2.2 Oppbevaring av mat
Lær om riktig oppbevaring av mat for å unngå matsvinn og sykdom.
Oppbevaring av mat
Riktig oppbevaring av mat er avgjerande for å halde maten trygg og frisk. Feil oppbevaring kan føre til at bakteriar veks raskt og gjer maten farleg å ete. Riktig oppbevaring reduserer òg matsvinn, som er eit stort miljøproblem.
I dette kapittelet skal du lære om dei ulike temperatursonene, korleis du organiserer kjøleskapet, skilnaden på datomerking, og korleis du oppbevarer ulike typar mat på best mogleg måte.
Faresona er temperaturområdet mellom 4 og 60 gradar Celsius. I dette temperaturområdet veks og formerar bakteriar seg raskast. Mat som står i faresona i meir enn 2 timar bør kastast. Ved 37 gradar (kroppstemperatur) kan bakteriar doble seg på berre 20 minutt.
Temperatursonene
Temperatur er den viktigaste faktoren for å kontrollere bakterievekst i mat. Her er dei viktigaste temperaturane du må kjenne til:
| Sone | Temperatur | Kva skjer |
|---|---|---|
| Frysing | -18 gradar C eller kaldare | Bakteriar er inaktive (men døyr ikkje). Maten held seg i månader. |
| Kjøling | 0-4 gradar C | Bakterievekst er sterkt redusert. Maten held seg i dagar. |
| Faresona | 4-60 gradar C | Bakteriar veks raskt! Maks 2 timar. |
| Varmehalding | Over 60 gradar C | Dei fleste bakteriar døyr eller veks ikkje. |
| Koking/steiking | Over 70-75 gradar C | Dei fleste sjukdomsframkallande bakteriar blir drepne. |
Viktige temperaturreglar:
- Kjøleskapet bør halde 0-4 gradar C. Sjekk med eit termometer.
- Frysaren bør halde minus 18 gradar C eller kaldare.
- Varm mat bør kjølast ned og setjast i kjøleskapet innan 2 timar.
- Mat som har stått i romtemperatur i meir enn 2 timar bør kastast.
- Ved romtemperatur over 30 gradar (sommardagar) gjeld maks 1 time.
Ein bakterie kan dele seg i to på 20 minutt når temperaturen er i faresona. Hvis du startar med 1 bakterie, kor mange bakteriar kan det vere etter 3 timar?
3 timar = 180 minutt
Tal delingar: 180 / 20 = 9 delingar
Etter kvar deling blir talet dobla:
- Start: 1 bakterie
- Etter 20 min: 2
- Etter 40 min: 4
- Etter 60 min: 8
- Etter 80 min: 16
- Etter 100 min: 32
- Etter 120 min: 64
- Etter 140 min: 128
- Etter 160 min: 256
- Etter 180 min: 512 bakteriar
Formel: 2 opphøgd i 9 = 512
På berre 3 timar har ein bakterie blitt til over 500! Og i røynda startar ein ikkje med berre éin bakterie, men ofte tusenvis. Derfor er det så viktig å ikkje la mat stå i faresona.
Kva er riktig temperatur for kjøleskapet?
Organisering av kjøleskapet
Det er ulike temperaturar i forskjellige delar av kjøleskapet. Ved å plassere matvarene riktig, held dei seg lenger og risikoen for kryssforureining blir redusert.
Øvste hylle (1-3 gradar C):
- Restar og ferdiglaga mat
- Drikke
- Ferdigvarer som pålegg, ost og yoghurt
Midtarste hylle (3-5 gradar C):
- Meieriprodukt (mjølk, rømme, kremost)
- Egg
- Hermetikk som er opna
Nedste hylle (kaldast, 0-2 gradar C):
- Rått kjøt og fjørfe (i lukka behaldar)
- Rå fisk (i lukka behaldar)
- Råvarer med kort haldbarheit
Grønsaksskuffen:
- Frukt og grønsaker
- Desse treng litt høgare luftfukt
Døra (varmaste sona, 5-8 gradar C):
- Drikke, juice
- Sausar og dressingar
- Syltetøy
Kvifor rått kjøt nedst?
Hvis det lek væske frå rått kjøt, dryp det ikkje ned på andre matvarer. Dette førebyggjer kryssforureining.
"Best før" betyr at maten er av best kvalitet før denne datoen, men han kan ofte etast etter. Bruk sansane (sjå, lukt, smak) for å vurdere. "Siste forbruksdag" betyr at maten ikkje bør etast etter denne datoen av helsemessige grunnar. Gjeld lett bedervelig mat som ferskt kjøt og fisk.
Du finn følgjande matvarer i kjøleskapet:
a) Yoghurt med "best før 12.03"
b) Kyllingfilet med "siste forbruksdag 10.03"
c) Ost med "best før 05.03"
Dagens dato er 13. mars. Kva kan du ete?
a) Yoghurt (best før 12.03): Kan truleg etast. "Best før" handlar om kvalitet, ikkje tryggleik. Opne han, lukt og smak. Yoghurt held seg ofte godt nokre dagar etter best før-datoen hvis han har vore kjølig oppbevart.
b) Kyllingfilet (siste forbruksdag 10.03): Må kastast! "Siste forbruksdag" handlar om matsikkerheit. Kylling som er 3 dagar over siste forbruksdag kan innehalde farlege bakteriar som salmonella.
c) Ost (best før 05.03): Kan truleg etast. Hard ost held seg lenge etter best før-datoen. Sjekk at det ikkje er mugg (utover eventuelt naturleg mugg på muggost). Smak og lukt på han.
