4.4 Moderne og abstrakt kunst

Moderne og abstrakt kunst

På begynnelsen av 1900-tallet skjedde det en revolusjon i kunstverden. Kunstnere begynte å bryte ned de siste reglene for hva kunst «skulle» være. De kuttet båndene til naturen og virkeligheten, og skapte bilder som ikke forestilte noe gjenkjennelig i det hele tatt. Abstrakt kunst var født.

Gjennom det 20. århundret eksploderte kunstverden i ulike retninger: kubisme, surrealisme, abstrakt ekspresjonisme, pop-art og mye mer. I dette kapittelet skal du lære om noen av de viktigste moderne kunstretningene og møte kunstnere som Pablo Picasso og Andy Warhol – to av de mest innflytelsesrike skikkelsene i moderne kunsthistorie.

Kubismen (ca. 1907–1920)

Kubismen var en av de mest radikale kunstrevolusjoner noensinne. Den ble utviklet av Pablo Picasso og Georges Braque i Paris, og slo fast at et maleri ikke trenger å vise virkeligheten fra én vinkel.

Kjennetegn ved kubismen:

Flere synsvinkler samtidig: Kubistene brøt opp objekter og figurer i geometriske former og viste dem fra flere vinkler på én gang. Et ansikt kan for eksempel vises forfra og i profil samtidig.

Geometriske former: Alt brytes ned til enkle geometriske former – kuber, sylindre, kjegler og pyramider. Derav navnet «kubisme».

Flat bildeflate: Kubistene avviste den tradisjonelle dybdeillusjonen (sentralperspektivet). Bildet er bevisst flatt – objektene ser ut til å ligge på overflaten i stedet for å gå innover.

Nøytrale farger: Tidlig kubisme (analytisk kubisme) brukte dempede brun- og gråtoner. Senere (syntetisk kubisme) ble fargene sterkere, og kunstnerne begynte å lime inn avispapir, tøy og andre materialer (collage).

To faser av kubismen:

Analytisk kubisme (ca. 1908–1912): Objekter «analyseres» og brytes ned i mange små fragmenter. Bildene er ofte vanskelige å lese – de ser ut som knuste speil.

Syntetisk kubisme (ca. 1912–1920): Objekter «syntetiseres» (settes sammen) fra ulike elementer. Sterkere farger, enklere former, og bruk av collage – papir, avisstykker og tøybiter limt inn i maleriet.

Pablo Picasso (1881–1973)

Pablo Picasso er kanskje 1900-tallets mest innflytelsesrike kunstner. Han ble født i Malaga i Spania, men levde det meste av sitt voksne liv i Frankrike. Picasso var enormt produktiv – han laget over 50 000 kunstverk i løpet av sitt 91 år lange liv, inkludert malerier, skulpturer, keramikk, trykk og tegninger.

Picassos perioder:

Picassos karriere var preget av stadig forandring. Han behersket alle stiler og oppfant nye:

Blå perioden (1901–1904): Malerier i blåtoner med melankolske motiver – fattige mennesker, tiggere, blinde.

Rosa perioden (1904–1906): Varmere farger, ofte med sirkusartister og akrobater som motiv.

Kubismen (1907–1920): Picasso og Braque brøt opp virkeligheten i geometriske fragmenter.

Klassisisme (1920-tallet): Tilbake til mer realistiske figurer, inspirert av gresk og romersk kunst.

Surrealisme (1930-tallet): Drømmeaktige, forvrengte former.

Viktigste verk:

Les Demoiselles d'Avignon (1907): Maleriet som startet kubismen. Fem nakne kvinner med kantete, forvrengte kropper og ansikter inspirert av afrikanske masker. Det sjokkerte samtiden.

Guernica (1937): Et monumentalt maleri (3,5 x 7,8 meter) malt som protest mot bombingen av den baskiske byen Guernica under den spanske borgerkrigen. I svart, hvitt og grått viser det krigens lidelse gjennom forvrengte mennesker, dyr og bygninger. Det er et av historiens kraftigste antikrigskunstverk.

Abstrakt kunst – helt uten motiv

Kubismen viste at kunst ikke trengte å gjengi virkeligheten realistisk. Det neste steget var å fjerne motivet helt. De første abstrakte maleriene ble laget rundt 1910 av kunstnere som Wassily Kandinsky, Kazimir Malevitsj og Piet Mondrian.

Viktige retninger innen abstrakt kunst:

Kandinsky og lyrisk abstraksjon: Wassily Kandinsky (1866–1944) var en av de første som malte helt abstrakte bilder. Han mente at farger og former har en direkte virkning på sjelen, lik musikk. Hans malerier er fulle av fargeflekker, linjer og former som skaper rytme og bevegelse.

Malevitsj og suprematisme: Kazimir Malevitsj (1879–1935) malte i 1915 det berømte Svart kvadrat – et helt svart firkant på hvit bakgrunn. Det var et radikalt uttrykk for «ren» kunst – kunst som bare er form og farge, uten å forestille noe som helst.

