4.5 Norske kunstnere og kunsttradisjoner

Norske kunstnarar og kunsttradisjonar

Noreg har ein rik kunsttradisjon som spenner frå treskjering i vikingtida til dagens internasjonalt anerkjende samtidskunst. Norsk kunst har ofte vore tett knytt til naturen, landskapet og spørsmål om nasjonal identitet – ikkje minst i perioden rundt Noregs sjølvstende frå Sverige i 1905.

I dette kapittelet skal du lære om dei viktigaste periodane og kunstnarane i norsk kunsthistorie: frå nasjonalromantikken og J.C. Dahl, via Edvard Munch og hans internasjonale gjennombrot, til norsk samtidskunst. Du skal sjå korleis norske kunstnarar har forhalde seg til det norske landskapet, samfunnet og den internasjonale kunstscenen.

Norsk folkekunst – røtene

Lenge før akademisk kunst kom til Noreg, fanst det ein rik folkekunsttradisjon. Denne tradisjonen er ein viktig del av norsk kulturarv:

Rosemåling: Ein dekorasjonsteknikk som utvikla seg i norske bygder på 1700- og 1800-talet. Blomar, rankar og akantusblad blir måla i sterke fargar på møblar, veggar, kister og fat. Ulike regionar utvikla sine eigne stilar – Telemark, Hallingdal og Rogaland er dei mest kjende.

Treskjering: Nordmenn har skore i tre i tusenvis av år – frå vikingtida til ornamentikken i stavkyrkjene. Akantusrankar, dyrefigurar og geometriske mønster pregar norsk treskjering.

Biletvev og tekstilkunst: Biletveving har lange tradisjonar i Noreg. Åkle (teppe med geometriske mønster) og biletvev med forteljande motiv blei brukte til å dekorere heimar.

Stavkyrkjene: Stavkyrkjene i Noreg (ca. 1100–1300) er unike i verda. Dei kombinerer treskjering med arkitektur – portalar dekorerte med drake- og rankemotiv som blandar kristen og norrøn symbolikk. Urnes stavkyrkje er det fremste dømet og står på UNESCOs verdsarvliste.

Denne folkekunsten blei «gjenoppdaga» av nasjonalromantiske kunstnarar på 1800-talet, som brukte han som inspirasjon for ein ny, nasjonal kunst.

Johan Christian Dahl (1788–1857)

J.C. Dahl blir rekna som grunnleggjaren av norsk landskapsmåleri og ein av dei viktigaste norske kunstnarane nokosinne. Han blei fødd i Bergen og studerte ved kunstakademiet i København og Dresden i Tyskland, der han budde det meste av livet.

Kunsten til Dahl:

Dahl var ein av dei første kunstnarane som måla norsk natur som eit verdig motiv for «stor» kunst. Før Dahl blei norsk natur sett på som rå og uinteressant samanlikna med Italias idealiserte landskap.

Realistisk naturskildring: Dahl måla fjell, fjordar, fossefall og skyer med ein detaljrikdom og atmosfærisk følsemd som var ny i si tid. Han måla ofte utandørs og studerte lys, vêr og atmosfære nøye.

Dramatisk natur: Måleria hans viser ofte dramatiske naturscener – stormar, fossefall, fjelltoppar i solnedgang – som formidlar storleiken og krafta til naturen.

Nasjonalt symbol: Ved å måle norsk natur som vakker og storslått bidrog Dahl til å skape ein nasjonal identitet gjennom kunsten. Måleria hans viste nordmenn – og verda – at Noreg hadde ein natur verd å vere stolt av.

Viktigaste verk:

- Stallheim (1842): Eit monumentalt måleri av utsikta frå Stalheim i Hardanger, med dramatiske fjell og ein dal som forsvinn i dis.
- Bjørk i storm (1849): Eit enkelt, kraftfullt motiv av eit bjørketre som bøyer seg i stormen.
- Frå Stalheimskleva (1842): Ei av dei mest kjende framstillingane til Dahl av norsk natur.

Dahl var også engasjert i bevaring av norsk kulturarv og arbeidde for å redde stavkyrkjene frå riving.

Edvard Munch (1863–1944) – frå Noreg til verda

Edvard Munch er den mest kjende norske kunstnaren internasjonalt. Vi har alt møtt han i kapittelet om ekspresjonisme, men det er viktig å sjå han i ein norsk kontekst.

Bakgrunn:

Tyding for norsk kunst:

Munch var den første norske kunstnaren som blei verdsberømt. Han braut med nasjonalromantikken sine idylliske naturbilete og skapte kunst som handla om universelle menneskelege erfaringar – angst, kjærleik, sjalusi, død og einsemd.

Livsfrisen: Ein serie måleri som utforskar dei store tema i menneskelivet. Munch såg verka som eit samanhengande dikt om livet, kjærleiken og døden.

