Hvor lenge må pengene stå? Å løse renteproblemer med logaritmer.
Nå kan vi svare på «når?»
I kapittel 1 og 2 regnet vi ut hvor mye. I 3.2 så vi at spørsmålet når krevde tabeller og prøving. I 3.3 fikk vi logaritmen.
Dette kapittelet er der de tre møtes. Alle formlene er de samme som før — det eneste nye er at den ukjente nå kan stå i eksponenten.
| Fra kapittel 1 og 2 | Formel |
|---|---|
| Årlig rentetilskriving | |
| terminer per år | |
| Kontinuerlig rente |
I hver av dem sitter tiden oppe i eksponenten. Og nå vet vi hva vi gjør med det: vi tar på begge sider.
Framgangsmåten når tiden er ukjent
Hele dette kapittelet handler om ett spørsmål: hvor lang tid? Vi tar det først med tall, og så med bokstaver — det er nøyaktig de samme stegene.
Med tall. kroner står til årlig rente. Når har vi kroner?
Hva vet vi? kroner, og kroner. Hva må vi finne? .
Nå står den ukjente i eksponenten. Da tar vi på begge sider:
Potensregelen henter eksponenten ned:
Svar: Etter omtrent år.
Med bokstaver. Nå gjør vi det ordrett om igjen, med , og der tallene sto:
Svar:
Dette er ingen ny formel å pugge. Det er de fem linjene over, skrevet med bokstaver i stedet for tall. Setter du inn , og , står du igjen med den samme brøken og de samme årene.
NB: Glemmer du formelen, skriver du bare opp likningen på nytt og gjør de fire stegene: del bort , ta på begge sider, hent eksponenten ned, del på det som står igjen. Det tar et halvt minutt, og du trenger ikke huske noe utenat.
De andre spørsmålene kommer av samme grep
Renteregning stiller fire spørsmål. Alle fire løses med den samme framgangsmåten — det eneste som skifter, er høyresiden og hvilken bokstav som er ukjent:
| Spørsmålet | Likningen du setter opp | Hvor det gjøres |
|---|---|---|
| Hvor lang tid før beløpet blir ? | utledet over, og i Eksempel 1 | |
| Hvor lang tid før beløpet er doblet? | Eksempel 2, og Oppgave 3.4.7 a og b | |
| Hvor lang tid før verdien er halvert? | Eksempel 4, og Oppgave 3.4.7 c | |
| Hvilken rente gir dette? | , men nå er ukjent | Eksempel 3, og Oppgave 3.4.7 d og e |
Venstresiden er den samme hver gang. Derfor er det oppskriften du skal lære, ikke fire formler — og i Oppgave 3.4.7 utleder du de tre siste radene selv.
Kontinuerlig rente følger samme oppskrift, og blir til og med kortere. Der er modellen , og når vi tar på begge sider, forsvinner helt, fordi . Da står bare igjen. Det ser vi i Eksempel 2 b.
Jonas setter kroner på en konto med årlig rente. Han trenger kroner. Hvor lenge må pengene stå?
Vi setter opp likningen:
Nå står den ukjente i eksponenten, og vi tar på begge sider:
Potensregelen henter ned:
Kontroll. Renten tilskrives bare én gang i året, så pengene må stå ut det syttende året:
Svar: Modellen gir år. Med årlig rentetilskriving må pengene stå i 17 år før Jonas har kroner.
NB: Legg merke til forskjellen på de to svarene. Formelen gir et desimaltall — det er riktig for en modell som vokser jevnt. Men banken skriver renten inn én gang i året, og da hjelper det ikke å ta ut pengene etter år. Svar på det oppgaven faktisk spør om, og si hvilken av de to du gir.
målet: kr
Gjør det samme som Eksempel 1. Finn hvor mange år pengene må stå. Oppgi svaret fra formelen med to desimaler, og si hvor mange hele år det blir med årlig rentetilskriving.
I a) og b) er forholdet mellom beløpene det samme (), men svarene er ulike. Hva er det som skiller dem?
Renten er . Hvor lang tid tar det før kapitalen har doblet seg
a) med årlig rentetilskriving?
b) med kontinuerlig rente?
c) Sammenlikn med tommelfingerreglene fra kapittel 1.
b) Med kontinuerlig rente er :
c) De to tommelfingerreglene:
Svar: a) Omtrent år. b) Omtrent år. c) 72-regelen treffer den årlige best; -regelen treffer den kontinuerlige på to desimaler.
