- f′(a)<0f'(a) < 0 — funksjonen søkk i aa.
- f′(a)=0f'(a) = 0 — funksjonen står stille akkurat der. Dette punktet skal vi jakte på i 6.4.
✏️Døme 3: Kva 22 kroner eigentleg tyder

Bakeriet har K′(x)=0,1x+12K'(x) = 0{,}1x + 12, og vi fann K′(100)=22K'(100) = 22 kroner per brød.

Kor mykje aukar kostnaden faktisk dersom dei bakar brød nummer 101?

Den eksakte auken er differansen mellom kostnaden ved 101 og ved 100 brød:

K(101)−K(100)=5722,05−5700=22,05K(101) - K(100) = 5722{,}05 - 5700 = 22{,}05

Den deriverte sa 2222 kroner.

Skilnaden er 55 øre. Den deriverte er altså ikkje det nøyaktige svaret på «kva kostar brød nummer 101», men han er svært nær — og han er mykje lettare å rekne med, fordi vi får ein formel som gjeld for alle xx på éin gong.

Svar: Kostnaden aukar med 22,0522{,}05 kroner. Den deriverte, 2222 kroner, er ei god tilnærming.

Slik blir den deriverte brukt i økonomi: som kostnaden ved den neste eininga. Vi kjem tilbake til dette som grensekostnad i 6.5.

📝Oppgave 6.2.3

Forklar i kvart tilfelle kva talet tyder for bedrifta. Hugs eininga.

a

Ei bedrift har K′(500)=84K'(500) = 84, der K(x)K(x) er kroner og xx er talet på einingar.

b

Den same bedrifta har I′(500)=120I'(500) = 120.

c

Kva blir O′(500)O'(500), og kva fortel det?

d

For ei anna vare er q′(60)=−14q'(60) = -14, der q(p)q(p) er talet på selde einingar ved prisen pp kroner.

e

Ei tredje bedrift har O′(900)=−25O'(900) = -25. Bør dei produsere meir eller mindre enn 900 einingar?

Løs oppgaven

Sekanten blir ein tangent

I 6.1 såg vi at den gjennomsnittlege vekstfarten er stigingstalet til sekanten gjennom to punkt på grafen.

Når vi lèt h→0h \to 0, glir det eine punktet inn mot det andre. Sekanten svingar då over i den linja som berre rører ved grafen i eitt punkt — tangenten (av latin tangere, «å røre ved»).

Den deriverte er difor to ting på éin gong:

- momentan vekstfart — kor fort funksjonen endrar seg akkurat der
- stigingstalet til tangenten i punktet

Figuren under viser det: sekantane frå x=100x = 100 til 300300, 200200, 150150 og 110110 har stigingstal 5050, 6060, 6565 og 6969 — og tangenten, heilt inst, har stigingstal 7070.

Sekantane nærmar seg tangenten i x = 100
Inntektskurva med fire sekantar frå punktet (100, 8000) ut til stadig nærmare punkt, og tangenten inst. Jo nærmare det andre punktet ligg, desto brattare ligg sekanten — heilt til han fell saman med tangenten.
(100, 8000)(110, 8690)(150, 11 250)(200, 14 000)(300, 18 000)05010015020025030035040005 00010 00015 00020 000x (talet på einingar)kroner
I(x)=90x−0,1x2I(x) = 90x - 0{,}1x^2

sekant til x=300x=300 (a=50a = 50)

sekant til x=200x=200 (a=60a = 60)

sekant til x=150x=150 (a=65a = 65)

sekant til x=110x=110 (a=69a = 69)

tangent i x=100x=100 (a=70a = 70)

✏️Døme 4: Tangenten til inntektskurva

Ei bedrift har inntektsfunksjonen I(x)=90x−0,1x2I(x) = 90x - 0{,}1x^2 kroner ved xx einingar.

a) Bruk definisjonen til å finne I′(x)I'(x).