Mondrian og De Stijl: Piet Mondrian (1872–1944) reduserte kunsten til rette linjer, rektangler og de tre primærfargene (rød, gul, blå) pluss svart, hvitt og grått. Hans stramme komposisjoner har inspirert alt fra arkitektur til mote.

Abstrakt ekspresjonisme (1940–1960-tallet): En amerikansk retning der kunstnere som Jackson Pollock og Mark Rothko skapte store, følelsesladede abstrakte malerier. Pollock er kjent for sine «drip paintings» – han la lerretet på gulvet og dryppet og kastet maling på det.

Pop-art (ca. 1955–1970)

På 1950- og 1960-tallet oppsto en helt ny kunstretning som hentet motiver fra populærkulturen – reklame, tegneserier, emballasje og kjendiser. Pop-art stilte spørsmålet: Kan en suppeboks eller et bilde av Marilyn Monroe være kunst?

Kjennetegn ved pop-art:

Populærkulturelle motiver: Bilder fra reklame, tegneserier, filmstjerner, forbruksvarer og massemedier.

Sterke, flate farger: Knallsterke, kommersielle farger som minner om reklame og trykksaker.

Repetisjon: Samme motiv gjentas mange ganger, ofte i ulike fargevariasjoner – en kommentar til masseproduksjon og forbrukersamfunnet.

Ironi og humor: Pop-art utfordret grensen mellom «høy» kunst og «lav» populærkultur med humor og ironi.

Mekanisk uttrykk: Mange pop-art-verk ser maskinprodusert ut – som trykksaker heller enn håndmalte kunstverk.

Andy Warhol (1928–1987)

Andy Warhol er pop-artens mest kjente representant. Han begynte som illustratør i reklamebransjen og brukte denne erfaringen til å skape kunst som utfordret grensene mellom kunst, reklame og populærkultur.

Viktigste verk:

Campbell's Soup Cans (1962): 32 malerier av Campbell's suppebokser – én for hver smak. Warhol utfordret kunstverden: Er dette kunst? Han viste at et hverdagslig produkt kan bli et kunstverk ved å bli tatt ut av sin vanlige sammenheng.

Marilyn Diptych (1962): Et silketrykk med 50 portretter av filmstjernen Marilyn Monroe i sterke farger. Verket kommenterer kjendiskultur, masseproduksjon og forholdet mellom image og virkelighet.

Brillo Boxes (1964): Skulpturer som ser nøyaktig ut som vaskemiddelbokser fra supermarkedet. De stilte det grunnleggende spørsmålet: Hva gjør noe til kunst?

Warhols studio «The Factory»:

Warhol sa det berømte: «I fremtiden vil alle være verdensberømte i 15 minutter» – en profeti om kjendiskulturen som har vist seg svært treffende i sosiale mediers tid.

Fra pop-art til samtidskunst

Etter pop-art har kunstverdenen fortsatt å utvide grensene for hva kunst kan være:

Konseptkunst (1960-tallet–): Ideen er viktigere enn selve kunstgjenstanden. Kunstneren Sol LeWitt sa: «Ideen i seg selv er kunstverket.» Konseptkunst kan være en instruks, en tekst, et fotografi eller en handling.

Installasjonskunst: Kunst som fyller et helt rom og skaper en opplevelse. Du går inn i kunstverket i stedet for å stå foran det. Yayoi Kusama er kjent for sine «Infinity Rooms» – rom fylt med speil og lysende prikker som skaper en illusjon av uendelig rom.

Performancekunst: Kunst der kunstnerens kropp og handlinger er selve kunstverket. Marina Abramovic er kjent for å ha sittet stille i 736 timer i MoMA-museet i New York, der besøkende kunne sitte overfor henne og se henne i øynene.

Street art og graffiti: Gatens kunst, fra illegal tagging til storslåtte veggmalerier. Banksy er verdens mest kjente gatekunstner – han lager satiriske, politiske kunstverk på bygninger og vegger, og identiteten hans er fortsatt ukjent.

Digital kunst og NFT-er: I dag lager kunstnere kunst med datamaskiner, algoritmer og kunstig intelligens. NFT-er (non-fungible tokens) har skapt nye måter å selge og eie digital kunst.

Samtidskunsten kjennetegnes av mangfold – det finnes ikke lenger én dominerende stil eller retning. Alt er mulig, og kunstnere utforsker nye medier, teknologier og ideer hele tiden.

Oppsummering

Det 20. århundret var en tid med enorme forandringer i kunsten. Kubismen, utviklet av Picasso og Braque, brøt opp virkeligheten i geometriske former og viste objekter fra flere vinkler samtidig. Abstrakt kunst gikk enda lenger og fjernet det gjenkjennelige motivet helt – kunstnere som Kandinsky, Malevitsj og Mondrian brukte form og farge som selvstendige uttrykksmidler.

Pop-art, med Andy Warhol i spissen, brakte populærkulturen inn i kunstverden og utfordret grensene mellom kunst og reklame, mellom unikt kunstverk og masseproduksjon.

Disse bevegelsene har til felles at de utvidet definisjonen av hva kunst kan være – en utvidelse som fortsetter den dag i dag.