Den kontinuerlige modellen dobler raskere fordi renten hele tiden legges til underveis og begynner å gi avkastning med det samme. I formlene ser vi det på nevneren: er litt mindre enn . Mindre nevner gir større brøk, og dermed lengre tid — så det stemmer.
Og -regelen er ikke lenger noe mysterium. Den er avrundet til én desimal, akkurat som vi viste i 3.3 Eksempel 5.
Mia har kroner spart til egenkapital. Kontoen gir årlig rente, og hun trenger kroner.
Sett opp likningen som må løses.
Hvor lenge må pengene stå? Oppgi svaret med to desimaler.
Kontroller med og .
Mia finner en konto med i stedet. Hvor lang tid tar det da, og hvor mye tid sparer hun?
Mia vurderer i stedet å spare opp kroner ekstra med én gang, slik at hun starter på kroner med den opprinnelige renten på . Hvor lang tid tar det da? Hva lønner seg mest — høyere rente eller høyere startbeløp?
Et fond var verdt kroner for 8 år siden. I dag er det verdt kroner.
a) Hvilken kontinuerlig rente svarer det til?
b) Hvilken årlig rente svarer det til?
Vi begynner likt i begge tilfeller, ved å dele bort startbeløpet:
a) Kontinuerlig. Da er modellen :
Som prosent: .
b) Årlig. Da er modellen , og nå står den ukjente i grunntallet — ikke i eksponenten. Da trenger vi ikke logaritmer i det hele tatt; vi tar åttenderoten, akkurat som i 3.1:
Som prosent: .
Kontroll: og — så det stemmer begge veier.
Svar: a) Omtrent kontinuerlig rente. b) Omtrent årlig rente.
NB — den viktigste lærdommen i dette eksempelet: spør deg alltid hvor den ukjente står. Står den i eksponenten, tar du . Står den i grunntallet, tar du roten. De to tilfellene ser like ut i oppgaveteksten, men krever helt forskjellige verktøy.
At de to rentesatsene er litt ulike, er ventet: den kontinuerlige jobber «oftere» og trenger derfor en litt lavere sats for å komme like langt.
Kontinuerlig rente. Bruk .
Når er det samme beløpet doblet?
En konto gikk fra til kroner på 12 år. Hvilken kontinuerlig rente svarer det til?
Når passerer beløpet i d) én million kroner? Sammenlikn med svaret i d), og forklar.
Varebilen fra 3.2 koster kroner ny og faller i verdi hvert år, slik at .
a) Når er bilen verdt under kroner? (I 3.2 fant vi «mellom 8 og 9 år» med tabell.)
b) Hva er halveringstiden?
Legg merke til at begge tallene i brøken er negative. Det er ikke en feil: logaritmen av et tall under 1 er negativ, og her er både og under 1. To negative tall delt på hverandre gir et positivt svar — og tiden skal jo være positiv.
b) Halvparten av er , men vi trenger ikke det tallet i det hele tatt. Vi deler bort startverdien og får
Kontroll: kroner — så det stemmer.

Halveringstiden er den samme uansett hvor vi begynner å måle: det tar år å gå fra 380 000 til 190 000 kr, og like lang tid videre ned til 95 000 kr.
Svar: a) Etter omtrent år. b) Halveringstiden er omtrent år.
Tabellsvaret fra 3.2 var «mellom 8 og 9 år», og ligger nettopp der. Forskjellen er at vi nå har det eksakte tallet, og at regningen tok tre linjer i stedet for en tabell.
NB: Halveringstiden på år betyr at bilen mister halve verdien to ganger i løpet av drøyt ni år. Etter år er den altså verdt en fjerdedel — og en fjerdedel av er , som passer med svaret i a).
Doblingstid. Fyll ut tabellen, med to desimaler i hver kolonne.
| årlig: | kontinuerlig: | |||
|---|---|---|---|---|
| 2 | ||||
| 4 | ||||
| 8 | ||||
| 12 |
Fyll ut raden for .
Fyll ut raden for .
Fyll ut raden for .
Fyll ut raden for .
Hvilken av de to tommelfingerreglene bør brukes til hva? Begrunn med tallene i tabellen.
To spareavtaler:
- A: kroner til årlig rente.
- B: kroner til årlig rente.
B starter lavere, men vokser raskere. Når er de to like store?
Vi setter uttrykkene lik hverandre:
Nå samler vi potensene på én side og tallene på den andre. Først deler vi på på begge sider, så på :
(Her brukte vi at .)
