Eigenskapar og grafar for f(x) = a·x^b, med økonomiske døme.
Når to storleikar ikkje følgjer kvarandre rett fram
I kapittel 1 og 2 rekna vi med rente. Då var den ukjende eit beløp eller ein rentesats, og formlane var det verktøyet vi trong.
No snur vi litt på det. I dette kapittelet ser vi på funksjonar — samanhengar der éin storleik er avhengig av ein annan. Og i økonomi er det nesten aldri slik at dobbelt så mykje inn gir dobbelt så mykje ut:
- Doblar du talet på arbeidstimar, får du som regel ikkje dobbelt så mange ferdige varer.
- Doblar du storleiken på fabrikken, blir han ikkje dobbelt så dyr å byggje.
- Doblar du produksjonen, blir kostnaden per eining lågare, ikkje uendra.
Alle tre samanhengane lèt seg skildre med den same funksjonstypen: potensfunksjonen.
Dette kapittelet er starten på ei kjede. I 3.2 møter vi eksponentialfunksjonane, i 3.3 den naturlege logaritmen, og i 3.4 bruker vi alt saman på renterekning. Då kan vi endeleg svare på spørsmålet vi måtte prøve oss fram til i 1.5: kor lenge må pengane stå?
der og er faste tal og .
Talet blir kalla koeffisienten, og blir kalla eksponenten.
I økonomiske modellar er nesten alltid ein positiv storleik — timar, einingar, tonn, kroner — så vi reknar med dersom ikkje noko anna står.
Legg merke til kvar står
Dette er den viktigaste skilnaden i heile kapittel 3, og han er verd å stoppe ved:
| Funksjon | Namn | Kvar står ? |
|---|---|---|
| potensfunksjon | i grunntalet | |
| eksponentialfunksjon | i eksponenten |
Dei to ser nesten like ut, men oppfører seg heilt ulikt. Potensfunksjonen blir når ; eksponentialfunksjonen blir . Ved er avstanden mellom dei enorm.
Eit godt spørsmål å stille kvar gong: flyttar talet seg, eller flyttar seg? I ein potensfunksjon er grunntalet variabelt og eksponenten fast. I ein eksponentialfunksjon er det motsett.
Vi ser på eksponentialfunksjonane i 3.2. Her held vi oss til potensfunksjonane.
Avgjer om funksjonane er potensfunksjonar eller eksponentialfunksjonar, og rekn ut verdiane.
a) . Finn og .
b) . Finn og .
c) . Finn og .
b) Her står i eksponenten. Det er ein eksponentialfunksjon.
c) Denne ser ikkje ut som i det heile — men det er han. Vi skriv om:
(Likskapen gjeld begge vegar! Det er den same omskrivinga som lèt deg gå tilbake til brøkform når svaret skal vere pent.)
Det er altså ein potensfunksjon med og .
Svar: a) potensfunksjon, og . b) eksponentialfunksjon, og . c) potensfunksjon, og .
NB: Ved ligg og nesten likt (40 mot 45), ved er dei like (), og ved har drege ifrå (405 mot 320). Det er ikkje tilfeldig — vi kjem tilbake til det i 3.2.
Avgjer om funksjonen er ein potensfunksjon eller ein eksponentialfunksjon, og rekn ut den oppgitte verdien.
Forklar med eigne ord korleis du ser skilnaden på dei to funksjonstypane.
Eksponenten bestemmer forma
Koeffisienten gjer lite anna enn å strekkje grafen opp eller ned. Det er eksponenten som avgjer korleis samanhengen oppfører seg — og i økonomi har kvar verdi av ei tolking:
| Eksponent | Grafen | Økonomisk tolking |
|---|---|---|
| stig raskare og raskare | meir enn proporsjonalt: dobbel innsats gir meir enn dobbelt så mykje | |
| rett linje gjennom origo | proporsjonalt: dobbel innsats gir dobbelt så mykje | |
| stig, men flatar ut | avtakande utbyte: dobbel innsats gir mindre enn dobbelt så mykje | |
| søkk mot null | di meir, di mindre per eining — typisk einingskostnad |
Den tredje rada er den vanlegaste i økonomi. Ho seier noko alle verksemder kjenner att: den femte tilsette gir ikkje like mykje ekstra som den første gjorde.
ferdige einingar når det blir lagt ned arbeidstimar i veka.
a) Kor mange einingar blir det ved 100 timar? Og ved 200 timar?
b) Verkstaden doblar bemanninga. Blir produksjonen dobbelt så stor?
a) Vi set inn:
Produksjonen er eit tal einingar, så vi rundar ned til heile einingar: omtrent og omtrent einingar.
b) No skal vi samanlikne, og då deler vi:
Produksjonen blir altså omtrent gonger så stor — ikkje gonger.