Kva er skilnaden mellom 'best før' og 'siste forbruksdag'?
Frysing av mat
Frysing er ein utmerkt måte å forlengje haldbarheita til maten på. Ved minus 18 gradar er bakteriane inaktive og maten kan halde seg i månader.
Reglar for frysing:
- Frys maten så raskt som mogleg etter kjøp eller tilbereding
- Del opp i porsjonar før frysing - då kan du tine berre det du treng
- Merk posar og boksar med innhald og dato
- Fyll ikkje frysaren for full - luft må sirkulere
Haldbarheit i frysaren (ved minus 18 gradar C):
| Matvare | Haldbarheit |
|---|---|
| Kjøt (rått) | 6-12 månader |
| Kylling (rå) | 6-9 månader |
| Fisk (rå) | 3-6 månader |
| Kokt mat/restar | 2-3 månader |
| Brød | 3 månader |
| Grønsaker (blancherte) | 8-12 månader |
Tining av mat:
- Best: Tin i kjøleskapet over natta (tryggast)
- OK: Tin i mikrobølgjeovn (et umiddelbart etterpå)
- OK: Tin under kaldt rennande vatn
- ALDRI: Tin på kjøkkenbenken i romtemperatur (faresona!)
- ALDRI: Frys ned igjen mat som har vore tint, med mindre han er varmebehandla først
Familien til Nora lagar ofte for mykje middag og kastar mykje mat. Korleis kan dei bruke kjøleskapet og frysaren betre for å redusere matsvinn?
Familien til Nora kan gjere følgjande:
1. Kjøl ned restar raskt: Set restane i reine behaldarar og i kjøleskapet innan 2 timar etter måltidet.
2. Et restar innan 2-3 dagar: Restar i kjøleskapet bør etast innan 2-3 dagar. Varm dei opp til minst 70 gradar.
3. Frys ned det dei ikkje rekk å ete: Hvis dei veit at dei ikkje et restane i løpet av 2-3 dagar, bør dei fryse dei ned same dag. Merk med innhald og dato.
4. Del opp i porsjonar: Frys ned i porsjonar så dei kan tine berre det dei treng neste gong.
5. Ha ein plan: Sjekk kjøleskapet før handleturen og planlegg måltid ut frå kva som må brukast først.
På denne måten reduserer familien matsvinn og sparer pengar.
Kvifor bør rått kjøt oppbevarast nedst i kjøleskapet?
Oppbevaring av ulike matgrupper
Frukt og grønsaker:
- Dei fleste grønsaker blir oppbevarte i grønsaksskuffen i kjøleskapet
- Bananar, tomatar og poteter bør oppbevarast i romtemperatur
- Poteter blir oppbevarte mørkt (lys gir grøne flekker som inneheld solanin)
- Løk og kvitløk blir oppbevarte tørt og kjølig
Brød:
- Brød held seg best i romtemperatur i brødboks
- Ikkje oppbevar brød i kjøleskapet - det tørkar ut raskare
- Frys ned brød du ikkje bruker innan eit par dagar
Meieriprodukt:
- Alltid i kjøleskapet
- Lukk igjen etter bruk
- Mjølk og yoghurt bør brukast før best før-dato
Tørrvarer:
- Mjøl, sukker, pasta, ris, hermetikk blir oppbevarte tørt i romtemperatur
- Etter opning: lukk godt og bruk innan rimeleg tid
- Sjekk for skadedyr som mjølmøll
Matsvinn
I Noreg kastar vi ca. 450 000 tonn mat kvart år. Mykje av dette er unødvendig. Ved å oppbevare mat riktig, forstå datomerking og planleggje innkjøp kan kvar familie redusere matsvinn betydeleg.
Forklar kva faresona er og kvifor ho er så viktig for mattryggleik. Gi to eksempel på situasjonar der mat kan hamne i faresona.
Teikn ei enkel skisse av eit kjøleskap og vis kvar du ville plassert følgjande matvarer: rå kylling, mjølk, ost, eple, middagsrestar, yoghurt og saus. Forklar kvifor du plasserer dei der du gjer.
Familien din har nettopp kome heim frå butikken med følgjande varer: frosen pizza, kyllingfiletar, mjølk, bananar, poteter og hermetiske bønner. Skildra korleis du ville oppbevart kvar vare og grunngi valet.
Oppsummering
- Faresona (4-60 gradar C) er temperaturområdet der bakteriar veks raskast. Mat bør ikkje stå i faresona i meir enn 2 timar.
- Kjøleskapet bør halde 0-4 gradar. Plasser rått kjøt nedst, meieriprodukt på midten og restar øvst.
- Frysaren bør halde minus 18 gradar. Merk mat med innhald og dato. Tin mat i kjøleskapet, ikkje på benken.
- Best før handlar om kvalitet, siste forbruksdag handlar om tryggleik. Forstå skilnaden for å redusere matsvinn.
- Ulike matvarer krev ulik oppbevaring: nokre i kjøleskap, nokre i frysar, nokre i romtemperatur.
- Matsvinn kan reduserast ved riktig oppbevaring, god planlegging og forståing av datomerking.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.