b) Finn den momentane vekstfarten ved x=100x = 100, og samanlikn med den gjennomsnittlege vekstfarten frå x=100x = 100 til x=300x = 300 (som vi fann til 5050 i 6.1).

c) Finn likninga for tangenten i punktet (100,8000)(100, 8000).

a) Vi set inn x+hx + h overalt der det står xx:

I(x+h)=90(x+h)−0,1(x+h)2I(x + h) = 90(x + h) - 0{,}1(x + h)^2
I(x+h)=90x+90h−0,1(x2+2xh+h2)I(x + h) = 90x + 90h - 0{,}1(x^2 + 2xh + h^2)
I(x+h)=90x+90h−0,1x2−0,2xh−0,1h2I(x + h) = 90x + 90h - 0{,}1x^2 - 0{,}2xh - 0{,}1h^2

Trekkjer vi frå I(x)=90x−0,1x2I(x) = 90x - 0{,}1x^2, blir det att:

I(x+h)−I(x)=90h−0,2xh−0,1h2I(x + h) - I(x) = 90h - 0{,}2xh - 0{,}1h^2

Vi deler på hh og forkortar:

I(x+h)−I(x)h=h(90−0,2x−0,1h)h=90−0,2x−0,1h\frac{I(x+h) - I(x)}{h} = \frac{h(90 - 0{,}2x - 0{,}1h)}{h} = 90 - 0{,}2x - 0{,}1h

Og lèt hh gå mot null:

I′(x)=90−0,2xI'(x) = 90 - 0{,}2x

b) Vi set inn x=100x = 100:

I′(100)=90−0,2⋅100=90−20=70I'(100) = 90 - 0{,}2 \cdot 100 = 90 - 20 = 70

Den momentane vekstfarten er 7070 kroner per eining, medan gjennomsnittet over heile intervallet frå 100 til 300 var 5050 kroner per eining.

At den momentane er størst, stemmer med figuren: kurva er brattast i starten av intervallet og flatar ut mot slutten. Gjennomsnittet ligg imellom.

c) Tangenten er ei rett linje y=ax+by = ax + b med a=I′(100)=70a = I'(100) = 70. Han går gjennom (100, 8000)(100,\ 8000):

8000=70⋅100+b8000 = 70 \cdot 100 + b
8000=7000+b∣−70008000 = 7000 + b \qquad | -7000
b=1000b = 1000

Svar: a) I′(x)=90−0,2xI'(x) = 90 - 0{,}2x. b) I′(100)=70I'(100) = 70 kroner per eining, mot 5050 i gjennomsnitt over [100, 300][100,\ 300]. c) y=70x+1000y = 70x + 1000.

📝Oppgave 6.2.4

Ei bedrift har inntektsfunksjonen I(x)=−0,2x2+40xI(x) = -0{,}2x^2 + 40x kroner ved xx einingar. Det er opplyst at I′(x)=−0,4x+40I'(x) = -0{,}4x + 40.

a

Rekn ut I(50)I(50).

b

Finn den momentane vekstfarten ved x=50x = 50.

c

Finn likninga for tangenten i punktet (50, 1500)(50,\ 1500).

d

Finn I′(100)I'(100), og forklar kva svaret tyder.

e

Kva skjer med inntekta dersom bedrifta sel meir enn 100 einingar?

Løs oppgaven
✏️Døme 5: Momentan vekstfart med digitale verktøy (Del 2)
Fabrikken frå 6.1 har kostnadene

K(x)=0,01x3−1,5x2+90x+2500K(x) = 0{,}01x^3 - 1{,}5x^2 + 90x + 2500

Bruk CAS til å finne K′(x)K'(x) og K′(50)K'(50), og samanlikn med den gjennomsnittlege vekstfarten på intervalla rundt x=50x = 50.

Definer funksjonen i CAS (kolon-likskapsteikn definerer, eitt likskapsteikn ville ha laga ei likning):

K(x):=0.01x^3-1.5x^2+90x+2500

La CAS derivere.