Kontroll: kroner og kroner — så det stemmer.

Krysningstidspunktet avgjør valget: skal pengene stå kortere enn år, er A best; skal de stå lenger, er B best.
Svar: De to avtalene er like store etter omtrent år. Før det er A størst, etter det er B størst.
Hva svaret brukes til. Skal pengene stå i under 8–9 år, velger du A. Skal de stå lenger, velger du B. Krysningstidspunktet er altså ikke bare et tall — det er den opplysningen som avgjør valget, og den avhenger av hvor lenge pengene skal stå, ikke av hvilken rente som ser høyest ut i annonsen.
Oppsummering
Oppskriften — den er den samme hver gang:
1. Skriv opp modellen, og sett den lik det du vil oppnå.
2. Del bort startbeløpet på begge sider.
3. Ta på begge sider, og hent eksponenten ned med potensregelen.
4. Del på det som står igjen ved siden av den ukjente.
5. Kontroller i den opprinnelige modellen, og svar på det oppgaven faktisk spør om.
Fire spørsmål, én oppskrift. Ingen av radene under er en ny formel — hver av dem er de samme fem stegene, brukt på sin egen likning. Trenger du formelen, utleder du den der og da:
| Spørsmål | Likningen etter at startbeløpet er delt bort | Utledet i |
|---|---|---|
| Hvor lang tid? | · | Framgangsmåten øverst, Eksempel 1 og Oppgave 3.4.3 a |
| Doblingstid | · | Eksempel 2, Oppgave 3.4.7 a og b |
| Halveringstid | · | Eksempel 4, Oppgave 3.4.7 c |
| Hvilken rente? | · , med renten ukjent | Eksempel 3, Oppgave 3.4.7 d og e |
Hvor står den ukjente? Det er spørsmålet som velger verktøy:
- I eksponenten (tid) ta .
- I grunntallet (rente, årlig modell) ta roten.
To modeller som krysser hverandre: sett uttrykkene lik hverandre, samle potensene på én side som , og ta .
Vanlige feil:
- forveksles med .
- Svaret oppgis som desimaltall når banken bare skriver renten inn én gang i året. Da må det rundes opp til hele terminer.
- Ved verdifall glemmes det at begge logaritmene er negative — svaret skal likevel bli positivt.
- Renten oppgis som når oppgaven spør om prosent. Gang med 100.
En entreprenør kjøper en maskin til kroner, finansiert med et lån på samme beløp. Maskinen faller i verdi hvert år. Lånet har rente, og de fem første årene betales det ingen avdrag — bare renten legges til.
Sett opp for maskinverdien og for lånet, og regn ut begge etter 5 år.
Når er maskinen verdt under én million kroner?
Hva er halveringstiden for maskinverdien?
Når er lånet dobbelt så stort som maskinverdien?
Drøft hva regnestykket forteller entreprenøren om å finansiere en maskin uten avdrag.
- Bank A: kroner til årlig rente.
- Bank B: kroner til årlig rente (bank B tar et etableringsgebyr på kroner).
Lag et regneark med år i kolonne A, bank A i kolonne B (=250000*1,038^A2) og bank B i kolonne C (=235000*1,046^A2). Legg til en kolonne D med differansen =C2-B2.
Hva står på de to kontoene etter 5 år og etter 10 år?
I hvilket år skifter fortegnet i kolonne D?
Regn ut det eksakte krysningstidspunktet med logaritmer.
Hva er doblingstiden i hver av bankene?
Arvingen er 61 år og planlegger å bruke pengene ved fylte 67. En rådgiver anbefaler bank B «fordi renten er høyest». Vurder rådet.
Vis at doblingstiden med årlig rentetilskriving er , og at den ikke avhenger av hvor mye vi startet med. Kontroller med .
Vis at doblingstiden med kontinuerlig rente er . Kontroller med .
Utled formelen for halveringstiden — både for den årlige modellen og for den kontinuerlige . Forklar hvorfor svaret blir positivt selv om er negativ. Kontroller den årlige med .
Eksempel 3 fant renten med tall. Utled formelen for den kontinuerlige renten når , og er kjent. Kontroller med tallene fra Eksempel 3: kroner blir kroner på 8 år. Oppgi kontrollsvaret i prosent.
Utled formelen for vekstfaktoren i den årlige modellen når , og er kjent, og forklar hvorfor vi ikke trenger her. Kontroller med de samme tallene som i d), og oppgi renten i prosent.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
