4.5 Norske kunstnere og kunsttradisjoner

Kunsten som skulle bygge en nasjon

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, men landet var fortsatt i union med Sverige. Mange nordmenn drømte om et fritt, selvstendig Norge - og kunstnerne spilte en overraskende viktig rolle i den drømmen. Ved å male norsk natur som storslått og vakker, ved å samle inn folkeeventyr og rosemaling, hjalp de til med å bygge en følelse av hva «det norske» egentlig var.

Norge har en rik kunsttradisjon som spenner fra vikingtidens treskjæring til dagens internasjonalt anerkjente samtidskunst. En rød tråd gjennom det hele er forholdet til naturen, landskapet og spørsmål om nasjonal identitet.

I dette kapittelet skal vi reise gjennom norsk kunsthistorie: fra folkekunst og nasjonalromantikk, via J.C. Dahl og Edvard Munch, til dagens samtidskunst og de store museene.

Folkekunst og nasjonalromantikk - røttene

Lenge før akademisk kunst kom til Norge, fantes en rik folkekunst. Rosemaling utviklet seg i bygdene på 1700- og 1800-tallet: blomster, ranker og akantusblader malt i sterke farger på møbler, kister og fat, med egne stiler i Telemark, Hallingdal og Rogaland. Nordmenn har skåret i tre i tusenvis av år, fra vikingtiden til stavkirkenes ornamentikk. Vi har lange tradisjoner for billedvev og åkle, og stavkirkene (ca. 1100-1300) er unike i verden - Urnes stavkirke står på UNESCOs verdensarvliste.

Denne folkekunsten ble «gjenoppdaget» på 1800-tallet av kunstnere i nasjonalromantikken - en bevegelse der kunstnere, forfattere og musikere søkte å uttrykke det unike ved sin nasjon: dens natur, historie og folkekultur. I Norge var dette spesielt viktig, fordi det var knyttet til kampen for nasjonal identitet og selvstendighet. Norsk natur, folkeeventyr og stavkirker ble viktige motiver.

Grunnleggeren av norsk landskapsmaleri var Johan Christian Dahl (1788-1857), født i Bergen, men bosatt i Dresden. Han var blant de første som malte norsk natur som et verdig motiv for «stor» kunst - før ham ble den ansett som rå og uinteressant sammenlignet med Italias idealiserte landskap. Dahl malte fjell, fjorder og fossefall med dramatisk kraft, som i «Stallheim» (1842), og bidro slik til å skape nasjonal stolthet. Et annet ikon er Brudeferden i Hardanger (1848), malt i fellesskap av Tidemand (menneskene i bunad) og Gude (fjordlandskapet) - et idealbilde som kombinerer norsk natur, folkekultur og idealisering.

Fra Munch til realismen - kunsten konfronterer livet

Norges mest kjente kunstner internasjonalt er Edvard Munch (1863-1944). Han vokste opp i Kristiania i en familie preget av sykdom og død - moren døde da han var fem, søsteren Sophie da hun var 15 - og disse erfaringene preget kunsten hans livet ut. Munch brøt med nasjonalromantikkens idylliske naturbilder og skapte i stedet kunst om universelle menneskelige erfaringer: angst, kjærlighet, sjalusi og ensomhet, samlet i serien Livsfrisen. Han var den første norske kunstneren som ble verdensberømt, og testamenterte over 1100 malerier og tusenvis av trykk til Oslo kommune - grunnlaget for MUNCH-museet i Bjørvika, som åpnet i 2021.

På slutten av 1800-tallet kom realismen. Mens nasjonalromantikerne idealiserte, ville realistene vise virkeligheten slik den var - også de vanskelige sidene. Christian Krohg malte vanlige menneskers dagligliv - sjømenn, arbeidere, fattige - og mente kunsten hadde en sosial oppgave: å vise urettferdighet og vekke medfølelse. Erik Werenskiold illustrerte Snorres kongesagaer og Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, og Theodor Kittelsen ga oss de ikoniske bildene av troll og nøkken som fortsatt former vår forestilling om norsk folklore.

Det fantes mange andre store navn. Skulptøren Gustav Vigeland skapte Vigelandsparken i Oslo - verdens største skulpturpark av én kunstner, med over 200 skulpturer og den 14 meter høye Monolitten. Harriet Backer, en av Norges viktigste kvinnelige kunstnere, malte interiører med et enestående lysspill og var pioner for kvinner i norsk kunstliv. Nikolai Astrup malte det vestnorske landskapet rundt Jølster med intense, nesten magiske farger.

Norsk samtidskunst og de store museene

Norsk kunst i dag er mangfoldig og internasjonalt orientert. Kunstnere arbeider med alt fra maleri og skulptur til video, installasjon, performance og digital kunst. Odd Nerdrum maler store, dystre figurbilder inspirert av Rembrandt og Caravaggio, og har vært kontroversiell for å avvise samtidskunstens abstraksjoner. Bjarne Melgaard er internasjonalt kjent for provoserende installasjoner og malerier som utforsker identitet og subkultur. Marianne Heier er konseptkunstner som jobber med installasjoner om økonomi, arbeid og sosiale relasjoner.

Norge har sterke kunstinstitusjoner. Nasjonalmuseet i Oslo er landets største samling av kunst, arkitektur og design, med nytt bygg fra 2022. MUNCH er dedikert til Edvard Munch. KODE i Bergen er Vestlandets fremste kunstmuseum, Astrup Fearnley Museet er et privat museum for samtidskunst, og Skulpturlandskap Nordland er et unikt prosjekt der 35 skulpturer av internasjonale kunstnere står utendørs i 35 kommuner.

Legg merke til den røde tråden gjennom hele denne historien: norsk natur. Den har vært en sentral inspirasjonskilde i hver eneste periode - men måten den fremstilles på, har endret seg dramatisk. I nasjonalromantikken malte Dahl naturen storslått og idealisert som et symbol på identitet. Realistene viste den mer nøkternt, som bakgrunn for hverdagsliv. Ekspresjonisten Astrup ga den intense, uvirkelige farger og gjorde den til et uttrykk for følelser. Og i dag forholder kunstnere seg til naturen gjennom miljøkunst og landart - kunst plassert direkte i landskapet. Naturen er konstant; blikket vårt på den forandrer seg med hver generasjon.

Oppsummering

Vi har reist gjennom norsk kunsthistorie og sett hvordan kunsten var med på å bygge en nasjon. Den spenner fra folkekunsttradisjoner som rosemaling og treskjæring, gjennom nasjonalromantikkens storslåtte naturbilder, til moderne og samtidskunst. J.C. Dahl grunnla norsk landskapsmaleri og bidro til nasjonal identitet, mens Edvard Munch ble verdensberømt med sin kompromissløse skildring av menneskelige følelser.

Kunstnere som Gustav Vigeland, Harriet Backer og Nikolai Astrup formet norsk kultur videre, og realistene viste at kunst også kan konfrontere fattigdom og urettferdighet. I dag er norsk samtidskunst mangfoldig og internasjonal, med sterke institusjoner som Nasjonalmuseet og MUNCH. Gjennom det hele løper den røde tråden: norsk natur, fremstilt på stadig nye måter - fra Dahls dramatiske fjorder til dagens landart.