Voltaire og Rousseau.
Le classicisme - Klassisismen (le XVIIe siècle)
1600-talet er den franske litteraturen sin gylne tidsalder - le Grand Siècle (det store hundreåret). Under Ludvig XIV (Solkongen) blomstra kunst og litteratur, og Frankrike vart Europas kulturelle sentrum.
Klassisismen kjenneteiknast av:
- Orden og harmoni - klare reglar for kunst og litteratur
- Fornuft over kjensler - rasjonalitet og måtehald
- Antikke førebilete - inspirasjon frå gresk og romersk kultur
- Moralsk formål - litteratur skal både underhalde og lære (plaire et instruire)
Dei tre store sjangrane var:
- La comédie (komedien) - Molière
- La tragédie (tragedien) - Racine, Corneille
- La fable (fabelen) - La Fontaine
Klassisistisk teater må følgje tre strenge reglar:
1. L'unité de temps (tidseining) - Handlinga skal utspele seg i løpet av 24 timar
2. L'unité de lieu (stadseining) - Handlinga skal gå føre seg på éin stad
3. L'unité d'action (handlingseining) - Det skal berre vere éi hovudhandling, ingen sidehistorier
La bienséance (sømelegheit) - Det som er usømeleg (vald, død) skal ikkje visast på scenen, men fortellast av ein bodberar.
La vraisemblance (sannsyn) - Handlinga skal vere truverdig og sannsynleg.
Desse reglane vart formulerte av Académie française og gjaldt særleg for tragedien.
Molière (1622-1673) - Komediens meister
Jean-Baptiste Poquelin, kjend som Molière, er den største franske komedieforfattaren. Han var òg skodespelar og regissør.
Viktige verk:
| Verk | År | Tema |
|---|---|---|
| Le Misanthrope | 1666 | Hykleri og oppriktigheit i samfunnet |
| Tartuffe | 1664 | Religiøst hykleri |
| L'Avare | 1668 | Gjerrigheit (inspirert av Plautus) |
| Le Bourgeois gentilhomme | 1670 | Sosial klatring og forfengelegheit |
| Le Malade imaginaire | 1673 | Innbilt sjukdom og legane sitt hykleri |
Molière sin metode:
- Castigat ridendo mores (Han rettar sedene ved å le av dei)
- Bruker humor for å kritisere samfunnet sine laster
- Typifiserte karakterar: den gjerrige, hyklaren, den innbilt sjuke
Berømt sitat frå Tartuffe:
"Couvrez ce sein que je ne saurais voir."
(Dekk til dette brystet som eg ikkje kan sjå.)
- Tartuffe later som han er dydig, men er sjølv ein hyklar
Racine (1639-1699) - Tragediens meister
Jean Racine er den største franske tragedieforfattaren. Tragediane hans følgjer dei klassisistiske reglane strengt.
Viktige verk:
| Verk | År | Tema |
|---|---|---|
| Andromaque | 1667 | Kjærleik og plikt etter Trojas fall |
| Britannicus | 1669 | Neros tyranni |
| Phèdre | 1677 | Forboden kjærleik og skuld |
Phèdre - Racines meisterverk:
Phèdre er forelska i stesonen sin Hippolyte. Den forbodne kjærleiken hennar fører til tragedie.
"C'est Vénus tout entière a sa proie attachée."
(Det er Venus som heilt og fullt har kasta seg over byttet sitt.)
Racine sin stil:
- Aleksandrinsk vers (12 stavingar per linje)
- Intense, psykologiske portrett
- Skjebne og lidenskap som destruktive krefter
- Streng overhalding av dei tre einingane
La Fontaine (1621-1695) - Fabeldiktaren
Jean de La Fontaine skreiv Fables (1668-1694), fabelsamlingar inspirerte av Æsop.
Berømte fablar:
- Le Corbeau et le Renard (Ramnen og reven) - om forfengelegheit
- La Cigale et la Fourmi (Grashoppa og mauren) - om arbeid vs. latskap
- Le Lièvre et la Tortue (Haren og skjelpadda) - om uthald
Berømt opningslinje:
"La Cigale, ayant chanté tout l'été, / Se trouva fort dépourvue / Quand la bise fut venue."
(Grashoppa, som hadde sunge heile sommaren, / fann seg heilt blottstilt / då nordavinden kom.)
La Fontaine sin metode: Bruke dyr for å kommentere menneskeleg åtferd - ein indirekte samfunnskritikk.
Analyser dette utdraget frå L'Avare (Den gjerrige) der Harpagon oppdagar at pengekista hans er stolen:
"Au voleur! Au voleur! A l'assassin! Au meurtrier! Justice, juste ciel! Je suis perdu, je suis assassiné, on m'a coupé la gorge, on m'a dérobé mon argent!"
(Tjuv! Tjuv! Mordar! Drapsmann! Rettferd, rettferdige himmel! Eg er fortapt, eg er myrda, dei har kutta halsen på meg, dei har stole pengane mine!)
Stilfigurar:
- Gradation: Stigande intensitet frå "voleur" til "assassin" til "meurtrier"
- Hyperbole: Harpagon overdriv voldsamt - han er ikkje myrda, han har mista pengar
- Anaphore: Gjentaking av "au" / "on m'a"
- Exclamation: Utropsteikn forsterkar desperasjonen
Komisk effekt:
- Overdrivinga skaper humor - Harpagon reagerer på tapet av pengar som om det var hans eige liv
- Det avslører karakteren hans: pengane er viktigare enn livet
- Castigat ridendo mores - Molière får publikum til å le av gjerrigheita
Register: Blanding av dramatisk (assassiné, coupé la gorge) og kvardagsleg (mon argent) skaper komisk kontrast.
Kople verk til forfattar og sjanger:
Phèdre
Le Corbeau et le Renard
Tartuffe
Andromaque
Forklar dei tre einingane (les trois unités) i klassisistisk teater:
Kva er l'unité de temps?
Kva er l'unité de lieu?
Kva er l'unité d'action?
Kvifor er la bienséance viktig?
Analyser moralen i desse La Fontaine-fablane:
La Cigale et la Fourmi (Grashoppa og mauren): Grashoppa syng heile sommaren og har ingenting når vinteren kjem. Mauren nektar å hjelpe.
Le Corbeau et le Renard (Ramnen og reven): Reven smigrar ramnen for å få han til å opne nebbet og sleppe osten.
Kvifor bruker La Fontaine dyr i staden for menneske?
1. Le Grand Siècle = 1600-talet = Ludvig XIV
2. Dei tre store: Molière (komedie), Racine (tragedie), La Fontaine (fabel)
3. Les trois unités: tid (24 timar), stad (éin stad), handling (éi handling)
4. Motto: "Plaire et instruire" (behage og lære)
5. Castigat ridendo mores = Molière sin metode: le av laster for å betre samfunnet
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Le classicisme - Klassisismen (le XVIIe siècle): 1600-talet er den franske litteraturen sin gylne tidsalder
- Molière (1622-1673) - Komediens meister: Jean-Baptiste Poquelin, kjend som Molière, er den største franske komedieforfattaren.
- Molière sin metode: (Dekk til dette brystet som eg ikkje kan sjå.)
- Berømt sitat frå Tartuffe: (Dekk til dette brystet som eg ikkje kan sjå.)
- Racine (1639-1699) - Tragediens meister: Jean Racine er den største franske tragedieforfattaren.
- Racine sin stil
Nøkkelomgrep
| Fransk | Norsk |
|---|---|
| Le Misanthrope | 1666 |
| L'Avare | 1668 |
| Le Malade imaginaire | 1673 |
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.