Utvandring fra Norge og innvandring til Amerika.
Den store utvandringa
På 1800-talet utvandra ca. 800 000 nordmenn til Amerika - omtrent ein tredjedel av folket. Noreg hadde den nest høgaste utvandringsraten i Europa, berre slått av Irland.
Utvandringa føregjekk i bølgjer:
- 1825: Det første organiserte utvandrarskipet "Restauration" segla frå Stavanger til New York
- 1840-1860-talet: Første store utvandringsbølgje
- 1880-talet: Topp i utvandringa - over 180 000 reiste på dette tiåret
- 1900-1910: Ny stor bølgje før første verdskrigen
Dei fleste norske utvandrarane slo seg ned i Midtvesten i USA - Wisconsin, Minnesota, Iowa, Nord- og Sør-Dakota.
Skildre omfanget av den norske utvandringa til Amerika på 1800-talet.
Årsaker til utvandringa
Skyve-faktorar (push) - årsaker til å forlate Noreg:
- Fattigdom og jordhunger: Folkeveksten førte til at det ikkje var nok jord til alle. Mange småbruk vart delte til dei var for små til å leve av.
- Klasseskilje: Husmannsvesenet gav lite håp om å eige eiga jord. Sosialt hierarki var stivna.
- Religiøs undertrykking: Dissentarar (religiøse avvikarar) søkte fridom.
- Militærteneste: Nokre ville unngå militærtenesta.
- Naud og kriser: Uår og hungersnaud, særleg på 1860-talet.
Dra-faktorar (pull) - årsaker til å reise til Amerika:
- Billig jord: Homestead Act (1862) gav gratis jord til dei som dyrka han opp
- Høgare løner: Betre betalt for arbeid enn i Noreg
- Fridom: Religiøs toleranse, ingen klasseskilje, demokrati
- "Amerikabrev": Brev frå slektningar som hadde lukkast lokka fleire
Forklar skyve- og dra-faktorane bak utvandringa frå Noreg til Amerika.
Reisa og livet i Amerika
Atlanterhavsreisa var lang og farleg. Før dampskipa tok seglskip 6-12 veker. Med dampskip (frå 1860-talet) tok reisa 2-3 veker. Forholda om bord var trange og uhygieniske, og mange vart sjuke.
I Amerika venta hardt arbeid. Dei fleste vart bønder i Midtvesten, der dei rydda prærien og dyrka kveite. Vintrane var kalde, og einsemda på prærien kunne vere knugande.
Nordmennene bevarte norsk kultur i generasjonar:
- Norske kyrkjer (særleg lutherske) var samlingspunkt
- Norskspråklege aviser som "Decorah-Posten"
- Norske foreiningar og stemne
- Norsk mat og tradisjonar
Samstundes vart dei amerikaniserte - barna snakka engelsk, tok amerikanske skikkar, og vart amerikanske statsborgarar.
Breva fortalde om:
- Høge løner og låge prisar
- Gratis eller billig jord
- Fridom og likskap - ingen "høgheiter" å bøye nakken for
- Moglegheiter for å lukkast
Mange brev vart lesne høgt i lag og foreiningar, og spreidde seg som rykte. Dei måla ofte eit glansbilete av Amerika - ulempene vart tona ned, suksessane framheva.
Døme frå eit brev (1850):
"Her et vi kjøt tre gonger om dagen og kveitebrød til kvart måltid. Arbeidaren et ved same bordet som husbonden..."
Amerikabreva var kanskje den viktigaste einskildfaktoren som dreiv utvandringa. Dei skapte ein kjedereaksjon der brev lokka slektningar, som så sende nye brev heim.
Korleis påverka "amerikabreva" utvandringa frå Noreg?
Konsekvensane av utvandringa
For Noreg:
- Folkepresset letta - det vart meir jord til dei som vart igjen
- Mange bygder mista unge, arbeidsføre menneske
- Pengar straumde tilbake - utvandrarar sende pengar til familien
- Kontakt med Amerika påverka norsk kultur og politikk
- Demokratiske idear vart importerte
For USA:
- Nordmennene bidrog til å byggje Midtvesten - dyrka prærien, bygde byar
- Kulturelt mangfald - norsk arv er framleis synleg i Midtvesten
- Mange norskamerikanarar har gjort seg bemerka
Arven:
I dag bur det ca. 4,5 millionar menneske av norsk avstamming i USA - nesten like mange som i Noreg. Mange norskamerikanarar held framleis kontakt med norsk kultur og vitjar "gamlelandet".
Kva for konsekvensar fekk den store utvandringa for Noreg og for norskamerikanarane?
Drøft utvandringa frå Noreg i samanheng med innvandringa til Noreg i dag. Kva for likskapar og forskjellar ser du mellom dei som utvandra på 1800-talet og dei som innvandrar til Noreg i dag?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Emigrasjon og immigrasjon: Emigrasjon er utvandring - å flytte frå eit land.
- Den store utvandringa: På 1800-talet utvandra ca. 800 000 nordmenn til Amerika - omtrent ein tredjedel av folket.
- Årsaker til utvandringa: Skyve-faktorar (push) - årsaker til å forlate Noreg
- Reisa og livet i Amerika: Atlanterhavsreisa var lang og farleg.
- Konsekvensane av utvandringa
Nøkkelomgrep
| Omgrep | Forklaring |
|---|---|
| Emigrasjon og immigrasjon | Emigrasjon er utvandring - å flytte frå eit land. |
| Den store utvandringa | På 1800-talet utvandra ca. 800 000 nordmenn til Amerika - omtrent ein tredjedel av folket. |
| Årsaker til utvandringa | Skyve-faktorar (push) - årsaker til å forlate Noreg |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
