ln som omvend av e^x, logaritmereglar og å løyse likningar med ukjend eksponent.
Operasjonen som hentar eksponenten ned
I 3.2 stoppa vi tre gonger på same staden.
Kvar gong stod den ukjende oppe i eksponenten, og kvar gong måtte vi setje opp ein tabell og leite.
Det er ikkje fordi vi rekna feil. Det er fordi vi mangla eit verktøy.
Tenk på korleis vi elles løyser likningar: vi gjer den motsette operasjonen på begge sider. Er noko lagt til, trekkjer vi frå. Er noko gonga, deler vi. Er noko kvadrert, tek vi kvadratrota. Kvar operasjon har ein motsett.
Også har ein motsett operasjon. Han heiter den naturlege logaritmen, blir skriven , og er heile innhaldet i dette kapittelet. Når vi har han, kan vi løyse alle likningane over på tre linjer.
Med andre ord:
Dei to likskapane seier det same to vegar: og gjer det motsette av kvarandre. Gjer du det eine og så det andre, er du tilbake der du starta.
er berre definert for . Grunnen er enkel: er alltid positiv, så det finst ikkje noko tal kan opphøgjast i for å bli null eller negativt.
NB: Logaritmen er eit tal, ikkje ein operasjon vi må rekne ut. er eit svar på same måte som er eit svar. Treng vi desimalane, hentar vi dei på kalkulatoren: .
Rekn ut utan kalkulator.
a) b) c) d) e)
a) , så
b) , så
c) Her står eksponenten alt der:
d) Vi skriv om brøken til potensform først — same knep som i 3.1:
e) Her er dei to operasjonane sette rett etter kvarandre, og dei opphevar kvarandre:
Svar: a) , b) , c) , d) , e) .
NB til d): Logaritmen av eit tal mellom 0 og 1 er negativ. Det er ikkje det same som at logaritmen av eit negativt tal finst — det gjer han ikkje. Sjølve talet inni må vere positivt; svaret kan gjerne vere negativt.
Kva figuren viser
At gjer det motsette av , ser vi rett i grafane: dei er spegelbilete av kvarandre om linja .
- går gjennom . går gjennom — dei same to tala, bytte om.
- er definert for alle og gir alltid eit positivt svar. er definert berre for positive , men kan gi alle svar.
- stig stadig brattare. stig stadig saktare.
Den siste eigenskapen er verd ein økonomisk kommentar. veks utan stopp, men ufatteleg sakte: for å kome frå til må gongast med . Difor dukkar logaritmen opp i modellar med avtakande utbyte — som annonsekronene vi møter igjen i kapittel 6.
I tillegg er og .
Den tredje regelen er den vi kjem til å bruke mest. Han gjer nemleg nøyaktig det vi treng: han hentar eksponenten ned som faktor.
ÅTVARING — den vanlegaste feilen i heile kapittelet:
Reglane gjeld for produkt, ikkje for sum. Prøv med tal: , medan . Det er to ulike tal. Ein sum inni ein logaritme lèt seg ikkje dele opp — punktum.
a) Skriv som éin logaritme, og kontroller med kalkulator.
b) Skriv utan eksponent.
c) Ein kollega skriv . Har ho rett?
Kontroll: og . Summen er , og — så det stemmer.
b) Her bruker vi potensregelen og hentar eksponenten ned:
(Kontroll: , og — så det stemmer.)
c) Nei. Her står det ein sum inni logaritmen, og då gjeld ingen av reglane. Vi reknar ut begge sider:
Tala er ikkje i nærleiken av kvarandre.
Svar: a) . b) . c) Nei — reglane gjeld for produkt, ikkje for sum.
NB til c): Det kollegaen kunne ha gjort, er . Skilnaden mellom og inni parentesen er heile skilnaden.
Skriv om med logaritmereglane.
Skriv som éin logaritme.
Skriv som éin logaritme.
Skriv utan eksponent.
Skriv som éin logaritme.
Skriv utan eksponent, og rekn ut verdien med fire desimalar.
Type 1 — den ukjende står i eksponenten. Då tek vi på begge sider:
Type 2 — den ukjende står inne i ein logaritme. Då opphøgjer vi i begge sider:
NB: Skriv alltid den midtarste linja. Det er der operasjonen faktisk skjer, og det er ho som viser at og opphevar kvarandre. Hoppar du rett frå til , ser det ut som ein regel du har pugga. Skriv du linja, ser det ut som det er — den motsette operasjonen på begge sider, akkurat som når du deler bort ein faktor.