Bidrag til norsk kultur: Munch testamenterte over 1100 måleri, 15 400 trykk, 4500 teikningar og akvarellar og 6 skulpturar til Oslo kommune. Denne enorme samlinga er grunnlaget for MUNCH-museet i Bjørvika i Oslo, som opna i 2021.

Innverknaden til Munch:

Realismen og naturalismen i norsk kunst

På slutten av 1800-talet kom ei ny retning til norsk kunst: realismen. Medan nasjonalromantikarane hadde idealisert norsk natur og folkeliv, ville realistane vise verkelegheita slik han var – også dei vanskelege sidene.

Christian Krohg (1852–1925): Ein av dei fremste realistane i Noreg. Han måla dagleglivet til vanlege menneske – sjømenn, arbeidarar, sjuke og fattige. Det mest kontroversielle verket hans, romanen og måleriet Albertine, handla om prostitusjon i Kristiania og skapte stor debatt. Krohg meinte at kunsten hadde ei sosial oppgåve – å vise urettferd og vekkje medkjensle.

Erik Werenskiold (1855–1938): Kjend for sine realistiske måleri av norsk natur og bondeliv, og for illustrasjonane til kongesogene til Snorre Sturlason og folkeeventyra til Asbjørnsen og Moe. Illustrasjonane til Werenskiold har prega førestellinga til generasjonar om norsk natur og folklore.

Theodor Kittelsen (1857–1914): Mest kjend for illustrasjonane sine av norske folkeeventyr – troll, nøkken, sjøorm og andre vesen. Trolla til Kittelsen har blitt ikoniske bilete i norsk kultur. Han måla også stemningsfulle naturbilete der det overnaturlege og det realistiske glir over i kvarandre.

Realismen og naturalismen viste at norsk kunst ikkje berre handla om vakre fjordar – han kunne også skildre sosiale utfordringar og det vanskelege i livet til menneska.

Andre viktige norske kunstnarar

Gustav Vigeland (1869–1943)

Harriet Backer (1845–1932)

Nikolai Astrup (1880–1928)

Lars Hertervig (1830–1902)

Norsk samtidskunst

Norsk kunst i dag er mangfaldig og internasjonalt orientert. Norske kunstnarar arbeider med alt frå måleri og skulptur til video, installasjon, performance og digital kunst.

Viktige norske samtidskunstnarar:

Odd Nerdrum (f. 1944): Kjend for sine store, figurative måleri med dyster stemning, inspirert av Rembrandt og Caravaggio. Han har vore kontroversiell for si avvising av abstraksjonane i samtidskunsten.

Bjarne Melgaard (f. 1967): Ein av dei mest kjende norske samtidskunstnarane internasjonalt, kjend for sine provoserande installasjonar og måleri som utforskar identitet, seksualitet og subkultur.

Marianne Heier (f. 1969): Konseptkunstnar som jobbar med installasjonar og performancar som utforskar økonomi, arbeid og sosiale relasjonar.

Kunstinstitusjonar i Noreg:

- Nasjonalmuseet (Oslo): Den største samlinga i Noreg av kunst, arkitektur og design. Nytt museumsbygg opna i 2022.
- MUNCH (Oslo): Dedikert til kunsten til Edvard Munch. Designa av det spanske arkitektkontoret Estudio Herreros.
- KODE (Bergen): Det fremste kunstmuseet på Vestlandet med ei stor samling norsk og internasjonal kunst.
- Astrup Fearnley Museet (Oslo): Privat museum for samtidskunst, designa av Renzo Piano.
- Skulpturlandskap Nordland: Eit unikt prosjekt der 35 skulpturar av internasjonale kunstnarar er plasserte utandørs i 35 kommunar i Nordland.

Oppsummering

Norsk kunsthistorie spenner frå folkekunsttradisjonar som rosemåling og treskjering, gjennom nasjonalromantikken sine storslåtte naturbilete, til moderne og samtidskunst. J.C. Dahl grunnla norsk landskapsmåleri og bidrog til å byggje nasjonal identitet gjennom kunsten. Edvard Munch blei den mest kjende norske kunstnaren internasjonalt med si kompromisslause skildring av menneskelege kjensler.

Andre viktige kunstnarar som Gustav Vigeland, Harriet Backer og Nikolai Astrup har bidrege til å forme norsk kunst og kultur. I dag er norsk samtidskunst mangfaldig og internasjonalt orientert, med sterke kunstinstitusjonar som Nasjonalmuseet og MUNCH-museet.

Norsk natur har vore ein raud tråd gjennom heile kunsthistoria – frå Dahls dramatiske fjordlandskap til dagens landart og miljøkunst – men måten han blir framstilt på har endra seg med kvar ny generasjon kunstnarar.