Fra Lumière til Nouvelle Vague.
Le cinéma français - Fransk film
Frankrike er fødelandet til filmen. Brørne Lumière viste den første filmvisinga i verda i Paris i 1895. Sidan då har fransk film vore i forkant av filmkunsten.
Viktige milepælar:
- 1895 - Brørne Lumière: første offentlege filmvising
- 1902 - Georges Méliès: Le Voyage dans la Lune (Reisa til månen)
- 1930-talet - Poetisk realisme: Jean Renoir, Marcel Carné
- 1959-1968 - La Nouvelle Vague (Den nye bølgja) - den viktigaste franske filmrørsla
- 1990-2000-talet - Moderne auteurfilm og kommersiell suksess
- 2010-talet og framover - Internasjonal anerkjenning (Cannes-festivalen)
Frankrike har den nest største filmmarknaden i Europa etter Storbritannia, og den franske staten støttar aktivt nasjonal filmproduksjon.
Ei filmrørsle som bryt med tradisjonell filmforteljing. Regissørane var ofte unge filmkritikarar frå tidsskriftet Cahiers du cinéma som ville lage personlege, innovative filmar.
Kjenneteikn:
- Filming på location (ikkje i studio)
- Naturleg lys og handhalde kamera
- Brot med tradisjonell klipping (jump cuts)
- Improvisasjon og personleg stil
- Unge, ukjende skodespelarar
- Lågt budsjett
La politique des auteurs:
Ideen om at regissøren er "forfattaren" til filmen (auteur), med ein personleg visjon som pregar alle filmane. Dette konseptet har påverka filmkritikken i heile verda.
Les grands réalisateurs - Store regissørar
La Nouvelle Vague
François Truffaut (1932-1984)
- Les Quatre Cents Coups (Dei 400 slag, 1959) - Halvautobiografisk film om oppveksten til ein forsømd gut i Paris
- Jules et Jim (1962) - Kjærleikstrekant
- Varm, humanistisk stil med fokus på karakterar
Jean-Luc Godard (1930-2022)
- À bout de souffle (Til siste andedrag, 1960) - Banebrytande krimfilm med Jean-Paul Belmondo
- Le Mépris (Forakta, 1963) - Om film og kjærleik
- Eksperimentell, politisk, utfordrande stil med jump cuts og brot
Agnès Varda (1928-2019)
- Cléo de 5 a 7 (1962) - Ei songarinne ventar på svar om kreftdiagnose
- Pioner for kvinnelege regissørar
- Vert kalla "bestemora til La Nouvelle Vague"
Andre viktige regissørar
Jean Renoir (1894-1979) - La Règle du jeu (Spelets reglar, 1939) - vert rekna som ein av dei beste filmane gjennom tidene
Robert Bresson (1901-1999) - Minimalistisk, asketisk stil. Au hasard Balthazar (1966)
Moderne fransk film
| Film | Regissør | År | Sjanger |
|---|---|---|---|
| Amélie (Le Fabuleux Destin d'Amélie Poulain) | Jean-Pierre Jeunet | 2001 | Komedie/romantikk |
| Intouchables | Nakache & Toledano | 2011 | Komedie/drama |
| La Haine | Mathieu Kassovitz | 1995 | Sosialt drama |
| Portrait de la jeune fille en feu | Céline Sciamma | 2019 | Historisk drama |
| Anatomie d'une chute | Justine Triet | 2023 | Thriller/rettsfilm |
Le vocabulaire du cinéma - Filmvokabular
| Fransk | Norsk |
|---|---|
| un film / un long métrage | ein film / ein spelefilm |
| un court métrage | ein kortfilm |
| le réalisateur / la réalisatrice | regissøren |
| le scénario | manuskriptet |
| le scénariste | manusforfattaren |
| le tournage | innspelinga |
| un plan | ei innstilling (kcamerainnstilling) |
| un gros plan | nærbilete |
| un plan large | totalbilete |
| la bande-son | lydsporet |
| le montage | klippinga/redigeringa |
| la mise en scène | iscenesetjinga |
| un acteur / une actrice | ein skodespelar |
| le personnage principal | hovudpersonen |
| le Festival de Cannes | Cannes-festivalen |
| la Palme d'Or | Gullpalmen (hovudpris i Cannes) |
| un chef-d'oeuvre | eit meisterverk |
| le dénouement | løysinga/avslutninga |
| le suspense | spaninga |
| les effets spéciaux | spesialeffektar |
Nyttige uttrykk for filmanalyse:
- Le réalisateur utilise un gros plan pour montrer... (Regissøren bruker nærbilete for å vise...)
