ln som omvendt av e^x, logaritmeregler og å løse likninger med ukjent eksponent.
Operasjonen som henter eksponenten ned
I 3.2 stanset vi tre ganger på det samme stedet.
Hver gang sto den ukjente oppe i eksponenten, og hver gang måtte vi sette opp en tabell og lete.
Det er ikke fordi vi regnet feil. Det er fordi vi manglet et verktøy.
Tenk på hvordan vi ellers løser likninger: vi gjør den motsatte operasjonen på begge sider. Er noe lagt til, trekker vi fra. Er noe ganget, deler vi. Er noe kvadrert, tar vi kvadratroten. Hver operasjon har en motsatt.
Også har en motsatt operasjon. Den heter den naturlige logaritmen, skrives , og er hele innholdet i dette kapittelet. Når vi har den, kan vi løse alle likningene over på tre linjer.
Med andre ord:
De to likhetene sier det samme to veier: og gjør det motsatte av hverandre. Gjør du det ene og så det andre, er du tilbake der du startet.
er bare definert for . Grunnen er enkel: er alltid positiv, så det finnes ikke noe tall kan opphøyes i for å bli null eller negativt.
NB: Logaritmen er et tall, ikke en operasjon vi må regne ut. er et svar på samme måte som er et svar. Trenger vi desimalene, henter vi dem på kalkulatoren: .
Regn ut uten kalkulator.
a) b) c) d) e)
a) , så
b) , så
c) Her står eksponenten allerede der:
d) Vi skriver om brøken til potensform først — samme knep som i 3.1:
e) Her er de to operasjonene satt rett etter hverandre, og de opphever hverandre:
Svar: a) , b) , c) , d) , e) .
NB til d): Logaritmen av et tall mellom 0 og 1 er negativ. Det er ikke det samme som at logaritmen av et negativt tall finnes — den gjør ikke det. Selve tallet inni må være positivt; svaret kan gjerne være negativt.
Hva figuren viser
At gjør det motsatte av , ser vi rett i grafene: de er speilbilder av hverandre om linja .
- går gjennom . går gjennom — de samme to tallene, byttet om.
- er definert for alle og gir alltid et positivt svar. er definert bare for positive , men kan gi alle svar.
- stiger stadig brattere. stiger stadig saktere.
Den siste egenskapen er verdt en økonomisk kommentar. vokser uten stopp, men ufattelig sakte: for å komme fra til må ganges med . Derfor dukker logaritmen opp i modeller med avtakende utbytte — som annonsekronene vi møter igjen i kapittel 6.
I tillegg er og .
Den tredje regelen er den vi kommer til å bruke mest. Den gjør nemlig nøyaktig det vi trenger: den henter eksponenten ned som faktor.
ADVARSEL — den vanligste feilen i hele kapittelet:
Reglene gjelder for produkt, ikke for sum. Prøv med tall: , mens . Det er to forskjellige tall. En sum inni en logaritme lar seg ikke deles opp — punktum.
a) Skriv som én logaritme, og kontroller med kalkulator.
b) Skriv uten eksponent.
c) En kollega skriver . Har hun rett?
Kontroll: og . Summen er , og — så det stemmer.
b) Her bruker vi potensregelen og henter eksponenten ned:
(Kontroll: , og — så det stemmer.)
c) Nei. Her står det en sum inni logaritmen, og da gjelder ingen av reglene. Vi regner ut begge sider:
Tallene er ikke i nærheten av hverandre.
Svar: a) . b) . c) Nei — reglene gjelder for produkt, ikke for sum.
NB til c): Det kollegaen kunne gjort, er . Forskjellen mellom og inni parentesen er hele forskjellen.
Skriv om med logaritmereglene.
Skriv som én logaritme.
Skriv som én logaritme.
Skriv uten eksponent.
Skriv som én logaritme.
Skriv uten eksponent, og regn ut verdien med fire desimaler.
Type 1 — den ukjente står i eksponenten. Da tar vi på begge sider:
Type 2 — den ukjente står inne i en logaritme. Da opphøyer vi i begge sider:
NB: Skriv alltid den mellomste linja. Det er der operasjonen faktisk skjer, og det er den som viser at og opphever hverandre. Hopper du rett fra til , ser det ut som en regel du har pugget. Skriver du linja, ser det ut som det er — den motsatte operasjonen på begge sider, akkurat som når du deler bort en faktor.