Vi kan også sjå det direkte i uttrykket, utan tal:
Her blir både og forkorta bort. Det som blir att, er berre — og det talet er det same uansett kor mange timar verkstaden starta med.
Svar: a) Omtrent einingar ved 100 timar og omtrent einingar ved 200 timar. b) Nei. Ei dobling av timane gir omtrent fleire einingar, ikkje fleire.
Dette er avtakande utbyte, og det er heile poenget med at . Fleire folk i same verkstad tyder meir venting på maskinane og meir tid på å koordinere. Om doblinga likevel løner seg, er avhengig av kva einingane blir selde for — og det reknar vi på i kapittel 7.
Gjer det same. Ein pakkesentral pakkar pakkar per dag når tilsette er på jobb.
Kor mange pakkar blir pakka med 16 tilsette?
Kor mange blir det med 81 tilsette?
Kor mange blir det med 256 tilsette?
Frå 16 til 256 tilsette er ei 16-dobling. Kor mange gonger så mange pakkar blir det?
Kva fortel eksponenten om denne verksemda?
kroner per eining når ho produserer einingar.
a) Rekn ut , og .
b) Kva er den totale kostnaden ved 256 einingar?
c) Kan einingskostnaden bli null?
Ein negativ eksponent tyder altså at potensen hamnar i nemnaren. Då er resten hovudrekning, for vi har valt tal med pen fjerderot:
b) Einingskostnaden er kostnad per eining, så totalen finn vi ved å gonge med talet på einingar:
c) Nei. Uansett kor stor blir, er eit positivt tal. Brøken blir mindre og mindre, men han treffer aldri null — det er den same typen åtferd som grenseverdien i 1.5.

| 450), (81 | 300) og (256 |
|---|
Einingskostnaden fell når produksjonen aukar, men kurva flatar ut: produksjonen måtte sekstendoblast for at kostnaden per eining skulle halverast frå 450 til 225 kr. Stordriftsfordelen blir svakare.
Svar: a) , og kroner per eining. b) kroner. c) Nei, einingskostnaden nærmar seg null utan å nå han.
Legg merke til mønsteret: for å halvere einingskostnaden frå 450 til 225 måtte produksjonen sekstendoblast (frå 16 til 256). Stordriftsfordelane er størst i starten og blir svakare og svakare — akkurat som utbytet i Døme 2, berre spegelvendt.
Eit trykkeri har einingskostnaden kroner per plakat når det blir trykt plakatar.
Skriv utan negativ eksponent.
Rekn ut og .
Rekn ut og .
Kor mange gonger må opplaget aukast for at einingskostnaden skal halverast?
Kva er den totale trykkekostnaden ved 400 plakatar, og kva er han ved 100? Forklar kvifor totalkostnaden aukar sjølv om einingskostnaden søkk.
1. Del dei to funksjonsverdiane på kvarandre. Då forsvinn :
2. Løys likninga for .
3. Set inn i eitt av punkta, og finn .
NB: Det er delinga i steg 1 som er heile trikset. Vi har to ukjende og to opplysningar; ved å dele kvittar vi oss med den eine ukjende og står att med éi likning i éin ukjend. Den same ideen brukte vi då vi delte på i kapittel 1.5.
(I dette kapittelet vel vi tal der lèt seg lese direkte. I 3.3 får vi eit verktøy — logaritmen — som løyser steg 2 for alle tal.)
Ein potensfunksjon har og . Finn og .
Del. Vi set opp forholdet mellom dei to funksjonsverdiane:
(Her blir forkorta bort. Det er difor vi deler.)
Løys for . Kva eksponent gjer 4 om til 2? Det er kvadratrota:
Finn . Vi set inn i punktet :
Kontroll i det andre punktet. Her skal vi bruke opplysninga vi ikkje brukte, til slutt:
så det stemmer.
Svar: og , altså .
Finn og i potensfunksjonen .
Kontroller svaret i a) ved å rekne ut .
Rekn ut med uttrykket frå c). Rund av til to desimalar.