K'(x)

Svaret blir

K′(x)=0,03x2−3x+90K'(x) = 0{,}03x^2 - 3x + 90

Set inn verdien.

K'(50)

gir 1515.

Kontroll for hand (han har eit poeng — han avslører om vi har tasta feil):

K′(50)=0,03⋅502−3⋅50+90=0,03⋅2500−150+90=75−150+90=15K'(50) = 0{,}03 \cdot 50^2 - 3 \cdot 50 + 90 = 0{,}03 \cdot 2500 - 150 + 90 = 75 - 150 + 90 = 15

Samanlikning. I 6.1 fann vi den gjennomsnittlege vekstfarten på intervalla rundt x=50x = 50:

K(50)−K(40)10=K(60)−K(50)10=16\frac{K(50) - K(40)}{10} = \frac{K(60) - K(50)}{10} = 16

Den momentane vekstfarten i x=50x = 50 er 1515 kroner per eining — litt lågare, fordi grafen til KK er på det slakaste nettopp i x=50x = 50.

Svar: K′(x)=0,03x2−3x+90K'(x) = 0{,}03x^2 - 3x + 90 og K′(50)=15K'(50) = 15 kroner per eining.

Oppsummering

- Momentan vekstfart = vekstfarten i eitt punkt = den deriverte:
f′(a)=lim⁡h→0f(a+h)−f(a)hf'(a) = \lim_{h \to 0} \frac{f(a + h) - f(a)}{h}
- Rekneoppskrifta frå definisjonen: set inn x+hx + h → trekk frå f(x)f(x) → del på hh og forkort → la h→0h \to 0.
- Den deriverte er også stigingstalet til tangenten i punktet.
- Tangentlikninga: y=ax+by = ax + b der a=f′(x1)a = f'(x_1), og bb blir funne ved å setje punktet inn.
- Eininga er den same som for den gjennomsnittlege vekstfarten.
- I økonomi blir f′(x)f'(x) lese som «endringa ved éi eining til» — grensekostnad, grenseinntekt (6.5).
- Forteiknet: f′>0f' > 0 veks, f′<0f' < 0 søkk, f′=0f' = 0 står stille.

Å derivere frå definisjonen kvar gong er tungt. I 6.3 lærer vi reglane som gjer det til nokre få linjer.

📝Oppgave 6.2.5

Overskotet til bedrifta frå 6.1 er O(x)=−0,5x2+60x−800O(x) = -0{,}5x^2 + 60x - 800 kroner ved xx einingar. Det er opplyst at O′(x)=−x+60O'(x) = -x + 60.

a

I 6.1 fann vi at den gjennomsnittlege vekstfarten frå x=20x = 20 til x=50x = 50 er 2525 kr per eining. Finn den momentane vekstfarten i begge endepunkta.

b

Forklar kvifor gjennomsnittet 2525 ligg mellom 4040 og 1010.

c

Finn den xx-verdien der den momentane vekstfarten er nøyaktig lik gjennomsnittet 2525.

d

Løys likninga O′(x)=0O'(x) = 0, og forklar kva løysinga tyder for bedrifta.

e

Skriv opp likninga for tangenten i toppunktet, og forklar kvifor han ser ut som han gjer.

Løs oppgaven
📝Oppgave 6.2.6
Del 2 — digitale verktøy. Ein fabrikk har kostnadene

K(x)=0,005x3−0,9x2+70x+9000K(x) = 0{,}005x^3 - 0{,}9x^2 + 70x + 9000

kroner når han produserer xx einingar, for 0≤x≤1200 \le x \le 120.

a

Bruk CAS til å finne K′(x)K'(x).

b

Rekn ut K′(40)K'(40) og K′(80)K'(80).

c

Teikn grafen til K′K' og finn den xx-verdien der K′K' er minst.

d

Kontroller svaret i c) ved å rekne ut K(61)−K(60)K(61) - K(60).

e

Ein rådgivar seier: «Produser 60 einingar, for der er kostnadene lågast.» Vurder påstanden.

Løs oppgaven

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.