Har den ukjente et grunntall som ikke er — for eksempel — tar vi på begge sider og bruker så potensregelen til å hente eksponenten ned.
Løs likningene.
a)
b)
Kontroll: — så det stemmer.
b) Her er grunntallet , ikke . Vi tar på begge sider likevel:
Nå bruker vi potensregelen på venstresiden. Det er den som henter ned fra eksponenten:
Svar: a) . b) .
Dette er doblingstiden fra 3.2 Eksempel 4. Der fant vi «mellom 20 og 21 år» ved å prøve oss fram i en tabell med fire linjer. Nå er svaret eksakt, og regningen tok tre linjer.
NB — den vanligste feilen her: er ikke det samme som . Den ene er en brøk av to logaritmer, den andre er logaritmen av en brøk. Regn dem ut, så ser du: mot .
Gjør det samme som Eksempel 3 b). Løs for , og oppgi svaret med fire desimaler.
Varebilen fra 3.2: løs .
Sammenlikn svaret i d) med tabellsvaret i 3.2 Eksempel 2. Stemmer de overens?
Løs likningene.
a)
b)
Den midterste linja er der jobben gjøres: er , fordi de to operasjonene opphever hverandre.
b) Her må vi rydde først — logaritmen skal stå alene før vi opphøyer:
Kontroll: — så det stemmer.
Svar: a) . b) .
NB: Rekkefølgen i b) er den samme som i alle andre likninger: rydd til logaritmen står alene, og opphøy så. Å opphøye mens det fortsatt står et utenfor, hjelper ingenting — for er ikke noe enklere enn det vi startet med.
Løs likningene. Skriv den linja der du opphøyer i begge sider. Oppgi svaret med fire desimaler der det ikke er eksakt.
I kapittel 1.5 fant vi et merkelig mønster: med kontinuerlig rente er produktet av renten i prosent og doblingstiden i år alltid omtrent . Vis hvorfor.
Vi setter opp likningen for dobling:
Dette er doblingstidsformelen for kontinuerlig rente, og den er eksakt.
Nå ganger vi doblingstiden med renten i prosent. Renten i prosent er , så
Her forkortes bort — og det er nettopp derfor produktet er det samme uansett rentenivå. Til slutt setter vi inn tallet:
Svar: Produktet er , uavhengig av renten.
Mysteriet fra 1.5 var altså tallet hele tiden. Og tommelfingerregelen «» er en avrunding oppover av — 72 er valgt fordi det lar seg dele på 2, 3, 4, 6, 8, 9 og 12, ikke fordi det er mer riktig.
Oppsummering
Definisjonen: er den eksponenten må ha for å bli . Bare definert for .
Reglene:
| Regel | |
|---|---|
De to likningstypene:
| Den ukjente står | Operasjon på begge sider | Eksempel |
|---|---|---|
| i eksponenten | ta | |
| inne i logaritmen | opphøy |
Og har den ukjente et annet grunntall enn : ta på begge sider, og bruk potensregelen til å hente eksponenten ned.
Arbeidsmåten:
1. Rydd så logaritmen — eller potensen — står alene.
2. Gjør den motsatte operasjonen på begge sider, og skriv linja der du gjør det.
3. Regn ut.
4. Kontroller ved å sette svaret inn i den opprinnelige likningen.
Vanlige feil:
- . Galt. Reglene gjelder produkt, ikke sum.
- . Galt. En brøk av logaritmer er ikke logaritmen av en brøk.
- Å opphøye før logaritmen står alene.
- Å tro at ikke kan være negativ. Den kan det — for alle mellom 0 og 1.
Lag et regneark med årstall i kolonne A og indeksen i kolonne B (=100*1,032^A2). Den naturlige logaritmen heter LN() i regnearket, og heter EKSP().
Hva er indeksen etter 5 år og etter 10 år? Rund av til to desimaler.
Regn ut nøyaktig når prisnivået er doblet. Bruk formelen , eller =LN(2)/LN(1,032) i regnearket.
Kontroller svaret i b) mot regnearket: hva er og ?
Når er prisnivået tredoblet? Hvor mange ganger så lang tid tar det som doblingen?
En avisartikkel skriver: «Prisene dobles på 22 år. Etter 44 år er de altså firedoblet, og etter 66 år er de seksdoblet.» Vurder de to påstandene.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