I c) er eksponenten negativ. Kva fortel det om samanhengen?
millionar kroner, der er kapasiteten i tonn per år. Referansen er eit anlegg på 1000 tonn som kostar 40 millionar kroner.
a) Kva kostar eit anlegg på 2000 tonn?
b) Kva kostar kvart tonn kapasitet i dei to anlegga?
c) Ein investor seier: «Dobbelt så stort anlegg, dobbelt så dyrt — 80 millionar.» Vurder påstanden.
b) Kostnaden per tonn kapasitet finn vi ved å dele kostnaden på talet på tonn:
Her bruker vi frå a) med fleire desimalar: millionar.
c) Påstanden er feil. Modellen gir omtrent 60,6 millionar, ikkje 80. Investoren reknar lineært i ein samanheng som er ein potensfunksjon med eksponent .
At eksponenten er mindre enn 1, er nettopp det som gjer at det løner seg å byggje stort: kostnaden veks saktare enn kapasiteten. Ei dobling av kapasiteten gir berre
gonger så høg byggjekostnad — omtrent dyrare, ikkje .
Svar: a) Omtrent millionar kroner. b) kroner per tonn mot omtrent kroner per tonn. c) Feil — anlegget blir omtrent dyrare, ikkje dobbelt så dyrt.
NB — ein modell er ein modell. Regelen over er ein røynsleregel frå prosessindustrien, og han gjeld i eit avgrensa område. Byggjer du ti gonger så stort, treffer han gjerne dårleg, for då må du kanskje ha to fabrikkar i staden for éin. Å kjenne gyldigheitsområdet til modellen høyrer med til å bruke han.
Oppsummering
Ein potensfunksjon er , med i grunntalet.
| Eksponent | Åtferd | I økonomi |
|---|---|---|
| stig stadig raskare | meir enn proporsjonal vekst | |
| rett linje | proporsjonalt | |
| stig, flatar ut | avtakande utbyte, stordriftsfordel | |
| søkk mot null | einingskostnad, pris per volum |
Omskrivingane du treng:
Skaleringsregelen. Blir gonga med eit tal , blir gonga med :
Dette er ingen ny formel. Det er den same delinga som i teoremet «Å finne og frå to punkt» — blir forkorta bort, og eksponentane blir att — og vi såg henne i arbeid i Døme 5, der gav svaret på kva ein dobbelt så stor fabrikk kostar. Dobling av innsatsen gir gonger så mykje — uansett kvar du startar.
Å finne og frå to punkt: del funksjonsverdiane på kvarandre (då forsvinn ), løys for , set tilbake og finn , kontroller i det andre punktet.
Vanlege feil:
- Å blande potensfunksjon og eksponentialfunksjon. Spør: kvar står ?
- Å tru at negativ eksponent tyder negativ funksjonsverdi. Han tyder at potensen hamnar i nemnaren; funksjonsverdien er positiv.
- Å rekne lineært på ein samanheng som ikkje er lineær («dobbelt så stort, dobbelt så dyrt»).
Ein verkstad produserer einingar i månaden når det blir brukt arbeidstimar. Timeløna er 420 kroner.
Rekn ut , og .
Kva er lønskostnaden per eining ved 100 timar og ved 400 timar?
Vis at lønskostnaden per eining kan skrivast som .
Kor mange timar må til før lønskostnaden per eining kjem opp i 420 kroner — altså like mykje som éin arbeidstime kostar?
Verkstaden sel einingane for 300 kroner. Ved kva for nokre av timetala i a) dekkjer salsprisen lønskostnaden per eining? Drøft kva det tyder for kor stor verkstaden bør drive.
millionar kroner, der er kapasiteten i tonn per år. Referanseanlegget på 5000 tonn kostar 60 millionar kroner.
Lag eit rekneark med kapasiteten i kolonne A og byggjekostnaden i kolonne B. Formelen i B2 er =60*(A2/5000)^0,6.
Fyll ut tabellen for kapasitetane 2500, 5000, 10 000 og 20 000 tonn. Rund av til to desimalar.
Legg til ein kolonne C med byggjekostnad per tonn kapasitet. Formelen er =B2*1000000/A2. Kva blir tala?
Kor mykje dyrare blir det å doble kapasiteten frå 5000 til 10 000 tonn, i prosent?
Ein rådgivar har rekna med at eit anlegg på 10 000 tonn kostar 120 millionar, «for det er dobbelt så stort som referansen». Kor mykje bommar rådgivaren?
Meieriet ventar å selje alt dei produserer. Kolonne C søkk heile vegen. Tyder det at dei berre bør byggje så stort som mogleg? Drøft.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