- La bande-son crée une atmosphère de... (Lydsporet skaper ei stemning av...)
- Le montage rapide renforce le sentiment de... (Den raske klippinga forsterkar kjensla av...)
Analyser desse kjenneteikna ved Godards À bout de souffle (1960):
1. Filmen bruker "jump cuts" (bruplikse klipp)
2. Han vart filma på gata i Paris med handhalde kamera
3. Skodespelarane improviserte mykje av dialogen
4. Hovudpersonen Michel Poiccard (Belmondo) hermar etter Humphrey Bogart
1. Jump cuts:
Godard bryt med tradisjonell klipping ved å kutte midt i scener. Dette skaper ein effet de rupture (broteffekt) som gjer sjåaren medviten om at ein ser ein film. Det er eit brot med Hollywoods "usynlege klipping".
2. Filming på location:
I staden for studio filmar Godard på ekte gater i Paris. Dette gjev ei atmosphère documentaire (dokumentarisk stemning) og røyndomsnærleik. Lågt budsjett vart ein estetisk styrke.
3. Improvisasjon:
Dialogane kjennest naturlege og spontane, i motsetnad til tradisjonelle manusskrivne replikkar. Det gjev filmen ein spontanéité (spontanitet) som var revolusjonerande.
4. Intertekstualitet:
Referansen til Bogart viser kjærleiken til Godard for amerikansk film. Han cite (siterer) andre filmar - noko som vart typisk for Nouvelle Vague.
Konklusjon: Filmen bryt alle konvensjonar og definerer ein ny måte å lage film på. Godard demonstrerer la politique des auteurs - regissøren som personleg kunstnar.
Omsett til fransk ved hjelp av filmvokabularet:
Regissøren bruker nærbilete for å vise kjenslene til karakteren.
Filmen vann Gullpalmen på Cannes-festivalen.
Lydsporet skaper ei mystisk stemning.
Kople film til regissør og rørsle:
Les Quatre Cents Coups (1959)
À bout de souffle (1960)
Amélie (2001)
La Haine (1995)
Refleksjon om fransk film:
Kva er meint med "la politique des auteurs"? Kvifor er det viktig?
Korleis bryt La Nouvelle Vague med tradisjonell film?
Skriv ei kort filmtilråding (3-4 setningar) på fransk om ein fransk film du kjenner eller vil sjå.
1. Bruk fagvokabular: le réalisateur, un gros plan, la bande-son, le montage
2. Analyser tre nivå: bilete (det visuelle), lyd (musikk/dialog), forteljing (handling/karakter)
3. Kople filmen til den historiske konteksten og filmrørsla sin
4. Hugs at fransk film verdset auteur-tradisjonen - regissøren er kunstnaren
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Le cinéma français - Fransk film: Frankrike er fødelandet til filmen.
- Les grands réalisateurs - Store regissørar
- François Truffaut (1932-1984)
- Jean-Luc Godard (1930-2022)
- Agnès Varda (1928-2019)
- Le vocabulaire du cinéma - Filmvokabular
Nøkkelomgrep
| Fransk | Norsk |
|---|---|
| Intouchables | Nakache & Toledano |
| le scénariste | manusforfattaren |
| la mise en scène | iscenesetjinga |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.