Har den ukjende eit grunntal som ikkje er — til dømes — tek vi på begge sider og bruker så potensregelen til å hente eksponenten ned.
Løys likningane.
a)
b)
Kontroll: — så det stemmer.
b) Her er grunntalet , ikkje . Vi tek på begge sider likevel:
No bruker vi potensregelen på venstresida. Det er han som hentar ned frå eksponenten:
Svar: a) . b) .
Dette er doblingstida frå 3.2 Døme 4. Der fann vi «mellom 20 og 21 år» ved å prøve oss fram i ein tabell med fire linjer. No er svaret eksakt, og rekninga tok tre linjer.
NB — den vanlegaste feilen her: er ikkje det same som . Den eine er ein brøk av to logaritmar, den andre er logaritmen av ein brøk. Rekn dei ut, så ser du: mot .
Gjer det same som i Døme 3 b). Løys for , og oppgi svaret med fire desimalar.
Varebilen frå 3.2: løys .
Samanlikn svaret i d) med tabellsvaret i 3.2 Døme 2. Stemmer dei overeins?
Løys likningane.
a)
b)
Den midtarste linja er der jobben blir gjord: er , fordi dei to operasjonane opphevar kvarandre.
b) Her må vi rydde først — logaritmen skal stå åleine før vi opphøgjer:
Kontroll: — så det stemmer.
Svar: a) . b) .
NB: Rekkjefølgja i b) er den same som i alle andre likningar: rydd til logaritmen står åleine, og opphøg så. Å opphøgje medan det framleis står eit utanfor, hjelper ingenting — for er ikkje noko enklare enn det vi starta med.
Løys likningane. Skriv den linja der du opphøgjer i begge sider. Oppgi svaret med fire desimalar der det ikkje er eksakt.
I kapittel 1.5 fann vi eit merkeleg mønster: med kontinuerleg rente er produktet av renta i prosent og doblingstida i år alltid omtrent . Vis kvifor.
Vi set opp likninga for dobling:
Dette er doblingstidsformelen for kontinuerleg rente, og han er eksakt.
No gongar vi doblingstida med renta i prosent. Renta i prosent er , så
Her blir forkorta bort — og det er nettopp difor produktet er det same uansett rentenivå. Til slutt set vi inn talet:
Svar: Produktet er , uavhengig av renta.
Mysteriet frå 1.5 var altså talet heile tida.
Tommelfingerregelen «» bruker eit litt større tal enn . For kontinuerleg rente er eksakt. For årleg tilskriving er doblingstida litt lengre, og der treffer 72 betre ved vanlege rentenivå. Ved er den eksakte doblingstida
medan og . I tillegg lèt 72 seg dele på 2, 3, 4, 6, 8, 9 og 12.
Oppsummering
Definisjonen: er den eksponenten må ha for å bli . Berre definert for .
Reglane:
| Regel | |
|---|---|
Dei to likningstypane:
| Den ukjende står | Operasjon på begge sider | Døme |
|---|---|---|
| i eksponenten | ta | |
| inne i logaritmen | opphøg |
Og har den ukjende eit anna grunntal enn : ta på begge sider, og bruk potensregelen til å hente eksponenten ned. Det er nøyaktig stega frå Døme 3 b, der vi løyste :
Arbeidsmåten:
1. Rydd så logaritmen — eller potensen — står åleine.
2. Gjer den motsette operasjonen på begge sider, og skriv linja der du gjer det.
3. Rekn ut.
4. Kontroller ved å setje svaret inn i den opphavlege likninga.
Vanlege feil:
- . Gale. Reglane gjeld produkt, ikkje sum.
- . Gale. Ein brøk av logaritmar er ikkje logaritmen av ein brøk.
- Å opphøgje før logaritmen står åleine.
- Å tru at ikkje kan vere negativ. Det kan han — for alle mellom 0 og 1.
Lag eit rekneark med årstal i kolonne A og indeksen i kolonne B (=100*1,032^A2). Den naturlege logaritmen heiter LN() i reknearket, og heiter EKSP().
Kva er indeksen etter 5 år og etter 10 år? Rund av til to desimalar.
Rekn ut nøyaktig når prisnivået er dobla. Bruk formelen , eller =LN(2)/LN(1,032) i reknearket.
Kontroller svaret i b) mot reknearket: kva er og ?
Når er prisnivået tredobla? Kor mange gonger så lang tid tek det som doblinga?
Ein avisartikkel skriv: «Prisane blir dobla på 22 år. Etter 44 år er dei altså firedobla, og etter 66 år er dei seksdobla.» Vurder dei to påstandane.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
